Statsminister Bondevik setter nå ned enda en kommisjon. Den nye kommisjonen skal undersøke distriktspolitikken - den skal finne ut hvorfor distriktspolitikken ikke virker. Men det er kun en ting som idag kan gi vekst i distriktene, og det er frihet for all næringsvirksomhet.

Dersom man ønsker vekst i distriktene, så er det altså bare en ting å gjøre: legaliser frihet! Dette innebærer at skatte- og avgiftssatser settes til null, at arbeidsmiljøloven oppheves, at arbeidstagere og arbeidsgivere selv fritt kan bestemme lønns- og arbeidsforhold, at alle statlige reguleringer av eiendommer - som f.eks. konsesjonsbestemmelser - oppheves, og at alle statlige prisreguleringer oppheves. Dessuten må staten holde seg til det som er dens eneste legitime oppgave: å beskytte individers rettigheter, dvs. sette kriminelle i fengsel slik at de ikke som idag kan gå løse og terrorisere fredelige mennesker.

Hvis dette gjennomføres, vil vi få en enorm vekst i næringsvirksomhet i området. Og dette - innføring av frihet - er også det eneste som på sikt kan gi et samfunn med fred, harmoni og velstand.

Sametinget er en prateklubb hvor en liten gruppe samer kan sitt på vonde stoler og diskutere med hverandre mens skattebetalerne betaler endel av deres utgifter til en prislapp av 190 millioner kroner per år.

Det er helt uhørt, ja, rasistisk, at en gruppe nordmenn skal ha sitt eget parlament. Et land bør ha ett parlament, og alle statsborgere bør kunne velges til og kunne stemme ved valg til dette parlamentet.

Det er dessverre sant at den norske stat opp igjennom historien har behandlet samene på en undertrykkende måte - staten har ødelagt deres system med eiendomsrett til beiteområder (og derved ødelagt reinnæringen), staten har tvunget samiske barn på skole hvor det var forbudt for dem å lære deres eget språk, og statskirken har gått i spissen for en ødeleggelse av viktige samiske kulturverdier.

Samene fortjener en unnskyldning for dette, men å la dem ha et eget parlament er ikke veien å gå. Som alle andre mennseker fortjener samene frihet - som betyr at deres rettigheter som individer bør respekteres. Men sametinget bør legges ned umiddelbart.

Man skulle tro at dette var slagordet våre etablerte politikere følger. Det siste utspill i politikernes kamp for å bedre de kriminelles arbeidsbetingelser er justisminister Dørums forslag om at vitner ikke skal være forpliktet til å legge frem det de vet i en rettssak.

Det bør være slik at vitner kan pålegges å fortelle det han eller hun vet om en forbrytelse. Justisministeren ønsker nå at politiet ikke skal ha denne muligheten til å avhøre vitner, dvs. han ønsker at det skal være opp til vitnet selv å avgjøre om han eller hun ønsker å fortelle det han eller hun vet om saken.

I en rettssak er det selvsagt viktig å få en rettferdig dom, og jo flere opplysninger som legges frem under rettsforhandlingene, jo større er sannsynlighten for å få en rettferdig dom. Opplysninger som legges frem kan ikke bare hjelpe til med å dømme skyldige, men også til å frikjenne uskyldige. Det å nekte å forklare seg er å hjelpe kriminelle, og dette har man ingen rett til.

Grunnen til at enkelte ønsker å oppheve det som kalles vitneplikten, er at vitner, etter at den dømte har sonet dommen, kan bli utsatt for trusler og det som verre er fra kriminelle. Men løsningen på dette problemet er å sette de kriminelle i fengsel i lang tid. Idag er straffene så korte at tyver og overfallsmenn ofte slipper ut igjen etter noen måneder, men hvis de kriminelle hadde blitt dømt til å sitte inne i en god del år, ville problemene med trusler etc. mot vitner falle helt bort.

Den eneste måten å redusere kriminaliteten på er å lære opp barn til å respektere andres liv og eiendom. De som ikke lærer dette som barn, og som når de er voksne begår forbrytelser, må sperres inne. Politikerne vegrer seg mot dette, som virkelig er den eneste løsningen, og det er intet annet enn kriminelt at politikerne lar denne typen mennesker gå løse slik at de kan terrorisere fredelige mennesker.

Mange boligeiere som leier tomt blir i disse dager informert om at tomtefesteleien skal økes kraftig. Noen får en økning i årsleien fra noen hundre kroner og opp til kanskje 30 000 kroner. Dette skjer etter at regjeringen har fjernet prisreguleringene på tomtefesteleien,

Dette er et skoleeksempel på hvordan privatisering/innføring av markedspriser ikke skal gjøres. Man fristes til å tro at dette er gjort på denne måten for å bringe hele ideen om markedspris i miskreditt.

Selvsagt bør alle statlige reguleringer av alle typer priser fjernes, men det må gjøres på fornuftige måter. Man kan ikke fra en dag til den neste pålegge folk økninger i husleie på opptil flere titusen prosent!

Det er selvsagt riktig at noen som har festet tomter har sluppet unna med en svært lav leie i kanskje 20 til 30 år, men dette rettferdiggjør ikke at leien over natten kan økes fra kr 100 til kr 30 000 per år.

Det man bør gjøre ved slike innføringer av markedspris er for eksempel å si at ”markedspris innføres om 10 år – vi antar at markedsprisen er kr 30 000, og vi vil foreta en jevn økning av leien fra dagens nivå og opp til markedsprisen i de 10 årene frem til da”.

Problemet er forårsaket av at staten i det hele tatt begynte å regulerer priser, og den fulle løsning kommer når all prisdannelse er helt ute av statens hender. Men overgangen må skje på en nennsom måte.

Det er god grunn til å feire 17. mai. Norge grunnlovsdag. De fleste som feirer denne dagen feirer nasjonal selvgodhet, men det er denne dagens virkelige innhold - et jubileum for grunnloven - som det er god grunn til å feire.

Da grunnloven ble vedtatt var den en av de mest progressive og opplyste i verden. Etter gjennombruddet for frihetlige ideer i USAs uavhengighetserklæring i 1776, var Norges grunnlov en av de første som la stor vekt på det vi idag vil kalle individers rettigheter. I det store og hele er altså grunnloven, slik den ble vedtatt, i samsvar med DLFs politikk, og i strid med den politiske utvikling som har skjedd siden 1814.

Grunnloven inneholdt riktignok noen punkter som DLF er uenig i (Norge skal være kongedømme, det skal være begrensninger på innvandring, staten har rett til å pålegge folk verneplikt, staten har rett til å innføre tvungen beskatning), men et stort antall punkter er i fullt samsvar med et politisk system med respekt for individers rettigheter:

Grunnloven sier at ingen skal dømmes uten etter lov og dom, at det skal være likhet for loven, at det er forbud mot tortur, at det skal være ytringsfrihet. Grunnloven legger også opp til at adelen skal avskaffes. Disse punktene er det alminnelig enighet om idag, men følgende punkter blir stadig brutt: opprinnelig inneholdt grunnloven en bestemmelse om at staten kun skal he rett til å beskatte i det omfang som er nødvendig for å finansiere statens egne utgifter (dvs. til administrasjon) - grunnloven forbød altså beskatning til formål som velferd, overføringer, næringsstøtte, u-hjelp, etc. Denne bestemmelsen er dog opphevet.

Men følgende bestemmelse står fortsatt: «Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheten bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden» (Paragraf 101). Og alle vet at Stortinget dessverre har vedtatt millioner av bestemmelser som er i strid med denne paragrafen.

Så, det er all grunn til å feire Grunnloven - 17. mais egentlige innhold.

Aftenposten forteller idag at "4000 yngre lærere er i ferd med å bli kastet ut av skolen. Tilbake sitter et stort antall godt voksne lærere, som ifølge den nye arbeidsavtalen skal overta timene."

Dette er selvfølgelig en skandale. Lærere bør først og fremst være dyktige, men også så unge som mulig - skolens viktigste oppgave er å gi undervisning til de unge, ikke å være en arbeidsplass for lærere. Og elever vil som regel alltid ha bedre kontakt med voksne som er nær dem i alder enn med folk som nærmer seg pensjonsalderen.

Lærere bør ansettes etter dyktighet. Ansiennitet, som alle læreransettelser idag bygger på, burde være fullstendig irrelevant.

Dagens problem kan ikke løses så lenge skolen er offentlig, så vi må nok regne med en forsatt utvikling henimot en forgubbing av lærerstanden i årene fremeover, med en dertil hørende stadig økende demotivering av elevene.

Løsningen er å privatisere hele skoleverket. Da kan den enkelte skole selv benytte de ansettelseskriterier den måtte ønske, men en vellykket skole ville ansette lærere kun på dyktighet. Dette vil gi oss en bedre utdannet ungdom, noe vi alle vil tjene på.

Kan man avskaffe barbari ved å dele ut brosjyrer? Vår regjering tror åpenbart dette.

Regjeringens nye handlingsplanen mot omskjæring består for det meste av informasjonjstiltak - brosjyrer, dikt, sanger, filmer, møter og konferanser. Kadra, som har tatt opp kampen mot omskjæring, kommenterte dette slik på TV2s nyhetssending igår: "[tiltaksplanen inneholder] veldig mye drøfting og dialoger og snakk og sånn, og det er veldig greit, men blant annet det med at imamene skal ha en plikt til å melde fra om omskjæring - hvorvidt de vil gjøre det vet jeg ikke".

Omskjæring er en barbarisk skikk, og kan best sammenligmes med livslang tortur. De som ønsker at jenter skal utsettes for dette, og de som foretar slike inngrep, er usiviliserte barbarer, og de bør settes i fengsel, lenge.

Regjeringens nye handlingsplane kommer til å ha svært liten effekt - fortsatt vil norske jenter kunne bli sendt til utlandet for å bli utsatt for dette, uten at gjerningsmennene blir straffet. (I de syv årene vi har hatt en lov mot omskjæring er ingen blitt tiltalt eller dømt etter denne loven.)

DLF ønsker at de som utsetter jenter for slik skal straffes strengt. Og de som utsetter jentene for dette er deres nærmeste familie, og praktisk talt alltid jentas far. Vi vil ikke synes at det er urimelig at dersom en norsk jente blir utsatt for omskjæring, så bør hennes settes i fengsel i f.eks. 15 år. (Den som utfører inngrepet burde også straffes, men inngrepene skjer sjelden i Norge. )

Barbari kan ikke stanses med brosjyrer og diktopplesninger, slik regjeringen i sin grenseløse naivitet tror, barbarer er uimottagelige for alle former for argumentasjon og fornuft, barbarer må kun uskadeliggjøres. Og å sette dem i fengsel er den eneste løsningen.

"Fikk pengestøtte bakveien" skriver Nettavisen idag om at John Alvheim (Frp) sørget for at en bedrift fra hjemfylket fikk 10 millioner av staten til utprøving av en ny HIV-vaksine.

Normalt ville Bionor Immuno måtte konkurrere med 110 søkere om Forskningsrådets pott på 7 millioner til klinisk forskning. Men etter at Bionor hadde vært hos politikerne på Løvebakken i fjor høst, sørget Alvheim, som er leder av Stortingets sosialkomite, for at bedriften fikk 10 millioner av staten til utprøving av en ny HIV-vaksine.

Naive mennesker tror at når staten fordeler penger, så gjør den det på et saklig grunnlag uten å ta irrelevante og personlige hensyn. Men dette er som sagt en naiv forestilling. Også når det offentlige fordeler penger kommer ofte usaklige hensyn i veien, når det offentlige skal dele ut penger kommer bekjentskaper og forbindelser og endog bestikkeler inn i bildet.

DLF mener at det er den som har tjent pengene som har all rett til å disponere dem, og også at den som disponerer egne penger er langt mer forsiktig enn den som disponerer andres penger. Sagt på en annen måte: det at staten tar så mye penger fra oss medfører nødvendigvis en enorm sløsing. Derfor bør folk selv få beholde mest mulig av det de tjener, og staten bør kun holde seg til primæroppgavene.

Dagsavisen påstår idag at det er de som nå eier boliger som er skyld i at det er dyrt å leie bolig: "50-åringer som investerer i utleieleiligheter setter kroken på døra for unge som vil inn på boligmarkedet. Dobbelt så mange under 30 har gitt opp huseier-drømmen."

Grunnen til at det idag er dyrt å leie bolig er at det er få boliger tilgjengelig. Og dette skyldes at det bygges for få boliger. Boligprisene vil synke når det blir flere boliger tilgjengelig, og i Oslo kan dette enklest skje ved at markagrensen oppheves.

DLF vil gå inn for opphevelse av markagrensen. Oslo-folk må akseptere at når stadig flere ønsker å bo i Oslo, så må de som allerede bor i Oslo finne seg i at de får noe lengre vei til turområdene.

Men mest fundamental her er eiendomsretten: eieren av en eiendom bør kunne ha full rett til å disponere den. Det offentlige bør oppheve alle restriksjoner på den private eiendomsretten. Dette vil medføre en kraftig økning i boligbyggeingen, og deretter vil vi få et kraftig prisfall på boliger.

Likestillingsombud Kristin Mili mener ifølge Nettavisen at kvinner ikke bør snakke høyt om barneplaner hvis de blir spurt om dette i et jobbintervju.

Grunnen er at en bedrift neppe vil ansette en person som må ut i permisjon rett etter ansettelsen, da må bedriften ikke bare lære opp den nyansatte, bedriften må også lære opp vikaren. Og den gravide kan ikke sies opp, så vikaren kan ikke bli fast ansatt.

Det virker som om Mile overhodet ikke har klart å tenke seg hva resultatet av hennes oppfordring vil bli. Resultatet blir at det vil bli langt vanskeligere for unge kvinner å bli ansatte i det hele tatt.

Når en bedrift ikke kan regne med at arbeidssøker vil svare ærlig på spørsmål om hun har tenkt å få barn i løpet av de neste få år, vil dette føre til at bedriften sikrer seg og rett og slett lar være å ansette unge kvinner.

Hvis søkeren følger Milers oppfordring og lyver, og så må ut i permisjon etter noen få måneder, da vil dette neppe bedre forholdet mellom bedriften og den ansatte.

DLF vil fjerne alle statlige regler som angår ansettelsesbetingelser mellom en bedrift og dens ansatte, og DLF vil også legge ned likestillingsombudet. Dette vil gjøre det langt lettere for alle å få ansettelser.

Det forrige århundres store politisk prosjekt var ifølge lederskribenten i Dagbladet idag at «skole og helse skulle frikobles fra pengenes tyranni».

Dette er en korrekt beskrivelse av oppfatninger som dessverre fortsatt er nærmest totalt dominerende, men allikevel er beskrivelsen uttrykk for en menneskefiendtlig moral, en språkbruk i samsvar med George Orwells «newspeak», og en fullstendig analfabetisme mht. økonomiske årsakssammenhenger, og en mangelfull historieskriving.

Penger er uttrykk for frivillig handel: A og B bytter varer/tjenester ved at A gir B en vare og B gir A penger. Det er slik forholdet mellom siviliserte mennesker bør være. (Det eneste legitime alternativet er gaver, men en samfunnsøkonomi kan ikke baseres på utveksling av gaver.) De få som ikke selv har råd til skole/helsetjenester kan jobbe ekstra for å tjene nok penger til å betale det det koster, eller han kan motta gaver fra de mange som er villige til å gi slike gaver.

Dersom tvang er inne i bildet, er penger helt unødvendig. Da kan den sterkeste bare ta fra andre uten å betale. Dette er usivilisert.

Å snakke om pengenes tyranni er å sette tingene fullstendig på hodet: det er mangel på penger, eller mangel på forståelse for pengenes betydning, som innebærer tyranni.

Det som er foranledningen til Dagbladets oppslag idag er at forsøket på å drive skole/helsevesen uten at penger er inne i bildet, dvs. uten at det som skjer er en frivillig handel mellom tilbyder og mottager, er fullstendig mislykket.

Ja, et system hvor noen mottar tjenester og andre (som regel staten) betaler det det koster kan ikke fungere i det lange løp. Et slik system vil føre til store skjevheter, slik vi tydelig kan se det idag.

Derfor bør alle tjenester det offentlige driver (unntatt politi etc.) overføres til det frie marked, med fri prisdannelse og med alle de andre elementer som hører med i det som utgjør frivillig handel.

Det er nå tydelig for enhver at det nåværende systemet ikke fungerer. Vi får håpe at folk lærer av dette. Kun det frie marked kan gi et effektivt samsvar mellom tilbud og etterspørsel, dvs. kun det frie marked kan hindre at vi blir utsatt for helsekøer, forfalne skolebygninger, udugelige lærere, osv.

Forøvrig kan det nevnes at en viktig idé bak det som i realiteten er statsmonopoler på områdene undervisning og helsetjenester var ønsket om å lære opp de nye generasjoner i en bestemt ideologi, og ønsker fra helsepersonell om å redusere konkurransen fra andre tilbydere.

I forrige uke ble enda en kvinne drept av sin forhenværende ektemann. Ektemannen hadde i en lang periode vært voldelig og fremsatt trusler mot kvinnen, men til tross for dette var det ikke satt i verk noen tiltak som klarte å hindre ham i å skyte og drepe sin forhenværende.

I forbindelse med denne saken, som i så mange lignende saker fra de siste årene, fikk vi igjen se justisminister Dørum på TV hvor han innrømmet at staten hadde gjort for lite, men nå skulle tiltak setts i verk slik at vi ikke opplevde slike forferdelige ting i fremtiden.

Man ingen av de forslag som Dørum nevnte vil ha noen som helst effekt. Heller ikke kommentatorer i pressen eller i akademia innser hva den eneste tingen som vil løse dette problemer er. Det som foreslås fra disse tradisjonelle miljøene er at ektemannen blir ilagt besøksforbud, at familierådgivinigskontorer bør oppgraders, at de mange kvinner som er truet av tidligere kjærester/ektefeller blir utstyrt med voldsalarm, at de får ny identitet og ny bolig på et annet sted i landet, osv.

Intet av dette vil hjelpe. Det er kun en ting som vil føre til at slike tilfeller praktisk talt vil forsvinne helt: de voldelige mennene må settes i fengsel. Dette er det eneste sted hvor voldelig menn hører hjemme. Dett er det ensete sted hvor de ikke kan true/skade/endog drepe sin forhenværende.

Det er grusomt at et stort antall kvinner må bo i skjul eller ikke våger å gå ut av frykt for å bli overfalt av en forhenværende kjæreste. Det eneste som kan løse dette problemet er at ekskjærestene settes i fengsel.

Inntil denne ordningen er innført – og v frykter at det vil bli lenge til – vil et altfor stort antall kvinner bli utsatt for vold av sine forhenværende, noen av dem vil bli drept, og noen dager etter drapet vil vi se justisministeren (Dørum, og etter hvert hans etterfølgere) på TV med en ekte bekymret mine forklare at man må satse enda sterkere på voldsalarmer, besøksforbud, familierådgivning, etc. Men dette er å gå som katten rundt den varme grøten.

Det burde ikke være vanskelig å forstå et det er ett sted hvor voldsmenn hører hjemme: i fengsel. Ved første anledning vil Det Liberale Folkepartiet fremme forslag om dette. Vi får håpet at vi ikke blir det eneste partiet som stemmer for dette forslaget. Hvis slike forslag ikke blir vedtatt, vil volden mot kvinner fortsette, dessverre.