Sosialismen her vært forsøk i en rekke land siden 1917 - og alltid med sult, nød, fattigdom og elendighet som resultat. Kapitalismen - dog aldri i rendyrket form . har vært forsøkt i flere land siden ca 1815, og alltid med fred, frihet, vekst og velstand som resultat.

Derfor: Ja til kapitalismen!!

Politikere kommer svært ofte med uttalelser som det er vanskelig å ta alvorlig, men Kristin Halvorsens uttalelser om de kommende demonstrasjoner mot Verdensbanken må vel være toppen av å sette tingene på hodet. Dagbladet (22/6) gjengir henne slik: «Politiet skaper konflikt ...Halvorsen mener politiet har bidratt sterkt til å øke konfliktnivået i forkant av Verdensbank-konferansen».

Det er et faktum, et faktum som Halvorsen burde ha fått med seg, at i de siste årene har møter av denne typen (i Seattle, i Gøteborg, i Sydney) medført at demonstrantene har forårsaket omfattende hærverk og ødeleggelser. Det eneste et ansvarlig politi kunne gjøre var å forberede seg slik som Oslo-politiet nå har gjort; ved å innkalle ekstra mannskaper og å ha klart utstyr som kan holde demonstranter som begår hærverk etc. i sjakk. De som har øket konfliktnivået før konferansen er demonstrantene i Seattle, i Gøteborg og i Sydney. Politiet fortjener honnør for å ha gjennomført (det som hittil ser ut som) grundige forberedelser.

Det er en rekke andre ting som man kan kommentere her, f.eks. Oslo kommunes totale feilvurdering når de leide ut Hersleb skole som tilholdslokale for demonstranter, og kommunens oppsigelse av denne avtalen. Man kunne tatt opp pressens rolle, de har for det meste mest vært opptatt av politiets forberedelser og mulighetene for hærverk og ødeleggelser, og ikke av saklig informasjon og debatt om Verdensbankens rolle.

Men vi håper at demonstrasjonene, som forgår på et totalt feilaktig grunnlag - Verdensabanken/IMF står for en type styring og u-hjelp som demonstrantene ønsker - blir fredelige, og at politiet klarer å ta seg av de demonstrantene som måtte begynne å begå vold og hærverk.

For DLFs syn på problematikken omkring Verdensbanken: se www.stemdlf.no/verdensbanken.

Som bestilt bekrefter dette oppslaget fra dagens Aftenposten kommentaren nedenfor:

"For å få råd til å betale bryllupet til prinsesse Märtha Louise og Ari Behn, flyttet Trondheims politikere penger fra skolebudsjettet".

"De spurte i en meningsmåling Opinion har gjort for Aftenposten denne uken, tror ikke på at løftene om full barnehagedekning innen utgangen av 2005 og en maksimal foreldrebetaling på 1500 kroner i måneden fra 1. august 2004 vil bli gjennomført etter planen. Bare 10 prosent tror løftene blir innfridd, mens 4 prosent svarer at de er usikre."

Det som er viktigst for politikerne er å bli valgt. For å bli valgt lover de velgerne gull og grønne skoger. Men to spørsmål er det for få som tar tilstrekkelig hensyn til: Hvordan blir løftene finansiert? Vil politikerne klare å innfri løftene?

Løftene finansieres av velgerne selv, og disse løftene er av typen "betal en krone mer i skatt og få melken 50 øre billigere". Sagt på en annen måte: politikere er ikke i stand til å disponere folks penger på en fornuftig måte. Dersom folk hadde fått beholde sin penger selv, ville pengene blitt brukt langt mer effektivt, og velstanden ville ha vært høyere for alle.

Men det andre poenget, at politikere aldri klarer å innfri sine løfter, det begynner folk nå å bli klar over. I den nevnte saken i Aftenposten er det 86% av de spurte som ikke tror at politikerne vil klare å innfri sine løfter. Dette er lovenede, for dette er første skritt i retning av en fundamental forandring samfunnet.

DLF ønsker et samfunn med frihet og ansvar for den enkelte, og hvor poltikerne ikke er en gruppe mennesker som for egen prestsje og posisjons skyld forsyner seg av folks penger med tomme løfter om at de skal brukes til gode formål, og isteden bruker en betydelig del pengene på seg selv, sine kontorer, sine reiser, sine seminarer og sine prestsjeprosjekter, mens folk flest lider under pengemangel og blir arbeidsløse, trygdemottagere, står i sykehuskø, osv.

På lederplass søndag 16/6 kritiserer Dagbladet Justisminister Dørums forslag om å øke maksimalstraffen for særlig grove forbrytelser til 30 år. Det er ikke vanskelig å være enig i det som lederskribenten sier, men det er et par elementer som burde vært med. Et element er at det eneste aspekt ved straff som vurderes er dens preventive effekt. Lederen sier, etter vårt syn helt korrekt, at ”gjerningsmenn kalkulerer ikke med hvor mange år de må tilbringe bak murene før de hever kniven til hugg…”.

Men det er et par elementer som burde vært med i vurderingen, og som lederskribenten utelater.

Det er et velkjent faktum at noen få kriminelle står bak en meget stor andel av de forbrytelser som begås. Dersom disse hadde blitt idømt lange isteden for, som i dag, korte fengselstraffer, ville disse forbrytelsene ikke blitt begått.

Det annet poeng er at straff bør være et uttrykk for rettferdighet. Samfunnet må si klart ifra at visse handlinger – innbrudd, ran, tyveri, overfall, voldtekt, drap - er helt uaksptable, og at de som allikevel begår disse handlingene må straffes strengt.

I dagens Aftenposten gjengis to standpunkter som Ap-politiker Siri Bjerke sto/står bak. I 2001 mente hun som miljøvernminister at «CO2-avgiften er idag det viktigste virkemidlet i klimapolitikken», og idag som NHO-direktør, mener hun at «CO2-avgiften har ikke lenger noen påvisbar miljøeffekt».

Tilsvarende finner vi i dagens VG et oppslag om at KrF i opposisjon var for maksimalpris på barnehageplasser, men nå, når de er i regjering, er de imot. Det samme - eller motsatte - gjelder Ap, som mens de satt i regjering var mot maksimalpris, men nå er de for. (Det er meget enkelt å finne mange flere eksempler av samme type.)

Mange har trodd at partiene skulle legge frem ulike visjoner om hvordan samfunnet bør organiseres, og så skulle velgerne velge mellom dem. Men det er blitt noe helt annet. Valg er blitt valg av personer, ikke av visjoner eller ideologier. Og personen har ikke faste meninger, meningene skifter fra det ene til det diametralt motsatt fra en dag til den neste. Og hvilke meninger har politikerne? Jo, de meninger som kan gi øket oppslutning om partiet på meningsmålingene. Politikerne i de store partiene er alle som en en gjeng prinsippløse opportunister som kun er ute etter egen prestisje og egen posisjon og egen makt. Det er dette som i hovedsak årsaken til den stadig økende politikerforakten.

Det lille unntaket er SVs såkalte museumsbestyrere. Disse forsøkte å holde fast på ideologien. Men denne ideologien var jo direkte menneskefiendtlig og førte til død og fordervelse overalt hvor den ble gjennomført, så det er kanskje like bra at disse er spilt ut over sidelinjen.

DLF er et rent ideologisk parti som aldri vil gi avkall på sin ideologi, slik de andre partiene har gjort. DLF vil alltid, i enhver sammenheng, gå inn for å øke individenes frihet.

Justisminster Dørum kommer nå med et forslag om å øke maksiminsstraffen fra 21 til 30 års fengsel. Han begrunner dette ved å henvise til folks rettsoppfatning.

Det er riktg at folks rettsoppfatning er i strid med det som praksis i vårt
rettsapparet, men dette forslaget er elt liksom-forslag som er ment å gi
inntrykk av å gi folk det de ønsker, men som ikke vil få noen reelle effekter
overhodet.

Det folk flest - og med god grunn - reagerer på er at drapsmenn slipper ut
etetr å ha sonet kun 5-7 år i fengsel. Det er her Regjeringen og Storinget
burde gjøre noe. Dvs. de burde øke minimumsstraffene, ikke maksimumsstraffene.

Denne historien er så absurd at man skulle tro at den var hentet fra X-files. Norske jenter med innvandrerbakgrunn, som vet at de må være jomfruer når de gifter seg (hvis ikke blir de drept eller banket opp og kastet på gaten), tar allikevel sjansen på å ha sex før de blir gift. Så krever enkelte av dem at skattebetalerne skal finansiere at det sys på kunstige jomfruhinner!

Det er mye man kunne si til dette. Men la oss kun si følgende. For det første bør ikke jenter gifte seg med en som kan drepe dem evt. banke dem opp. For det annet bør hun ikke gå inn i et ekteskap med en løgn. For det tredje bør hun, hvis hun vet at jomfruhinne kreves ved ekteskapsinngåelse, enten ta vare på den hun har fått, eller selv betale at det settes på en ny. Selvsagt er jentene utsatt for et sterkt press som ikke er annet enn kriminelt, men hvis de ikke vil forlate sin familie og sin "kultur" bør de velge en av disse løsningene.

Helsevesenet (både mht. kapasitet og økonomi) er nok belastet som det er. Prinsipielt bør helsevesenet fullt ut privatiseres, men i første omgang bør alle oppgaver som ikke har å gjøre med helbredelse av sykdom og lignende overlates til det private marked. Dette innbærer at alle inngrep som er kun kosmetiske, eller som kun er "kulturelt" betinget (for eksempel omskjæring), bør utføres av private og betales av de som ønsker inngrepet utført.

La oss for ordens skyld tilføye at omskjæring er en barbarisk skikk som bør forbys. For jenter er dette et ødeleggende inngrep, og de som utfører et slikt inngrep på en jente bør straffes strengt. For gutter er det ikke fullt så ille, men det bør allikevel være forbudt å foreta omskjæring på guttebarn. Voksne kan selvsagt få utført omskjæring på seg selv, dersom de ønsker det, men det som bør forbys er å utføre omskjæring å andre uten deres samtykke.

Vi vil ikke forby at det sys på nye jomfruhinner, og innser at det som en siste utvei kan være nødvendig. Vi er altså sterkt uenig i det råd som Rådet for Legeetikk etter forespørsel ga Volvat medisinske senter; Rådet oppfordret senteret til å slutte å utføre slike operasjoner. Dette rådet er intet mindre enn grotesk. Rådet foreslår isteden holdningsskapende arbeid, men hva gjør man inntil holdningene er endret?

Som en aller siste utvei kan nok i enkelte tilfeller påsying av jomfruhinner være en løsning, men slike inngrep bør ikke betales av skattebetalerne.

Parlamentarismen forutsetter at det parti (evt. den koalisjon) som har flertall i parlamentet danner regjering. Men i dag har vi en mindretallsregjering, og dette innebærer at regjeringen kan måtte gjennomføre vedtak som den er uenig i.

Regjeringen må sørge for en helhetsvurdering (og vi skal ikke her si noe om hvor lite dette gjennomføres i praksis), mens opposisjonspartiene kan ta isolerte standpunkter slik at det samlet ikke blir noen helhetlig politikk ut av det. Derfor har opposisjonspartiene alltid forslått påplussinger på diverse poster for å tekkes velgerne. Når disse partiene er i mindretall er dette ikke noe stort problem. Men når opposisjonen har flertall blir det annerledes.

I det siste har det i flere saker oppstått en uhellig allianse av FrP, Ap, SV og Sp som har gitt regjeringens nederlag i en rekke saker. Mot regjeringenes ønske har disse partiene vedtatt å opprettholde enkelte småflyplasser, de har vedtatt å innføre makspris på barnehaveplasser, og de har vedtatt å redusere egenandelene ved fri rettshjelp.

Men disse utgiftene må dekkes på en eller annen måte. Vedtakene vil føre til store økninger på statsbudsjettet, siden partiene som står bak vedtakene ikke er enige om inndekningen. Resultatet av alt dette er økede utgifter for folk flest, fordi kostnadene vil bli dekket i form av økede kommunale avgifter, økede skatter, og øket rente. Resultatet blir at folk flest vil måtte betale langt mer enn disse tiltakene smaker.

Det som burde ha blitt resultatet av disse vedtakene er regjeringens avgang. Men de som sitter i regjeringen er vel for glade i posisjonen til at de vil gå tilbake til å bli menige stortingsrepresentanter.

Velferdsstaten - som ikke er det samme som et velferdssamfunn - har mange underlige lover og regler. Et eksempel er at det er forbudt å forbedre barns skolegang.

NRKs nyhetssending forteller idag at endel steder er foreldre så misfornøyd med skoletilbudet fra det ofentlige at de betaler et lite månedlig beløp for å forbedre sine barns skolesituasjon. Beløpet går til slike ting som innkjøp av skolebøker, o.l.

Men slik betaling er forbudt. Det er altså forbudt å gi barn en bedre skolegang enn den som som tilbys av den offentlige skolen. Et slik forbud er selvsagt absurd.

Den fundamentale årsaken til problemet er at folk tror at slike ting som skole blir bedre dersom det offentlige tar seg av tilbudet. Men dette er helt feil. Folk er selv i langt bedre stand til å disponere sine penger enn det offentlige er. Alle tilbud - utenom statens få legitime oppgaver - bør derfor fremskaffes på det private marked uten offentlig innblanding. Og der vil det ikke finnes noe forbud mot å forbedre barns skolegang.

Kommunepolitikerne i Vardø legger ned sine verv i protest mot statens overføringer, 80 millioner til støvrenseanlegg bortkastet, og man spør seg om det blir støtte til prøverørsbefruktning eller ikke, blir det skatt på firmabil eller ikke, blir det fortsatt drift av skigymnasene eller ikke, blir det maksimalpriser på barnehaver eller ikke - og man kunne ha fortsatt å ramse opp mange flere eksempler på den sløsing og usikkerhet som nødvendigvis blir resultatet når det offentlige disponerer folks penger. Grunnen til denne sløsingen og usikkerheten er dels at folk alltid er mer uforsiktig når de bruker andres penger enn når de bruker sin egne, og derfor vil det offentlige alltid sløse med penger, og dels at andre ofte foretar andre disponeringer enn de man selv ville ha foretatt.

Det vil derfor gått mye bedre hvis folk kunne ha fått beholde sine egne penger og selv brukt dem på måter de selv synes er best. Når vi som idag overlater ca halvparten av det vi tjener til det offentlige, vil det medføre stor uenighet om hvordan pengene skal brukes, og det vil medføre en enorm sløsing.

Derfor: la folk beholde pengene sine selv. Da blir sløsingen langt mindre, og det blir ingen uenighet om hvordan pengene skal brukes. Mao: vi får et mye bedre samfunn.

De fleste er idag tilhengere av "samfunnsmessig styring og kontroll" fordi de tror at det er nyttig, men resultatet av dette er alltid en stadig økende sløsing og et stadig verre kaos. Derfor: erstatt styring og kontroll med frihet!

"Bløt blokade" i Bergen er overskriften i avisa.no, og videre fortelles at ” Et hundretalls streikende journalister forsinket i natt utkjøringen av Bergens Tidende og Bergensavisen gjennom en aksjon utenfor trykkeriet.”

Hvis de steikende journalistene hadde stanset utkjøringen av avisene, hadde dette helt klart vært en kriminell handling. Selvsagt har ansatte rett til å streike når kontrakter og arbeidsavtaler skal reforhandles, men med fysisk makt å hindre andre i å ta over jobbene, eller å hindre bedrifter i å fortsette virksomheten med andre arbeidstagere, er intet annet enn kriminelt.

I alle år har fagforeninger under streikeperioder dessverre ofte med fysisk makt forsøkt å hindre bedrifter i å fortsette virksomheten med andre arbeidstagere, og DLF tar sterk avstand fra dette. Man har all rett til å legge ned sitt eget arbeid, men man har ingen rett til med fysisk makt å hindre andre i å utføre det arbeid man selv ikke er villig til å utføre.

At denne blokaden er ”bløt”, dvs. at utkjøringen ikke ble stanset, håper vi innebærer at fagforeningene har gitt opp den voldelige praksis som de tidligere har benyttet.