«Er det rett og rimelig at voldtektsforbrytere skal få vesentlig mildere straffer enn momssvindlere?» spør Dagbladet på lederplass idag. Dagbladet antyder selv et svar (kvinneforakt), men dette svaret er helt feil.

Grunnen til at momssvindel etc. har strenge straffer er at de er forbrytelser mot staten (ofte feilaktig fremstilt som fellesskapet eller samfunnet), mens voldtekt (og tyverier, ran, overfall etc.) er forbrytelse som kun rammer individer, og de er derfor ikke regnet for å være fullt så alvorlige.

DLFs syn er at handlinger som krenker individers rettigheter (tyveri, ran, overfall, innbrudd, og selvsagt voldtekt) bør straffes langt strengere enn idag, mens handlinger som ikke krenker individers rettigheter, som f.eks. skattesnyteri og smugling bør straffes langt mildere enn idag, spesielt når skatte- og avgiftssystemet er så ekstremt komplisert som det nå har blitt.

Påsken er igjen over oss, og med den legger et stort antall ivrige, men iblant ikke særlige kyndige, skiløpere ivei på turer innover i fjellet.. Dette fører dessverre til at noen av dem går seg bort, og at noen blir tatt av ras.

Redningsaksjoner etter slike hendelser er meget kostbare, og hvert eneste år blir det diskutert om de som får behov for redningsaksjoner skal dekke kostnadene selv. Selvsagt blir slike ting glemt med en gang påsken er over, og så vidt vi vet finnes det ingen ordning som innebærer at de som er blir reddet blir avkrevet betaling for redningsaksjonene.

Det er grovt urettferdig at kostnadene for å redde de ukyndige turistene som forårsaker redningsaksjoner skal veltes over på andre. DLF mener at den enkelte turist selv bør dekke kostnadene ved de redningsaksjonene han forårsaker. Dette kan i praksis skje f.eks. ved at turistene før fjellturen tegner forsikringer som dekker utgiftene ved eventuelle redningsaksjoner, eller inngår en avtale i sammenheng med et bidrag til f.eks. Røde Kors.

«Må ligningsfunksjonærer løse kryssord på jobb, før de går på dansetilstelninger og avslutter dagen med å vurdere et knippe tatoveringer?» spør Aftenposten idag.

Og svaret er selvsagt Ja. Dette er resultat av dagens momsregler. Disse sier at produkter som har kunstnerisk verdi er fritatt for moms; ligningsfunksjonærene må altså vurdere om nevnte produkter har kunstnerisk verdi.

Slik må resultatet av ethvert skattesystem - og også alle støtteordninger - bli: det må bli absurd. Vi kunne listet opp tusenvis av eksempler, men la oss kun gi ett eksempel til: systemet med støtteordninger i landbruket var lenge så komplisert at kun Gud og superbyråkraten Per Harald Grue (departementsråd i Landbruksdepartementet) hadde oversikten. Det ble også fortalt at Gud ga opp å forstå ordningen en gang på 80-tallet, men pressen fortalte i forrige uke at nå har selv Grue gitt opp.

Skattesystemet - og også de offentlige støtteordninger - må gjennomgå en kraftig forenkling, og skattesatsene må settes sterkt ned. DLF er det eneste partiet som arbeider for dette. Og vi må huske på at pengene tilhører de som tjener dem, pengene tilhører ikke staten.

De fleste politiske problemer er skapt av politikerne, og når de blir oppmerksom på problemene kommer de med løsningsforslag som bare gjør problemene enda større.

Det siste er at også SV nå vil ha restriksjoner på innvandringen - FrPs Jon Alvheim har til og med ønsket SV «velkommen etter».

Selvsagt er det korrekt at innvandringen koster norske skattebetalere enorme beløp, men løsningen på dette er ikke å begrense innvandringen, løsningen er å avskaffe de offentlige støtteordningene til innvandrerne.

Med de meget generøse støtteordninger som finnes for innvandrere vil Norge virke tiltrekkende på folk som kun kommer for å snylte på trygdesystemet. At man vil hindre dette er naturlig, men det blir helt feil dersom man viser bort folk som kommer hit for å skape seg en bedre fremtid ved å flykte fra fattigdom eller politisk undertrykkelse. At innvandrere kommer til Norge for å arbeide er bare et gode, jo flere som arbeider i Norge, jo større blir velstanden for alle.

Den ordningen som alle partiene på Stortinger nå ser ut til å bli enige om er som følger: vi har ikke råd til å gi deg leilighet, utdannelse, mat, klær, ferier og lommepenger - og derfor må vi sende deg tilbake til fattigdom og undertrykkelse.

Dette er etter DLFs syn en grotesk politikk. Nåværende ordninger fører til problemer, og isteden for å løse dem ved å avskaffe støtteordningene, vil de andre partiene heller sende mennesker tilbake til fattigdom og undertrykkelse.

DLFs syn er derimot at alle innvandrere som vil komme hit for å arbeide bør ønskes velkommen, og trygde- og støtteordninger til innvandrere bør avskaffes. Da vil alle innvandrere som kommer hit være innstilt på å arbeide, mens de som hadde planlagt å komme for å utnytte Norges støtte- og trygdeordninger vil avlyse sine planer fordi det ikke finnes noen støtteordninger som de kan utnytte.

DLF vil altså ha fri innvandring og en avskaffelse av alle offentlige støtteordninger. Dette vil være et gode både for innvandrerne, som kan komme hit og leve og arbeide i et velstående land, og for nordmenn: jo flere som arbeider i Norge, jo større blir mangfoldet og velstanden for alle.

Norske bileiere betaler hvert år ca 40 000 000 000 kr - førti milliarder kroner - i skatter og avgifter til det offentlige for å eie og bruke bil, og dette er attpåtil en dobling i løpet av de siste 10 årene. Dette er et astronomisk høyt tall, og viser klart og tydelig den store urett som begås mot bilistene.

Bilen er til stor nytte og glede for alle, både i arbeid og i fritid, og det er forkastelig at staten benytter den som en melkeku for å finansiere oppgaver som ikke har noe med bil eller trafikk å gjøre.

DLF mener altså at bilavgiftene er alt for høye - avgiftene må i første omgang ned på det samme nivå som er i andre vesteuropeiske land. DLF mener at avgiftene ikke kan brukes til å dekke mer enn det som det offentlige bruker på bygging og vedlikehold av veier. Hvis dette prisipper hadde blitt fulgt idag, ville avgiftene bli redusert med ca 27 milliarder kr.

DLF går også imot alle nye bomprosjekter, og vil avvikle de bomstasjoner som finnes. DLF vil dog nøye vurdere om det er nødvendig med en rushavgift for de store byene.

DLF er tilfreds med dommen som Frostating Lagmannstrett nå har avsagt i saken som storryøkeren Robert Lund anla mot Tidemanns Tobaksfabrikk. Som kjent var bakgrunnen for søksmålet Lunds overbevisning om at Tidemanns Tobaksfabrikk skulle være ansvarlig for at Lund ble syk (og døde). Tidemanns Tobaksfabrikk er nå blitt frikjent.

DLF er tilhenger av frihet, og frihet innebærer ansvar - man bør ha frihet til å foreta alle typer valg (unntatt å initiere tvang overfor andre mennesker), og man er da også selv ansvarlig for konskvensene av disse valgene. Alle valg mennesker foretar har konsekvenser, store eller små, positive eller negative. Idag er det dessverre en tendens til i stadig større grad å organisere samfunnet slik at individet selv i stadig mindre grad blir holdt ansvarlig for sine valg - både positive og negative konsekvenser skal etter dagens dominerende syn fordeles utover samfunnet som helhet. Men resultatet av dette synet vil bli at mennesker i større grad vil foreta ukloke valg - de negative konsekvenser blir jo fordelt på alle andre i samfunnet. Mennesker vil også i mindre grad foreta positive valg - belønningen blir jo også fordelt på alle mennesker i samfunnet, og handlingen vil i langt mindre grad lønne seg for den som handler. Dette vi forsterke alle negative utvikllingstrekk i samfunnet, og svekke alle de positive utviklingstrekk.

Dommen i saken mellom Lund og Tidemanns Tobaksfabrikk legger ansvaret der det hører hjemme - hos Lund selv. Det er tragisk at han ble syk og døde, men dette var resultatet av hans valg om å røyke. Og alle har ihvertfall de siste 50 år vært kjent med at røyking er farlig, og at jo mer man røyker, jo mer skadelig er det.

Dersom Lund hadde vunnet, vill dette åpnet for en flom av søksmål: mot bøndene fra folk som har fått sykdommer av å spise usunn mat, mot bilfabrikker fra folk som har vært utsatt for bilulykker, osv. DLF er altså tilfreds med at ansvaret denne gangen ble lagt der det hører hjemme.

Ap på 14% og Høyre og FrP tilsammen på ca 45% - enkelte påstår at dette er et politisk jordskjelv. Dessverre er dette feil! Det som har skjedd er ikke at velgerne har gått til høyre på den politiske skala, det som har skjedd er at Høyre og FrP har gått til venstre!

For her kun å gjengi noen få av de mange eksempler som bekrefter dette. Børge Brende (H) fører en miljøpolitikk som i stor grad er i samsvar med SVs ønsker, Per Kristian Foss (H) foreslår ingen reduksjoner i de enorme bilavgiftene og utsetter lovede skattelettelser, Ansgar Gabrielsen (H) vil tvinge igjennom kjønnskvotering i private bedrifters styrer, osv. Høyres politikk er altså i stor grad blitt sammenfallende med Arbeiderpartiets. Også FrP har fjernet seg fra høyresiden - fremtredende FrP-politikere har selv sagt at FrP befinner seg mellom Arbeiderpartiet og Høyre. (Man kan jo lure på om det er plass til et parti der.) Og i praktisk politikk samarbeider FrP nå med SV om barnehavepolitikken.

Årsaken til «jordskjelvet» er altså ikke at velgerne har gått til høyre, årsaken er at høyrepartiene har gått til venstre.

Hvorfor har da Ap gått tilbake? Fordi de i større grad enn Høyre og FrP eksplisitt forbindes med høye skatter, stort byråkrati og skjemavelde, og i tillegg har hatt lite flinke selgere: Jagland har etterhvert fått et kolossalt overtrekk på sin tabbekonto, mens Stoltenberg virker famlende og lite dynamisk. Høyre og FrP er noe bedre stilt; Per Kristian Foss og Jan Petersen er solide og brukbare, mens Carl I. Hagen fortsatt er landets klart dyktigste politiker.

Problemet er altså at Høyre og FrP nå befinner seg i det politisk sentrum. Det som folk trenger er noe som ingen av disse partiene vil gi dem: kraftige skatte- og avgiftslettelser, avbyråkratisering, avvikling av skjemaveldet, åpning for mer frihandel (inkludert mellom Norge og Strømstad!), reduksjon av bilavgiftene, reelle forbedringer innen helsevesen og skole, og en kraftig støtte til USA og de alliertes krig mot terrorismen. Det Liberale Folkepartiet står entydig og klart for disse standpunktene, og er nå alene på den politiske høyreside i Norge.

Ifølge dagens Aftenposten vil statsminister Tony Blair antagelig legalisere cannabis.

DLF håper at dette også vil bli resultatet i Norge. Det bør være lovlig å gjøre alt som ikke krenker andres rettigheter, og det å bruke narkotika er dumt, men det krenker ingens rettigheter, og bør derfor være tillatt.

Forbudet mot narkotika har kun negative konsekvenser; det gjør narkotikabruk spennende, det fører til høye priser og dermed øket reell kriminalitet (tyverier, innbrudd, ran), det er en stor belastning for politiet fordi det fører til at politiet må kan bruke mindre ressurser på det som politiet virkelige skal arbeide med.

Den norske straffelovkommisjonen foreslo nylig å legalisere bruk av lettere narkotiske stoffer, og vår justisminister, Odd Einar Dørum, avviste forslaget uten å tenke igjennom det så mye som et sekund. Dette var meget uklokt av ham. Legalisering av narkotika vil føre til en kraftig reduksjon av all reell kriminalitet, og dette burde være det som en justisminister var opptatt av, ikke å føre en avlegs symbolpolitikk som egentlig er skadelig.

Aftenposten forteller i dag at Oslos nye opera ifølge regjeringen vil koste 3 300 000 000 kr. Dette betyr at flere år før byggingen er satt i gang er overskridelsene ifølge beregninger allerede på nesten hele 65%! (Operaen ble i 1999 kostnadsberegnet til 2 mrd kr.)

Dett er selvsagt en skandale, men det er ikke en uventet skaldale. Alle de store offentlige utbyggingsprosjektene de siste årene har medført enorme kostnadsoverskridelser (med byggingen av Gardermoen som unntaket som bekrefter regelen).

Det offentlige er ikke i stand til å benytte penger på en fornuftig måte – praktiske talt alle slike utbyggingsprosjekter viser seg å medføre enorme overskridelser. Det offentlige må derfor slutte å iverksette slike prosjekter, og overlate dem til private aktører. Da vil de også kun bli satt i gang hvis de er lønnsomme (og dette inkluderer samfunnsøkonomisk lønnsomhet), og de vil bli gjennomført på en økonomisk måte, og skattebetalerne vil ikke bli belastet.

DLF har intet imot at det bygges en opera i Oslo, men det må i så fall skje i privat regi. DLF er imot at skattebetalernes penger skal brukes til noe slikt. Antagelig vil det bli langt billigere å fly de operainteresserte til Salzburg eller Wien eller Milano enn å bygge denne operaen.

Det er galt å ta penger fra folk, og spesielt galt blir det når pengene brukes til å subsidiere operaelskere, som jo er en velstående elite.

DLF går sterkt imot innholdet i de antydninger som kommer om kutt i bevilgningene til Forsvaret.

I 2001 la Arbeiderpartiregjeringen opp til et årlig budsjett på ca 28,5 milliarder kroner i gjennomsnitt for fireårsperioden 2002-2005. Da Bondevik-regjeringen overtok la den opp til et gjennomsnitt på hele 30,4 milliarder. Nå ser det ut til at det endelige resultatet blir på bare ca 27,6 milliarder i snitt for de fire år.

I fjor arbeidet Stortinget med langtidsplanen for forsvaret, og flertallet la seg på bevilgninger på omtrent 2% av BNP. Dette er i samsvar med det krav som søkerland til NATO må oppfylle, men det som antydes nå er en vesentlig reduksjon i forhold til dette.

Vi lever i en urolig tid, og det er mye som tyder på at vi vil få mer bruk for Forsvaret i tiden som kommer. Da må soldater og offiserer må være dyktige og veltrente, og de må ha det beste utstyret som finnes. Videre må støtteapparatet være førsteklasses. For å få dette til må bevilgningene være tilstrekkelige; man får ikke dette til ved å redusere bevilgningene til Forsvaret, slik det nå antydes. Det er forferdelig hvis partiene i regjeringen virkelig vil svikte det som er en av statens viktigste oppgaver.

DLF mener at man ihvertfall må følge langtidsplanen mht. bevilgninger til Forsvaret i de kommende år.

Det er sjelden det er grunn til å rose landbruksminister Lars Sponhem, men nå har han gjort en god ting: han har opphevet boplikten på en eiendom i Lillesand!

Lokalpolitikerne frykter at dette vil skape presedens - men DLF håper at dette vil skape presedens. DLF er for frihet - og frihet innebærer at man skal kunne bruke sin eiendom til hva man måtte ønske av fredelige aktiviteter: man kan f.eks. bo på sin eiendom - eller man kan la være.

At naboer skal blande ha rett til å blande seg opp i hva NN måtte bedrive av fredelige aktiviteter på sin egen eiendom er grotesk - og det er nettopp dette boplikten er. Boplikten innebærer at kun dersom man bor på en eiendom så skal man ha lov til å eie den. Dette er en middelaldersk holdning som ikke hører hjemme i et sivilisert samfunn.

Tilsvarende bør all regulering av eiendommer avvikles - eierne selv bør få bestemme hva de skal bruke sine eiendommer til.

Derfor bør boplikten oppheves nå, og dette bør være det innledende skritt i dereguleringen av all eiendom. All honnør til Lars Sponheim som har tatt det første innledende skrittet!

Venstres Lars Sponheim sier ifølge VG idag at det er harry å reise til Sverige for å spare noen tusen på matvarebudsjettet.

Dette er typisk Sponheim. Få politikere er så nedlatende og arrogante som ham. Å dra til Sverige for å forsøke å slippe unna endel av de skyhøye avgiftene på matvarer i Norge er intet annet enn sunn fornuft. At Sponheim uttaler seg som han gjør er intet annet enn et tydelig tegn på at hans bakkekontakt er meget svak.

Derfor: dra til Sverige og praktiser frihandel. Det er mye å spare.

På meningsmålingene har nå Høyre og Fremskrittspartiet til sammen en oppslutning på nesten 50%.

Men det er SV som er vinneren! I løpet av sist uke er et blitt innledet et nært samarbeid mellom SV og FrP når det gjelder barnehagefinansiering, og miljøvernminister Børge Brende holdt nylig et foredrag på SVs sentralstyremøte om regjeringens klimapolitikk, en politikk som SV var svært fornøyd med.

Det har vært tydelig i mange år at både Høyre og FrP har lagt politikken betydelig om i retning venstre. At SV nå er fornøyd med Høyres miljøpolitikk og FrPs barnehavepolitikk er tydelige tegn på at det politiske tyngdepunkt er i ferd med å flytte seg langt til venstre.

Så gratulerer til SV, men det er trist for nordmenn flest som kommer til å få en tyngre hverdag: jo lenger til venstre den politisk kurs befinner seg, jo verre vil det bli for folk flest.

Nettavisen forteller idag at "Utlendingsdirektoratet vil ha adgang til å varsle utenlandske kvinner mot voldelige norske menn. Bakgrunnen er at et økende antall utenlandske kvinner blir mishandlet av sine norske menn."

Det som skjer er altså at norske menn gifter seg og så mishandler sin kone, skiller seg, gifter seg på nytt og mishandler sin nye kone, skiller seg, gifter seg igjen, osv.

Det er selvsagt forferdelig å bli utsatt for vold, og spesielt ille er det at kvinner blir utsatt for vold.

Utlendingsdirektoratet ønsker nå altså å varsle kvinner not voldelige menn. Men problemet er at disse voldelige mennene går løse. Voldelige mennesker, og også mennesker som stjeler, begår ran, innbrudd eller overfall etc., de bør ikke gå løse, de bør fengsles. Disse kriminelle bør isoleres slik at folk flest kan få gå i fred.

Det er en skandale at lovverket tillater at voldsmenn går løse. Vår regjering og våre lovgivere er medskyldige i at kvinner mishandles - fordi de tillater at voldelige menn går fri istedenfor at de settes i fengsel.

DLF mener at kriminelle, dvs. personer som krenker individers rettigheter, bør straffes strengt, og hvis de forsetter sin kriminelle karriere etter at de er straffet første gang, bør de fengsles i en lang periode. Dette er den eneste veien å gå dersom man ønsker å få kriminaliteten ned på et minimum.

”Tvinger sykepleierne i kne” er Nettavisens overskrift i forbindelse med at kommunalminister Erna Solberg vil gripe inn med tvungen lønnsnemnd for å stoppe sykepleierstreiken – og dette er en helt korrekt beskrivelse.

Solberg – fra Høyre – viser at i vår tid er den frie forhandlingsrett en saga blott, frie forhandlinger er erstattet av statlig tvang.

Lønninger bør avtales mellom partene – arbeidsgiver og arbeidstager – og ingen andre har noen legitim rett til å blande seg inn.

Solberg er den hittil siste i en lang rekke av kommunalministre som har stanset streiker med tvangsmidler. Selv ikke Høyre - som smykker seg med tittelen "næringslivets parti" - er villig til å respektere partene i arbeidslivet, og dette er en skam.

DLF har ingen oppfatning om hvorvidt sykepleiernes lønninger er for lave (eller for høye), men DLF mener at helsevesenet bør være helt privat. Ved et privat helsevesen vil priser og lønninger bli et resultat av en fri prisdannelse på et fritt marked, og kun dette kan kalles rettferdige priser/lønninger, fordi de er resultat av frivillighet, og ikke av tvang.

”Siden 1993 har minst 2000 mennesker gått i døden under forsøk på å ta seg inn i et EU-land. De svarte tallene [sic, skal vel være ”mørketallene”] er enda høyere. Den dødelige utgangen er en følge av den politikk som de europeiske landene fører.”

NRK viste i går et program om den ulovlige innvandringen til Europa, og dette sitatet er hentet fra omtalen av programmet på NRKs hjemmeside.

Mer enn 2000 mennesker, som kun ønsker å komme seg vekk fra fattigdom, nød, elendighet og undertrykkelse, har mistet livet på til dels forferdelige måter. Og grunnen er at alle land i vesten har et politisk system som kalles velferdsstat – og som innebærer at de som oppholder seg i et slikt land har rett til å motta støtte fra det offentlige til mat, klær, hus, ferier, osv.

Med slike ordninger kan man selvsagt ikke la enhver som ønsker det, komme og bosette seg – det ville bli alt for kostbart. Men hindringer på innvandring har de resultater som ble nevnt innledningsvis.

Løsningen på dette problemet er å fjerne alle offentlige støtteordninger, la folk jobbe, la dem beholde det de tjener og selv skaffe seg trygde- og pensjonsordninger etc. på det private marked.

Dersom samfunn organiseres på denne måten vil innvandrere som ønsker å arbeide få mulighet til skaffe seg en bedre fremtid, og slike tragisk dødsfall som NRK-programmet dokumenterte, vil unngåes. Og jo flere det er som arbeider i et land, jo høyere blir velstanden for alle.

DLF er for fri innvandring, og også for at alle offentlige støtteordninger skal avvikles. Dette er moralsk, dette er rettferdig, og det vil føre til økende velstand for alle.

Regjeringen varsler nå en ny linje i u-hjelps-politikken: "Her er Norges nye ultimatum til de fattigste landene i verden: Innfør demokratiske institusjoner, eller glem pengene fra oss!"

"I land der man ser at styresettet er godt, får man gode resultater. I land der styresettet er dårlig, kan hjelp nesten få motsatt effekt, sier utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson til VG."

Videre fra VG: "Det betyr at makthaverne i u-land som ikke viser vilje til politiske reformer og å bli overvåket av en fri presse og andre kontrollinstanser, vil miste statsstøtten fra Norge."

Det som sjokkerer DLF er at dette omtales som en ny politikk: det skulle være velkjent at politisk og økonomisk frihet er det eneste grunnlag for bekjempelse av fattigdom, og at regjeringen først nå setter dette som kriterium for å gi hjelp, det er meget overraskende, og viser den udugelighet og inkompetanse som preger tradisjonell politikk.

U-landenes problemer skyldes i hovedsak indre problemer i landene selv, og det er disse som må løses for å få til økomomisk vekst i disse landene. Et ufritt land kan motta milliarder uten at fattigdommen forsvinner. Et land med fri økonomi kan avskaffe fattigdommen uten u-hjelp.

Det er nå flertall på Stortinget for et forslag som innebærer at imamer må lære seg norsk for at deres trossamfunn skal kunne fortsette å motta statsstøtte - også flere ledende innvandrere (f.eks. Aslam Asan) støtter forslaget.

Her ser vi et tydelig eksempel på at dersom staten begynner å støtte en gruppe, vil den som mottar støtten etterhvert bli avhengig av denne støtten, og så vil staten kunne begynne å sette krav for å fortsette å gi støtte.

Her er de første tegn på at staten også begynner å dirigere det som skal skje i opprinnelig) utenlandske trossamfunn. Fra før vet vi at staten dirigerer (stats)kirkens lære - staten utnevner f.eks. prester og bisper som har synspunkter som kirken er uenig i. Vi ser av dette at statsstøtte/statlig finansiering innebærer statsdirigering på etterhvert alle områder. Og da forsvinner også friheten. Løsningen er å avvikle all statsstøtte på alle områder, og la folk få beholde sine penger og bruke dem slik de måtte ønske.

Vi vil presisere at DLF ikke har mye til overs for religioner, men vi er tilhengere av frihet. Og frihet innebærer at også de som har sjeldne eller upopulære synspunkter må kunne utøve disse fritt uten statlig innblanding (sålenge individers rettigheter ikke krenkes).

Næringsminister Ansgar Gabrielsen (H) ønsker nå å tvinge igjennom kjønnskvotering i styrene i private bedrifter. Dette er fullstendig uhørt, og totalt uakseptabelt.

Høyre har ofte forsøkt å smykke seg med tittelen «næringslivets parti»; Høyre ynder å fremstille seg som det partiet som har den politikken som er best for næringslivet.

Det er helt klart at næringslivet fortjener en politikk som lar det være i fred til å produsere varer og tjenester, og til å gi folk arbeid, men dette er bare mulig dersom næringslivets folk kan skape og produsere uten innblanding fra politikere og byråkrater. Næringslivet bør tjene mest mulig penger, og for å få til dette bør de produsere varer med en best mulig kombinasjon av pris og kvalitet, og for å få til dette bør de ha de dyktigste medarbeiderne på alle nivåer.

Dette gjelder selvsagt også i bedriftenes styrer. At en regjering med Høyre som det største partiet vil tvinge igjennom at mindre kvalifiserte personer skal inn i bedriftenes styrer for å tilfredsstille et ønske om likestilling, er intet mindre enn absurd.

Høyre er ikke næringslivets parti, Høyre er, som alle de andre partiene på Stortinget, et parti for folk som ønsker å blande seg inn i ting de ikke har noe med.

Det riktige sosiale prinsipp er selvsagt frihet, og DLF er det eneste parti i Norge som støtter dette.