Det eneste positive ved helseminister Dagfinn Høybråtens forslag om røykeforbud på barer, restauranter og kafeer er at det vil øke politikerforakten.

Forslaget er svært lite klokt (for å bruke en forsiktig formulering). Dette forbudet vil være nærmest umulig å opprettholde – man kan ikke ringe etter politiet når en gjest tar seg en røyk. Det vil i praksis bli de ansatte på barene som må passe på at gjestene ikke røyker; det blir vel baren som må betale en bot dersom gjestene røyker. Dette vil ha flere effekter, blant annet vil det svekke den allerede lite imponerende serviceinnstillingen som norske servitører stort sett har. Resultatet vil bli at seriøse aktører på dette markedet vil trekke seg ut, og en større del vil bli overlatt til de useriøse.

Man det prinsipielle er viktigst. DLF er tilhenger av eiendomsretten. Her innebærer dette prinsippet at det er eieren av en bar/kafé som har rett til å bestemme om det skal røykes der eller ikke.

Selvsagt fører røyking til store helseproblemer, men løsningen på dette er å begynne i motsatt ende av den som nå foreslås: helseforsikringer (til dekke av kostnader ved sykehusopphold etc.) må bli slik at man betaler premie etter risiko. Dette vil sannsynligvis innebære at røykere må betale større premier i helseforsikringer enn andre, og det er dette som vil gi røykere et materielt incitament (i tillegg til de medisinske incitamentene) til å slutte å røyke.

Helseminsterens forslag slik de nå ligger, vil føre til en ytterligere svekkelse av eiendomsretten, og privat eiendomsrett er grunnlaget for all sivilisasjon og velstand.

Nettavisen forteller idag at den såkalte Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg ikke vil la Brian Pretty få lov til å hjelpe sin uhelbredelig syke kone Diane med å dø.

Domstolen vil altså at Diane Pretty heller skal lide store smerter over en lang eriode heller enn å få en smertfri død. Dette er grotesk og intet annet enn menneskefiendtlig.

DLF mener at ethvert menneske selv eier sitt liv, og kan leve det slik han eller hun selv ønsker. Dette betyr også at den som vil avslutte sitt liv har all rett til dette. Trenger man hjelp, så har man da også rett til å motta slik hjelp.

Korrupsjon er noe vi forbinder med politikere i andre land – slik noe forekommer ikke i Norge. Tror vi.

Men nå er det i det siste kommet frem to saker hvor beslutninger fattet av to landbruksministre – Bjarne Håkon Hansen (Ap) og Lars Sponheim (V) – kan få en til å stille spørsmål om Norge er så fritt for korrupsjon som vi gjerne vil tro.

Begge sakene handler om tilfeller hvor toppledelsen i Landbruksdepartementet har grepet inn for å omgjøre vedtak fattet av lokalpolitikere til fordel for partifeller. Sponheim (eller hans statssekretær) har omgjort et vedtak om boplikt for en eiendom på Sørlandet, og en partifelle av Sponheim tjente flere millioner på omgjøringen. Hansen opphevet et avslag på en søknad fra en arbeiderpartimann om å få tillatelse til å bygge en utleiebolig på sin eiendom.

Vi vil selvsagt ikke beskylde Sponheim og Hansen for å være korrupte – det kan være gode og saklige grunner til at de har omgjort de vedtak som ble fattet lokalt, men vårt poeng er at et system hvor noen skal sitte og gi tillatelser til hva andre kan gjøre med sine eiendommer, åpner for korrupsjon.

Dersom man ved å få til en opphevelse av et vedtak om boplikt kan tjene flere millioner kroner, så er det lett å falle for fristelsen til å tilby for eksempel noen kroner til de som bestemmer dersom de kan fatte et bestemt vedtak. Det er i et slikt system også fristede å utføre ”vennetjenester”, og dette betyr at de som har venner som sitter i maktapparatet får fordeler som andre ikke får.

Det er altså et system hvor man må ha tillatelser fra det offentlige som fremmer korrupsjon. Dette har svært mange negativ konsekvenser – en redusert respekt for lov og rett, tvilsomme personer søker seg til maktposisjoner, osv. Hvis man derimot har et system hvor man kan gjøre hva man måtte ønske med sin eiendom vil, vil det ikke være noen mulighet for korrupsjon.

Og det er dette systemet DLF er for – DLF mener at den som eier en eiendom selv skal kunne disponere den slik han måtte ønske. DLF er altså imot alle ordninger med boplikt, DLF er mot at det offentlige skal hindre at folk bygger på sin egen eiendom, osv. Og det er kun dette som er frihet.

Ifølge dagens VG advarer nå politiet ungdom mot å bruke mobiltelefon på offentlig sted. Årsaken er mange ran. Ved å bruke mobiltelefon åpenlyst utsetter man seg for unødig fare, mener politiavdelingssjef Odd E. Thoresen.

Advarselen kommer ifølge VG etter flere ran av ungdommer. Gjerningsmennene er stort sett unge gutter mellom 15 og 20 år, og de fleste er blitt gjengangere hos politiet. Ofte ber de om å få låne telefonen av offeret sitt, men det hele ender ofte med at de truer til seg telefonen og stikker av.

DLF vil hevde at det er grotesk at fredelige og lovlydige borgere blir anmodet om å slutte å foreta helt normale handlinger. Det ville ha vært helt trygt å bruke mobiltelefon dersom de kriminele satt i fengsel.

Det er selvsagt ikke politiet vi vil kritisere her, politiet opererer etter et lovverk, et lovverk som er gitt av politikerne fra de andre partiene. Det som er grotesk er at Norges lover er slik at kriminelle - "gjengangere hos politiet" - får gå løse.

Selvsagt burde man kunne ringe fra sin mobil på offentlig sted uten å risikere å bli ranet - og dette ville vært mulig hvis de kriminelle ble satt i fengsel!

Det første DLF vil gjøre når vi blir representert på Stortinget er å forslå lovendringer som innebærer at kriminelle holdes islolert fra folk flest. Vi får håpe at vi får de andre partiene med oss!

Aftenposten forteller 22/4 om en veterinær som skulle importere naturmedisin fra Kina til Norge. På grunn av toll og avgifter etc. øket prisen fra kr 1000 (innkjøpspris i Kina) til kr 52000. (Ja, 52000 kr - ingen trykkfeil.)

Økningen var altså på 5100 prosent! Dette er helt vanvittig.

DLF er for frihandel - hvis DLFs politikk hadde vært gjennomført, ville man i tillegg til de 1000 kronene kun ha måttet betale det frakten av varene til Norge kostet.

DLF vil ha full frihandel - hvem som helst skal kunne ta med seg hva som helst (unntatt våpen etc.) over landegrensene. Kun dette er en sivilisert politikk.

Den nye loven om forbrukerkjøp innebærer kraftige skjerpelser av krav til alle selgere. Blant annet skal alle reparasjoner gjennomføres innen en uke, og kundene skal sågar kunne kreve erstatningsvarer i den tiden reparasjonen tar.

Dersom man ikke tenker seg om, så kan dette høres fint ut, og det fremstilles av de vanlige økonomiske analfabeter som en ”seier” for forbrukerne.

Men i virkeligheten vil loven vise seg å være det motsatte, nemlig et tap for forbrukerne – loven vil medføre dårligere tilgjenglighet og høyere priser. Prisene i et fritt marked dannes på basis av faktorer som produksjonskostnader, fortjeneste, etterspørsel og konkurranse. Produsenter leverer sine varer i den hensikt å tjene penger på dette, og vil selvsagt ikke levere produkter som på sikt er tapsbringende.

Når kostnaden ved å levere en vare stiger, vil prisene stige dersom konkurransen tillater det, eller produktet trekkes fra markedet.

Hvis forhandlere av PC'er og mobiltelefoner skal pålegges å levere
erstatningsutstyr til alle kunder som ikke får produktet til å fungere slik de tenker seg, vil mange slike tilbud rett og slett forsvinne fra markedet. Den fortjenesten som forhandlere har på disse produktene er helt minimal, og sterkt økede utgifter i form av ensidig "bedring" av kundevilkårene vil spise opp marginen, slik at det ikke lenger er lønnsomt å levere.

Hvis forbrukerne ikke vil ta til takke med de betingelser som
produsentene tilbyr, vil de nok snart måtte finne seg i å godta de
betingelser virkeligheten allikevel dikterer, og i dette tilfellet vil mange av tilbudene forsvinne: ”Billige mobiltelefoner? – ja, vi hadde det før, men loven om forbrukerkjøp gjorde at vi ikke lenger kunne tjene penger på å selge dem, så, dessverre …”.

(Basert på et innlegg skrevet av Inge Simon Thorbjørnsen.)

Ifølge VG idag (søndag 21/4) er Jens Stoltenberg lei av næringslivsfolk som snakker nedsettende om støtteordninger uten å nevne at de selv mottar subsidier i fleng: «...de burde gi uttrykk for takknemlighet til fellesskapet» påstår Stoltenberg.

Det er selvsagt riktig at også næringslivet mottar støtter fra «fellesskapet», men det er vel mest korrekt å betrakte dette som en bitte liten kompensasjon for alle de unødvendige ekstrautgifter og alt det unødvendige ekstraarbeidet, som «fellesskapet» pålegger næringslivet i form av skatter, avgifter, og et kolossalt skjemavelde. Hvor mange årsverk går med til å fylle ut fullstendig unødvendige skjemaer? Hvor mange jurister må næringslivet benytte for å følge med i de stadige forandringene i skatte- og avgiftsordningene? Hvor store hindringer for et effektivt næringsliv ligger i offentlige regulerings- og konsesjonsbestemmelser. Hvor mye taper næringslivet på arbeidsmiljøloven, osv.? Takknemlighet mot samfunnet, kaller Stoltenberg det, men man bør ikke glemme at det er næringslivet som produsere alt vi bruker og som gir arbeid til alle som har arbeid - de i det private næringsliv har endog arbeidsoppgaver som virkelig produserer verdier, men det samme ikke kan sies om alle som er ansatte i det offentlige.

Det er derimot samfunnet som bør føle takknemlighet til næringslivet. Og spesielt bør politikerne føle takknemlighet - det er politikernes beskatning av næringslivet som gjør det mulig for politikerne å bedrive sin fullstendig unyttige reise-, møte-, og seminarvirksomhet uten å bedrive noe som gjør dem fortjent til alle de pengene de bruker opp.

DLF vil avvikle alle støtteordninger til næringslivet, men DLF vil også avvikle alle offentlige restriksjoner på verdiskapning. Næringslivet bør være så dynamisk som mulig, og dersom man tar vekk alle offentlige restriksjoner på verdiskapning, vil produktiviteten, og dermed velstanden, øke.

Den noe uvanlige konstellasjonen FrP, SV og RV støtter ifølge Avis1 igår et forslag i Oslo Bystyre om å ta sosialhjelpen fra kriminelle narkomane. Arve Lønnum (FrP) sier at det er galt at disse som begår tyverier, innbrudd og ran attpåtil skal få en månedlig utbetaling finansiert av Oslos skattebetalere. Landets fremste ekspert på denne type sosialklienter. Liv Jessen, sier ifølge Avis1 at dette forslaget bare vil føre til øket kriminalitet: selv om sosialhjelpen utblir vil pengebehovet være det samme, og inntektsbortfallet vil måtte kompenseres med et øket antall kriminelle handlinger. Avisen førstesideoppslag er et bilde av Lønnum og teksten "Vil gjøre Oslo farligere".

DLF slutter seg til forslaget fra de tre partier, men konstaterer at det viktigste punktet mangler: de personer som om igjen og om igjen begår kriminelle handlinger må settes i fengsel - folk som stadig begår tyverier, innbrudd og ran kan ikke gå løse.

Nå kan ikke Oslo Bystyre gjøre noe med lovverket, men disse partiene burde instruere sine partifeller på Stortinget slik at det der kan fremmes og vedtas forslag om lovendringer som innebærer at vanekriminelle blir satt i fengsel.

Det er fullsetndig uholdbart at kriminelle får gå løse og terrorisere vanlige folk. Kriminelle hører hjemme ett sted og det er bak lås og slå!

Unge menn med innvandrerbakgrunn er sterkt overrepresentert blant dem som begår grov voldskriminalitet i Norge. Alle partiene på Stortinget har nå oppdaget dette, og de kommer med forslag som er ment å redusere problemet - utvisning av kriminelle innvandrere, bortfall av statsborgerskap, mer vekt på integreringstiltak, etc. - men ingen av disse forslagene vil gjøre noe som helst for å løse problemene. Noen av disse forslagene er umoralske, og noen av dem er endog ulovlige.

Etter DLFs syn er problemet skapt av den innvandringspolitikken som har blitt fulgt, og som det har vært tverrpolitisk enighet om.

DLF er tilhenger av fri innvandring: alle som ønsker å komme hit for å arbeide er velkomne. Disse innvandrerne forlater fattigdom og/eller politisk undertrykkelse, og ønsker å skape seg en bedre fremtid i Norge. Dette er et gode både for dem og for Norge.

Det som har forårsaket problemene er at ordninger politikere har innført dels medfører at feil type mennesker kommer til Norge, og dels setter hindringer i veien for innvandrenes integrering i det norske samfunn.

Hvilke tiltak tenker vi på?

*Offentlige støtteordninger til innvandrere
*Forbudet mot narkotika
*At kriminelle ikke settes i fengsel
*Hindringer i form av skatt/byråkrati etc. mht. muligheten for bedrifter til å ansette og si opp folk.

Offentlige støtteordninger innebærer at enkelte innvandrere kommer hit for å snylte på norske skattebetalere.

Forbudet mot narkotika medfører høye priser og store fortjenestemuligheter for kriminelle - legalisering av narkotika vil fjerne denne farlige veien til raske penger.

At kriminelle ikke settes i fengsel: en av de mistenkte i forbindelse med det tragiske dobbeltdrapet i Moss er ifølge VG 16/4 "tidligere dømt for en rekke alvorlige voldsforbrytelser". Denne mannen burde ikke ha vært på frifot.

Byråkrati etc. i forbindelse med arbeidsforhold: krav fra det offentlige om attester, arbeidstillatelser, feriepenger, arbeidsgiveravgift, og restriksjoner på muligheten for bedriften til å si opp ansatte som ikke fungerer gjør at arbeidsgivere blir forsiktige med å ansette folk, og spesielt folk med en annen bakgrunn - dette gjør at innvandrere blir stengt ute fra arbeidslivet og at integreringen blir mye vanskeligere.

DLFs syn er at løsningen på problemene er: Legaliser narkotika, fjern offentlige støtteordninger til innvandrere, sett kriminelle i fengsel, og fjern alle offentlige restriksjoner på bedrifters muligheter til å ansette og si opp folk.

Dette er den reelle løsningen. De andre partiene kommer nå til å gå inn for tiltak med samme intensjon - å redusere kriminaliteten begått av innvandrere - men ingen av disse komme til i å ha den tilsiktede effekt, de vil bare gjøre problemene enda større.

DLF vil gratulere Venstre med valget av narkoliberaleren Jennie Johnsen til ny nestleder. Vi håper at Johnsen kan få Venstres narkotikapolitikk over i et mer konstruktivt spor enn det blindspor som justisminister Odd Einar Dørum nylig plasserte Venstre i.

Selvagt vil vi fraråde folk å bruke narkotika, men bruk av narkotika skader kun brukeren (og dette som regel i mindre grad enn man skulle tro), mens forbudet skader så mange andre mennesker.

Forbudet mot narkotika fører til at prisene på narkotika blir langt høyere enn de ellers ville ha blitt, og dette fører til sterkt økning i vinningskriminalitet: tyverier, ran, overfall, innbrudd. Dette rammer selvsagt vanlige folk, og de som er tilhengere av forbud mot narkotrika glemmer de som blir ofre for denne type kriminalitet.

DLF mener at enhver voksen bør kunne bruke de rusmidler han måtte ønske, og et forbud vil ha liten eller ingen effekt i å hindre de som vil bruke narkotika fra å bruke narkotika. Forbudet påfører også som nevnt utenforstående store skader.

Så igjen, gratulasjoner til Venstre, som er det første partiet - etter DLF - som har narkoliberalere i sin ledelse.

Statsråd Kristin Clemet vil nå innføre forbud - altså lovforbud - mot all røyking på videregående skoler.

Det skulle være ukontroversielt å være enig med Clemet i at det er best å ikke begynne å røyke. DLF mener dog at staten ikke skal være en barnepike, DLF er motstander av den paternalistiske stat. Det er altså helt feil at staten skal drive kampanjer mot røyking (eller for frokostspising e.l.) - statens eneste legitime oppgave er å beskytte individer mot tyveri, innbrudd, svindel, ran, overfall, etc.

Et annet viktig poeng her er at et lovforbud ikke vil kunne bli overholdt. Er det meningen at overlæreren skal tilkalle politiet hvis det er en elev - eller lærer - som røyker i frikvarteret? Hvis overlæreren gjør dette, vil politiet helt sikkert ikke sende folk for å ta seg av problemet. Og hva blir i så fall straffen for å røyke i skolegården? Loven blir således ikke bare et slag i luften, den vil ha negative konsekvenser fordi den vil føre til redusert respekt for lov og rett.

DLF skulle ønske at dagens politikere kunne legge seg på minnet Magnus Lagabøters kloke formaning: «Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes». Et lovforbud mot røyking i skolegården er et typisk eksempel på en ulov.

TV2 forteller idag at Staten nå, etter å ha brukt en milliard kroner på å ruste opp den militære delen av flyplassen på Gardermoen, skal legge den ned.

Dette er typisk for statlig pengebruk - uttrykket "statlig pengebruk" er nærmest synonymt med "statlig sløsing". Grunnen til at staten sløser så mye er at selv om de fleste er forsiktige når de bruker sine egne penger, så er de fleste ikke særlig forsiktige når de bruker andres penger.

DLF mener at folk skal få beholde sin penger selv, og da kjøpe det de trenger på det åpne marked, og selv gi det de måtte ønske av bidrag til alskens andre gode formål. Dette blir langt billigere enn å betale en sum penger til staten og så forvente at staten da skal gi oss ting "gratis" (eller subsidiert).

Et overslag foretatt i USA for endel år siden viste at når det offentlige utfører en oppgave som også det private marked kunne ha utført, vil det private tilbudet koste ca halvparten av det offentlige. Så utrykket "betal en krone mer i skatt og få melken 50 øre billigere" er ikke langt fra sannheten.

SV og Arbeiderpartiet støtter Oslo og Omland Friluftsråds ønske om at staten reelt sett skal innføre lovfobud mot å bygge f.eks. boliger i Marka.

Men enhver burde da forstå at det da blir færre boliger til salgs i Oslo, og da blir boligprisene høyere. Legg merke til at SV og Ap er de samme partier som klager over høye boutgifter i Oslo.

Det som virkelig skjer er at mange av de som nå bor i Oslo gjerne vil ha kort vei til turterreng, og derfor gjør de sitt for å hindre andre i å flytte til Oslo (ved å holde boligprisene oppe).

DLF tar sterkt avstand fra denne holdningen. DLF ønsker at den som eier en eiendom selv skal kunne disponere den. Dette innebærer at de som besitter eiendom i Marka (og alle andre steder) selv skal kunne bestemme hva eiendommen skal kunne brukes til - det er helt galt at noen sterke grupper bruker politisk tvang for å tvinge igjennom sine ønsker om kort vei til turområder, og spesielt som i dette tilfellet, når resultatet blir at Oslo-boere får høyere boligutgifter.

Aftenposten forteller idag hvordan Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO) ønsker å avskaffe fattigdom i Norge: 125000 kroner i minstetrygd, gratis barnehage for familier som tjener mindre enn 225000 kroner, alle egenandeler inntatt i frikort-ordningen.

Dette er en helt fofeilet angrepsmåte. Måten å løse fattidomsproblemet er følgende: gjør det lett å tjene penger! Dvs. alle restriksjoner på arbeide må opphøre. Det må bli mulig å ta seg en jobb uten at arbeidsgiver og ansatt må ha en drøss med tillatelser eller gå igjennom en enorm papirmølle. Mao.: avskaff ordninger med arbeidstillatelse; avskaff all beskatning; avskaff innrapporteringsplikt til det offentlige; avskaff ordninger med krav om fast ansettelse; gjør det mulig for ansatte og arbeidsgivere selv å bli enige om lønn, arbeidstid, arbeidsforhold, feriepengeordninger, osv.

Kun dette vil gjøre det mulig å avskaffe fattigdom for alle som er villige til og istand til å arbeide.

FOs forslag vil kun gjøre problemene større. Veien ut av fattigdom er arbeide. Å bli betalt fordi man er fattig vil ikke motivere noen til arbeide seg ut av fattigdommen, tvert imot, FOs forslag vil passivisere alle de er ment å hjelpe.

VG forteller idag at 2 av 3 slipper militærtjenesten: "Andelen som gjennomfører førstegangstjeneste, vil ... reduseres fra dagens 39 prosent til under 35 prosent av de mannlige ungdomskullene."

På en måte er dette bra, på en annen måte er dette grovt uretteferdig. Det er bra at stadig færre blir tvunget til å jobbe i ett år for staten eller "fellesskapet", men overfor de ca 35% som må tjenestegjøre er det grovt urettfedig at hele 65% slipper!

DLFs måte å løse problemet på er selsvagt det eneste moralske og det eneste retteferdige: AVSKAFF VERNEPLIKTEN!

Det er svært viktig å ha et førsteklasses og sterkt forsvar, men dette må skje med vervede mannskaper. Alle militære eksperter vil innømme at vervede - altså frivillige - soldater er dyktigere og mer motiverte enn tvangsutskrevne mannskaper. Dessuten vil da unge menn slippe å bli tvunget til å bruke et år på en oppgave som for svært mange av dem dessverre virker meningsløs, og de kan isteden bruke dette viktige året som de selv ønsker, f.eks. på utdannelse.

Det er dog mulig at vervede mannskaper vil koste mer enn tvangsutskrevne mannskapr, men dette er en kostnad som alle anstendige mennesker vil være med på å finansiere. Dessuten vil man få et mye bedre forsvar, og et sterkt forsvar er den beste sikring for å bevare freden, sålenge det finnes aggressive makter i verden. "Den som vil ha fred bør forberede seg på krig" sier et kinesisk ordtak.

DLF slutter seg til SVs ønske om en folkeavstemning for å avgjøre om Norge skal fortsette å ha en statskirke eller ikke.

Egentlig vil DLF helst bare avskaffe statskirken, men dette er foreløpig politisk umulig. En folkeavstemning vil med overveiende sannsynlighet beslutte å oppheve statskirkeordningen, og DLF mener at dette er det eneste riktige. Alle mennesker ha rett til å tro på hva de måtte ønske, men at staten - hvis eneste legitime oppgaver er å beskytte individers rettigheter (ved hjelp av politi, rettsvesen og militært forsvar) - skal ha en bestemt tro, eller favorisere en bestmt trosretning, er meningsløst.

Statskriken bør avvikles så raskt som overhodet mulig, og hvis en foklkeavsteminge er eneste muligheten, så støtter DLF dette.

Dagens avisoppslag om at kronprinsparet slipper å betale dokumentavgift til staten for overdragelsen av Skaugum gir DLF anledning til å markere tre viktige poenger som DLF står alene om:

1) DLF er tilhenger av likhet for loven: det er galt at staten behandler noen annerledes enn andre pga. familieforbindelser.

2) DLF er mot kongdømme - statsoverhodet bør velges av folket, og ikke være en person som blir født til denne stilingen.

3) DLF er imot dokumentavgiften - iblant må eiendommer skifte eier, og det er da rent tyveri at staten da skal forsyne seg med 2,5% av overdragelsesverdien.

Aftenposten forteller idag at kor og musikkorps over hele landet ved å beskrive vanlige øvelser som kurs og studiesirkler håver inn millioner av kroner fra offentlige støtteordninger.

Dette er en av de viktigste av de mange skadelige effektene av vårt meget omfattende system med støtteordninger: ved å oppgi en «liten» løgn vil man kunne håve inn millioner av kroner. Dette innebærer at praktisk alle mennesker etterhvert blir svindlere og bedragere (vi er kjent med lignende svindelopplegg i menigheter, i politiske ungdomsorganisasjoner, i aftenskoler, osv.), og dette vil etterhvert kraftig redusere respekten for lov og rett, og dermed også respekten for de lover som er legitime og som vi virkelig trenger, dvs. de lover som beskytter individers rettigheter (altså de lover som beskytter mot tyveri, ran, overfall, svindel. o.l.).

Dagens politikere har forlengst glemt Magnus Lagabøters kloke formaning: «Med lov skal landet bygges, ikke med ulov ødes». Alle lover som gjør noe annet enn å beskytte individers rettigheter er ulover. DLF vil arbeide for å avvikle alle ulover.