Regjeringen vil ventelig foreslå et forbud mot all røyking på alle restauranter og kafeer etc., og man regner med at forslaget vil få flertall i Stortinget.

Selvsagt er det usunt å røyke, og vårt syn et at man absolutt ikke bør begynne å røyke, men et forbud som dette er allikevel totalt uakseptabelt.

Helse er en stor verdi for de aller fleste, men mange røykere sier at de setter svært stor pris på en røyk. Og de som da vil unne seg denne røyken en gang i blant og derved få en øket sannynlighet for å bli rammet av endel sykdommer, de må ha full rett til det. Det å nekte dem dette, som seks av Stortingspartiene nå vil, er intet annet enn fascisme med helse som begrunnelse.

Det bør være opp til eieren av et forsamlingslokale å avgjøre hvorvidt røyking skal være tillatt eller ikke i hans lokale. Grunnen til at det idag er tillatt med røyking på de fleste kafeer og restauranter er at kundene fortrekker dette - hvis de ikke hadde gjort det ville de i langt større grad ha oppsøkt steder hvor røyking er forbudt.

Et forbud vil selvagt bli umulig å overholde, og politiet kommer forhåpentligvis til å gi blaffen i å forsøke å håndheve forbudet. Og dersom politike forsøker å hindre folk i å røyke på kafeer, så får de mindre tid til å innbruddstyver og overfallsmenn. (Selvsagt vil lovverket si at det er eieren av kafeen som skal straffes, ikke røykerne, men enhver som ikke er folkevalgt politiker kan forestille seg det villinisset av kompliserte eierforhold eierne må koke ihop for å unngå at de blir ilagt store bøter hvis deres gjester tar seg en røyk etter maten. Og vil politiet stenge en kafe og kaste gjestene ut midt i åpnigstiden? Da vil nok Onkel Politi bli meget upopulær, og dette vil ha negative virkninger på andre områder. Dessuten vil respekten for lov og rett bli enda mindre.

Man kan spørre seg: hva blir det neste? Påbud om morgengymnastikk og obligatoriske turer i skog og mark? Forbud mot å spise kjøtt mer enn to ganger i uken? Obligatoriske daglige doses av rødbeter, kålrot og broccoli? Forbud mot loff og annet brød laget av fint mel?

Det er dog ikke overraskende at Høyre går med på et slikt forslag - i Høyre har prinsippet om individets frihet aldri stått sterkt. FrP går imot forslaget, men antagelig kun fordi praktisk talt samtlige FrPere røyker, ikke fordi de støtter prinsippet om individets frihet. Og som vi har for vane å si hver gang politikerne bestemmer seg for noe uklokt, som er praktisk talt hver eneste gang de vedtar noe, så vil det eneste positive resultat av dette være en øket politikerforakt.

Kun DLF står som en konsekvent forsvarer av individets frihet, og, som en konsekvens av dette, går DLF samtidig inn for at den enkelte skal ha fullt ansvar for sine egne handlinger. Dette gjelder alle, også røykere og kafeeiere.

En overskrift i dagens Dagsavisen sier at den norske ”skolen svikter både vinnerne og taperne. Skolen er en planlagt undergang for fem elever i hver klasse, hevder barnepsykolog Magne Raundalen… ”

Videre fra Dagsavisen: ”Norge kommer bare på 17.plass av de 24 rike landene som er med i en rangering FNs barneorganisasjon UNICEF har laget over forskjeller mellom elevene i skolen …. 14 prosent av norske 15-åringer faller under grensen som er satt for akseptabelt læringsnivå. … - Det kan virke som om vi verken klarer å skape enere eller dra med oss de som er dårlige, sier en kommentator … skolesystemet er laget for den brede midten. Systemet lager skoletapere, samtidig som det svikter de flinkeste elevene.”

Så langt Dagsavisen. Våre politikere har i alle år skrytt av at vi har verdenes beste skole. Nå er skolene i mange land undersøkt, og det har vist seg at vi havner midt på treet mht. kvalitet. Når det gjelder utgifter, og antall lærere i forhold til antall elever, ligger Norge selvsagt helt i toppen.

Vi vil bare kort etterlyse en undersøkelse hvor private skoler sammenlignes med den offentlige skolen. Vi tro at det aldri vil komme noen slik undersøkelse, siden kvalitetsforskjellen da ville bli så opplagt at selv ikke de mest virkelighetsfornektende politikere kunne ignorere den.

I de siste dager har vi lest i avisene, spesielt i Dagsavisen som avslørte dette, at organisasjonen Ungdom mot Vold, ledet av Farid Bouras, har mottatt store beløp i offentlig støtte for å arbeide mot vold, men i praksis har ikke organisasjonen gjort noe for pengene annet enn at Bouras har vært ofte på TV. (Publikum har for eksempel fått det inntrykk at Bouras og hans organisasjon har nedlagt mye arbeid i å megle mellom de kriminelle A-gjengen og B-gjengen. Disse gjengene har dog ifølge Dagsavisen ikke vært med på noen megling i Bouras’ regi.)

Sitat fra Dagsavisen: ”Barne- og familiedepartementet har innkalt Farid Bouras i Ungdom Mot Vold på teppet. Ungdom Mot Vold har siden 1998 fått 2,15 millioner kroner fra Barne- og familiedepartementet. De siste to årene har departementet bevilget en million kroner til Ungdom Mot Volds arbeid for å splitte gjenger og bekjempe organisert kriminalitet.” I tillegg har Bouras/Ungdom mot Vold mottatt store beløp fra Oslo Kommune.

Flere av de problemene som er forbundet med dette vil ikke ha eksistert dersom DLFs politikk hadde blitt fulgt. La oss nevne noen av disse.

1) Det offentlige har bevilget store midler til en person som hittil ikke ser ut til å være helt seriøs. Dette viser hvor liten kontroll som det offentlige har med sine utbetalinger dersom formålet er ”godt”.

Under DLFs styre vil det offentlige ikke dele ut penger hverken til personer eller organisasjoner – DLFs politikk innebærer at det offentlige kun skal finansiere politi, rettsapparat og militært forsvar. Det offentlige skal ikke som i dag være en slags naiv julenisse som deler ut penger i øst og vest til alle gode formål.

2) I de senere årene har det i stadig stigende grad vært en utvikling henimot mer kriminalitet, mer vold, og mer grov vold. Det er bevilget store beløp for å drive forebyggende arbeid for å hindre denne veksten. De ser ut til at det som hittil er gjort av forebyggende arbeid ikke har hatt resultater, og tilhengerne av denne typen politikk kan da selvsagt si at det er behov for enda mer offentlige penger, enda flere fritidskonsulenter, og enda mildere straffer for de kriminelle (de blir jo bare verre av å sitte i fengsel, påståes det).

Under DLFs styre vil praktisk talt alt forebyggende arbeid skje på det eneste område hvor slike arbeid kan ha noen effekt: i familien. Det er foreldrenes oppgave å oppdra barn, det er ingen andre som i betydelig grad kan utføre dette arbeidet.

De som tross en oppdragelse i familien ikke kan avholde seg fra kriminelle handlinger, de kan ikke gå løse – de må isoleres fra fredelige mennesker. DLF vil altså sette kriminelle i fengsel.

3) Familien er i løpet av de siste tiår svekker i den forstand at begge foreldrene av den skatte- og avgifts-politikken som er blitt ført er blitt tvunget ut i arbeidslivet, og denne tendensen er forsterket av at barnehaver er blitt kraftig subsidierte. Dessuten er innført støtteordninger som har gjort det langt lettere å være enslig forsørger.

Dette har ført til at stadig flere gutter har vokst opp med en svært mangelfull oppdragelse, dvs. med en oppdragelse uten en far i huset, og dette er en viktig årsak til den økende kriminaliteten.

Under DLFs styre vil det ikke være høye skatter og avgifter, barnehaver vil ikke være subsidiert, og det vil ikke være noen støtteordninger for enslige forsørgere. Dette er faktisk det beste grunnlag for å sikre at alle får en god oppdragelse.

Altså: forebyggende arbeid skjer i oppdragelsen i familien, de få som etter dette ikke kan la andres ting være i fred settes i fengsel. Da vil vi ha et samfunn hvor kriminaliteten er nærmest ikke-eksisterende, og fredelige folk kan gå på byen uten å risikere å bli bestjålet, overfalt, eller drept. Kun DLF går inn for en politikk som virkelig kan forhindre slike forferdelige ting.

Titanic gikk som alle vet på et isfjell og skipet havarerte. Hva ville man ha sagt dersom skipets mannskap hadde vært mest opptatt av å sette dekkstolene slik de skulle være fremfor å avverge katastrofen?

Det er dette våre politikere driver med. Istedenfor å ta fatt i de store uløste oppgavene og virkelig få i stand forbedringer i norsk økonomi, holder de på med småkjekling om detaljer.

Regjeringen gikk runden til alle partiene på Stortinget for å få et flertall bak et budsjettforslag, men endte opp der de begynte: med et budsjettforlik med FrP.

Det er ingen merkbare lettelser i bedriftsbeskatningen, det er få eller ingen ingen lettelser i avgifter som kan sørge for det prisnivået som møter norske forbrukere blir mer i takt med det som er i andre land i Europa. Det offentliges andel av norsk økonomi øker.

Ja, det er en skattelettelse – på en milliard kroner. Hvis den fordeles jevnt på hele befolkningen, blir det 200 kr i mindre skatt på hver av oss. Og når man vet at de fleste betaler ca 200 000 til det offentlige i form av skatter og avgifter hvert år, så er dette en skattelettelse på 0,1%.

Andre kommentatorer klager over at budsjettet innholder en del kutt, men man må være oppmerksom på at et kutt på for eksempel 1 milliard kr, kun innebærer at politikerne ikke skal disponere disse pengene, men nå skal de som har tjent pengene disponere dem selv.

Politikerne fra de andre partiene ser ikke det store linjer, og fortsetter å fikle med detaljer – forliket med FrP innebærer at man flyttet på 4,4 milliarder kr, noe som utgjør omtrent en halv prosent av budsjettet - og fortsetter kursen rett mot havariet: utflaggingstempoet av bedrifter som foretar reell verdiskapning vil øke, og flere og flere av oss vil bli ansatt i det offentlige. Der er det trygt og godt så lenge det varer, men det vil ikke vare så lenge.

Ap-leder Jens Stoltenberg mener budsjettavtalen mellom FrP og regjeringspartiene gir for lite penger til skoler og eldreomsorg i kommunene.

Men hva er "for lite" penger? Og hva er "nok" penger? Slik samfunnet idag er organisert, skal det offentlige - kommuner, fylker og stat - ta på seg en rekke nødvendige og ønskede oppgaver. Men er det egentlig da noen grense for hvor mange gode tiltak det offentlge da kan setter ta seg av? Selvsagt ikke. dagen ordning innebærer at det ikke er noen grense for hvor mange oppgaver det offentluge kan ta seg av, og da at det heller ikke er noen grense for hvor mye penger det offentlige kan - eller bør - bruke?

Enhver burde forstå at et slik system ikke kan fungere i det lange løp, før eller senere må det bryte sammen, og et slik sammenbrudd er vi nå i ferd med å oppleve (se på skolen, helsevesenet, kriminaliteten, korrupsjonen, politikerforakten, krigen melom pressgrupper om en større del av samfunnskaken, osv.).

Hva er da løsningen? La folk selv få beholde de pengene de tjener, la dem få bruke dem som de selv måtte ønske, og hvis folk ønsker seg noe de ikke har råd til, så får de ta seg en ekstrajobb.

I et slikt system vil det være harmoni og velstand, fordi alle vil være inneforstått med at de ikke har noen rett til å kreve at andre skal betale deres regninger.

I et slik system vil det ikke være "for lite" penger til noe område, folk vil på alle områder bruke akkurat så mye penger de ønsker.

I gårsdagens utgaver av Dagbladet og Dagsavisen kunne man lese følgende innlegg, skrevet av Inge Simon Thorbjørnsen, styremedlem Det Liberale Folkepartiet Oslo:

Dagens aviser kan fortelle oss at byråkratene i Finansdepartementet moret seg med kaste isklumper på forbipasserende fotgjengere fra takterrassen i Regjeringsbygget, og endatil skadet en person på gaten.

Allikevel er nok dette blant det mest harmløse som er blitt kastet på folk fra de forskjellige departementers trygge takterrasser.

Vi som går på gaten under og må leve med de mange forskrifter, reguleringer og økonomiske belastninger som formynderstaten kaster over sine borgere, skulle gjerne tatt en real snøballkrig med maktens grå eminenser, enn den Kafka-messige tredemølle vi sliter med til daglig.

DLF vil arbeide for at vanlige folk skal vinne snøballkrigen !

Et oppslag på Dagbladets nettavis har idag denne overskriften: "Jens bryter valgløfte", og i artikkelen finner man følgende: "Arbeiderpartiet bryter nå sitt høytidelige valgløfte om at folk med «vanlig lønnsinntekt» skal slippe toppskatt."

Tidligere har SV og dets allierte - FrP og Ap - gått bort fra sine løfter om å innføre en makspris for barnehavesatser, og regjeringspartiene, med Høyre i spisen, har gått bort fra sine løfter om skattelettelser.

Det som skjer er atltså at før valg fremsetter partiene løfter om alt det gode de skal gjøre for velgerne hvis de blir valgt, og etter valget løper de bort fra løftene. Men hvordan kan velgerne la seg lure, og igjen og om igjen?

Grunnen til at de lar seg lure er at de er ofre for et skolesystem som ikke lærer dem opp til å bli rasjonelle, kritiske og selvstendige mennesker. Hvem er det som bestemer alt som har med dette skolesystenmet å gjøre? Jo, det er politikerne, de samme politikere som bløffer velgerne ved hvert eneste valg.

Hva er løsningen på dette? Løsningen er den politikken som DLF står for.

Dagbladets nettavis forteller at hjelpepleieren Bjørg Toxborg, som arbeider i halv stilling, ifjor betalte kr 7461 i toppskatt. Dette var på en inntekt på ca 150 000. (Hennes totale direkte skatt var ca 50 000.)

De som er ansvarlige for dette er selvsagt Arbeiderpartiet, SV, KrF, Høyre, Venstre og Senterpartiet, siden disse har sittet i Regjering, og da er ansvalige for detaøjbestemmelsene i skattesystemet. Toxborgs skjebne viser hvor absurd politikken til disse partiene er.

DLFs syn er at dersom man først innfører tvungen skatt, vil denne etterhvert øke og øke på vanlige lønnsmottagere, og alle forsøk fra politikere på å rydde opp i skattejungelen vil bare gjøre vondt verre. De siste år har vi flere ganger hatt grundige gjennomganger av skattesystenet, men resultatet er altså at folk som tjener 150 000 må betale toppskatt.

Folk bør derfor få beholde sine penger selv, og således kunne bruke dem slik de måtte ønske. DLF er av den oppfatning at folk da vil bruke sine penger på en langt mer fornuftig måte enn politkerne bruker skattebetalernes penger idag.

Behandlingen av neste års statsbudsjett i Stortinget har forlengst passert kategorien komisk, og er nå blitt en ren farse.

Vi skal la det seriøse poenget - at parlamentarismen forutsetter et toparti-system eller to-blokk-system - ligge. Det vi skal si noen få ord om er følgende: Først kontaktet partiene bak mindretallsregjeringen FrP for å få et flertall bak forslagt. Da det ikke ble enighet - uenigheten dreide seg om et beløp som var mindre enn en prosent av hele budsjettet - kontaktet regjeringspartiene Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet gikk inn i forhandlinger med den Høyre-dominerte regjeringen (og dette var rett etter Aps landsmøte, hvor det var stor enighet om at Aps hovedfiende var høyrekreftene). Heller ikke nå ble det enighet mellom regjeringspartiene, selv om forskjellen mellom partene nå var enda mindre enn forskjellen mellom regjeringspartiene og FrP. Da vendte regjeringhspartiene seg til SV. Heller ikke nå kom partene frem til enighet. Hva gjør regjeringepartien nå?

Vi har ikke noen svar på dette, men vi konstaterer med tilfredshet at sirkuset fører til en god ting: en øket politikerforakt.

La oss til slutt nevne følgende: Hvis folk hadde fått beholde sine egne penger, så ville vi unngått alt dette, og velstanden for alle ville ha vært høyere enn den er idag.

Under overskriften "Sa nei og ja samme dag" leser vi i dagens Nettavsien at "Odd Einar Dørums venn fikk Justisdepartementet til å stanse utkastelsen av en asylsøker bare en dag før hun skulle ut. En telefon til justisministerens kontor var nok."

Avisen fortsetter: "Asylsaken til kvinnen ble omgjort etter påtrykk fra en Venstre-venn av justisministeren, ifølge VG. Dermed fikk kvinnen bli i Norge, til tross for et krystallklart avslag i Utlendingsdirektoratet (UDI), Justisdepartementet og en dom i Oslo byrett.

Det var Dørums mangeårige venn, Bellona-gründer og Venstre-sympatisør Rune Haaland som fikk stanset utsendelsen av kvinnen 18. mai 1999.

Mens politiet pakket kvinnens eiendeler, ringte Haaland og snakket direkte med politiet. Han sa de bare kunne glemme og reise til Peru dagen etter, og viste til at han kjente Dørum personlig.

Dagen etter sendte Justisdepartementet en ny instruks til politiet: «Justisdepartementet har besluttet at utreisefristen for ovennevnte borger utsettes inntil videre.»". Så langt Nettavisen.

Dette er selvsagt korrupsjon, og det ser ut til at landet justisminister er innblandet. her må det ryddes opp!

DLF går inn for fri innvandring, et standpunkt som ved gjennomføring vil avskaffe all korrupsjon på dette området.

I et fritt marked oppnår man suksess ved å tilby andre for salg en vare/tjeneste med en kombinasjon av pris og kvalitet som kjøperne blir tilfreds med. Den som blir rik er da den som i stor grad tilfredsstiller sitt publikum. I en regulert økonomi er det annerledes.

I en velferdsstat (som er noe helt annet enn et velferdssamfunn) deler staten ut penger som er tatt fra skattebetalerne, og for å motta dem må man tilfredsstille visse krav som myndigetene har satt opp. Det er derfor fristende å lyve om at man oppfyller disse kravene for på den måten å grafse til seg mer av de pengene som det offentlige deler ut. Politikere vil i dette systemet få et tvilsomt forhold til sannheten - den politikken de forfekter kan jo ikke gi suksess på lang sikt, og de er derfor meget kreative når det gjelder å finne tall som tilsynelatende støtter den politikken de har ført.

De to siste utgaver av Aftenposten (gårsdagens aftennummer og dagens morgennummer) inneholder på sine førstesider fire overskrifter som viser hvor langt den norske befolkning er kommet i å gjøre juks og bedrag til noe helt dagligdags.

Aftenposten igår: "Samtlige studenter skal sjekkes". Dette er i sammenheng med at studenter ofte oppgir lavere inntekt enn de egentlg har for å få en større andel stipend.

Aftenposten idag: "[KrFs helseminister Dagfinn Høybråten] skrøt av fiktiv ventelistesuksess". Han hadde lovet suksess, denne uteble, og han var kreativ i å bruke tall slik at det så ut som en suksess.

"KrF brøt loven om pengegaver." KrF er ansett som det mest moralske partiet, men når det gjelder å lure til seg penger, så viker moralen for den kortsynte egeninteressen.

"Vi er dobbelt så syke som andre europeere" - dette henspeiler på dagens ordning med sykelønn, hvor man i praksis kan ta seg noen dager fri fra jobben og si at man er syk, uten at man trekkes i lønn.

Denne voksende umoralen er et stort samfunnsproblem, og den eneste løsningen er å holde individer full ut moralsk og juridisk ansvarlig for sin handlinger. Dette innebærer at man kun kan skaffer seg penger ved frivillig bytte, og ikke som idag, hvor svært mange forsøker ved juks og bedrag å grafse til seg mest mulig av de stjålne pengene - skatt er tyveri - som staten deler ut.

De andre partiene kommer som løsning på dette problemet kun til å foreslå ytterligere kontrollrutiner, men disse vil ikke ha noen positiv effekt overhodet. Den eneste løsningen er den som DLF har: hvert individ bør holdes fullt ut moralsk og juridisk ansvarlig for sine handlinger. Dette innebærer blant annet at staten ikke skal dele ut penger til folk.

Dette er en overskrift i dagens VG, og artikkelen fortsetter: "Full privatisering av drosjenæringen kan gi sentralene mulighet til å sparke udugelige drosjeiere.

Paradoksalt nok kan mindre regulering av drosjenæringen gi taxiselskapene mulioghet til å sparke ut drosjeeiere og sjåfører som oppfører seg dårlig mot kundene.

Med dagens regler kan en drosjesjåfør oppføre seg voldelig mot passasjerene sine, men samtidig få fortsette å kjøre taxi, så lenge vedkommende har politiets kjøreseddel". (Slutt sitat fra VG.)

Er kommentater overfødige her? Nei. VG skriver at det er paradoksalt at mindre reguleringer gir bedre forhold. Det som er sannheten er at alle offentlige reguleringer og inngrep totalt sett gjør ting dårligere, og best kvalitet får man på alt, dersom man har full frihet (dvs. et samfunn med full respekt for lockeanske rettigheter.) Enhver seriøs økonom vil bekrefte dette.

Denne helt utrolige overskriften kan man lese i dagens Aftenposten

Grunnen er at de har ”kunnskap om byen gjør at politiet selv er varsomme med å ta taxi alene i Oslo.” Avisen fortsetter: ”Politifolk er varsomme med å ta drosje alene når de er på byen som privatpersoner. Det har å gjøre med at politiet har stor kunnskap om hva som skjer på byen og hva som kan skje under en drosjetur, sier politiavdelingssjef Anne Rynning Aasen ved sedelighetsavsnittet i Oslo politidistrikt.”

Videre leser vi: ”Alle bør være varsomme og ta sine forholdsregler når de kjører drosje alene, spesielt unge mennesker. Hvis det er mulig bør man være flere jenter sammen som tar taxi, og selv om jenter absolutt skal få drikke alkohol, mener jeg de bør tenke seg om to ganger før de drikker seg sanseløse og setter seg inn i en drosje, sier Rynning Aasen.”

La meg først si at ingen noen gang bør drikke seg sanseløse, men grunnen til at folk er redde for å ta drosje hjem er at de fleste nordmenn i dag synes at det er inhumant å setet kriminelle i fengsel. Resultatet av dette må selvfølgelig bli at kriminelle får gå løse og terrorisere fredelige mennesker – i den grad at fredelige mennesker reelt sett til og med frarådes å ta drosje hjem om kvelden fordi drosjesjåføren kan begå en kriminell handling mot sin passasjer! Ja, det høres helt utrolig ut, men det er dessverre et resultat av ”nå må vi være snille mot de kriminelle”-holdningen, som de fleste nordmenn i dag deler. Resultatet blir at kriminelle går fri, mens fredelige mennesker er redde for å gå ut.

DLF vil at kriminell skal straffes strengt, og at de ska straffes strengt fra første gang de begår en kriminell handling. Spesielt skal voldsmenn straffes strengt.

Alle de andre partiene prater og prater og lover og lover å gjøre noe med dette store problemet, men hittil har de ikke gjort noe som helst for å bedre tilstanden. Vi garanterer at når DLF får innflydelse, da vil forbedringene bli synlige meget raskt, og det vil bli trygt for fredelige mennesker å gå ute hvor som helst og til alle tider på døgnet.

”KrF-ere drev mest asylpress” forteller Nettavsien idag. ”KrF-politikere var spesielt aktive for å få omgjort avslag. Og de var ikke så opptatt av om avgjørelsene var i tråd med regelverket, sier tidligere UDI-direktør Arild Kjerschow.”

Et system hvor en byråkrat skal sitte og utdele løyver og tillatelser vil alltid bli korrupt, i den forstand at den personen som skal fatte avgjørelsen alltid vil kunne bli utsatt for press fra ulike hold (folk som ønsker et bestemt vedtak kan gi ham penger eller viktige folk kan i kraft av sitt navn øve påvrikning etc.)

Jeg sier at slike systemer alltid vil bli korrupete, og det er det jeg mener. I det eksempelet Nettavisen skriver om i dag er det de som av mange er regnet som de mest moralske av oss, KrF-politikere, som øver press for å få gjennomført beslutninger i samsvar med sine ønsker.

Det som vil løse alle problemer av denne typen er det som DLF ønsker: fri innvandring, og ingen statlig støtte spesielt til innvandrere.

Det som virkelig er umoralsk er å nekte folk å komme til Norge bare fordi de ter født et annet sted. Vi har all grunn til å nekte kriminelle å komme til Norge, men de fleste innvandrere som ønsker å komme hit, de kommer for å arbeide, og velkomne skal de være. Jo flere som arbeider i Norge, jo bedre får vi det alle sammen.

Det er egentlig dagens system, et system hvor ”verdige” søkere allernådigst skal få tillatelse til opphold, som er umoralsk, og således vil dagens system fremme korrupsjon og snusk.

Få er så flinke som Thorbjørn Jagland til å finne gode formuleringer som sier det stikk motsatte av sannheten.

Nå sier han at ”Folket er forgiftet”, og han tar et kraftig oppgjør med opposisjonen og velgerne. ”Det norske folk er blitt forgiftet av en hensynsløs kravmentalitet”, mener den avtroppende Ap-lederen ifølge Nettavisen.

Sannheten er at det er politikerne, og spesielt den politikk som Jagland har stått i spissen for, som er giftig.

Faktum er at nå betaler de fleste i Norge omtrent 2/3 av sin inntekt til staten. En gjennomsnittlig nordmann, som har en inntekt på ca 300.000, betaler altså ca. 200.000 av disse til det offentlige i samlet skatt og avgifter. Man kan også si at han jobber for staten fra og med 1. januar og ut hele august, før han begynner å tjene de pengene han selv kan disponere.

Krav om skattelettelser, slik at de som arbeider og produserer det vi alle egentlig lever av skal få beholde litt mer av det de selv tjener, beskriver altså Jagland som giftig, enda politikerne allerede forsyner seg av 2/3 av det folk tjener.

Slik vi i DLF ser det, så er det den som tjener pengene som er best i stand til å disponere dem. Hver enkelt har derfor all moralsk rett til å få beholde de pengene han eller hun tjener.

Det er grotesk at Jagland sier at folk er forgiftet når de vil beholde og disponere sine penger selv, heller enn å la Jagland og hans mer eller mindre udugelige kolleger disponere dem.

TV2 hjemmeside forteller i dag at ”Justisminister Odd Einar Dørum vil innføre strengere straffer for dem som er med på organisert kriminalitet.” (Med organiserte kriminalitet menes bander som smugler narkotika.)

Selvfølgelig er narkotika skadelig, og man bør absolutt ikke bruke slikt, men det er noen som ønsker å bruke slike stoffer. Politikerne i de andre partiene tror i sin tilsynelatende rørende, men egentlig livsfarlige naivitet, at dersom narkotika er forbudt, vil folk i langt mindre grad bruke narkotika. Men det er slik at mange av de narkomane er villige til å gjøre hva som helst for å skaffe narkotika, og dette betyr i praksis at de begår overfall, ran, innbrudd og tyverier for å finansiere sitt forbruk.

Dette betyr at et forbud mot narkotika vil innebære at folk flest i større grad vil bli utsatt for kriminelle handlinger. Når nå justisministeren vil øke strafferammene, vil dette føre til at prisene på narkotika blir enda høyere, og da må de narkomane i enda større grad begå kriminelle handlinger for å finansiere sitt forbruk.

Politikere i alle de andre partiene tror at man kan vedta lover etter innfallsmetoden: hvis de ser noe de ikke liker, så kan de bare vedta en lov som forbyr det. His de ikke liker t noen bruker narkotika, at noen selger konsertbilletter på svartebørs, at noen har sex for penger, at bedrifter velger kun menn til sine styrer, etc. så kan de bare forby det, og da er ”problemet” løst. Dette er dog helt feil. Dessuten er det slik at ingen i de andre partiene forstår at slike lover bare vil gjøre de reelle problemene enda større.

DLF er av den oppfatning at lover kun skal presisere og beskytte individers (lockeanske) rettigheter, dvs. lover skal kun beskytte folks person, liv og eiendom. Alle andre lover er, som Magnus Lagabøter så klokt sa det, ulover, ogde vil bare skape større problemer. Derfor vil regjeringens tiltak mot øket kriminalitet kun føre til mer kriminalitet.

”Regjeringen foreslår i Statsbudsjettet å øke arbeidsgiverperioden fra tre til 20 dager ved permitteringer. Det betyr i klartekst at arbeidsgiver må betale lønn til en permittert arbeidstaker i 20 dager, istedenfor tre dager som nå”, sier en oppgitt Inge Simon Thorbjørnsen, som er styremedlem DLF Oslo.

Thorbjørnsen fortsetter: ”Når bedrifter må ty til permitteringer skjer dette fordi det ikke finnes nok arbeidsoppgaver å utføre, og det medfører selvsagt en meget anstrengt likviditet. Adgangen til å permittere, dvs. uten lønn, er helt avgjørende for at bedrifter skal overleve i vanskelige tider. Den foreslåtte endringen vil effektivt drepe vanskeligstilte bedrifter, dersom den blir gjennomført.”

”Vi i DLF vil lette arbeidsgiveres hverdag, slik at næringslivet kan blomstre og flere og flere kommer i godt lønnet arbeid. Den enkleste måten å løse dette på er at arbeidstakere og arbeidsgivere blir enige seg imellom uten statlige direktiver. Dermed vil partene oppnå øket fleksibilitet, noe som i motsetning til regjeringens forslag vil føre til sikring av arbeidsplasser.”

”Vi finner det forunderlig at dette forslaget kommer fra en regjering som gir seg ut for å være opptatt av å bedre næringslivets kår” avslutter Thorbjørnsen.

Vår meget innsiktsfulle og kloke kulturminister Valgerd Svarstad Haugland har ifølge dagens Nettavisen gitt forfattere som ønsker seg større inntekt - en forfatter tjener rundt 70.000 kroner i året – det meget nærliggende råd at de da bør skrive flere bøker! Til dette svarer vår store forfatter Knut Faldbakken – som antagelig tjener noe mer enn 70 000 i året – at han vet ikke om han skal le eller gråte av dette forslaget.

– Hennes uttalelser synes for meg først og fremst å være fullstendig ukyndige, sier Faldbakken. -Det er ikke noe grunnlag for diskusjon, det er nesten ikke grunnlag for å kommentere det når man ikke skjønner mer av hvor krevende forfatteryrket er enn at man tror at man kan bare sette opp farten og produsere en bok eller to til i året, det er fullstendig latterlig, sier Faldbakken til NRK kulturnytt. For Faldbakken holder det hardt å skrive én bok i året.

Vi ønsker selvfølgelig at alle skal ha gode inntekter, men dette skal skje på legitimt vis, dvs. ved at man produserer noe som man så tilbyr andre for salg, og som andre så kjøper. Produserer man noe som få eller ingen vil kjøpe, da blir inntektene små. Da får man eventuelt finne seg noe annet å gjøre.

Nå sier Nettavisne intet om hvordan forfatterne vil at deres inntekt skal økes, men antagelig ønsker de seg at staten skal gi dem garantiinntekter og stipender.

DLF er imot at staten skal ta penger fra skattebetalerne og gi til forfattere. DLF mener at det er den som har tjent pengene som har all moralsk rett til å bruke den slik han måtte ønske. Hvis forfattere har for lave inntekter av sin forfattergjerning, så får de gjøre som andre mennesker som har dårlig råd, de får ta seg en ekstrajobb.

Dessuten vil alle støtteordninger innen kulturlivet virke konserverende på kulturen, i og med at de komiteer som deler ut pengene i det store og hele alltid vil gi pengene til utøvere som har de samme holdninger og meninger som komiteen selv.

DLF ønsker et fritt og uavhengig og sprudlende kulturliv, og dette oppnår man med frihet, ikke med byråkrati og støtterordninger.

Vi har til godt og vel til salt i grøten her til lands, og godt er det, sier styremedlem i Oslo DLF, Inge Simon Thorbjørnsen, i en kommentar til det siste utspillet fra Gro Harlem Brundtland.

-Men dette vil fru Brundlandt ta fra oss. Som leder for WHO er hennes mål å få oss til å slutte med røyk, alkohol, fett, sukker og nå altså salt. Sin vane tro nøyer hun seg ikke med å komme med faglige råd, men vil benytte loven mot oss. Hun erklærer at WHO vil arbeide for lovforbud mot å selge sterkt saltet mat, etter sigende til vårt eget beste. I fru Brundtlands verdensbilde er det desverre ingen plass for enkeltmennesker som kan ta vare på seg selv, og som tar sine egne beslutninger.

-Vi i DLF vil forhindre en samfunnsorden der leger og andre eksperter skal styre våre liv og diktere våre valg, avslutter Thorbjørnsen .