Dette er overskriften i gårsdagens Dagbladet i forbindelse med at The Guardian har kåret Oslo til Europas verste narkoby.

Dagbladet gjengir fotografier av de siste 33 sosialministre og justisministre, som ifølge Dagbladet har skylden for katastrofen. Disse er ifølge Dagbladet ekstremet naive politikere, som med sitt totalt urealistiske ønske om et narkotikafritt samfunn har ført en politikk som fører til hundrevis av narkodødsfall hvert år.

Det land som i The Guardians undersøkelse kommer best ut er selvfølgelig det land som har dem mest liberale narkotikapolitikken: Nederland. (Norge har 70 narkodødsfall per million innbyggere, mens Nederland er nede i fire).

DLF mener selvsagt at man ikke bør benytte narkotika, men DLF mener også at de fleste problemer i forbindelse med narkotika er et resultat av forbudet mot narkotika.

Derfor: DLF går inn for legalisering av narkotika.

«Vi skal ta bakmennene» sa en tilsynelatende forarget og bestemt justisminister Odd Einar Dørum på TV-nyhetene igår (saken gjeldt salg av falske pass i forbindelse med menneskesmugling til Norge). Også i andre saker (f.eks. salg av narkotika) er det snakk om å ta bakmennene. Grunnen til at man vil ta bakmennene er at de man får tak i er kun de som selger pass eller narkotika på gaten, og man ønsker ikke å ta disse i noen særlig grad fordi man synes synd på dem - man vil ta de virkelige skurkene, de som tjener store penger, de såkalte bakmennene.

Jeg er en ivrig avisleser, men jeg kan ikke huske at jeg noengang har sett overskriften «Bakmenn tatt». Det virker på meg som om man aldri noen sinne har klart å ta noen bakmenn.

Så, man vil altså ikke straffe de man klarer å ta, man sier til publikum at «vi jobber for å ta de store fiskene», men disser klarer man aldri å ta. Grunnen til at man sier at man skal ta bakmennen er da antagelig at man vil tilsløre det faktum at man ikke ønsker å straffe (i noen vesentlig grad) de småfiskene man klarer å ta. Det at man ikke vil straffe de kriminelle er virkelig et tegn på et samfunn i forfall. En filosof, som jeg riktignok sjelden er enig med, sa det slik «Det samfunn som ikke engang vil straffe sine kriminelle, er dømt til undergang».

Nå er det slik at de konkrete problemene her (salg av narkotika, menneskesmugling) er forårsaket av politisk vanstyre: narkotika bør være tillatt, menneskesmugling er resultat av at staten deler ut gratis penger som er stjålet fra befolkningen, men når disse tingene en gang er forbudt, så burde man straffe lovbryterne, selv om de bare er foran-menn. Og hvis man tar foran-mennen. vil man også ødelegge virksomheten for bak-mennene.

Regjeringen utreder nå en omlegging av studiefinansieringen og et at de forslagene som utrederne i departementet har berørt er en eventuell privatisering av Statens Lånekasse for Utdanning.

Allerede nå, lenge før utredningen er lagt frem, har enkelte kommet med innvendinger mot en slik privatisering; og alle innvendingene koker ned til ett poeng: renten i en privat studiefinansieringsordning vil bli høyere.

Hvem er det som ikke lenger får anledning til å motta støtte, dvs. nyte godt av en subsidiert rente hvis lånekassen privatiseres? Jo, det er velutdannede mennesker. De som har tatt opp lån i lånekassen er under utdanning, og de vil da normalt få jobber med en lønn som er i samsvar med utdannelsen. Og jo lenger utdannelsen er, jo høyere blir studielånet, men da blir også den lønnen man får, høyere.

Det er altså velutdannede mennesker som vil miste en støtteordning. Det er vanskelig å ha innvendinger mot at folk som ikke kan klare seg selv får støtte, men en støtteordning som tilgodeser velutdannede mennesker burde være lett å fjerne. Man må ikke glemme at alle penger som staten deler ut er tatt fra skattebetalerne.

Statens studiekasse for lånende ungdom, som den iblant kalles, er altså en ordning som innebærer at vanlige folk - skattebetalerne - subsidierer velutdannede akademikere. Denne ordningen bør avskaffes, og derfor: privatiser lånekassen.

I en artikkel på side 12 i fredagens Aftenposten med overskriften «Full forvirring om partinavn» gjengis F. F. Gundersens synspunkter på den nylige avgjørelsen i Tønsberg Tingrett.

Gundersen er Aftenpostens kilde til oppslaget. Hvem er Gundersen? Han melde seg ut av FrP fordi han tapte kampen om nominasjonen på førsteplass på Akershus FrPs liste til siste stortingsvalg. Han laget et stort nummer av han kjøpte Det Liberale Folkepartiet for en kopp kaffe. Han forsøkte å stille lister i en rekke fylker under navnet DLF, men disse ble forkastet til fordel for lister fra det ekte DLF i nesten samtlige tilfeller. Han gikk til namsretten for å få retten til å bruke DLF-navnet, men tapte. Saken ble tatt opp i Kommunal- og Arbeidsdepartementet, og Gundersen tapte igjen. Han tok opp saken i Horten byrett, men dette viste seg å være feil sted, og saken ble avvist der. Han tok opp saken i Tønsberg, men dette endte med at Gundersen ikke fikk anledning til å føre saken - han har jo ikke advokatbevilling, og han fikk heller ikke anledning til å være saksøker (det Gundersen påstår at saken gjelder er at DLFs landsmøte i 1997 ikke var lovlig innkalt, og i 1997 var Gundersen medlem av et annet parti, FrP).

Det Tønsberg Tingrett gjorde 5. juli var å avvise Gundersens søksmål (nå med Runar Henriksen som saksøker - i motsetning til Gundersen var Henriksen medlem av DLF i 1997. Men det bør vel også nevnes at Henriksen i mellomtiden har vært medlem av, endog nestleder i, et annet parti, Sosialdemokratene). Tønsberg Tingrett påla også Henriksen å betale saksomkostninger til DLFs styreleder fra 1997, Trond Johansen.

Aftenposten skriver «et styre kan ikke være et såkalt rettssubjekt» og at «Gundersen er professor i jus, og har greie på denslags». Det er dog intet i de hittil foreliggende fakta som tyder på at Gundersen «har greie på denslags». Og for den som er kjent med de nevnte fakta er det ingen grunn til forvirring om hvem som har rett til å benytte partinavnet Det Liberale Folkepartiet.

Etter avgjørelsen i Tønsberg Tingrett sendte DLF ut en pressemelding som redegjorde for det vi håpet var den endelige avslutningen for denne saken. Ingen medier gjenga innholdet i vår pressemelding, men NRK publiserte en omskrevet versjon på sin hjemmeside, og denne versjonen ble senere sendt ut fra NTB. Grunnen til at fremstillingen ikke ble helt korrekt er altså å finne i NRK.

Etter at Gundersen reagerte på fremstillingen i NTB-meldingen, tok NTB kontakt med oss, og da vi hadde forklart sammenhengen, sa de at de ikke ville skrive mer om denne saken; Gundersens innvending var alt for bagatellmessig.

Vi regner med at Gundersen ikke vil forfølge saken i Oslo, til tross for antydningene om det motsatte i Aftenpostens oppslag. Gjør han det, vil han tape igjen, og grunnen er at hans utgangspunkt er helt galt. Vi håper også at Aftenposten ikke skriver mer om Gundersens merkverdige krumspring i denne saken før han eventuelt vinner. Det er antagelig underholdene for Gundersen å få avisoppslag, men de er skadelige for oss. Vi vil selvsagt akseptere at Gundersen får omtale hvis han skulle vinne saken, men dette vil skje samtidig med at Dovre faller.

Aftenpostens artikkel avsluttes slik: Gundersen "går nå videre og vil reise søksmål ved Oslo tingrett for å finne ut hvem som skal saksøkes om retten til partinavnet". Han skal altså saksøke, men han vet åpenbart ikke hvem. Vi i DLF imøteser videre stevninger med skrekkblandet fryd - dette er jo blitt en total farse. Og om Gundersen i denne sammenhengen kan man si at "He is dead, but he won't lie down".

Her vil jeg kun ta opp ett poeng for å besvare matematikkoppgaven i tittelen. Sylvia Brustad, som med meget stor iver forsvarte den forrige regjeringens forslag om kun å tillate søndagshandel i butikker med et areal på mindre enn 100 kvadratmeter, og som derfor fikk sitt navn hengt på denne type butikker («Brustadbua»), har nå snudd 180 grader og sier at hun var motstander av dette forslaget, og at hun kun forsvarte forslaget av lojalitet til partiet. Partiet inntok dette lite kloke standpunktet (for å benytte parlamentariske språkbruk, ellers ville jeg ha sagt at forslaget var idiotisk) p.g.a press fra fagforeningene.

Men det interessante her er hva Høyre (ved finansminister Per Kristian Foss i gårsdagens VG) mener om denne saken: Foss er selvsagt imot Brustadbua, men sier allikevel: «Det er en fordel at vi har en helligdagsfred som skal overholdes. Men forskjellene bør ligge i åpningstider og ikke i antall kvadratmeter».

Forskjellen på Høyre og Ap er altså at de vil regulere søndagshandel på ulik vis; Ap i antall kvadratmeter, Høyre i at det offentlige bestemmer åpningstider. Så svaret på ligningen i tittelen er: H - Ap = 0, => H = Ap.

DLFs syn er at folk bør kunne ha sine forretninger åpne når de måtte ønske, og at dersom folk vil han helligdagsfred, så vil de ikke handle, og det vil da ikke lønne seg for forretningen å holde åpent. Frihet vil altså erstatte et lovverk og et regelverk, og frihet vil fjerne det arbeid det er for kontrollører og politi (som skal bøtelegge eierne av de forretningen som selger brød og gulrøtter og aviser når det er forbudt).

Både Høyre og Ap er tilhengere av en stor grad av offentlig styring og kontroll, og FrP befinner seg ifølge Carl I. Hagen mellom disse to partiene. Så det er kun DLF som er tilhenger av frihet.

Det vil snart komme en lengre gjennomgang av det som har skjedd i forbindelse med rettsaken her.

Dagbladet benytter idag hele tre sider, inkludert forsiden, på statsråd Valgerd Svarstad Hauglands synspunkt på at et lesbisk par ønsker å adoptere det barn som en av dem er gravid med: «KrF-sjef angriper lesbisk kjendispar for ulovlig befruktning». Bortsett fra at dette er et ønskeoppslag for enhver tabloidavis som sikter inn mot en lowbrow leserkrets (lesbiske kjendiser angripes av kvinnelig religiøs mørkemann), så er det et viktig poeng i denne saken: Finnes det ingen grense for hva politikere skal legge seg opp i? Ulovlig befruktning? Smak på dette uttrykket: Ulovlig befruktning! Hva i alle dager har politikere og lovgivere med å blande seg inn i folks befruktnings-prosedyrer?

En av kjendisene, forfatter og tidligere justisminister Anne Holt, sier at «Vi må beskytte barnet mot mennesker som Svarstad Haugland». Til dette vil jeg si Amen. Men problemet med at folk med tilsvarende holdninger og med tilsvarende intellektuell kaliber som Svarstad Haugland får politisk makt er at man i det hele tatt begynte å gi politikere makt til å blande seg inn i frivillig samkvem mellom voksne mennesker. Etter mitt syn bør alle frivillige handlinger mellom voksne mennesker - også ulike befruktningsmåter - være lovlige. Men når folk ønsker at lover, dvs. politikere, skal tillate noen handlinger og forby andre, ender vi nødvendigvis opp med at politikere, endog en statsråd, kan prestere å si at en befruktningsmåte kan være ulovlig!

Lar man politikere forby noen frivillige handlinger, vil de etterhvert blande seg opp i flere og flere typer handlinger, og vi ender opp i den rene farse: Har man først gitt Fanden lillefingeren, så tar han til slutt hele hånden.

Jeg støtter Anne Holts ønske om å beskytte barn og voksne mot folk som Valgerd Svarstad Haugland, men dette er bare mulig såfremt man går inn for at alle frivillige handlinger mellom voksne mennesker skal være lovlige.

Statoil vurderer nå om det skal kreves erstatning av Natur og Ungdom p.g.a de merkostnadene som miljørorganisasjonen har påført Statoil i forbindelse med Snøhvitutbyggingen. Og vi vil si: det er sannelig på tide!

I flere tiår har miljøaktivister stått for denne type aksjoner, aksjoner som har forsinker en rekke utbyggingsprosjekter. Først ut var vel Alta-aksjonene i 1979, og den hittil siste er Natur og Ungdoms aksjon for å forsinke utbyggingen av Snøhvit. Ja, forsinke, de vet jo at de ikke klarer å hindre utbyggingen. Men slike aksjoner gir jo presseoppslag, og det er jo noe som denne type mennesker synes er viktig.

De ulike miljøorganisasjoner som gjennomfører denne type aksjoner, her i landet først og fremst Natur og Ungdom, er intet annet enn kriminelle. De har sitt syn, og det har de rett til å ha, men de har ingen rett til med vold å tvinge sitt syn på andre. Og det er det disse aksjonsgruppene forsøker når de legger seg i veien for anleggsmaskiner og nekter å følge oppfordringer fra eiere og politi om å flytte seg. Å legge seg ned foran anleggsmaskiner og nekte å flytte seg er vold!

For at et samfunn skal være sivilisert må det være organisert på basis av respekt for individers rettigheter. Det nest beste er et demokrati av den typen som finnes i de vestlige land idag. Her fattes beslutninger etter at det har vært store muligheter for alle, meningsberettiget eller ikke, innsiktsfulle ikke, kunnskapsrike eller ikke, til å gi uttrykk for sine meninger. Etter at denne prosessen er avsluttet, må resultatet respekteres. Kun dette er i samsvar med sivilisert oppførsel. Det er her miljøbevegelsen svikter når den med vold forsøker å hindre gjennomføringen av lovlig fattede vedtak Miljøbevegelsen setter seg over lov og rett: til tross for at de er et meget lite mindretall i befolkningen, så mener de at alt som gjøres i samfunnet skal være i samsvar med deres holdninger og ideer. Det miljøbevegelsen med slike aksjoner åpner for og legitimerer er at enhver gruppe skal kunne ta seg til rette uten hensyntagen til privat eiendomrett eller til almenne normer for lov og rett. Og dette er intet annet enn barbari.

Nå kan i ekstreme tilfeller sivil ulydighet forsvares, men de forutsetninger som da må være tilstede er aldri tilstede i de saker som miljøbevegelsen engasjerer seg i. Man kan forstå og forsvare sivil ulydighet når formålet er å hindre tiltak som direkte går ut over liv, helse og eiendom, men miljøbevegelsens tiltak har den motsatte effekten, det de står for vil skade liv og helse. (Lite kraft gir lavere velstand, noe som igjen er negativt for liv og helse.) Miljøbevegelsen har hverken etisk, moralsk eller videnskapelig begrunnelse for sin aksjoner. Det de står for og det de ønsker er et slags diktatur på deres egne premisser.

Det er å håpe at Statoil vinner frem med sitt søksmål mot Natur og Ungdom. I for mange år ha de som virkelig bygger landet og skaper velstand vært alt for forsiktige med disse kunnskapsløse og kriminelle pøblene som ikke er i stand til annet enn å legge hindringer i veien for produktive og verdiskapende mennesker. La oss håpe at Natur og Ungdom blir dømt til å betale så mye at de går konk. Dette vil være en styrkelse av alt som er godt: fred, frihet og velstand.

Flere økonomer tar i dagens VG til orde for at FrP bør inn i regjeringen, men begrunnelsen er merkelig: «Økonomer mener at FrP har en så uansvarlig politikk at Carl I. Hagen & Co må delta i Bondevik-regjeringen». Nei det er ikke trykkfeil: økonomene mener altså at det er FrPs UANSVARLIGHET som gjør dem skikket til å sitte i regjeringen.

Det som er overraskende er at ingen sier det som burde være opplagt, nemlig at et økonomisk system som dagens, som er slik at regjeringsdeltagere velges ut etter dette kriteriet - uansvarlighet - må være fundamentalt galt.

La oss til slutt si at så lenge uansvarlighet er kriteriet for å oppnå politisk makt, vil
DLF aldri komme i noen innflytelsesrik posisjon. DLFs syn er nemlig at det er den som tjener pengene som selv skal ha all rett til å disponere dem, vi er imot at at politikere og byråkrater skal beslaglegge deler av det folk tjener, for så i større eller mindre grad å sløse dem bort. Og alt annet enn DLFs politikk vil, som vi dessverre kan se omkring oss, medføre en stadig stigende grad av uansvarlighet.

Norges Bank hever nå foliorenten med 0,5 prosentpoeng, slik at foliorenten blir 7,00%, mens dagslånsrenten blir 9,00%. Dette fører til at alle som har lån får større utgifter. Hvem har skylden for dette? Opposisjonsleder Jens Stoltenberg skylder på regjeringens skattelettelser. Helt feil, sier finansminister Per Kristian Foss; han legger skylden på de gode lønnsoppgjørene.

Dette skjer hver gang, og ingen av deltagerne blir klokere av diskusjonen. Men hvordan burde det være? En liberalistisk politikk ville ha vært helt uten dette sirkuset, og også helt uten de forutgående problemene. I et liberalistisk system vil lønningene blitt avgjort i bedriftene - går bedriften godt vil det være muligheter for lønnsøkninger, trenger bedriften flere eller bedre ansatte vil også lønningene kunne gå opp.

Dagens system, som innebærer at lønnsøkninger i alt for stor grad gis etter synse-kriteriet («jeg synes at denne gruppen bør ha høyere lønn») er totalt useriøst.

I et liberalistisk system ville det heller ikke vært en kolossal kjøpslåing blant politikerne om skattenivå og utgiftsposter. I et liberalistisk system vil folk selv disponere de penger de tjener, og problematiske skatteoppgjør vil ikke forekomme. Dessuten, i et liberalistisk system ville ikke staten ha kunnet manipulere pengemengden og rentenivået, og derfor ville man hatt en stabil pengeverdi. Renter vil bli avtalt når lån opptas og vil ikke kunne bli endret underveis, slik de blir idag. Derfor ville folk visst hva renten er så lenge lånet løper.

Dagens sirkus bør erstattes av en seriøs politikk med stabilitet og forutsigbarhet for alle lønnstagere, forbrukere, låntagere, bedriftsledere og skatteytere. Dessverre er det kun DLF som står for dette alternativet.

Mange er overrasket over avsløringene av korrupsjon i UDI. (Det har vist seg at en av de ansatte advokatene i UDI har solgt falske torturhistorier til asylsøkere, historier som ville øke søkerens muligheter til å få innvilget asylsøknad i Norge.)

Korrupsjon er noe nordmenn flest forbinder med landene i Syd-Europa, og mange har trodd at slikt ikke skjer her...

Korrupsjon er for penger (eller andre fordeler) å la folk urettmessig oppnå fordeler/goder etter andre regler/kriterier enn de man er pålagt å følge. Korrupsjon vil derfor alltid bli resultatet når det er nødvendig å innhente tillatelse fra det offentlige - stat eller kommune - for å kunne utføre helt normale og fredelige handlinger. Den som søker kan da bli fristet til å betale et beløp for å komme foran i køen eller for å få innvilget søknaden selv om kriteriene ikke er tilstede.

Korrupsjon vil derfor florere når man må ha tillatelser fra det offentlige for å etablere eller drive virksomheter, for å kunne bruke sin eiendom til det man måtte ønske, eller for å kunne flytte inn i et land. Alt dette er normale ting som man burde ha rett til uten at det offentlige har noe med det å gjøre.

Et annet skadelig element ved at det offentlige skal gi tillatelser og godkjennelser på alle mulig områder er at den korrupsjonen som blir resultatet av dette også vil føre til en redusert respekt for lov og rett, og at dette derved vil resultere i økende reell kriminalitet (dvs. krenkelse av individers rettigheter, altså tyverier, innbrudd, ran, overfall, drap, etc.). Økende frihet vil redusere korrupsjon, og full frihet - full respekt for individers rettigheter - vil redusere korrupsjon til et absolutt minimum.

Mht. innvandring er DLF tilhenger av fri innvandring. Enhver som ønsker å komme hit for å arbeide bør ønskes velkommen. Det skal ikke være nødvendig å sende inn søknader, og så sitte uvirksom i 2-3 år på et trist asylmottak for å vente på en avgjørelse. Samtidig vil DLF avskaffe alle offentlige støtteordninger til innvandrere.