”Moralsk og prinsipiell diskusjon er forbausende fraværende i mediadebatten om et eventuelt militært angrep på Iraks diktatoriske regime”, sier Dahl i en kommentar til den aktuelle situasjonen. ”I enhver totalitær stat hvor diktaturet myrder, torturerer og påfører sine innbyggere enorme lidelser, må etter min mening, også moralsk sett, diktaturet fjernes. Derfor burde verdenssamfunnet for lengst angrepet regimet i Irak og avsatt diktatoren Saddam Hussein.”

Dahl fortsetter: ”Imidlertid viser FN handlingslammelse, og de tiltak FN så langt har gjennomført i forhold til Irak har bare ført til ytterligere berikelse for Hussein på bekostning av befolkningen.”

Videre sier Dahl at det finnes et stort antall tilsvarende eksempler fra historien på unnfallenhet når det gjelder diktaturer, og at vi har sett de negative konsekvensene av dette. USA viser reell evne og vilje til handling ovenfor Saddam Hussein, sier Dahl.

Dahl spør: ”Hva er årsaken til at norske intellektuelle og den politiske venstreside påny støtter tiltak som beriker en diktator? Skyldes det deres evigvarende "ideologiske hat" mot kapitalismens "høyborg" USA? - eller skyldes det deres egen uærlighet, eller manglende innrømmelse over at deres moralske valg påny har vist seg inadekvat?”

”Det er uansett skremmende å oppleve den sterke støtte som for tiden vises diktatoren Saddam Hussein”, avslutter Fleming Dahl, leder i Oslo DLF.

Pøbel fra Blitz-miljøet står igjen bak en voldelig demonstrasjon med hærverk i form av malingkasting og ruteknusing.

Som kjent er det Oslo Kommune som eier Blitzhuset, og grunnen til demonstrasjonen i går er at Byrådet ønsker å selge Blitzhuset, og at et forslag om dette ble behandlet av Oslo Bystyre i går.

Politkerne er dog som alltid det største problemet. Bakgrunnen for Blitz var en husokkupasjon i Skippergaten for ca 20 år siden. Pga. offentlig husleieregulering etc. sto en rekke bygårder tomme, og en del av disse ble iblant ”okkupert” av tiltaksløs ungdom som ikke hadde noe nyttig å bruke tiden sin til. Kommunen trengte en av de okkuperte gårdene, og isteden for å kaste okkupantene i fengsel, fikk pøbelen lov til midlertidig å bruke den bygningen som nå kalles Blitzhuset. (Dette var altså 20 år siden.)

Ordningen var ment å være midlertidig, men den har nå vart i 20 år. I hele dette tidsrommet har Oslos politikere snakket om hva man skal gjøre med blitzerne, men selvsagt har det kun være tomme ord og null handling.

I forbindelse med gårsdagens hærverk har byråd Anne Kathrine Tornås ifølge Østlandssendingen uttalt at Blitz-ungdommens demonstrasjoner og hærverk på Rådhuset i går var sjokkerende og pøbelaktig, og at Oslo kommune nå raskt vil vurdere om Blitz skal kastes ut av Blitzhuset.

Dette er intet annet enn ynkelig – det som må gjøre er å slutte å vurdere og begynne å handle: pøbelen må nå kastes ut så raskt som mulig. En stor del av verdens problemer kommer av at anstendige mennesker lar pøbel få herje fritt i for lang tid – folk flest er dessverre så naive at de tror at pøbel blir snille dersom man er snill mot dem. Sannheten er den stikk motsatte av dette: Pøbel må, som alle andre mennesker, møtes på den slagmark de selv velger. Den som argumenterer må møtes med argumentasjon, men den som bruker vold må besvares med vold og settes i fengsel – han må ikke tilgis og gis en ny sjanse; dette gjør bare vondt verre (som politikerne i Oslo bystyre i går fikk erfare.)

DLFs syn på dette er at de som begikk hærverk i går bør straffes med så streng straff som loven tillater (og DLF vil arbeide for strengere straffer), og Blitzhuset må, som praktisk talt alle andre bygninger i kommunalt eie, privatiseres så snart som mulig.

Dette er overskriften på en artikkel i Dagbladet 26/1 om SVer Olav Ballos erfaringer med det statsdrevne hjelpeapparat for pasienter med psykiske problemer. Ballo, hvis datter har hatt behov for psykiatrisk behandling, sier at ”De ressurssterke blir vinnerne i helsevesenet, mens andre kan lett bli forsømt”.

Vi ønsker selvfølgelig Ballos datter god bedring, men vi er overbevist om at hun – og alle andre som har behov for hjelp – ville fått langt bedre behandling i et fullstendig privat helsevesen.

Dagens system innebærer at vi betaler en del av vår inntekt i skatt (de fleste betaler ca 2/3 av det de tjener), for til gjengjeld å motta ”gratis” (eller nesten gratis) tilbud med høy kvalitet på områder som skole, sykehus, universiteter, veier, trygdeordninger, osv. av høy kvalitet. Hvis man tenker seg litt om, burde man forstå at et slikt system ikke kan fungere i det lange løp. Grunnen er, kort fortalt, at prioriteringer i et slikt system ikke blir gjort for å tilfredsstille brukerne, men for å tilfredsstille det maktapparatet som fordeler midlene – de som fordeler midlene er jo ikke avhengige av sine ”kunders” velvilje, de er kun avhengig av velvilje hos ”de bevilgende myndigheter”.

Det er svikten i det statlige systemet Ballo (egentlig hans datter) nå har fått føle på kroppen - men det som er synd er at så mange mennesker rammes av at enormt viktige tilbud er organisert på måter som fører til at mange mennesker ikke får den hjelp de trenger.

Etter vår syn er det nok med en del tenkning for å finne ut at et fritt marked vil fungere, dvs. gi det tilbud det er etterspørsel etter, og at et system med statlig styring ikke vil fungere, men det ser ut til at mange først blir klar over dette når de merker den manglende kvaliteten på det statlige tilbudet på kroppen. Dessverre må vi gi den store greske antikke forfatteren Hesiod rett når han sier at ”Tåper lærer kun av erfaring”. Vi er dog fristet til å tilføye: ”og knapt nok da”.

En artikkel i dagens Aftenposten har følgende overskrift: "Vil betale ungdom for å flytte fra bygda", og artikkelen fortsetter:

"Skånland kommune i Troms er villige til å betale ungdom 10.000 kroner for å flytte vekk. Slik kan kommunen sikre seg 10 millioner statlige kroner.

Problemet for Skånland kommune er at de har 3049 innbyggere. Kommunen ligger dermed like over grensen for å kunne ha krav på det statlige regionaltilskuddet som går til kommuner med mindre enn 3.000 innbyggere og som samtidig har en skatteinntekt som ligger lavere enn 110 prosent av landsgjennomsnittet, melder Harstad Tidende."

Ingen burde bli overrasket over at slike tiltak blir satt i verk. I et rasjonelt samfunn skaffer man seg inntekter ved å skape verdir for så å selge dem til andre, men i dagens sterkt irrasjonelle velferdsstat skaffer man seg ikke penger ved å arbeide, man skaffer seg penger ved å utnytte støtteordninger.

Velferdsstaten - som ikke er det samme som en velferdssamfunn, snarere tvert imot - vil derfor nødvendigvis føre til flere og flere regler og forordninger, flere og flere byråkrater, flere og flere støtteordninger, høyere og høyere skatter, og det hele blir mer og mer absurd, slik eksemplet med Skånlad kommune bekrefter.

Enhver oppegående person må forstå at dette systemet må ende med forferdelse.

DLF er selvsagt for at velferden skal være best mulig for alle, men kun DLF innser at dette kun kan skje når folk får beholde sin penger selv, slik at det som belønnes er skapende virksomhet, ikke spekulering i villnisset av støtteordninger.

Nettavisen forteller idag at "Oslopolitiet vil forby barn under femten år å oppholde seg i kriminelt belastede områder av byen på kvelds- og nattestid."

Dette er helt grotesk. Det som burde skjedd var en fullstendig eliminering av kriminelle miljøer! (De eneste kriminelle miljøer skulle eventuelt være bak fengslenes murer.) Å nekte vanlig ungdom å oppholde seg visse steder fordi man ikke vil sette kriminelle i fengsel er intet annet enn idiotisk.

DLF vil at de kriminelle skal være bak fengslenes murer, og at alle fredelige mennesker skal kunne gå fritt og trygt der hvor de måtte ønske. Dessverre står DLF helt alene om dette standpunktet.

Den store og voksende kriminaliteten er selvfølgelig et stort samfunnsproblerm (dvs. at det angår svært mange individer).

Alle ser problemet, og alle foreslår ?løsninger?. De andre partiene har nå i lang tid forslått at det skal bli mer politi i gatene, og det siste er at enkelte partier går inn for at kriminelle skal fotfølges av politifolk, slik at de ikke får anledning til å begå nye innbrudd, ran, overfall .etc.

Selvsagt må kriminalitet primært forhindres med forebyggende tiltak, og det er kun ett sted dette kan skje: i familien. Alle barn må av sin familie oppdras til å respektere andre menneskers person, liv og eiendom. I dag, etter at det i flere tiår er blitt ført en politikk som har ødelagt familien, foregår slik forebyggende arbeid i alt for liten grad. Det forebyggende arbeidet er overlatt til offentlige institusjoner, som selvfølgelig nesten alltid leverer tilbud av svært dårlig kvalitet (i forhold til kvaliteten som ville ha vært i et system med kun frivillig samkvem).

En av grunnene til at politikerne har ødelagt familien, dvs. gjort det lettere å etablere en familie og vanskeligere å holde den samlet (høyt skattenivå, subsidiering for å splitte opp familier, etc.), er at politikerne har ønsket at all oppdragelse skal skje ikke i privat, men i offentlig regi ? og formålet har vært å gjøre alle til "gode samfunnsborgere". Resultatet er blitt et forfall (økende kriminalitet, en utbredt dårlig smak, hedonistisk livsstil, etc.), men vi skal la dette ligge poenget her.

Poenget her er at kriminaliteten skal bekjempes på en måte: ikke ved å ha flere politifolk i gatene, men ved å ha færre kriminelle der.

Kriminelle skal ikke fotfølges, men når de har valgt kriminalitet som sin løpebane, kan de ikke gå løse, da må de settes i fengsel. Så, den som begår en kriminell handling ? ran, innbrudd, overfall, etc. ? bør straffes strengt, dvs. ilegges en lang fengselsstraff. Dersom han begår en ny kriminell handling når han kommer ut igjen, da bør han idømmes en enda lengre fengselsstraff.

Den ordningen vil redusere kriminaliteten til praktisk til null. Dessverre er kun DLF er for dette, så kriminaliteten vil høyst sannsynlig fortsette å øke inntil DLF er blitt et stort parti. Vi får håpe at det ikke tar alt for lang tid før DLF er bitt et stort parti.

Overskriften har vi lånt fra dagens leder i VG, som innledes slik: "En omfattende evalueringsrapport om den norske bistanden til Sør-Afrika som ble lagt frem før jul, inneholder nedslående konklusjoner. Ifølge Aftenposten har Norge pøst ut [dvs. norske skattebetalere er blitt fratatt] over 500 millioner kroner til en rekke sørafrikanske organisasjoner uten at man egentlig vet hva pengene har gått til. I iveren etter å støtte og vise godvilje overfor det ferske demokratiet i landet, har midlene blitt sendt av gårde uten mål og mening".

Dette eksemplet er ikke unikt, det som egentlig er overraskende er at slikt blir fremstilt som nyheter.

Grunnen til den enorme sløsingen som det offentlige bedriver er at det offentlige ikke bruker egne, men andres, penger, og at det er lett å være "generøs" med andres penger. Den som er generøs, som f.eks. politikere, møtes gjerne med godvilje, og det er svært lett å begynne å skaffe seg mere og mere slik godvilje hvis man kan sende regningen til andre, dvs. skattebetalerne.

Et system som dagens, hvor offentlig ansatte har rett til å dele ut andres penger, må nødvendigvis medføre at enorme beløp sløses bort.

DLF har løsningen på dette: la folk få beholde pengene sine selv. Da vil folk kunne sløse så mye de måtte ønske av egne penger, mens de som vil at ens penger skal brukes på en fornuftig måte, vil ha all rett til å gjøre det.

SVs leder Kristin Halvorsen sa i helgen at fra nå ville både tilhengere og motstandere av norsk medlemskap i EU bli betraktet som fullt ut legitime medlemmer av SV. Hun sa også at det var meget enkelt å gjøre SV til et rent Nei-parti – det var bare å sørge for at oppslutningen sank til ca 5-6 %.

Det som Halvorsen ga uttrykk for er følgende: SV tar ikke standpunkt i et (for dem) viktig politisk spørsmål, og formålet er å holde på partiets oppslutning.

Hva er et partis oppgave? Mange vil tro at formålet er at et parti samler personer som vil arbeide for å endre samfunnets organisering i samsvar med partiets ideologi. Halvorsens syn ang SVs holdning til EU viser at dette synet ikke er riktig. Hvis et parti kan ha personer som er profilerte på begge sider av en viktig sak, da betyr dette at politikken og ideologien ikke er det viktige for et parti. Hva er da det viktige?

Det ser nå ut til at det som er partienes viktigste oppgave, i tillegg til å velge ut de som skal adminstrere velferdsstaten, er å trene folk slik at de kan få karrierer i næringslivet eller i byråkratiet når de er gått lei av politikken. Det virker altså som om partienes oppgave er å skaffe folk forbindelser og nettverk som de kan benytte seg av i karrieren etter partiet – enten som rådgivere og konsulenter for næringslivet, eller som byråsjefer eller fylkesmenn eller ambassadører i det offentlige. (Mange politikere er til og med ubrukelige i det offentlige, og de havner på ventelønn eller uføretrygd.)

Det ovenstående gjelder de store partiene, de som er representert på Stortinget. Vi synes det er tragisk at de store partiene har forlatt sine ideologier – alle partiene på Stortinget representerer nå den samme grå sosialdemokratisk ideologien som er det minst spenstige, friske og kreative man kan tenke seg. På den annen side forstår vi godt at partiene på Stortinget har forlatt sine ideologier, de er jo ubrukelige alle som en.

I motsetning til de andre partiene er DLF et rent ideologisk parti, ideologien – en liberalism som innebærer full individuell frihet og dette prinsippets implikasjon, ren kapitalismen - er sann og rett og riktig og vil gi et harmonisk samfunn med fred, frihet og stigende velstand.

Nå er det slik at alle betaler en andel av det man tjener til staten, og så gir staten oss en pensjon når vi blir gamle. Hvor stor pensjon vi vil få, bestemmes av hvor mye vi har tjent. (De som aldri har hatt noen inntekt får allikevel en pensjon, den såkalte minstepensjon.) Likevel har det i de siste årene blitt gjennomført flere endringer av pensjonssystemet, og alle disse nyordningene har hatt som hovedtema at de som har betalt inn skal få mindre tilbake enn det den forrige ordningen innebar.

Størrelsen på pensjonen regnes ut etter kolossalt kompliserte formler, og disse formlene skiftes ut nesten hvert år for å tilpasses det som politikerne innbiller seg er økonomiske realiteter. Hovedårsaken til dette er at politikerne ikke har satt på fond de pengene folk har betalt inn, slik forutsetningen var da ordningen bli innført; politikerne har isteden brukt disse pengene til løpende utgifter.

Nå foregår det igjen en gjennomgang av pensjonsordningen; Pensjonskomiteen skal legge frem sin innstilling i oktober. En av endringene som det nå ser ut vil bli foreslått er at den såkalte besteårsregelen fjernes. Besteårsregelen vil si at man legger de 20 beste årene i arbeidslivet til grunn når pensjonen regnes ut. Den nye ordningen som det nå ser ut til vil bli foreslått vil bli at alle årene skal telle, ikke bare de 20 år med høyest inntekt. Dette betyr at de som jobber deltid i perioder av karrieren, vil få lavere pensjon. Spesielt vil dette ramme kvinner som har vært noen år hjemme for å ta seg av barn.

Dette illustrerer igjen at staten ikke er å stole på, og at staten kludrer til alt den gjør. DEn nye ordningen vil bety at et stort antall mennesker vil få en betydelig lavere pensjon enn de hadde regnet med.

Løsningen på dette er at folk tegner pensjoner selv, f.eks. i et forsikringsselskap, og inngår en avtale med forsikringsselskapet om hvor stor pensjonen skal være. Den valgte størrelsen på pensjonen vil da bestemme den enkeltes månedlige innbetalinger. En slik ordning vil bety at enhver selv kan bestemme hvor stor pensjon han eller hun skal ha, hvordan den skal betales ut (store beløp rett etter man går ut i pensjon og mindre beløp etter hvert, like store beløp hele tiden, etc.) Dette gjør at størrelsen på pensjonen helt og fullt blir opp til den enkelte selv, og ikke vil, som idag, i betydelig grad bli fastsatt på basis av politikeres behov for å forsøke å rette opp tidligere politikeres inkompetanse, kunnskapsløshet og udugelighet.

Den siste ukes høye strømpriser har foranlediget et stort antall innlegg i avisene med krav om at nå må myndigheten sette makspriser, nå må man ikke overlate viktige ting som energiforsyning til markedet og staten må overta styringen av kraftmarkedet.

Man får det inntrykk at få av disse skribentene er klar over hva markedet er, hvordan markedsprisen dannes og hvordan den fungerer.

Markedsprisen er den pris som balanserer tilbud og etterspørsel: når vi går i butikken og handler, eller når en bedrift kjøper inn råvarer, er dette et uttrykk for etterspørsel. Når noen produserer og er villige til å selge, så er dette et tilbud. Hvor store disse er, det avhenger av prisen: går prisen ned går etterspørselen opp, men tilbudet går ned. Markedsprisen er den pris som gjør at tilbud og etterspørsel er like store: da blir det produsert/solgt like mye som folk etterspør.

Hvis nå myndighetene bestemmer at prisen skal være en annen enn markedsprisen, vil den bli satt enten høyere eller lavere enn markedsprisen. Hvis den blir satt høyere, vil tilbudet bli større enn etterspørselen, og vi få en overproduksjon (som for eksempel EUs beryktede melkehav og smørberg). Hvis prisen settes lavere enn markedsprisen, vil etterspørselen bli større enn tilbudet, og vi vil møte tomme hyller i butikkene, hvis det er snakk om vanlige varer.

Hvis strømprisen settes lavere enn markedsprisen, blir etterspørselen etter strøm høyere enn den mengden som blir produsert. Resultatet av dette må bli et sammenbrudd i strømforsyningen, og mange vil oppleve at strømmen går, såkalte blackouts. (Vi har ikke hatt slike i Norge i de siste årene, men i USA, hvor strømprisene i mange delstater er regulert av myndighetene, han man flere ganger opplevd slike.) Den høye markedsprisen de siste dagene har altså sørget for at vi ikke har opplevet blackouts.

Så, markedskreftene er ikke annet enn summen av individers samlede tilbud og etterspørsel, og markedsprisen er den prisen som sørger for at tilbud og etterspørsel er like store. Skal myndighetene dirigere prisen, må de også tvinge folk til å selge billigere eller kjøpe dyrere enn de selv hadde tenkt, og slik tvang er grovt umoralsk.

Grunnen til at mange opplever strømprisen som høy er at den strømmengden folk ønsker seg er langt større enn den mengde kraftselskapene kan levere. Løsingen på dette er å tillate utbygging av mer kraft. Skylden for de høye strømprisene må derfor legges på de som med alle midler, inkludert fysisk trakassering av utbyggere, har hindret utbygging av nye kraftverk: Miljøbevegelsen.

De siste ukers høye strømpriser har naturlig nok ført til reaksjoner, inkludert et stort antall avisinnlegg, men praktisk talt ingen av disse legger skylden for elendigheten der hvor den hører hjemme. De aller flest innleggene legger skylden for situasjonen på markedet eller på det som feilaktig kalles privatiseringen av kraftmarkedet. En del legger skylden på energipolitikken, uten å gå i detaljer.

Sannheten er som følger: i de ti siste år har strømforbruket øket jevnt, men det er ikke i samme periode blitt bygget nye kraftverk i Norge. Resultatet av dette er nå, pga. kulde og lite regn i høst, blitt at folk ønsker seg mer strøm enn kraftselskapene kan levere. Dette må resultere i høyere priser – dette er nærmest en naturlov, og den som forsøker å overstyre denne (ved hjelp av for eksempel priskontroll) lager en katastrofe med sammenbrudd i energiforsyningen som resultat (for å si det rett ut: priskontroll vil medføre at strømmen går, såkalt ”blackout”).

Hvem har så skylden for dagens situasjon? Hvem er det som har hindret kraftutbygging de siste årene? Jo, det er Miljøbevegelsen (Natur og ungdom, Fremtiden i våre hender, Bellona, Naturvernforbundet etc.). Disse har med alle midler forsøkt å hindre utbygging av vassdrag og etablering av gasskraftverk. Selvsagt har de formelle beslutninger om å stanse utbyggingsprosjekter blitt tatt av politikerne, men disse har latt seg presse av Miljøbevegelsen, uten fnugg av holdbare argumenter, til å hindre utbygging av mer kraft.

Men hvorfor solgte kraftselskapene strøm i sommer da, de kunne jo spart på vannet for å ha kraft i reserve til vinteren? Da må vi huske på hvem det er som har hevdet de siste ti år at vi ikke lenger vil få kalde vintre? Hvem er det som, også denne gangen uten fnugg av holdbare argumenter, har påstått at vi er inne i en periode med en menneskeskapt global oppvarming som gjør at vi heretter vil få milde vintre? Jo, også her er det Miljøbevegelsen som er synderen.

For å nevne ett poeng til. Det er ingen andre land som benytter strøm til oppvarming – hvorfor har Norge satset på dette? Dels fordi vi har hatt billig vannkraft, dels for at vi skal la være å brenne olje/gass/kull for å produsere energi, fordi igjen ifølge Miljøbevegelsen ville dette forsterke drivhuseffekten og sørge for en global oppvarming

Hva bør vi gjøre? Først og fremst bør vi legge ansvaret og skylden der den hører hjemme, nemlig hos Miljøbevegelsen. Deretter bør vi bygge ut atomkraft og gasskraft – dette er energikilder som er uavhengige av været, og disse vil da gi trygg, ren og sikker strømforsyning uavhengig av vær og vind. Og det er også foruroligende at folk så å si alltid legger skylden på markedet når noe går galt, når det alltid er de som prøver å overstyre markedet – dvs. politikerne – som har skylden. Markedet er jo intet annet enn summen av individers tilbud og etterspørsel, og dette fungerer utmerket så lenge politikerne holder fingrene av fatet.

Overskriften har vi hentet fra gårsdagens aftenutgave av Aftenposten. Selv om dette er en avisoverskrift, så er det vel ingen nyhet: privat drift er alltid bedre enn tilsvarende offentlig drift.

Aftenposten fortsetter: "Elevene ved St. Sunniva, Ryenberget og KG har byens beste karakterer. Ingen av Oslos 45 offentlige ungdomsskoler kunne hamle opp med de tre private skolene da standpunkt- og eksamenskarakterene for fjorårets 10.-klassinger ble offentliggjort tirsdag...."

Nå er det selvsagt ikke slik at karakterer er et sikkert mål på en skoles kvalitet, men de dataene som undervisningsminster Kristin Clemet nå har offentliggjort, gir ihvertfall en pekepinn: privat drift ser ut til å være bedre enn offentlig drift også når det gjelder undervisning.

Undervisning av dagens barn og unge er en svært viktig oppgave, og DLF vil at undervisningen skal være av høyest mulig kvalitet, og ønsker derfor at flest mulig skal få anledning til å sende sine barn til private skoler. DLF vil altså arbeide aktivt for at det skal bli enklere å etablere private skoler.

På grunn av statens svært ukloke energipolitikk (hindringer legges i veien for utbygging av produksjonsanlegg for kraft, sterke oppfordringer om at boliger kun skal fyres med strøm og ikke med olje eller ved, store avgifter på strømforbruk, etc.) er nå strømprisen svært høy, og mange gruer seg til at strømregningen skal komme.

Hvordan reagerer politikerne på dette? Ingen av politikerne fra de andre partiene reagerer slik de burde (fjerning av avgifter, frigivelse av utbygging av energikilder), men de kjører sine gamle og ubrukelige kjepphester.

To eksempler: KrF, som har energiministeren (Steensnes), vil øke bostøtten og gi støtte til installering av varmepumper. Økt bostøtte vil i enda større grad gjøre befolkninger om til klienter av staten – det ville ha vært bedre om folk i større grad fikk beholde sine egne penger. Men nei, politikerne vil ta mest mulig penger fra folk, og så dele dem ut igjen etter de kriteriene politikerne synes er riktige. I et fritt marked tjener man penger på å tilfredsstille andres ønsker, men dette er et kriterium som politikerne ikke liker, selvsagt. Og staten gir ofte støtte til ting, men som regel med dårlig resultat (tetting av hus for å spare energi førte til mindre gjennomlufting med mer sykdommer som resultat, satsing på å forhindre global oppvarming førte til at hus ble bygd uten piper for å redusere brenning av ved/olje; det skulle satses på strøm som var ren og billig, for var å nevne kun to eksempler med dårlig resultat). Varmepumper, som Steensnes nå vil subsidiere, er den siste i den lange rekken av fikse politikerideer. Sikkert bra i noen sammenhenger, men folk bør selv kunne velge slike ting selv uten at politikerne lar dem få igjen en liten del av sine egne penger dersom de gjør som politikerne ønsker.

SV ved Kristin Halvorsen går også imot at avgifter skal fjernes eller reduseres, og begrunnelsen hun benytter er at da vil de som bruker mest strøm få størst lettelser. Dette er ikke uttrykk for annet enn ren misunnelse. Det hun sier er reelt sett at ”vi kan ikke gi lettelser fordi da vil noen få mer enn andre” – men perspektivet hennes er fundamentalt feilaktig, siden det ikke er snakk om å gi. SVere kan selvsagt gi bort sine egne penger etter de kriterier de måtte ønske, men det det er snakk om her er å la folk i litt større grad få beholde det de selv tjener. Men et samfunn som i hovedsak består selvstendige individer som selv tjener til livets opphold er noe SV alltid har vært imot, de foretrekker at alle er statens klienter.

Så, isteden for å arbeide for at folk skal få tilgang til ren, sikker og billig energi, slåss politikerne for sine gamle øk av noen kjepphester.

Jeg så deg på Dagsrevyen på lørdag, og du var meget forarget over de høye strømprisene.

Ja, vi kan godt være enige i at strømprisene er høye, og at strømregningene vil bli en sur overraskelse for mange, men jeg tror nok at de tiltak du foreslo for å få prisene ned - mer statlig styring av kraftmarkedet - ikke vil ha den ønskede effekt. Statkraft kontrollerer nå 50% av strømmarkedet i Norge, så man kan trygt si at det som skjer nå er et resultat av statens ønsker.

Men sannheten er jo at det er den politikken som ditt parti i alle år har stått for som er skyld i de høye strømprisene.

Her er noen forslag som virkelig vil føre til lave strømpriser, og som jeg nå håper at SV vil støtte:

*tillat bygging av atomkraftverk
*tillat bygging av gasskraftverk
*tillat utbygging av vassdrag
*privatiser hele energiforsyningen

Dette er de viktigste tiltakene. I tillegg bør også følgende gjennomføres:

*fjern de statlige avgifter på strømprisene
*fjern alle miljøavgifter, spesielt de som har som formål å forhindre den globale oppvarmingen

Disse tiltakene vil få strømpriene ned. Klarer du å få SV med på dette, Kristin?

Med de beste hilsener og et håp om samarbeid for lavere strømpriser
Vegard Martinsen

Sosialkontoret i Kristiansand har nå pålagt sine sosialklienter å sette ned temperaturen i stua.

Grunnen er at utgifter til strøm fra de som ikke kan klare å betale dette selv, dekkes av det offentlige, og siden strømmen pga regjeringens politikk (både avgiftspolitikken og reguleringen av strømmarkedet inkludert kolossale restriksjoner på mulighetene for utbygging av kraftverk) er blitt så kolossalt dyr, ønsker Kristiansand kommune å redusere sine utgifter til sosialklientenes strømforbruk.

Dette viser hvor uheldig det er ikke å kunne forsørge seg selv – tjener man sine egne penger, kan ingen komme å pålegge en hvordan man skal bruke dem.

Selvsagt unner vi folk å ha i sin leilighet den temperaturen de måtte finne komfortabel, men man har ingen rett til å velte kostnadene ved dette over på andre. Dessverre er vårt næringsliv så gjennomregulert av offentlige pålegg at det er svært, svært, svært vanskelig å få noen jobb, og derved en inntekt, hvis man faller litt utenfor det vanlige A4-mønsteret. (Hvilke reguleringer tenker vi på? La oss kun nevne noen få eksempler: bestemmelser ang. lønn, arbeidstid, formelle kvalifikasjoner, krav om ferie og feriepenger, administrasjonskostnader ved å fylle ut og sende skjemaer til det offentlige, arbeidsgiveravgifter, skatt.)

De fleste som er sosialklienter faller nok noe utenfor A4-mønsteret, og bør derfor få mulighetene til å gjøre en innsats i et fleksibelt arbeidsmarked, men pga offentlige reguleringer er denne absolutt nødvendige fleksibiliteten ødelagt.

Dessuten er det ødeleggende for ens selvrespekt, og for ens fysiske og psykisk helse, ikke å leve av eget arbeid, og dagens system, hvor de aller fleste som ikke er A4-mennesker presses til å bli sosialklienter eller lignende, er også på dette området ødeleggende.

Derfor: gjør næringslivet mer fleksibelt ved å fjerne offentlige reguleringer (av den typen nevnt ovenfor).

Dette er hilsener som vi alle har gitt hverandre den siste uken. Men uttrykket brukes også som en parodi på politikerprat – politikerne prater mye og gjør lite, de lover og lover og holder ingenting av det de lover.

Statsminister Bondevik tok i sin nyttårstale opp problemet mobbing. Det er selvfølgelig forferdelig å bli utsatt for mobbing, og det eneste som kan få slutt på det er å straffe mobberne strengt.

Man kan få inntrykk av at det er dette Bondevik nå tar et initiativ for å gjennomføre. Men han har vært statsminister i flere år og hva har han virkelig gjort med detet problemet i disse årene?

Nettavisen i dag forteller om et av dessverre mange mobbeofre:” Bondevik-regjeringens kamp mot mobbing hjelper ikke Siri Bjerkeseth (17). Etter åtte overfall har politiet henlagt sakene og avslått søknad om voldsalarm.

Nå behandler Politidirektoratet anken i spørsmålet om voldsalarm.
Siden november 2001 har Siri Bjerkeseth (17) blitt terrorisert av en ungdomsgjeng i Oslo. Hun er truet med kniv og pistol, svidd med syre og banket opp. Senest i september ble hun bortført og forsøkt voldtatt.

Men mamma Margrethe Bjerkeseth mener det er politiet som står for det største overgrepet av datteren. Hittil er sju av åtte anmeldte saker henlagt, og politiet har avslått søknad om voldsalarm. Bjerkeseth mener datteren ikke blir trodd.”

At det er politiet og de som styrer politiet, politikerne, som står for det største overgrepet er vi enige i. Forbrytere bør straffes, og politikerne fra de andre partiene er for feige til å gjøre noe som nytter med dette store problemet. Om ikke dette er ille nok, så snakker de om at dette er et viktig problem, og lover å gjøre noe for å rette på problemet, men de gjør ingen ting. Dette er intet annet enn hykleri i høyeste potens.

Så derfor er innholdet i alle politikeres løfter om å få redusert kriminaliteten et like tomt ønske som de fleste ”godjuloggodtnyttår” vi har hørt de siste dagene.