I de siste årene har vi merket at kvaliteten på de offentlige tjenestene på område etter område er blitt dårligere og dårligere. Mange har da foreslått privatiseringer - alle har jo opplevet at private virksomheter som hovedregel er effektive. og tjener sine kunder på en god måte. I tillegg er private virksomheter, i motsetning til kommunale virksomheter, lønnsomme. De kommunale virksomhetene (ett eksempel av mange er Sporveien) taper penger. Folk fra alle partier har da gått inn for at enkelte offentlige virksomheter burde privatiseres for at kundene skal få en god service. Imidlertid har det enkelte ganger vist seg at privatiseringene ikke har vært vellykkede - de private virksomhetene har ikke gitt sine kunder en bedre service enn virksomhetene gjorde da de var drevet/eiet av det offentlige.

Årsaken til at private virksomheter ikke fungerer kan vi se i en artikkel i Aftenpostens aftennummer igår. Vi siterer fra første side: «I mai i fjor vedtok [Oslo] bystyre å selge Tøyenbadet til private investorer. Onsdag la byrådet frem prinsippsaken om salget, der de gir rammer for hvordan badet skal se ut i fremtiden».

Kommunen skal altså bestemme hvordan den private virksomheten skal drives. Dette er da selvsagt ikke en privatisering, dette er kun å la noen private overta kommunal drift. Og da blir det heller ingen kvalitetsforbedring, og det blir heller ikke lønnsomt. En reell privatisering ville betydd at den nye private eieren kan drive som han selv måtte ønske (dog slik at naboer ikke krenkes, for å si det litt uformelt) uavhengig av kommunepolitikernes ønsker og innfall. Da vil de private eierne drive virksomhetene slik at de vil tjene penger, og da må de gi publikum et tilbud som de er interesserte i.

Kommunen har nå drevet Tøyenbadet i en årrekke, og ikke klart å få det til å bli et attraktivt tilbud. Nå skal altså kommuen fortsatt bestemme hvordan Tøyenbadet skal drives, men kommunen skal selv ikke stå som eier. Vi vil tippe at ingen seriøse private firmaer vil være interesserte i å overta Tøyenbadet for å drive det på de betingelser som kommunen vil sette - hvordan skal kommunen nå plutselig klare å gjøre om Tøyenbadet til et attraktivt tilbud når de ikke har klart det tidligere? Og blir det ikke et attraktivt tilbud for byens befolkning, er det heller ikke penger å tjene.

At kommunale restriksjoner på privates bruk av sine eiendommer ikke gir blomstrende virksomheter finnes det mange eksempler på. Ett slik eksempel er Ekebegresturanten, som de private eierne lot forfalle. Grunnen var at Oslo kommune hade bestemt at der skulle det drives restaurantvirksomhet og intet annet. Å drive lønnsom restaurantvirksomhet der var umulig, og eiendommen var dermed ubrukelig. For å tape minst mulig penger hadde derfor eierne intet annet valg enn å la eiendommen stå og forfalle. Hadde kommunen tillatt eierne selv å bestemme bruken, ville Lars Backers markante bygning fra 1929 idag ikke vært en nedtagget rønne midt i en søppelplass, den ville vært i tipp topp stand og omgivelsene ville ha vært en velholdt have.

DLF er tilhengere av reelle privatiseringer: vi vil at private skal overta de virksomheter som kommunen nå driver, og vi vil at eierne selv fullt ut skal få bestemme hvordan de skal drives. Dette vil gi en flom av virksomheter som vil tjene sine kunder på en ypperlig måte, og dette vil det føre til at Oslo blir en enda bedre by å bo i.

DLF er glad for gårsdagens vedtak i Odelstinget som vil gjøre det lettere å starte private skoler.

Vedtaket innebærer en ny politisk kurs, en kurs som leder oss bort fra fellesskolen. Tidligere kunne man kun etablere private skoler dersom de sto for en alternativt pedagogisk, religiøst eller faglig opplegg, men nå er det fritt fram: nå kan man etablere en skole der hvor man for eksempel kun satser å kvalitet, noe som tidligere var forbudt.

DLF er av det syn at dette vil føre til at kvaliteten på hele utdannelsessystemet vil heves.

Motstanderne av private skoler hevder at vi nå vil få en inndeling i A- og B-skoler. Til dette kan man da naturligvis innvende at et system med A- og B-skoler er bedre enn et system med bare C-skoler.

Dagens Dagsavisen har overskriften: ”Vil gi deg skattesjokk”, og artikkelen fortsetter: ”Gjeninnføring av eiendomsskatt og økt kommuneskatt blir resultatet dersom velgerne gir Oslo et rødt byråd etter høstens kommunevalg.”

Artikkelen fortteller at en gjennomsnittsfamilie i Oslo kan komme til å måtte betale 10.000 mer i skatt per år.

DLF tar sterk avstand fra denne politikken. DLF mener at det er den som tjener pengene som har all moralsk rett til å disponere dem, og at det også er den som tjener pengene som er i stand til å bruke dem best. Politikerne sløser bort folks penger i en helt skandaløs grad, fordi det er lett å sløse med det som andre eier. Politikerne skjuler seg bak lettselgelige påstander om at ”Oslo-folk må belage seg på å betale mer til fellesskapet”, men sannheten er at helheten har det best dersom hver enkelt tar vare på seg selv og sine nærmeste. Og øket skatt vil gjøre at folk får mindre råd, og økningen i velferdstilbudet vil ikke bli særlig merkbart.

Vi er også sterkt i tvil om Høyre er i stand til å motstå presset om å øke skattene – Høyre i regjering har jo gått bort fra sine løfter om skattelettelser. Om FrP er det selvsagt umulig å spå. Vi vil ikke bli det minste overrasket om FrP også denne gangen slår seg sammen med SV og Ap, slik det ofte har gjort det i rikspolitikken.

Det beste velgerne kan gjøre for å hindre skatteøkninger er å stemme DLF.

Dette står med store bokstaver på forsiden av søndagens utgave av Dagbladet. Det er visst ikke nødvendig at noe er en nyhet for at Dagbladet skal slå det stort opp på forsiden - eller kanskje dette er en nyhet for de som arbeider i Dagbladets redaksjon: private skoler har alltid vært bedre enn de offentlige skolene.

Hvorfor er det slik? Det er mye man kunne si om dette, men her skal vi denne gangen kun ta for oss ett poeng, et poeng som også er nevnt i Dagbladets artikkel: elevene som går på private skoler har «mer aktive foreldre».

Hvis alle skolene hadde vært private, ville alle foreldre lagt mer arbeid ned i å følge med i sine barns skolegang. Hvis foreldrene selv må velge en skole blant mange for sine barn (og dette er selvsagt ikke lett på steder med et lite befolkningsgrunnlag), ville det betydd at foreldrene må være aktive allerede fra før deres barn begynner på skolen. Dette vil medføre at de blir aktive i løpet av hele skolegangen, og dette er meget nyttig for barnets utdannelse. Blant annet vil dette fungere som en kontroll på skolens og lærernes kvalitet.

Dagens system med offentlige skoler innebærer at det offentlige bare plasserer et barn i en bestemt skole, og dette fører nødvendigvis til større passivitet fra foreldenes side.

La oss kort sammenlige innkjøp av bil/leilighet med bruk av sykehus/lege. Folk idag velger selv hvilken bil og hvilken leilighet de skal kjøpe. Dette fører til betydelig engasjement hos de som skal kjøpe en bil eller en leilighet før kjøpet foretaes. "Kjøperne" ville ikek ha været like aktive, og ville ikke ha vist tilsvarende interesse dersom det offentlige bare hade tildelet "kjøperne" en bil eller en leilighet. Da ville selvsagt også kvaliteten på bilen/leiligheten blitt lavere. I et system hvor det offentlige bestemmer hvilken lege man skal ha eller hvilket sykehus man evt. skal legges inn på*, blir resultatet naturlig nok stor passivitet fra pasientene. Denne passiviteten innebærer mindre engasjement, og dette fører igjen til lavere kvalitet på tjenestene - alle er idag kjent med den lave kvaliteten på det offentlige tilbudet innen både den offentlige skolen og og det offentlige helsevesen.

Selvsagt er det andre aspekter som gjør at privat er bedre enn offentlig, f.eks. konkurransen mellom ulike tilbydere.

DLF går selvsagt inn for å gjøre det lettere å etablere og drive private skoler, sykhus, legetjenester etc. Dette vil gi alle et bedre tilbud enn i dag.

*I Norge er dette heldigvis myket opp i de siste årene.

I protest mot den nye privatskoleloven, som skal gjøre det lettere å starte private skoler, søker nå AUF om å etablere egen privatskole. Skolen skal hete "Sosialdemokratiske disipler", og er basert på sosialdemokratiske verdier (og da mener de vel skjemavelde, byråkrati, høy skatt, oppblåsing av medlemstall, et villniss av skatte- avgifts- og støtteordninger, etc.).

Søknaden inneholder visstnok noe om det som skal bli skolens fagplan i samfunnsfag: Elevene skal få forståelse for at arbeiderklassens frigjøring må være arbeiderklassens eget verk, og at vi som demokratiske sosialister skal jobbe med fredelige og demokratiske midler til beste for arbeidere i alle land. Det legges stor vekt på at elevene skal forstå Marx' tanker, heter det i søknaden. AUF-leder Gry Larsen sier at ”Vi ønsker å gi elevene en god dose sosialdemokratiske verdier gjennom skolegangen”.

For meg ser det nok ut som om AUF er noe sent ute – den skole de søker om å etablere finnes allerede. Den skolen som beskrives via fagplanen er jo dagens offentlige skole! Så AUF er nok for sent ute.

Og dagens offentlige skole er dårlig på altfor mange vis (ikke minst mht. det som undervises i samfunnsfag), og bør erstattes med en bedre skole, og DLF er overbevist om at kun private skoler på alle måter over tid kan være en god skole.

Dessuten, og dette er det mest fundamentale, er det foreldrene som har retten til å bestemme hvordan de skal lære opp sine barn, og hva de skal lære. Alle barn har rett til å ble lært opp i alminnelige fag som lesing, skriving og regning, men utover dette er det foreldrene som skal bestemme hva deres barn skal lære.

AUF vil selvfølgelig nekte foreldre å lære opp sine barn slik de selv vil, og de har all rett til å mene dette. Men når AUF samtidig nevner frihet som en av de sosialdemokratiske verdiene de står for, så er dette en kolossal selvmotsigelse.

Hva kan være grunnen til at AUFerne ikke ser denne selvmotsigelsen? Kanskje fordi de har gått i den offentlige/sosialdemokratiske skolen og at de der ikke har lært enkel logikk. Dette bekrefter jo også kvaliteten på den offentlige skolen. Og hvorfor er lærere i den offentlige skolen overrepresentert blant dem som har sine barn i private skoler?

Det er dyrt i Norge – det meste koster mer har enn det gjør i våre naboland. Hovedårsaken til dette er høye avgifter og et stort byråkrati. Nordmenn finner seg også i de høye prisene i så stor grad at utenlandske firmaer som eksporterer til Norge setter prisene i Norge høyere enn de gjør i for eksempel de andre nordiske land.

Dette betyr at det er en mulighet for lavere priser i Norge, og mange har sett frem til at den tyske matvarekjeden Lidel i sommer skulle etablere seg i Norge. Lidl-butikker i Norge ville virkelig ført til lavere priser på alle dagligvarer.

Men å forteller dagens aviser at Lidl utsetter etableringen. Hvorfor? Hovedårsaken er lang saksbehandlingstid i kommunene. Lidl har også fått en rekke avslag på sine byggesøknader og har brukt mye tid å finne nye tomter.

Så det reduserte prisnivå som ville ha blitt resultatet av en Lidl-etablering i Norge må vi nok vente på.

Dette er dessverre ikke overraskende. Byråkratiet og skattenivået i Norge nærmest dreper all tiltakslyst og alle initiativ. DLF ønsker selvfølgelig at det skal bli svært enkelt å etablere alle typer næringsvirksomhet, og vil foreta en kraftig avbyråkratisering og en kraftig reduksjon av skatter og avgifter. Dette vil gjøre Norge til et langt bedre land å bo i.

Et nytt nummer av tidsskriftet LIBERAL blir i disse dager sent til medlemmer og abonnenter.

Innholdet i dette nummeret er:

EU og globalisering av Tomm Arntsen
Fredsbevegelsen av Vegard Martinsen
Velferdsstatens moralske tåkeslott av K. E. Braaten
Liberalismenes historie i Norge, del 2, av Vegard Martinsen

(Alle artiklene står kun for forfatterens regning, og gir ikke nødvendigvis uttrykk for DLFs synspunkter.)

Blandet sendes gratis til alle medlemmer av DLF. Ikke-medlemmer kan tegne abonnement, som for en årgang - fire numre - koster kr 140. Abonnement tegnes ved å betale kr 140 til DLF, Postboks 510 Sentrum, 0105 Oslo, konto nr 1645 03 43866. Enkeltnumre kan bestilles ved å betale kr 35 til samme adresse.

(Forrige nummer av LIBERAL er nå dessverre utsolgt.)

Nettavisen forteller i dag at ”Nini Stoltenberg [søster til tidligere statsminister Jens Stoltenberg] ønsker legalisering av hasj. Nå kritiserer hun alle regjeringer de siste 30 åra, inkludert sin brors, for feighet i narkotikapolitikken.”

Videre sier hun at hun ikke vil unnskylde Jens en gang til om han skulle bli statsminister”. Hun sier også at det eneste riktige er å innse at kampen mot narkotika er tapt.

Så langt er dette i fullt samsvar med DLFs syn. Videre sier hun at ” Så lenge vi tror på den totale rusfrihet, kommer vi ingen vei. Utbredelsen og omsetningen er for omfattende og har holdt på for lenge. Vi må godta dette som et faktum, og bygge en ny narkotikapolitikk derfra. Blant de tingene vi må forholde oss til, er legalisering av hasj. Det er en brannfakkel, men en viktig sak å få på plass, sier hun.

Hun påpeker at Norge i 30 år har holdt på med behandling og lovgivning på narkotikaområdet, og at ingenting tyder på at det har fungert.

Onsdag deltar Nini Stoltenberg i en debatt på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. Utgangspunktet for debatten er en påstand fra professor Nils Christies om at krigen mot narkotika er tapt.”

Dett er i fullt samsvar med DLFs politikk - en politikk vi for øvrig er alene om.

Dette er en overskrift i dagens VG, og de som står bak er vår nye storkoalisjon SV, FrP og Ap.

VG sier, sikkert helt korrekt, at ”Ap, SV og FrP pålegger Regjeringen å innføre en obligatorisk merkeordning for hunder”.

DLF vil bemerke til dette at byråkratiseringen nå går over stokk og stein. Selvsagt kan det være nyttig å ha et hunderegister (for eksempel i tilfelle hunder kommer bort fra eieren), men dette er absolutt ingen offentlig oppgave, slikt kan overlates til kennelklubber og lignende. De som bør betale for dette er hundeeierne som ønsker slik registrering av sine hunder, ikke skattebetalerne.

En annen ting ved den nye hundeloven som nå blir vedtatt er at enda en hunderase vil bli forbudt – med dette er fem hunderaser forbudt i Norge. Slike forbud er meningsløse og er kun symbolpolitikk. Forbudet har liten eller ingen hensikt da ”forbudte” hunder vil bli smuglet inn. Fokus bør være på eieren – eieren bør holdes ansvarlig dersom en hund blir farlig.

Det politiske skillet går mellom på den ene side å gi folk frihet og å holde dem ansvarlige for sine valg; og på den annen side å kontrollere folk ved hjelp av lover og regler, og ikke holde dem ansvarlige for sine valg. At SV og Ap er på kontroll- og ufrihetssiden har alltid vært opplagt, men at FrP – som fortsatt kaller seg et liberalistisk parti - slår seg sammen med kontroll- og reguleringspartiene kommer muligens som en liten overraskelse på enkelte. Men Carl I Hagen har rett: FrP befinner seg imellom Ap og Høyre, og er det nye Arbeiderpartiet.

De siste par dagers terroraksjoner har vist at krigen mot terrorismen ikke er vunnet, og derfor ikke kan avsluttes. Aksjonene i Riadh og i Casablanca, som krevet ca 40 ofre (i tillegg til at de ca 20 terroristene sprengte seg selv i luften), viser at vi fortsatt ikke er trygge.

Men det er også et gledelig tegn: aksjonene denne gangen er langt svakere enn mange av de tidligere aksjonene. Den forrige store terroraksjonen skjedde i USA, hvor ca 20 terrorister drepte 3000 sivile: hver terrorist drepte altså 150 personer. Disse to siste aksjoner skjedde ikke i Vestens område, de skjedde på arabisk område (i Marokko og i Saudi-Arabia), og hver terrorist drepte kun ca 2 sivile. Dette er et tydelig tegn på at terroristorganisasjonene er kraftig svekket.

For at vi skal kunne eliminere terroren, må vi forså årasken. Og årsaken bak all terror et et sett med fundamentale filosofiske ideer: kollektivisme, irrasjonalitet, selvoppofrelse som moralsk ideal, og tvang og styring som politisk ideal. Disse ideene er felles for alle ideologier som står bak terror: sosialisme, fascisme, komunisme, kristendom, og islam.

Idag er heldigvis de fire første av disse ideologiene kraftig svekket (ihvertfall i Vestens område). Den femte, Islam, er på fremvekst. Islam illustrerer perfekt de grunnleggende ideene nevnt ovenfor: Islam er en religion og er derfor irrasjonell. «Islam» betyr underkastelse, og oppfordrer reellt sett sine tilhengere til å sprenge seg i luften for å eliminere Allahs fiender - noe tydeligere tegn på selvoppofrelse som ideal finnes ikke. Og de land hvos Islam står sterkt er alle diktaturer, så det er klinkede klart at Islam ikke innebære frihet.

Følgende sitat fra koranen.no. illustrerer Islams grunnleggende syn på samkvem mellom mennesker: «9. 5 But when the forbidden months are past, then fight and slay the Pagans wherever ye find them, and seize them, beleaguer them, and lie in wait for them in every stratagem (of war); but if they repent, and establish regular prayers and practise regular charity, then open the way for them: for God is Oft-forgiving, Most Merciful.» Dette er ikke en oppskrif for fredelig sameksistens med annerledes tenkende, og er derfor i strid med frihet som det politiske ideal.

I lang tid var Vestens intellektuelle meget naive i sitt syn på islam, men nå begynner mange å oppdage hvor farlig Islam er.

La meg før jeg går videre presisere at det er ideer som styrer verden. Men alle mennesker, også de som er tilhengere av de farlige ideene, har rett til frihet. Muslimers rettigheter må selvsagt også respekteres, dvs. også muslimer har rett til frihet. Det som skal være forbudt er kun krenkelse av andre menneskers rettigheter. (Reelle planer om initiering av tvang regnes som en krenkelse av andres rettigheter: hvis f.eks. en gruppe planlegger en terroraksjon, så er slik planlegging rettighetskrenkende overfor de fremtidige ofre, og de som planlegger slike aksjoner kan og bør arresteres og dømmes.)

Det vi må gjøre er å engasjere oss i en ideologisk kamp hvor vi fremmer Vestens ideer. Samtidig har muslimer alle rett til å fremme side ideer. Men å fremme ideer gjøres uten bruk av tvang, selvsagt.

Som nevnt begynner flere og flere å oppdage hvor farlig Islam er. Alle kjenner vel til Oriana Fallaci, som til tross for en språkbruk som etter vårt syn iblant svekker hennes poenger, har gjort en betydelig innsats for advare Vesten mot Islam. Men også i Norge finnes tilsvarende advarsler.

Levi Fragell, som i mange år var leder av Human Etisk Forbund, sa nylig (5. mai) i Dagbladet under overskriften «Islam er livsfarlig» at «han har undervurder trusselen fra [fundamentalistisk] islam».

Fragell sier: «I dag er Islam mye farligere enn kristendommen fordi den har som mål å innføre et religiøst statsstyre basert på en tekst de anser som Guds ord. Der islamistene har fått flertall styrer de etter Koranen ... I land etter land ser vi nå Islam spre seg. Vi står i fare for å få fundamentalister ved makta i store deler av Afrika. Og millioner av sjiamuslimer krever nå prestestyre i Irak, påpeker Fragell som tar selvkritikk for ikke å ha våknet før».

Videre: «Vi har vært naive. Vi burde ha sett trusselen allerede da Khomeiny overtok Iran i 1979 [forøvrig etter at daværende president Jimmy Carter trakk støtten til Sjahen av Iran. Carter fikk ifjor Nobels fredspris.]...

Det er en forferdelig kjedelig [sic] misforståelse at Islams kulturhat mot Vesten skyldes faittigdom ... det er fantaisk religionsutøvelse som er problemet, hevder Fragell».

Årsaken til terroren mot Vesten er altså , også ifølge Fragell, et religiøst begrunnet hat mot de verdiene Vesten står for.

Nå er det slik at folk fra Vesten ikke alltid har handlet på en anstendig måte overfor folk utenfor Vesten, men dette skyldes at de ikke har fulgt Vestens ideer. Vestens ideer er individualisme, fornuft, selvrealisering som etisk ideal og frihet som politisk ideal. (En noe mer utførlig fremstilling av Vestens ideer kan man finne i DLFs prinsipprogram). Grunnen til at folk fra Vesten ikke alltid har oppført seg anstendig utenfor Vestens område er at de har vært påvirket av ikke-vestlige ideer som kristendom og sosialisme, ideer som fører til nød og fattigdom og ufrihet overalt hvor de blir gjennomført.

Kun Vestens ideer i rendyrket form - dvs. en utbredt aksept av dem - kan beskytte oss mot terror. Kun Vestens ideer kan redde verden.

Det er god grunn til å feire 17. mai. Norge grunnlovsdag. De fleste som feirer denne dagen feirer nasjonal selvgodhet, men det er denne dagens virkelige innhold - et jubileum for grunnloven - som det er god grunn til å feire.

Da grunnloven ble vedtatt var den en av de mest progressive og opplyste i verden. Etter gjennombruddet for frihetlige ideer i USAs uavhengighetserklæring i 1776, var Norges grunnlov en av de første som la stor vekt på det vi idag vil kalle individers rettigheter. I det store og hele er altså grunnloven, slik den ble vedtatt, i samsvar med DLFs politikk, og i strid med den politiske utvikling som har skjedd siden 1814.

Grunnloven inneholdt riktignok noen punkter som DLF er uenig i (Norge skal være kongedømme, det skal være begrensninger på innvandring, staten har rett til å pålegge folk verneplikt, staten har rett til å innføre tvungen beskatning), men et stort antall punkter er i fullt samsvar med et politisk system med respekt for individers rettigheter:

Grunnloven sier at ingen skal dømmes uten etter lov og dom, at det skal være likhet for loven, at det er forbud mot tortur, at det skal være ytringsfrihet. Grunnloven legger også opp til at adelen skal avskaffes. Disse punktene er det alminnelig enighet om idag, men følgende punkter blir stadig brutt: opprinnelig inneholdt grunnloven en bestemmelse om at staten kun skal ha rett til å beskatte i det omfang som er nødvendig for å finansiere statens egne utgifter (dvs. til administrasjon) - grunnloven forbød altså beskatning til formål som velferd, overføringer, næringsstøtte, u-hjelp, etc. Denne bestemmelsen er dog opphevet.

Men følgende bestemmelse står fortsatt: «Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheten bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden» (Paragraf 101). Og alle vet at Stortinget dessverre har vedtatt millioner av bestemmelser som er i strid med denne paragrafen.

Så, det er all grunn til å feire Grunnloven - 17. mais egentlige innhold.

(Denne kommentaren ble også lagt ut 17. mai 2002)

I går ble det endelig vedtatt at åtte tilsyn, som hittil har hatt tilhold i Oslo, skal flyttes ut i distriktene: Arbeidstilsynet til, Trondheim, Konkurransetilsynet til Bergen, Sjøfartsdirektoratet til Haugesund, Luftfartstilsynet til Bodø, Medietilsynet til Fredrikstad, Post- og teletilsynet til Lillesand (!?), Direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet til Tønsberg, og Petroleumstilsynet til Stavanger

Det opprinnelige forslaget innebar at de ansatte måtte flytte eller miste jobben – heldigvis vil de nå ikke miste jobben. Isteden vil mange av de ansatte få ventelønn, dvs. de vil motta lønn uten å jobbe.

Denne flyttingen har kun en begrunnelse: distriktspolitikk. Som alle burde vite, så er distriktspolitikk det viktigste element i all norsk politikk. Hensynet til distriktene trumfer alle seriøse argumenter: I strid med saklige hensyn ble Operaen lagt i Bjørvika, hovedflyplassen ble lagt til Gardermoen, Flymuseet ble flyttet til Bodø, Norsk Tipping ble lagt til Hamar, Nasjonalbiblioteket ble lagt til Mo i Rana, Registret ble lagt til Brønnøysund, Jernverket ble lagt til Mo i Rana, osv.

Men dette er typisk politikerstyring: man kan godt si at distriktene trenger arbeidsplasser, men det kloke politikere da ville ha gjort er å gjøre områder til enterprise-zones: områder med lavere skatter og avgifter og hvor lovpålagte restriksjoner på etablering og verdiskapning er sterkt redusert, osv. Isteden vedtar politikerne nå å flytte bedrifter fra et sted til et annet – dette bekrefter jo at politikerne ikke kan skape, de kan kun flytte på det som andre har skapt. .

Verst er det at disse tilsynenes virksomhet, som til dels er svært nyttig, nå vil bli svekket. Resultatet kan bli en svekkelse av sikkerheten på viktige områder som for eksempel flytrafikk og skipstrafikk. – Fullstendig uansvarlig, er den første kommentaren fra leder i Skipskontrollens forening, Ingerid Bjercke, til den foreslåtte flyttingen av Sjøfartsdirektoratet, og hun fortsetter: "De velger å kaste sjøsikkerhetsarbeidet ut med badevannet under dekke av at det er distriktspolitikk".

Ille er det også at ansatte må ta sine barn ut av skolen, forlate familie og venner, selge sine leiligheter, og etablere seg på nytt på et helt annet sted av landet. Ifølge Bjercke kan bare fem av de 235 ansatte i Sjøfartsdirektoratet tenke seg å flytte med til Haugesund.

Men for politikerne på venstresiden av det politiske spektrum – regjeringens forslag ble støttet av regjeringspartiene og Ap og SV – spiller hensynet til enkeltmennesker ingen rolle. I deres verden må den enkelte ofre seg til (det de påstår er) helhetens beste. Og helhetens beste er, ifølge de samme politikere, tjent med at distriktene styrkes - valgordningen er jo slik at stemmer fra folk i distriktene teller omtrent dobbelt så mye som stemmer fra Oslo-borgere. Men saksordføreren sier det slik: ”Norgeskartet tegnes på nytt. Dette er en gledens dag for regjeringspartiene og alle andre som er opptatt av å ta hele landet i bruk. Nå sikrer vi at kompetansen i ulike deler landet kan komme bedre til nytte” sier saksordfører Ola T. Lånke (KrF). Man tar altså hele landet i bruk, men bryr seg ikke om de sterkt negative følgene for de som nå er ansatt.

(I virkeligheten er helheten tjent med at et samfunn har full individuell frihet, men dette er foreløpig alt for vanskelig for våre politikere og våre intellektuelle å forstå.)

DLF er sterkt imot denne flyttingen. DLF er av det syn at mye av de oppgaver som disse tilsynene har er viktig, men vi mener også at disse oppgavene vil bli tatt best vare på av private tilsynsordninger. DLF ville ha gått inn for en gradvis overføring av disse tilsynenes oppgaver til tilsvarende private virksomheter. Alle typer sikkerhetkontroll innen flytrafikk, brannvern, telekommunikasjon etc. er best tjent med at politikerne ikke er innblandet. Vi ser nå tydelig hva som er viktigst for politikerne på Stortinget: det er ikke sikkerhet, det er å kjøpe stemmer, i dette tilfellet er formålet med flyttingen ikke sikkerhet – sikkerheten vil endog svekkes - formålet er å bestikke folk i distriktene til å stemme på de regjerende partier.

Det å ha dårlig råd er selvfølgelig ikke en ønskverdig situasjon, men det er et faktum at i Norge i dag er det endel ikke har råd til å gå på restaurant eller kafé en gang i blant, ikke har råd til å holde en avis, ikke har råd til å holde et bursdagsselskap for sine barn, ikke har råd til å ha en mobiltelefon, osv.

Alle, til og med politikerne, ser dette problemet, og politikerne, sin vane tro, setter i gang tiltak som kan se ut som om de løser problemet, men som egentlig gjør problemet verre.

Det som er det vanlige tiltaket for å avhjelpe fattigdom er å gi de fattige penger, men dette er ingen god løsning, snarere tvert imot, dette gjør bare problemene enda verre. Dagens system bestående av ordninger som innebærer at de med lave inntekter kan motta penger bare fordi de har lave inntekter, vil bare føre til at de som mottar disse pengene passiviseres. Dessuten er det sunt å jobbe, og disse ordningene holder folk ute fra arbeidslivet, og dette er skadelig for dem og det belaster helsevesenet. Dessuten er det slik at jo flere som arbeider, jo større blir verdiskapningen og jo høyere blir levestandarden for alle.

Det som er løsningen er å gjøre det lettere å skaffe seg jobber. I dag er det meget vanskelig å ta seg en liten jobb; det regelverk som man må følge, den papirmølla man må kjempe seg igjennom: regler om arbeidstid, regler om arbeidsforhold, regler om lønn og ansiennitet, regler om pensjonsinnskudd, regler om feriepenger, osv. ad infinitum, innebærer at det er nærmest umulig å ta seg småjobber.

Det burde være slik at man kunne ta seg en liten jobb på noen timer eller noen dager, og så angikk dette ingen andre enn arbeidstager og arbeidsgiver, og alle betingelser ang. jobben var opp til disse to involverte. I et slikt system kunne man lett tjene litt ekstra penger, man ville få arbeidstrening, man ville lettere komme inn på arbeidsmarkedet, osv. Det er dette – og kun dette - som kan løse fattigdomsproblemet.

I stedet har våre politikere gjort arbeidslivet til en jungel av regler og bestemmelser som bare de aller sterkeste kan skjære seg igjennom, og de har pålagt de som arbeider store skatter og avgifter med det påskudd å hjelpe de som ikke klarer å komme seg igjennom denne jungelen som politikerne har bestemt skal være der.

DLF vil ha kraftige forenklinger av alle de regler som hindrer folk i å jobbe. Kun dette kan løse fattigdomsproblemet. Å gjøre som de andre partiene ønsker, nemlig å ta penger fra de som jobber og gi til de som ikke jobber, vil bare gjøre problemene større.

Ja, selvsagt. Alle avgifter (dvs. de som ikke er direkte betaling for bestemte tjenester) er feil.

Siste eksempel på dette finner vi i dagens Nettavisen.

Under overskriften ”Ikke-røykere koster mest” fortelles det at ”Ikke-røykere koster samfunnet mer enn de som tyr til tobakken, mener professorer ved Universitetet i Bergen …

Ikke-røykerne blir dyrere rett og slett fordi de lever lenger og får kostbare helseproblemer i alderdommen, skriver Bergens Tidende.

Det er økonomiprofessor Alf Erling Risa og professor i samfunnsmedisin, Kjell Haug, begge ved Universitetet i Bergen, som kommer med uttalelsen. De presenterte flere studier om økonomi og røyking, blant annet fra USA og Nederland, på en konferanse om helseøkonomi mandag.

Studiene konkluderer med at de samlede helseutgiftene ville stige dersom alle sluttet å røyke.

– En beregning fra Nederland viser at i aldersgruppen mellom 40 og 70 år er det røykerne som påfører helsebudsjettene størst utgifter. Men i aldersgruppen over 70 år synker den samlede andelen av helseutgiftene til røykerne drastisk, sier de to forskerne”

Påskuddet for de store avgiftene på tobakk er at røykerne ved å røyke påfører seg sykdommer og derfor blir en stor utgiftspost for samfunnet. De må betale for dette og dette gjøres ved at staten legger avgifter på tobakksvarer. Nå viser det seg at røkerne koster ”samfunnet” mindre enn ikke-røykerne.

Også av denne grunn bør alle avgifter på tobakk fjernes.

I går viste NRK TV et program om det som påståes å være en av Oslos arkitektoniske perler, Ekebergrestauranten. Den ble tegnet av Lars Backer og sto ferdig i 1929, og regnes som en av de viktigste funksjonalistiske bygninger i Europa. Beliggende på en av Oslos flotteste tomter var restauranten et populært utfartssted for byens borgere fra 30-tallet og helt frem til begynnelsen av 90-tallet.

Midt på 90-tallet ble restauranten lagt ned, og siden da har eiendommen vært i privat eie, og eierne har latt den forfalle slik at den nå er en skandale: en av Oslos flotteste bygninger er i dag en forfallen søppelhaug prydet av tagging og bebodd kun av ugress, rotter og uteliggere.

Hvordan kunne dette skje? Det som var programmet intensjon var selvsagt å vise hva som blir resultatet når kulturperler er i privat eie. Som mange andre mener programskaperne at kun det offentlige kan være ansvarlig. Alle som mener dette hopper selvsagt over alt det forfall som finnes der hvor det offentlige styrer, men la oss se på hva som virkelig skjedde med Ekebergrestauranten.

Den var en populær danserestaurant frem til midten av 90-tallet. Da ble den lagt ned fordi besøksgrunnlaget ble for svakt. Etter dette ble eiendommen med bygning kjøpt av et privat firma, men dette lot området forfalle til den søppelhaug vi kan se i dag.

Hvorfor lot det private firmaet eiendommen forfalle?

Overraskende nok var det, i hvert fall for den oppmerksomme seer, mulig ut i fra programmet å forstå årsaken til at eiendommen forfalt.

Det ble sagt i programmet at kjøperen regnet med at de kunne få til en bruksendring av eiendommen, men at dette ikke hadde latt seg gjøre.

Dette må bety at eiendommen var regulert til restaurantdrift: kommunen hadde altså bestemt at der skulle det drives restaurant – annen bruk var ikke tillatt.

Men den restauranten som drev der hadde lagt ned pga. for lite besøk. Hvordan kunne man da forvente at den nye eieren skulle fortsette å drive restaurant?

De nye eiere hadde forventet å få tillatelse til en bruksendring. Og de ville da f.eks. kunne solgt bygningen som en ambassade eller som et stort firmas hovedkvarter. Men dette ville ikke kommunen gi sin tillatelse til, og derfor er det ikke annet å forvente at de nye eierne mistet interessen for eiendommen.

Hvem har da skylden for forfallet? Skylden må selvsagt legges på kommunen, som insisterte på at eiendommen skulle brukes til et formål – restaurantdrift – som det ikke var økonomisk grunnlag for.

Hva kan vi lære av dette? Vi kan lære at det offentlige ikke bør blande seg inn i hvordan private brukes sin eiendommer. Resultatet av slik innblanding blir et tap for alle involverte.

DLFs syn er at private bør kunne bruke sine eiendommer til det de måtte ønske. Det offentlige skal ikke legge krav på private om hva de skal kunne bruke sine eiendommer til.

Dette er den eneste måte man kan sikre at eiendommer blir pent behandlet. Kommunen bør derfor snarest oppheve alle restriksjoner på privates bruk av sine eiendommer.

I det siste har enkelte blitt kritisert for å ha truet med boikott eller for å ha iverksatt boikott. Et ferskt eksempel er Kjell Inge Røkkes trussel om å boikotte Dagbladet etter avisens oppslag om Tore Tønne-saken for noen måneder siden

Nettavisen skriver: ”To dager etter at [Røkkes venn] Tore Tønne tok sitt eget liv 21. desember i fjor, skal Kjell Inge Røkke ha truet Dagbladets sjefredaktør med økonomisk boikott av avisen. …”– Lille julaften ringte Røkke. Han var sterkt kritisk til Dagbladets dekning og opplyste at han vurderte å kjøpe annonser i landets største aviser. Budskapet skulle være: Enhver som hadde befatning med Dagbladet kunne ikke ha noe forhold til Aker RGI. Han ville imidlertid vurdere vår opptreden i Tønne-saken i tida framover før han iverksatte tiltaket,” sier John Olav Egeland, som da var sjefredaktør i Dagbladet.

Nettavisen gjengir Egelands reaksjon slik: ”Jeg oppfattet det som en åpenbar trussel om å ramme avisa økonomisk. Ut fra Røkkes stemningsleie [sic] var det ingen grunn til å tro at dette kom fra en mann som handlet i affekt. Tonen var vennlig og avslappet. Dette var styreformannen i Aker RGI som snakket, ikke en opphisset venn … Egeland svarte at Dagbladet selvsagt ikke ville la Røkkes trussel påvirke dekningen. … – Det er oppsiktsvekkende og høyst klanderverdig at landets fremste kapitaleier prøver å kneble ei avis med trusler om økonomiske sanksjoner, sier Egeland.”

DLF er tilhenger av frihet, og frihet er fravær av tvang. Røkke - og alle andre – har all rett til å gjøre hva de vil så lenge de ikke initierer bruk av tvang overfor andre mennesker. Å boikotte er ikke annen enn å la være å kjøpe noe, og siden dett e ikke er tvang, så er dette en helt legitim handling. (At Røkke er rik er irrelevant: den som er rik har ikke mindre rettigheter enn den som ikke er rik.)

Vi har alle ønsker og verdier, og vi handler for å fremme dem. Alle har rett til å gjøre hva de måtte ønske så lenge de ikke initierer tvang. En boikott er kun å la være å kjøpe noe – dette er ikke initiering av tvang, og man har således all rett til å boikotte hva man måtte ønske.

Dagbladet har for eksempel all rett til å boikotte politiske utspill fra DLF, noe de dessverre gjør.

La oss også denne gangen knytte dette opp til venstresidens hykleri. Venstresiden har ofte iverksatt boikottaksjoner, for eksempel tok de initiativ til å boikotte Syd-Afrika under apartheidstyret, og de oppfordret til boikott av oljeselskapet Shell, som drev forretningsvirksomhet. (Det er dog ikke vanskelig å være enig i hensikten med disse aksjonene.) Venstresiden boikotter også liberalistiske tenkere.

Men hvis de på venstresiden selv blir utsatt for boikott, da hyler de opp om at deres demokratiske rettigheter er krenket. I forbindelse med USAs frigjøring av Irak var det enkelte amerikanske kjendiser (for eksempel Susan Sarandon, Tim Robbins, gruppen Dixie Chicks) som var imot USAs engasjement, og disse kjendisene ble naturlig nok rammet av boikottaksjoner fra store deler av det amerikanske publikum (og deres representanter: plateselskaper, filmstudioer, TV-stasjoner). Men da reagerer venstresidens talsmenn og sier at disse demokratiske rettigheter er blitt krenket. Venstresidens dobbeltmoral er tydelig: de setter selv i gang boikottaksjoner, men når de selv blir rammet av tilsvarende aksjoner, da skriker de opp om at deres rettigheter er krenket.

Så. alle har all rett til å boikotte hvem de vil, og slik boikott er ikke noen krenkelse av noens rettigheter. Røkke har all rett til å boikotte Dagbladet, Dagbladet har all rett til å boikotte DLF, og alle platekjøpere (og plateselskaper og platebutikker) har all rett til å boikotte Dixie Chicks.

Boikott er et helt legitimt virkemiddel, og alle har all rett til å boikotte hvem de måtte ønske. En boikott er ingen urettmessig krenkelse av noen.

Arbeiderpartiet forslår nå å utvide perioden en arbeidsløs kan få arbeidsledighetstrygd – nå kan en arbeidsløs motta slik trygd i to år. Etter denne perioden innebærer nåværende ordning at man må gå på sosialkontoret for å få økonomisk hjelp dersom men trenger det. Ap ønsker nå å utvide perioden til tre år.

Det er selvsagt ille at folk som er villige og i stand til å arbeide ikke får arbeid. Men hvorfor skjer dette? Hovedårsaken er at det er så vanskelig å starte bedrifter, og at det er så vanskelig å drive dem. Grunnen til dette er at vi har et enormt byråkrati som enhver entreprenør og enhver bedriftsleder må igjennom for å kunne drive en virksomhet i samsvar med regelverket – for å drive en helt normal produksjon må man daglig kjempe seg igjennom et villniss av lover, regler, bestemmelser etc. Hvem er der som har innført dette? Jo det er partiene på Stortinget, og hovedansvarlig er Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet ønsker altså nå å vedta støtteordninger for å hjelpe de som rammes av de vedtak Arbeiderpartiet selv har vært med å innføre.

Men er dette hykleri? Vi tror ikke dette er en riktig beskrivelse. Det ville vært hykleri hvis Arbeiderpartifolkene hadde forstått at de lover og regler og bestemmelser de har vært med på å fatte er med på å gjøre det vanskeligere å starte og å drive bedrifter. Men vi tror ikke Ap-folkene forstår dette. Og derfor er de ikke hyklere. Hva er de da? Å trekke denne slutningen overlater vi til de som leser dette.

DLF vil avvikle alt byråkrati i forbindelse med å etablere og drive bedrifter. I det system vi vil ha er det bare å starte opp – ingen konsesjoner vil være nødvendige, ingen tillatelser vil være nødvendig å innhente, osv. Dette systemet vil tjene alle, selvsagt unntatt politikere og byråkrater, dvs. de som nå sitter å vurderer hvorvidt løyver skal innvilges, hvorvidt støtte skal gis, hvorvidt konsesjonssøknader skal gis, hvorvidt avgifter skal settes opp eller ned, osv. Kun dette vil gi et harmonisk samfunn med fred, frihet og velstand.

Kaoset omkring Oslo kommunes eventuelle salg av sine aksjer i energiselskapet Hafslund viser hvor kaotisk politikken er når den blander seg inn i det som burde ha vært et privat marked.

Det Høyreledede byrådet i Oslo ønsker å selge Oslos aksjer i selskapet. Et flertall i bystyret støtter dette. Hafslunds styre var imot dette, og da valgte Oslo kommune (ved finansbyråden, som disponerer et flertall av stemmene på generalforsamlingen pga Oslos store eierandel, å velge nytt styre). Arbeiderpartiet går imot av det de nå sier er prinsipielle grunner, men da Ap hadde byrådet i Oslo solgte også de (i 1996) aksjer i det kommunale Oslo Energi.

FrP i Oslo er tilhengere av salg av aksjene, men FrP er ikke tilhenger av privatisering: FrP på Stortinget mener at Staten bør kjøpe aksjene.

Alle partiene unntatt Høyre snakker om viktigheten av at Hafslund skal forbli på norske hender (den mest sannsynlige kjøper er det finske selskapet Fortum), man må ikke selge det norske ”arvesølvet”, ønskes det. Men fossene, selv kraftkilden, skal forbli på norske hender, fossene eies visstnok av ECO, som Oslo kommune skal beholde, det som skal selges er kun ledningsnettet.

DLF har ingen forståelse for kravet om at eiere skal være norske. Vi er tilhenger av at alle ressurser skal være på de hender som kan utnytte dem mest mulig økonomisk, da dette vil sikre at velstanden for alle blir best mulig. Dette vil bli resultatet dersom alt eies privat og det er ingen offentlige restriksjoner på omsetning. Men siden Oslo kommune nå eier, må man sørge for at et salg blir gjort mest mulig gunstig for Oslo kommunes innbyggere – de verdiene som ligger i selskapet er jo tatt fra Oslo kommunes innbyggere.

Det er klinkende kart at det offentlige ikke er en god eier, og derfor bør alt som er grunnlag for forretningsvirksomhet overføres fra det offentlige – kommune og stat – til private eiere. Hvorvidt disse eierne bor på Helsfyr eller i Helsinki skulle være fullstendig irrelevant.

.

Skal man i store trekk kunne forutse hva som vil skje i bestemte situasjoner, må man ha et riktig syn på hva mennesket er og hvordan verden er. Det grunnsyn som venstresiden baserer seg på er direkte feil, og derfor er det slik at når folk på venstresiden sier noe om hva som vil skje i ulike situasjoner, så tar de alltid feil. (Med venstresiden her menes ikke kun sosialistiske partier, men også praktisk talt samtlige akademikere, kommentatorer og journalister.)

Dette poenget kan illustreres men et enormt antall konkrete eksempler, men la oss her illustrere det ved å se på den nylige krigen mellom Irak under ledelse av fascistdiktatoren Saddam Hussein, og en koalisjon av vestlige land ledet av USA.

I månedene før krigen, hevdet folk fra venstresiden at dette vil bli en langvarig krig og at USA ville kjøre seg fast i en hengemyr a la Vietnam. Dette var feil, krigen varte i tre uker.

Venstresiden hevdet at Saddams republikanergarde besto av topptrente elitesoldater, og at de ville gi de allierte sterk motstand. Det som skjedde var at republikanergarden klappet sammen som et korthus. Videre ble det påstått at krigen om Bagdad vil bli en langvarig kamp fra gate til gate, fra kvartal til kvartal. Dette var også feil, Bagdad falt på noen timer.

Venstresiden påstod at krigen ville føre til enorme sivile tap i Irak. Faktum er at de sivile tap var meget små. Venstresiden påstod at de allierte ville miste et stort antall soldater. Resultatet ble at USA og de allierte mistet ca 150 soldater, et meget lite antall. De fleste av disse mistet livet i ulykker eller i "friendly fire". Dette viser hvor lite effektiv motstanden mot USA var.

Venstresiden påstod at krigen ville føre til en humanitær katastrofe, og at man ville få en stor flyktningestrøm til nærliggende land som Syria, Iran, Jordan og Tyrkia. Dette skjedde ikke.

Venstresiden gikk også ut ifra at denne krigen ville føre til at USAs oppmerksomhet ville bli tatt bort fra det viktige formål å fange ekte terrorsiter. Også dette var feil. Samtidig med krigen intensiverte USA sin innsats overfor terrorister i for eksempel Afghanistan, med gode resultater. I Irak fant man også mengdevis av dokumenter som gjorde det mulig å fange flere andre viktige terrorister, f.eks. Abbu Abbas, som på 80-tallet skjøt og drepte den rullestolbundne amerikanske jøden Leon Klinghoffer, for deretter å kaste liket overbord fra båten de befant seg på.

Venstresiden regnet med at det ville bli en økning i antall terrorangrep mot amerikanske mål. Dette skjedde heller ikke. Terroristgruppene er – var – støttet av regjeringene i land som Afghanistan, Irak, Iran, Syria og Libya, men nå er lederne i disse landene klar over at USA kan eliminere dem hvis terrorangrepene mot USA fortsetter. Siden USA gikk til angrep på Taliban-regimet høsten 2001 har det ikke forekommet terrorangrep mot USA.

Men hva med lovløsheten, plyndringen og hærverket i byer i Irak de første dager etter at stridene var stilnet av? Slike ting har vi sett i andre byer (riktignok i mindre skala): Under demonstrasjoner mot Verdensbanken har det blitt begått hærverk i Seattle og Sydney og Gøteborg. I Oslo er Blitz ofte ute og begår hærverk - og i disse tilfellene hadde venstresiden ingen protester, da sa de at hærverket kun var et uttrykk for folks forståelige frustrasjon. Men når venstresiden kan høste et billig retorisk poeng, da snur de 180 grader og tar avstand fra hærverk. Og, det som ikke er uvanlig i krig er at soldater plyndrer i det land de invaderer. Men USAs soldater plyndret selvsagt ikke, det som skjedde her var at det var irakere som plyndret Iraks egne verdier.

Og om mangelen på politi i Bagdad – det hører til sjeldenhetene at venstresiden krever mer politi i gatene. (Mitt syn er dog at USA kunne håndtert lovløsheten i dagene etter krigens avslutning på en bedre måte enn de gjorde.)

Så, venstresiden tar alltid feil. Grunnen er at de grunnideene de står for er gale. Og venstresiden kommer til å fortsette å ta feil så lenge den eksisterer, fordi den må basere seg på feilaktige grunnideer. Bytter de venstreorienterte ut sine grunnideer med korrekte grunnideer, da vil de ikke lenger befinne seg på venstresiden, da vil de bli liberalister.

Staten regulerer det meste, og påskuddet er at voksne er som barn og må beskyttes. Slike reguleringer er dannet på feil grunnlag (barn må beskyttes av voksne, men voksne må ikke på en tilsvarende måte beskyttes av staten), og de er umoralske (enhver initiering av tvang er umoralsk, og slike reguleringer er initiering av tvang), og de vil ikke kunne fungere i praksis slik meningen var.

Et av bokstavlig talt utallige eksempler det siste så vi i Bergens Tidene for noen dager siden. Idag er det slik at serveringsteder må ha godkjennelse av staten for å kunne selge mat. Men det er kun *serveringssteder* som må ha slik godkjennelse, bensinsatsjoner slipper.

Så dersom du kjøper en hamburger et sted, så er kjøpet kontrollert av staten, men dersom du kjøper det samme et annet sted så er kjøpet ikke kontrollert av staten.

Dette er blitt så absurd at i noen tilfeller er det formen på matvaren som blir avgjørende. Vi siterer fra BT 29/4: «Hver minste lille kiosk i Norge må søke serveringsbevilling for å selge hamburgere. Samtidig selges lassevis av avlange hamburgere i pølsebrød døgnet rundt på landets bensinstasjoner - uten noen krav til tillatelse.....-Det er galskap. Jeg kan ikke skjønne at det skal være så stor forskjell på avlange og runde hamburgere, sier kioskeier Bjørn Kåre Larsen på Eideskiosken i Odda. Nylig fikk han streng beskjed av kommunen om å slutte å selge hamburgere av den runde typen - eller skaffe seg serveringstillatelse.»

Hvorfor kan han ikke da søke om tillatelse? BT fortsetter. «Å søke om tillatelse er uaktuelt, ettersom det ville kostet kioskeieren nærmere 300.000 kroner i ulike oppgraderinger av kiosken. Det stilles nemlig strenge krav til kjøkken og spiselokaler på serveringssteder».

Videre fra BT: «Nærings- og handelsdepartementet ..... [mener] at all annen gatekjøkkenmat enn pølser i brød er bevillingspliktig. I så fall driver de fleste av landets rundt 1660 bensinstasjoner ulovlig. Hvert år omsetter bransjen for om lag to milliarder kroner i pizza, hamburgere, grillet kylling, baguetter og annen fastfood....

Om departementet står fast på sitt syn, vil det innebære at de nattåpne bensinstasjonene må kutte i vareutvalget, eller skjære kraftig ned på åpningstidene. Serveringssteder med bevilling må nemlig stenge klokken 01 på hverdager og 03 på lørdager.»

Dette er selvfølgelig absurd. Og slik må det gå. All regulering må føre til mer og mer reguleringer, og de vil nødvendigvis bli mer og mer absurde.

Ingen av de andre partiene er villige til - eller i stand til - å rydde opp i dette. DLF, derimot, ønsker av avvikle alle offentlige reguleringer av denne typen. Når de offentlige reguleringene forsvinner vil det dukke opp private, frivillige kvalitetsordninger: serveringssteder vil f.eks. kunne sette et merke på sin inngangsdør som sier at hygienen på kjøkkene etc. er kvalitetssikret av Kafehygiene AS.

Kunden kan da velge kun å besøke de serveringssteder som er godkjent av et firma han eller hun respekterer, eller de kan stole på sine egen vurdering av det de ser og kjøpe et måltid der de måtte ønske. Stalige og kommunle reguleringsordninger vil da forsvinne, og med dem et stort byråkrati med muligheter for korrupsjon. Dette blir langt bedre for alle (unntatt for de ansatte i dagens reguleringsbyråkratier).

Alle sier de er for frihet, men de fleste er allikevel imot, og derfor finnes det ingen frie land noe sted i verden.

Hva er frihet? Frihet er fravær av (initiering av) tvang - du har frihet hvis du kan gjøre hva du måtte ønske så lenge du ikke begynner å bruke - initierer - tvang overfor andre mennesker. Den som er fri kan gjøre hva han eller hun måtte ønske så lenge han eller hun ikke krenker andres (lockeanske) rettigheter. Frihet er altså retten til å gjøre hva man vil så lenge man ikke stjeler, bedrar, svindler, begår innbrudd eller overfall, etc.

Et aspekt ved frihet er at alle (voksne) skal ha rett til å gjøre «dumme» ting, så lenge disse tingene ikke innebærer tvang overfor andre mennesker. Mange slike «dumme» ting er idag forbudt, og selv om slike forbud ofte er godt ment, så fører til til langt større negative konsekvenser enn vi hadde fått dersom vi hadde hatt frihet.

En slik «dum» ting som er forbud er å bruke narkotika.

Å bruke narkotika er ikke rettighetskrenkende, men det er allikevel forbudt. Dette forbudet medfører reell kriminalitet (dvs. rettighetskrenkende handlinger), og derved langt større problemer enn vi hadde fått dersom narkotika hadde vært tillatt.

Så, selv om bruk av narkotika er sterkt å fraråde, så støtter DLF en dekriminalisering av all bruk og salg av narkotika (til voksne).

Grunnen til at vi sier dette idag, 3. mai., er at idag arrangeres MarihuanaMarsjen 2003 i flere norske byer, og NORMAL arrangerer en cannabisfestival. Disse markeringene er dog ikke bare til støtte for dekriminalisering av narkotika, men de gir også uttrykk for det syn at bruk av narkotika er et gode. DLF er sterkt uenig i dette. Vi støtter ideen om dekriminalisering av narkotika, men vi vil fraråde alle å bruke narkotika, da bruk av narkotika opplagt er skadelig. Allikevel er krigen mot narkotikaen langt mer skadelig.

Vi ser med tilfredshet på det faktum at ideen om liberalisering av narkotika får større og større oppslutning over hele verden. Dette vil kraftig redusere all reell kriminalitet, og siden reell kriminalitet er meget skadelig for alle som rammes av den, er DLF meget glade for denne utviklingen. Reell kriminalitet innebærer tvang overfor uskyldige, mens bruk av narkotika ikke innbærer tvang og rammer derfor primært kun den som selv velger å bruke narkotika. Et forbud mot narkotika medfører øket reell kriminalitet, og dette rammer uskyldige.

(Å tro at et forbud mot narkotika bare fører til at færre bruker narkotika og at det ikke vil medføre en sterk økning i reell kriminalitet, er et meget naivt syn. Dette vanlige synet er stikk i strid med all erfaring.)

Ideen om dekriminalisering av narkotika er et av mange tegn på at friheten er på fremmarsj. Og kun frihet kan gi et stabilt og harmonisk samfunn med økende levestandard for alle.

***Etter at dette kommentaren ble postet er det i DLFs debattforum kommet innlegg som hevder at NORMAL ikke gir uttrykk for at bruk av narkotika er et gode. Min påstand ovenfor er derfor feil, og jeg ber om unnskyldning for dette.***

I mange tiår har arbeidere brukt denne dagen, 1. mai, for å demonstrere for en anstendig lønn for en anstendig arbeidsinnsats, for stadig bedre arbeidsforhold og for respekt.

Det er klinkende klart for ethvert intelligent og anstendig menneske at alle mennesker bør ha dette, og det er like opplagt for ethvert intelligent og anstendig menneske at det eneste økonomisk system som kan gi arbeiderne dette er kapitalismen.

Siden arbeiderbevegelses begynnelse har den støttet sosialismen, i den feilaktige overbevisningen om at noen (kapitalistene) er rike fordi andre (arbeiderne) er fattige. Sosialismen ble prøvet ut i endel land fra 1917 og frem til ca 1990 (selv om det fortsatt finnes noen få sosialistdiktaturer igjen som Cuba og Nord-Korea), og dette eksperimentet har tydelig vist at sosialismen fører til fattigdom, endog hungersnød, som i f.eks. Nord-Korea.

Arbeiderne demonstrerer for bedre forhold og for sosialisme, men disse kravene er i strid med hverandre. Dersom sosialismen blir sterkere, vil alle, også arbeidene, få det langt dårligere. (Unntatt fra dette en elite av diktatorer og topp-byråkrater, som vil leve herrens glade dager inntil systemer bryter sammen, som ethvert sosialistisk system må gjøre.)

Samtidig er det tydelig at kaptalismen, dvs. den utvannede variant av kapitalismen som har vært i Vesten de siste tiår, har ført til en jevn økende levestandard for alle. Tilstanden i Vesten ville dog ha vært enda bedre dersom vi hadde hatt en ren kapitalisme.

Arbeidernes krav som nevnt ovenfor er rettmessige. Det er kun kapitalismen som kan innfri dem. Derfor burde 1. mai være kapitalismens dag.

I noen tilfeller i dagens Norge er det straffbart å la folk utføre en jobb for seg. Gårsdagens Aftenpostens inneholder en artikkel med tittelen «Lot polakker male huset - 10000 i bot».

Mannen, hvis hus trengte å bli malt, ansatte to polakker, og inngikk en avtale med disse om lønn og arbeidsforhold som var til begge parters fordel. Hvis ikke avtalen hadde vært til begge parters fordel ville avtalen ikke ha blitt inngått. Men siden disse polakkene ikke hadde arbeidstillatelse, blir arbeidsgiveren straffet.

Dette er etter DLFs syn forferdelig. Velstand kan kun skapes på en måte: ved produktivt arbeid. Det er en skam at folk må ha tillatelse fra politikere og byråkrater for å kunne utføre arbeid.

Ordningen med arbeidstillatelser må oppheves umiddelbart - dette vil få flere hander i arbeid, og det vil være til fordel både for de som utfører arbeidet og for de som arbeidet blir utført for.

Man kan spørre seg hvorfor en ordning med arbeidstillatelse er innført? Ordningen medfører at det er færre som kan arbeide, og derfor at prisen på arbeid - lønningene - blir høyere. Dette fører til at de som er i arbeid på kort sikt får høyere lønn, mens de som er utenfor arbeidsmarkedet, dvs., de som ikke har arbeidstilatelse, de får dårligere inntektsmuligheter. Dette er selvsagt svært negativt for de som står utenfor arbeidsmarkedet, dvs. for de som mangler arbeidstillatelse. Men i det lange løp er det negativt også for de som er innenfor arbeidsmarkedet, fordi folk som er villige til å arbeide og skape verdier, ikke får anledning til det, og defor vil verdiskapningen bli mindre enn den ellers ville ha blitt.

Det er altså riktig at på kort sikt vil de heldige som har arbeidstillatelse få høyere lønn, men årsaken til dette er at de via statsmakten med trusler om vold legger hindringer i veien for folk som er villige til å arbeide. Dessuten vil dette føre til at også prisene blir høyere, siden vediskapningen blir mindre enn den ellers ville ha vært. Og dette er noe alle taper på på sikt.

Kun frihet vil føre til stabil og voksende levestandard for alle, og av de norske partiene er det kun DLF som er for dette.

På DLFs landsmøte 26. april ble det valgt nytt sentralstyre. Tidligere leder Arne Lidwin ønsket ikke gjenvalg, og ny leder ble Vegard Martinsen.

Ny nestleder ble K. E. Braaten, og ny generalsekretær ble Per Arne Karlsen.

Bernt Olav Rostad og Niclas Jøranli ble valgt til medlemmmer av sentralstyret.