FrP raser på dagens meningsmålinger, og alle legger skylden på Schanche-saken*.

Og dette illustrerer demokratiets uløselige problem. Demokrati er en samfunnsform som innebærer at alle skal kunne legge frem sine synspunkter, og så tar man en avstemning, og så må alle følge det flertallet bestemte. (De som ikke ønsker å følge flertallet har man all rett til å tvinge til å følge flertallets vedtak.)

Praktisk talt alle i dag mener at dette er det ideelle system. Men også her er DLF unntaket.

Som nevnt illustrerer Schanke-saken at demokratiet er et system som ikke kan fungere på den måten demokrati-tilhengerne ønsker. Demokrati-tilhengerne mener at flertallet vil slutte opp om de beste løsningene, men FrPs ras på meningsmålingene viser at folk lar seg lede av stemningsbølger – det er ikke de beste argumentene som vinner, det som vinner er for eksempel de beste talerne de som klarer å få stemningen med seg. De som taper er ikke de dårligste argumentene, de som taper er de politikere som får stemningen imot seg.

Demokrati er altså et system hvor avgjørelser fattes på basis av stemningsbølger, ikke på basis av saklighet.

Demokrati er derfor et umulig system. Et demokrati styres altså etter stemningsbølger, ikke etter saklige vurderinger av ulike alternativer. DLFs alternativ er frihet, dvs. DLF er for å ta makten fra flertallet, og gi den tilbake til individene: DLF vil at hvert individ skal kunne styre sine penger og sin eiendom uten at flertallet, eller deres representanter og talsmenn, politikerne, har noen rett til å blande seg inn i hvordan folk disponerer det de eier. DLF vil altså ha full respekt for eiendomsretten. De som da lar seg lede av stemningsbølger vil da evt. kun ødelegge for seg selv, og ikke for alle andre.

Kun et system med respekt for eiendomsrett kan sikre ytringsfrihet, næringsfrihet, og velstand. DLF står alene om dette standpunktet.

*Schanke burde absolutt ikke ha slått, og når han først slo burde han ha bedt om unnskyldning, og han bør vedta den boten han har fått.

FrP gir inntrykk av å legge stor vekt på lov og orden. Allikevel bryter partiet bevisst norsk lov ved for eksempel å sende politisk reklame på TV2, og de ser ikke særlig negativt på slike ting som smugling og hjemmebrenning.

Det FrP bør gjøre, istedenfor å fremstå som åpenbare hyklere, er å si at det finnes lover og det finnes ulover. Lover beskytter individers mot banditter - de beskytter individer mot tyveri, ran, overfall, svindel etc. Disse lovene er vi i DLF for. Så finnes det ulover: lover som krenker individers rettigheter. Disse lovene forbyr smugling, de forbyr hjemmebrenning, de forbyr politisk reklame på TV. Videre, slike ulover pålegger oss å avtjene verneplikt, de forbyr oss å se hva vi vil på TV, de forbyr oss å bruke våre eiendommer slik vi ønsker, osv. Disse lovene er vi i DLF imot.

Lover er grunnlaget for sivilisasjon og velstand, ulover ødelegger etter hvert all sivilisasjon (fordi de fører til en systematisk krenkelse av individers rettigheter og derved medfører en stadig økende kriminalitet).

Som kong Magnus Lagabøter så klokt sa det: ”Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes”. Liberalister støtter dette. Problemet med FrP er at de ikke er liberalister, de er altså også tilhengere av en rekke ulover. Derfor kommer nok ikke FrP til å bruke vårt tips. For den som er motstander av ulover er det bare ett alternativ: Det Liberale Folkepartiet.

Det er en skam at en norsk parlamentarikerdelegasjon med stortingspresident Jørgen Kosmo i spissen i disse dager er på offisielt besøk i Iran. Iran er et islamistisk diktatur som styres av et presteskap i samsvar med islams sharia-lover. Disse lovene innebærer at individene ikke har noen frihet overhodet, at små forbrytelser straffes på brutale og barbariske måter (avhugging av lemmer), og at ikke-forbrytelser som utroskap straffes med henrettelse med metoder som pisking og steining. Alle i Iran er ufrie, men kvinnene har det verre enn mennene; offisielt har de omtrent status som slaver.

Medlemmene i den norske delegasjonen er utrolig naive hvis de tror som de påstår at et møte med iranske parlamentarikere (som regnes for å være noe mer moderate enn det styrende presteskapet) på noe vis kan påvirke Iran til å bevege seg fra dagens barbari og i retning av en mer sivilisert organisering av det iranske samfunn. Bakgrunnen for besøket er egentlig selvsagt et forsøk på å få i stand et fordelaktig handelssamkvem mellom Iran og Norge. DLF tar dog sterk avstand fra det syn at vi bør ha noe som helst økonomisk samkvem med brutale diktaturer.

Det Norge burde gjøre er å gjennomføre en fullstendig boikott av Iran. Norge burde også påvirke andre siviliserte land til militært å avsette diktaturet i Teheran. Vi må ikke se bort fra det faktum at Iran er militant islams ideologiske arnested; regimet i Iran støtter på alle vis – ideologisk, økonomisk, militært - islamistiske terroraksjoner over hele verden. Av denne grunn har landene i Vesten all moralsk rett til å avsette diktatorene i Teheran.

Ap-leder Jens Stoltenbergs kronikk i Dagbladet mandag 25/8, et svar på Carl I Hagen og Torgeir Høiens kronikk i VG 13/8, inneholder noen poenger som godt treffer den ideologi og politikk som FrP står for.

Imidlertid påstår Hagen/Høien at FrPs politikk er liberalistisk, men Carl I Hagens parti befinner seg midt i det politiske sentrum, dvs. mellom Høyre og Arbeiderpartiet, og når Hagen/Høien beskriver FrPs politikk som liberalisme er dette en tilsnikelse. Stoltenbergs gode poenger treffer altså kun FrP, de treffer ikke liberalismen.

Liberalismen står for individets frihet, dvs. liberalsimen innebærer at individer skal ha rett til selv å disponere sin eiendom og sine penger. I dagens Norge disponerer individer i liten grad sine penger – de fleste betaler ca 70 % av det de tjener til det offentlige i skatter og avgifter. Mht. eiendom, så er disse underlagt et utall offentlige reguleringer og bestemmelser: man kan ikke bygge på den, man kan ikke etablere en virksomhet, men kan ikke selge den til den man måtte bestemme uten å følge et meget omfattende lovverk, osv. Så det er enten frekt, eller utrolig kunnskapsløst å si som Stoltenberg gjør at vi har frihet (”vi har frihet i felleskap”, ”Norge er et av de frieste samfunn som har eksistert”).

Selvsagt har Stoltenberg rett i at ”den eneste måten å bygge et samfunn på er å gjøre det i fellesskap”. Man han unngår her poenget: skal dette fellesskapet være en frivillig sammenslutning, slike liberalister vil, eller skal det være slik sosialsiter vil, dvs. slik at de som opptrer på vegne av gruppen har rett til å bruke tvang for å få gjennomført det som gruppen mener er riktig eller ønskelig.

Liberalister innser at dersom man oppretter tvangsordninger, vil slike tiltrekke seg personer som kun er uten etter å mele sin egen kake, og som bruker fellesnytten som påskudd for selv å tilrane seg andres ressurser. Det finne mye forskning som viser dette (også av nobelprisvinnere i økonomi), og en økonom som Stoltenberg burde ha kjent til dette.

Stoltenberg sier at ”Markedsøkonomien – fornuftig regulert – er et sentralt vikemiddel for å skape” og at ”Ap er selvsagt ikke motstander av markedsøkonomien”. Dette er et utsagn som det er meget vanskelig å ta alvorlig: økonomien kan enten være fri, eller den kan værer regulert av det offentlige. En fri økonomi – en markedsøkonomi - betyr at individer handler med det de eier uten at det offentlige blander seg inn i hvordan. En styrt økonomi innebærer at individer ikke kan disponere det de eier, men må følge bestemmelser gitt av det offentlige. For å gjøre det tydelig for Stoltenberg: hvis man regulerer en markedsøkonomi, så er den ikke lenger en markedsøkonomi. Stoltenbergs utsagn er en direkte selvmotsigelse, og er av samme type som ”jeg er kristen, men tror ikke på Gud”, eller ”jeg er ærlig, men lyver ofte”.

Stoltenberg kritiserer liberalisters negative innstilling til offentlig virksomhet. Følger ikke Stoltenberg med i nyhetene? Vet han ikke hvor dårlig det står til på alle områder hvor det offentlige driver – skole, helsevesen, eldreomsorg? Er løsningen som sosialister forslår å beskatte folk enda hardere? Når de fleste i dag beskattes med ca 70 % skulle det ikke være vanskelig å forstå at problemet ligger i det offentliges bruk av penger, ikke i at de har for lite penger. Liberalister forstår dette, og mener at vi vil få et langt bedre tilbud dersom alt dette hadde vært privat.

”Friheten blir først reell når hver og en har en reell mulighet til å foreta sine egne livsvalg”, skriver Stoltenberg og viser at han ikke vet forskjell på begrepene ”frihet” og ”makt”. ”Frihet” er fravær av tvang, og ”makt” er evnen til å gjennomføre sine ønsker, og vi kan være med på at sosialister forsøker å gi alle makt til å nyttiggjøre seg skoler, helsetjenester, eldreomsorg osv. Men dette skjer ved å krenke folks frihet – når man tar fra de fleste 70 % av det de tjener, så er deres frihet krenket. (Stoltenbergs frihetsbegrep er altså selvmotsigende.) Men som vi har sett vil det offentlige tjenestetilbud alltid bli dårligere og dårligere, og mer og mer penger vil bli sløste bor i byråkrati og rot. Vi er med på at enkelte sosialister vil ha mye offentlig styring og høy skatt fordi de tror at dette vil gjøre velstand tilgjengelig for alle. Men siden det er arbeid som skaper denne velstanden, og siden folk jobber for selv å tjene penger, så har vi vanskelig for å forstå at sosialistene ikke innser at dersom skattenivået øker og øker, så vil folk i større og større grad slutte å jobbe (og mange av dem vil i større og større grad begynne å jobbe svart).

En regulert økonomi, som sosialistene står for, vil i større og større grad, føre folk over i den svarte, lovløse, økonomien, og dette innebærer at respekten for lov og rett reduseres, og dette vil føre til øket lovløshet av alle slag.

Sosialister mener at vi alle skal jobbe sammen, at alle skal tvinges (sosialister liker ikke ordet tvang og vil tilsløre det faktum at det er tvang de er for ved f.eks. å bruke ordet styring) til å bidra til fellesskapet, og at dette er oppskriften på et godt samfunn: sosialsiter er tilhengere av at individer skal underordne seg fellesskapet, dvs. at politikere skal styre alt og alle.

Liberalister (ekte liberalister, ikke FrPere) mener at hvert individ har all moralsk rett til å styre seg selv og sin eiendom slik han eller hun finner det best. Liberalister mener at alt samkvem bør være frivillig, og liberalister mener at dette er oppskriften på et velferdssamfunn: lar man folk være frie til å arbeide og til å beholde det de eier, vil de jobbe, skape verdier, og velstanden vil bli økende for alle. Historien viser også at land med stor frihet har stor velstand, og at land med mye politikerstyring/liten frihet har lav velstand. Liberalister sier også at derom man gir tvangsmakt til politikere og byråkrater, vil det offentlige apparat bli større og større, det vil kreve høyere og høyere skatter, og det vil legge en demper på all produktiv virksomhet, og velstanden vil synke for alle.

Stoltenberg har selv illustrer dette poenget på en kraftfull måte. For noen måneder siden ble han intervjuet på TV om norske pensjonsregler, og ha sa kraft og indignasjon at ”De er komplett uforståelige!”. Stoltenberg er økonom, har vært finansminister og statsminister, og han forstår ikke reglene for pensjoner. Da kan man tenke seg hvor vanskeig det er for vanlige folk å forstå alle de reglene og bestemmelser de må forholde seg til: Venstresiden vil gjøre alt dette enda mer komplisert. Og dette er en oppskrift som hvis den følges vil lede oss rett ut i en katastrofe.

Igjen bringer Aftenposten en artikkel som viser at det offentlige ikke kan bruke penger på en fornuftig måte:

"Myndighetenes ønske om å få redusert aktiviteten i reindriften har kostet over 100 millioner kroner. Kun en håndfull reindriftssamer har skiftet yrke."

Videre fra Aftenposten: "Totalt har omstillingsprogrammet for indre Finnmark kostet 330 millioner kroner. Endel nye arbeidsplasser i servicenæringen er opprettet, i tillegg har flere ungdommer tatt utdannelse.

- Vi er ikke fornøyd med omstillingsprogrammet. Vi hadde forventet mer effekt av de 330 millionene, sier statssekretær Anders Eira i Kommunal- og regionaldepartementet, KRD. Han mener at man ikke har lykkes med å nå mange av de mål som var satt. - Man har ikke truffet målgruppen, og har spredt tiltakene altfor mye, sier han."

Hele Aftenpostens artikkel ligger her.

Igjen ser vi måten det offentlige opererer på: uvitende byråkrater, bevæpnet med naive ønsker, stor makt, null innsikt og enorme mengder av skattebetalernes penger, setter i verk tiltak som aldri har den ønskede effekt, og når det går galt, så sier alle at det er overrasket.

Hvor lenge skal dette fortsette? Det vil fortsette så lenge DLF er et lite parti. Kun DLF mener at det er folk selv som skal bestemme over sine egne penger, alle de andre partiene vil at politiketrne skal disponere dem. Og når politikerne disponerer dem, går det som beskrevet i dagens artikkel (og i mange andre artikler) fra Aftenposten. Med andre ord: alle de andre partiene vil at vi også i fremtiden skal oppleve slike ting som Aftenpostens artikkel beskriver.

Enda en gang har en undersøkelse vist at norsk u-hjelp ikke virker etter hensikten. (Overskriften er fra dagens Aftenposten.) Enda en gang lover den ansvarlige politiker at ”hver sten skal snus”, og vedkommende sier ”jeg tar undersøkelsesrapporten meget alvorlig”, og igjen (og her spår vi om fremtiden) vil intet bli gjort og alt vil fortsette som før.

Ønsket om å heve levestandarden i u-land er selvsagt noe vi støtter. Men vi har en annen oppfatning enn alle andre partier om hvordan dette skal skje. De andre partiene mener at det bare er å sette i gang ulike prosjekter. Vi siterer beskrivelsen av ett av prosjektene Aftenposten omtaler, og som Norge har gitt støtte til: ”Helseprosjekter: Gjenoppbygging av helsestasjoner som ble ødelagt av gigant-flommen [i Mosambik] i 2000. [Det er] Dårlig fremdrift og betydelig avstand mellom planlagte resultater og det som er oppnådd, skriver Riksrevisjonen. Tre år etter flommen og to og et halvt år etter første utbetaling er kun 14 av 63 enheter ferdigstilt. De norske midlene til prosjektet er i sin helhet gått til konsulentutgifter.”

DLF har den samme oppfatning som eksperter på u-hjelp har gitt uttrykk for i 50 år: velstand forutsetter visse grunnleggende verdier i kulturen: eiendomsretten må respekteres og myndighetene må beskytte den: Folk må få ha sine eiendommer i fred både for banditter og for statlige regulerere slik at de kan foreta langsiktig planlegging. Politiet og rettsapparatet må sette banditter i fengsel. Skattenivået må være lavt slik at folk får mye igjen for å utføre produktivt arbeid. Det må være stor grad av markedsøkonomi og frihandel.

Kun dette kan gi velstand. Det er en slik politikk DLF støtter. Den eneste reelle u-hjelpen er den som går ut på å utbre disse verdiene i de fattige kulturene. (Vi er dog selvsagt imot at skattepenger skal brukes til slikt.)

Vi tillater oss enda et sitat fra Aftenpostens artikkel: ”Den kanskje mest oppsiktsvekkende kritikken i rapporten er om hvorvidt bistanden har kommet de fattigste til gode.” Det som egentlig sies her er at det er oppsiktsvekkende at u-hjelpen ikke kommer de fattigste til gode.

Dette er kun oppsiktsvekkende for den som ikke følger med. Praktisk talt samtlige vurderinger av all u-hjelp som er gitt har kommet til samme konklusjon. For å si det kort og effektivt: u-hjelp er fullstendig nytteløst. Pengene som er brukt er bortkastet. Pengene kommer ikke de fattigste til gode. Hvorfor? Fordi de som setter i gang u-hjelpsprosjekter ikke har den fjerneste anelse om hva som er grunnlaget for velstand.

Vi tillater oss å spå igjen: til tross for – eller på grunn av – denne rapporten vil u-hjelpen øke. Om et års tid vil det bli offentliggjort en ny rapport som viser at u-hjelpen ikke har kommet de fattige til gode. Aftenpostens journalist kommer så til å si at dette er overraskende, og den ansvarlige statsråd kommer til å si at ”hver sten skal snus”.

For å komme på rett kjøl må en kraftig kursendring til. Kun DLF går inn for en slik kursendring. Og siden DLF foreløpig er et relativt lite parti, vil det nok fortsette mot stupet i noen år til. Vi får håpe at kursen legges om før vi faller utfor.

Dette er overskriften åp første side i avis1 i går, og sitatet er tillagt pedagogikkprofessor Peder Haug, som har forsket på skole i 20 år. Han er oppgitt over at politikerne konstruerer en skolepolitikk som er totalt feil. FrP, AP og SV er verstingene, sier han.

Dette er en perfekt bekreftelse på DLFs poeng om politikerne ikke kan styre noe som helst på en fornuftig måte. Vi må ha politikerne ut av skolen; skolen må styres av fagfolk, og disse må velges av brukerne. I dag blir skolen styrt av byråkrater utpekt av politikerne.

Hvordan får vi til dette? Ved at skolene blir private. Da kan foreldrene velge mellom flere tilbud til sine barn, og de betaler selv for utdanningen direkte til skolen, og de slipper, som i dag, å måtte plassere sine barn i en skole ikke etter interesser og anlegg, men etter geografisk tilhørighet. >Foreldrene vil også slippe å la betalingen gå den store og kostbare omveien om det offentlige.

Soloen innhold vil i et slikt system bli langt bedre en i dag. Dagens skole er fullstappet av dyktige lærere som blir bastet og bundet av politikerinnført byråkrati, regelverk, planleggingsdager og lignende.

Hvis disse kunne lage skoler selv, uten noen form for politikerinnblanding, ville de skolene de laget bli langt bedre enn dagens skoler. DLF har ingen spesifisert skolepolitikk, vi innretter oss kun etter det faktum at når foreldrene selv får velge skole for sine barn, vil de velge gode skoler med gode lærere, og alle skoler vil bli langt bedre enn de er i dag.

Avisene forteller i dag at kanskje så mange som 20.000 mennesker har mistet livet i Mellom- og Syd-Europa pga hetebølgen i sommer.

Selvfølgelig er det ille at mennesker dør før tiden, og enhver bør gjøre sitt beste for å være sunn og frisk og derved leve lengst mulig.

Grunnen til at vi kommenterer dette her er at de løsningsforslag som nå diskuteres innbærer at det er staten som skal sørge for alt slike ting – at folk mister livet pga hetebølger - ikke skjer. DLFs syn er at slikt ikke er en statlig oppgave, og at dersom statene i Europa tar på seg noe slikt (noe de sikkert vil gjøre), vil det ikke ha noen positiv effekt overhodet, snarere tvert i mot.
Å ta vare på sin helse er den enkeltes ansvar. Enhver bør fine ut hvordan han eller hun best kan leve, og dette innebærer alt fra fysisk aktivitet til et sunt kosthold.

Dersom staten tar på seg dette ansvaret, vil det i stor grad kun være i ord, ikke i gjerning: På alle andre områder hvor staten har tatt på seg oppgaver (utenom statens legitime oppgaver) er tilbudet som helhet av til dels svært dårlig kvalitet (veier, skole, eldreomsorg, helsevesen, pensjonsordninger, barnehaver). Dessuten vil et statlig tilbud ikke bli dominert av mottakernes virkelige interesser, tilbudet vil bli dominert av tilbydernes interesser (ett eksempel: den offentlige skolens tilbud vil være mer innrettet på å tilfredsstile lærernes interesser enn elevenes interesser). I tillegg vil det at staten tar seg av en ting, føre til at den enkelte i mindre grad tar ansvar for seg selv. Og når statens tilbud svikter, som det nødvendigvis vil gjøre, er den enkelte da overlatt til et tilbud som svært ofte er langt fra tilfredsstillende.

Så, staten bør holde seg unna slike ting.

Hva er da løsningen? Løsningen er en sterk økonomi, og dette forutsetter en organisering som innebærer at produktive mennesker ikke hindres av et offentlig byråkrati, av høye skatter, av misunnelige konkurrenter som benytter staten for å stikke kjepper i hjulene på de dyktige osv. Dette – økonomisk frihet – vil føre til økonomisk vekst, som igjen fører til en økende generell levestandard for alle, noe som igjen fører til at flere og flere vil ha råd til å installere friskluftanlegg.

Så løsingen på de problemer som hetebølge fører med seg er: gjør økonomien friest mulig.

SVs Kristin Halvorsen har oppdaget hvor dårlige norske skolebygninger er: murpuss faller av, vinduer er ikke tette, maling flasser av, ventilasjonsanlegge finnes ikke eller virker dårlig etc.; korts sagt: inneklimaet for elever og lærere er usunt (pga. dårlig luft) og uteklimaet (om man kan kalle det det) er farlig (murpuss kan falle ned). Beregninger viser at det vil koste ca 55 milliarder kr å ruste opp alle norske skoler til en forsvarlig standard. (Det er selvsagt en stor skam at skolens eiere – kommunene – har latt skolebygningene forfalle i slik grad.)

Selvsagt er forholdene ved skolene i strid med gjeldende lover og bestemmelser, men slike ser ikke ut til å hjelpe på dette området heller. Og hva foreslår så Kristin Halvorsen? Jo, hun vil at de som oppdager et usunt/farlig miljø på en skole skal melde forholdene til arbeidstilsynet!

Hun tror antagelig at dersom kommunen får en henvendelse fra arbeidstilsynet – eller kanskje politiet! - så vil kommunene fikse problemene. Men problemet er at kommunene har ikke penger til slikt. Da sier Halvorsen at da må staten sørge for at kommunene har råd. Men da må skattene økes, og dette er ikke mulig (det vil være vanskelig å få flertall for å sette skattenivået høyere enn det er i dag: folk flest betaler 70 % av det de tjener til det offentlige), og hvis man øker skattesatsene vil skattinntektene sannsynligvis ikke øke fordi en enda større del av økonomien vil bli tvunget over i svart arbeid etc. Så, faktum er at så lenge skolene er offentlige så vil de ikke kunne bli bedre enn i dag.

Alle politikere fra stortingspartiene har ved hvert eneste valg sagt at de nå skal satse på skolen. Hvorfor har det ikke skjedd? Hvorfor har skolen - som selvsagt er svært viktig – forfalt så mye som den har gjort?

Grunnen er at det offentlige – stat og kommune – dels ikke kan bruke penger på en fornuftig måte; offentlig pengebruk er nødvendigvis sløsaktig, og dels at penger går dit hvor de synes mest og hvor bevilgninger gir politikerne øket prestisje.

Beregninger viser at når private og det offentlige skal utføre store, identiske oppgaver, så gjør private jobben langt billigere enn det offentlige.

Politikerne fortrekker derfor store, nye prosjekter som synes og som de kan få oppmerksomhet ved å gå inn for (nytt rådhus, ny svømmehall, etc.); det er ingen slik oppmerksomhet å få dersom man holder skolebygninger i orden. Dessuten har det offentlige tatt på seg en del store forpliktelser som ved lov påbyr utbetalinger, og disse har øket kolossalt etter at de ble innført (for eksempel ulike typer sosialhjelps- og bostøtteordninger som er meget generøse). Slike utgifter går selvsagt foran det å pusse opp skolebygninger.

Dersom skolene hadde vært private, måtte hver skole tilby kvalitet på alle punkter for å tiltrekke seg elever, og en privat skole vil ikke få elever dersom dens bygning så ut som den typiske offentlige skolebygning.Ved en privatisering av skolene ville vi oppnå mange fordeler: et bedre miljø er bare en av dem.

Man Kristin Halvorsen og dessverre svært mange med henne tror at løsningen på alle problemer er at det offentlige bare øker skattene og bruker enda mer penger. Dette tror de fullt og fast enda de siste 50 år med all tydelighet har vist at en slik ”løsning” ikke vil virke. Problemene oppstår, politikerne lover å løse dem og tar inn enda mer i skatt, problemene blir allikevel større, politikerne lover å løse dem og tar inn enda mer i skatt, problemene blir allikevel større ...

I det svenske språket finnes order ”obildbar”, og det brukes for å beskrive personer som ikke kan ”utbildas” (utdannes): ”obildbar” brukes om personer som ikke er i stand til å lære.

Det er et tydelig behov for et slikt ord også på norsk.

DLF mener at politikerne og det offentlige ikke er i stand til å løse denne type problemer, og vi vil derfor privatisere skolen. I et system med private skoler vil foreldrenes betaling for barnas skolegang gå direkte fra foreldre til skole, og ikke som i dag, hvor betalingen tar omveien om det offentlige via skatten. Kun dette vil gi foreldrene en mulighet til direkte å velge skoler av høy kvalitet for sine barn.

De fire som var tiltalt for likskjending i Skien ble i går dømt. Dommene var etter DLFs syn alt for milde: hovedmannen ble dømt til to års fengsel (hvorav ett år ble gjort betinget), og de tre andre ble idømt samfunnstjeneste.

Denne dommen er en skandale. Alle de fire burde bli dømt til lange fengselsstraffer. Etter vårt syn har norsk rettsapparatet i flere tiår i hovedsak idømt alt for milde straffer, og denne praksisen startet omtrent da Inger Louise Valla var justisminister på 70-tallet. Tanken bak de milde straffene var at det var synd på de kriminelle og at man måtte være snill mot dem - ellers ble de bare verre. Resultatet var selvsagt det enhver med sunn fornuft forventet: kriminaliteten ble større og større. Sannheten er selvsagt at de det er synd på ikke er de kriminelle, de det er synd på er de kriminelles ofre.

Enda mer sjokkerende enn selve dommen i Skien er følgende, som vi så i dagens Dagbladet: ”Rettens administrator, sorenskriver Jahn Mydland, ville ha en enda mildere dom for de tiltalte. Han gikk inn for kortere samfunnsstraff for de tre yngste og ett års fengsel, hvorav 120 dager ubetinget, for 26-åringen. Advokat Bjørn Nærum, 26-åringens forsvarer, mener at to års fengsel er altfor strengt og vil anke dommen. ”

Siden dette er typisk for hvordan rettsapparatet i dag behandler kriminelle, må vi forvente at kriminaliteten vil fortsette å stige også i årene fremover.

DLF vil selvsagt ha strenge straffer for all reell kriminalitet (og reell kriminalitet e alle handlinger som krenker individers rettigheter). Dette vil redusere kriminaliteten til praktisk talt null. Det vil også føre til at langt færre blir kriminelle, fordi de vil vite at blir de tatt må de sone en del år i fengsel.

Aftenposten forteller i dag på første side at ”tidenes største satsing på en trafikksikkerhetskampanje ble en fiasko [ifølge Transportøkonomisk Institutt] … den kostet 25 millioner kroner.

”Stortingspolitikere , Bilimportørenes Landsforening, Trygg Trafikk, Vegdiretoratet, og flere la bredsiden til for å få fart på trafikksikkerheten her i landet. Nå skulle det være slutt på å straffe folk som ikke oppførte seg i trafikken [ja, det var dette som var kampanjens hovedpoeng]: De skulle premieres for å kjøre bra. Eksperter på trafikksikkerhet og bilbransjen var enig om at dette var en veldig god idé [!!]. Og de samme menneskene er fremdeles positive til ideen, om belønning fremfor straff. [!!!] Men

- Det ble for mye jippo og for lite trafikksikkerhet. Bilist 2000 var et eksperiment, og kanskje var det et dyrkjøpt eksperiment. Man bør ikke sette reklamefolk til å styre trafikksikkerhetskampanjer, sier informasjonsdirektør Steinar Gullvåg i Vegdirektoratet. Han synes fremdeles ideen er god. Og mener at dersom kampanjen har spart ett menneskeliv, så har det vært vel anvendte penger."

Aftenposten fortsetter under mellomtittelen Fiasko:
”Kampanjen Bilist 2000 skulle føre til at vi fikk færre trafikkulykker og til at flere begynte å bruke bilbelte. Virkemidlet skulle være positivt. Kampanjen skulle vare i tre år, men er nå avblåst. Da sluttstrek ble satt hadde Bilist 2000 fått 140 000 medlemmer som kjørte rundt med kampanjens klistremerke, ett hjerte på hjul. Alle som skrev kontrakt/ medlemskap med kampanjen forpliktet seg til å respektere fartsgrenser og bruke bilbelte. Automatisk ble medlemmene med i et lotteri om en ny bil. Totalt 17 nye biler har Bilist 2000 delt ut, i tillegg til en masse annet utstyr. Alt sponset av næringslivet.

- Denne kampanjen hadde ingen virkning på trafikkulykkene. Vi kan ikke se at kampanjen har gjort at medlemmene bruker mer bilbelte eller respekterer fartsgrensene mer. De greide ikke å kontrollere om de som vant i lotteriet, brukte belter eller holdt fartsgrensen, sier forsker Terje Assum, ved TØI.

Aller best var Bilist 2000 til å lage blest om kampanjen.
- De var masse i radio og aviser, ikke minst store annonser i Aftenposten som var med på opplegget. De utga et blad som ble sendt til alle medlemmene. Det som kan læres av dette, er at nye og gode ideer må prøves ut i liten skala. De burde prøvd kampanjen i ett eller to fylker. Dessverre gjorde de ikke det, sier Assum.
- En fiasko?
- Ja, de greide i hvertfall ikke å redusere antall ulykker, sier TØI-forskeren. Totalt ble det brukt 25 millioner kroner på ulike tiltak. Av disse var 15 millioner kroner fra det offentlige.”

DLFs kommentar til dette er kun å påpeke at den grenseløse naivitet som er opphavet til kampanjer av denne typen ikke bare finnes hos politikere og byråkrater, men den finnes også hos folk i næringslivet.

Forskjellen er at politikerne bruker penger som er tvangsinnkrevet fra folk, mens næringslivsfolk bruker penger som de har tjent ved å selge ting til sine kunder. Og en annen forskjell er at dersom næringslivsfolk gjør store tabber, så må de gå. Hvis politikerne eller byråkrater gjør tabber, så blir de forfremmet.

DLF er selvsagt imot at staten skal bruke penger på slike kampanjer. Og hvis noen kjører hensynsløst og utgjør en trafikkfare, eller hvis noen kjører med utrygt utstyr, så skal de etter DLFs syn straffes.

I forbindelse med valgkampen kjører nå Høyre helsides annonser i de store avisene. Dessverre for Høyre er disse annonsene svært avslørende, og viser hva Høyre egentlig står for.

Dagens annonse i VG har følgende tekst i stor skrift: "Sugerør ... noe Ap og SV vil ha i lommeboken din, Høyre vil heller gi deg mer igjen for pengene."

Enhver lesekyndig kan finne flere artige implikasjone av denne teksten, så vi skal la det ligge, vi skal kun kort si at

DLF vil fjerne sugerøret fra alles lommebøker og la enhver få beholde sine egne penger.

To av våre dyktige og innsiktsfulle politikere, Hill Marta Solberg og Øystein Djupedal, er i et oppslag i Dagbladet nylig rystet over at ”rikfolk” følger lover og bestemmelser som disse politikerne selv har vært med på å vedta.

Dagbladets overskrift er ”Rystet over rikinger” og grunnen til at duoen Solberg/Djupedal er rystet er at ”bedriftseiere … tar ut store utbytter i frykt for framtidig utbytteskatt”.

Artikkelen fortsetter: ”Dagbladet brakte i går en rekke eksempler på bedriftseiere som nå tar ut rekordstore utbytter, for å unngå en fremtidig utbytteskatt …”Når de som har mest kan ta ut utbytter i slike størrelser, må noe gjøres”, sier Solberg… og hun får full støtte av SVs nestleder Øystein Djupedal. Han mener at rikingene … driver en uverdig skatteplanlegging”.

Det ”rikingene” beskyldes for er å handle i samsvar med skattesystemets regler, et skattesystem som politikerne har vedtatt, og ”rikingene” bruker skattesystemet for å få reduser sin skatt mest mulig.

”Rikingene” kritiseres altså for å følge de regler som Solberg og Djupedal har vært med på å vedta.

Dersom disse politikerne, og de er nok representative for alle politikerne i alle partier unntatt ett, hadde hatt enn smule anstendighet og en smule innsikt, hadde de ikke kritisert ”rikingene”, da ville de ha kritisert seg selv. Da ville de ha sagt ”Vi har vedtatt regler som fører til ting vi ikke hadde ønsket. Vi skal gjøre en bedre jobb neste gang”. Vi ser frem til den dagen at noe slikt kan skje, men vi tror ikke den dagen noengang kommer.

DLFs syn er at pengene tilhører den som tjener dem, og at enhver har all rett til å bruke reglene for å få sin skattebyrde så lav som mulig. Vi mener også at privates bruk av penger praktisk talt alltid er mer verdifull enn det offentliges bruk av penger. Offentlig pengebruk er alltid meget sløsaktig: man sløser lettere når man bruker andres penger enn når man bruker sine egne penger.

Disse utbyttene som ”rikingene” nå ifølge Dagbladet har tatt ut, vil antagelig gå til investeringer, noe som vil gi arbeidsplasser, og som derved vil øke levestandarden i Norge (eller andre steder). Dersom politikerne hadde fått kloa i disse pengene, ville en stor del av dem blitt sløst bort, noe ville gått til mer eller mindre unyttige prestisjeprosjekter, og en liten del ville muligens gått til å hjelpe de svake. Man de svake ville blitt bedre hjulpet dersom de kunne få arbeid, noe som investeringer alltid resulterer i.

I en helsides annonse i dagens Aftenposten påstår Høyre at en av fem elever som går ut av skolen – dagens norske, offentlige skole – ikke kan lese på en skikkelig måte.

Høyres løsningsforslag består i å bruke enda mer penger på den offentlige skolen.

Hvis en hvilken som helst annen virksomhet hadde en feilprosent på 20, dvs. hvis et av fem fullførte prosjekter ikke var brukbare, så hadde den gått konkurs for lengst. Men dagens offentlige skole har så mange konkurransefordeler at alternative tilbydere har meget små sjanser til å bli stotre. De få konkurrentene som allikevel finnes viser seg i alle undersøkelser å ha langt bedre resultater enn den offentlige skolen: feilprosenten er der 0. (Nå er det også forhold som gjør det problematisk å foreta en slik direkte sammenligning.)

Vi skal ikke denne gangen si noe om hvorfor politikerne tikl tross for de dårlige resultatene ønsker å holde fast på den offentlige skolen. Det vi skal gjøre er kort å påpeke DLFs alternativ.

DLF ønsker selvsagt at alle barn skal få en god og trivelig skolegang med alle typer utfordringer. DLF ønsker at lærene skal være gode og at dårlige lærere ikke skal få fortsette som lærere. Vi ønsker at foreldrene aktivt skal følge med i sine barns skolegang, de bør passe på at deres barn lærer, at lærerne og alt annet ved skolen er av god kvalitet, at lærebøkene er nye og gode, at barn ikke mobbes, at det fysiske skolemiljøet er rent, at bygninger er velholdte og trygge, etc.

I dag er det nesten kun de private skolene som kan tilby dette.

Den offentlige skolen i dag er i meget stor grad bastet og bundet av regler, forordninger, fagforeningsmakt (et svært negativt eksempel på dette så vi i våres: det er alltid de yngste lærerne som må gå ved innskrenkninger), ufleksible læreplaner etc. at svært mange elever mistrives og at en stor del av elevene lærer svært lite.

Dessuten har politikerne styrt skolen i flere tiår. Problemene har blitt større og større. Ved hvert valg har politikerne lovet at nå skal det satses på skolen. Nå skal det bli bedring, Og som nå er klart med all ønskelig tydelighet: den offentlige skolen blir dårligere og dårligere. Hvorfor skal velgerne stole på politikernes løfter denne gangen når de har sviktet hver gang tidligere?

Har man private skoler vil foreldrene legge et betydelig arbeid ned i å finne den skolen som passer for deres barn. (I dag blir barnet plassert etter geografisk tilhørighet.) Foreldrene vil aktivt følge med i sitt barns skolegang, og dersom det er problemer – mobbing, dårlige lærere, dårlig vedlikehold – vil de kunne ta sitt barn et ut av skolen og skolen vil miste inntekter. For å unngå dette vil skoleledelsen hele tiden sørge for at skolens kvalitet er god.

All erfaring og alle undersøkelser peker i en retning: de private skoler er av god kvalitet, mange av de offentlige skolene er av dårlig kvalitet. Alle barn i private skoler lærer, mange i de offentlige skolene lærer ikke. Politikerne fra stortingspartiene lover ved hvert valg at nå skal det satse på skolen, men allikevel blir det ikke bedre.

Kun DLF står for et alternativ. Også skolen bør privatiseres.

1. oktober trer nye og strengere skjenkeregler i kraft i Oslo. De nye skjenkereglene fører til at kun utesteder innenfor ring 1, samt utvalgte gater på Grønland, Grünerløkka og i Oslo vest, skal få servere alkohol fram til kl. 3 – pga utformingen har vittige hoder kalt dette området for skjenkeblekkspruten.

Men som man kunne vente har nesten 100 serveringssteder, mange av dem liggende utenfor blekksprutens fangarmer og som derfor må stenge allerede kl 1, søkt om utvidede åpningstider.

Et av stedene som har søkt om dispensasjon er Soria Moria restaurant på Torshov. Daglig leder, Christian Dege, håper de får dispensasjon, og sier at ”Vi har hatt veldig mange konserter, festivaler og andre arrangementer de siste årene, og hvis vi ikke har den fleksibiliteten som gjør at vi kan ha oppe til å klokken tre, så vil det sette oss sterkt tilbake.”

DLF er sterkt imot at det skal være nødvendig med tillatelser fra det offentlige for at man skal kunne drive alminnelig fredelig næringsvirksomhet. Næringsvirksomhet er det som gir oss glede og nytte, det gir oss arbeid, og det gir oss muligheter for avkobling på fritiden.

Det er helt unødvendig med et omfattende, komplisert system for å regulere dette. Slike skaper ikke bare irritasjon og merarbeid for bedriftene, det fordyrer prisene som virksomheten må kreve av sine kunder, det åpner for unnaluring, og det åpner for korrupsjon.

DLF er tilhenger av et fritt næringsliv, som innbærer at alle skal kunne starte fredelige virksomheter uten tillatelser, løyver, etc. fra det offentlige. Når det gjelder serveringssteder bør de kunne holde åpent når de ønsker, og de bør kunne selge hva de ønsker. Og det offentlige skal kun kunne gripe inn dersom et serveringssted bryter aldersgrenser eller blir en kilde til bråk som forstyrrer naboer.

(Mer om de prinsipielle forhold som ligger til grunn for dette standpunktet kan man finne i DLF Oslos program til kommunevalget, som ligger her.)

TV2-nyhetene hadde i går et innslag hvor de hadde sammenlignet en Høyre-styrt kommune med en Ap-styrt kommune. Og konklusjonen var at det var ingen forskjell.

Nettavisen i dag forteller om en undersøkelse som viser at to tredeler av velgerne er lite interessert i resultatet av Stortingsvalget i 2001.

– En grunn til velgernes manglende interesse kan være at partiene ikke greier å vise tydelig forskjell dem imellom, sier forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning, Bernt Aardal, ifølge NTB.

Alle de andre partiene mener at vi skal ha høy skatt, og at det offentlige skal styre det meste og direkte drive alt som er viktig (skole, helsevesen, pensjonsordninger, kommunikasjon), og at ingen skal ha fullt ansvar for egne handlinger.

Men det er ett parti som er annerledes: vi mener at det offentlige kun skal beskytte oss mot reell kriminalitet (dvs. alle former for initiering av tvang, og dette inkluderer svindel), og at private skal gjøre alt annet.

All erfaring viser at jo mer staten styrer, jo verre går det, og, på den annen side, jo større friheten er, dvs. jo mindre staten styrer, jo bedre går det.

Det som er tragiske er at når staten styrer, så går det verre, men de fleste tror at løsningen er enda mer statlig styring. Så i årene fremover vil det nok bli mer statlig styring (høyere skatter, mer byråkrati, flere løyverordninger (lisens for å selge sigaretter?)), - i hovedsak er alle de andre partiene tilhengere av dette. Således vil problemene øke (vi vil få mer kriminalitet, mer svart arbeid, mer smugling, mer lovløshet, mer byråkrati, større byrder på næringslivet, osv.).

Det eneste alternativ til denne politikken og denne utviklingen er DLF.

Etter at den forrige kommentaren ble skrevet, her vi kommet over et sitat som illustrerer Schwarzeneggers politiske filosofi:

I sin introduksjon til Milton Friedmans TVserie "Free to Choose" sa han følgende:
"I come from Austria, a socialistic country. There you can hear 18-year-olds talking about their pension. But me, I wanted more. I wanted to be the best. Individualism like that is incompatible with socialism. I felt I had to come to America, where the government wasn't always breathing down your neck or standing on your shoes."

Dette høres meget lovende ut.

Men han har også sagt at for å løse Californias økonomiske problemer må skattene økes. Å øke skatter er alltid galt, og det vil bare gjøre økonomiske problemer enda større.

Vi frykter at Schwarzenegger som guvernør kun vil gjøre Californias økonomiske problemer enda større. Og da vil høyresiden få skylden for problemene, alle kommentatorer vil selvsagt ignorere det faktum at hans politikk - skatteøkninger - lå til venstre.

Filmstjernen Arnold Schwarzeneggers kandidatur til jobben som guvernør i California har foranlediget en rekke kommentarer som igjen bekreftet det svært lave nivået på norsk journalistikk.

Flere norske kommentatorer har sagt at det at Schwarzenegger nå stiller gjør valget til et sirkus. De har kun så vidt nevnt problemene i California, og de har ikke sagt noe om årsaken til problemene.

Så la oss si litt om dette her. California har en befolkning på omkring 30 millioner, og guvernøren er demokrat, den kjedelige og grå Grey Davis. Siden California har flere universiteter og dermed svært mange akademikere, og siden disse er svært venstreorienterte, har dette ført til at de fleste av Californias guvernører har hørt til åp venstresiden og har ført en sterkt venstreorientert politikk. Under Davis’ ledelse har California opplevet en rekke problemer, for eksempel er strømforsyningen gjennomregulert av offentlige direktiver og bestemmelser, og dette har ført til store problemer, blant annen en rekke nesten-black-outs. California har også en rekke velferdsordninger, og disse gjør at delstatens utgifter har nærmest gått til himmels. Desuten har han øket lønningene til de offentlig ansatte; dette er noe venstreorienterte kandidater før valg alltid lover fagforeningene i håp om at fagforeningenes medlemmer da vil stemme på denne kandidaten. Alt i alt har denne politikken ført til at Californias underskudd nå er på ca 38 milliarder dollar.

På grunn av dette har et forslag om at Davis skulle trekke seg fått det nødvendige antall underskifter, og det blir an avstemning om dette i oktober. Hvis dette forslaget får flertall, blir det valg av en ny guvernør, og det er til dette valget Schwarzenegger nå har meldt sitt kandidatur. (Valget 7. oktober består i at velgerne skal krysse av to steder på stemmeseddelen: de skal svare på om Davis skal gå av, og de skal svare på hvem de vil ha som guvernør. His flere enn 50% sier at de ønsker at Davis skal gå av, blir den av kandidatene som har fått flest stemmer, valgt til ny guvernør. Hvis færre enn 50% sier at de ønsker at Davis skal gå av, blir Davis sittende.)

Schwarzenegger er selvsagt en intelligent mann med stor viljestyrke – som ung var han en spjæling som bodde i Østerrike, og han ville bli filmstjerne i Amerika. Han mente at én måte å komme seg til Hollywood på var å bli bodybuilder, og han klarte å bli Mr. Universe. Han ga også etter hvert uttrykk for politiske synspunkter, og han uttrykte beundring for folk som Milton Friedman og Ronald Reagan pga. deres støtte til frihet og frie markeder. Som filmstjerne ble Schwarzenegger en av de mest betalte i bransjen, men ingen vil påstå, minst av alle han selv, at han er noen stor skuespiller.

Schwarzenegger politiske synspunkter viser at han er en liberal konservativ, dvs. at han er liberal innen sosiale spørsmål (for eksempel tilhenger av retten til selvbestemt abort og homofiles rettigheter), og at han innen økonomisk politikk er tilhenger av lave skatter og en liten offentlig sektor.

Vi må nok si at Schwarzenegger ikke står for de politiske prinsipper som vil kunne løse Californias problemer. Han har blant annet gått inn for tiltak som vil oppruste den offentlige skolen, noe som ikke vil være til stor nytte, det han burde gjort var å gå inn for en privatisering av skolen. Med andre ord: vi tror ikke at Schwarzenegger vil bli vellykket som guvernør.

Nå litt over til norske kommentatorers vurderinger. Få har nevnt Californias underskudd på 38 milliarder dollar, og ingen av de kommentarene vi har sett har satt dette i sammenheng med den venstreorienterte politikken som er blitt ført.

Enkelte kommentatorer har beskrevet valget i California som et sirkus, og det er ikke fordi pornokongen og demokraten Larry Flynt stiller til valget, det er et sirkus fordi Schwarzenegger stiller. Dette er en meget grov og feilaktig beskyldning. Hvorfor skulle det at en person kommer fra underholdningsbransjen gjøre ham diskvalifisert til å inneha politiske verv? Ingen snakket om sirkus da Ellen Horn og Åse Kleveland fikk verv for Arbeiderpartiet.

Og i alle valg over hele verden stiller det opp skrullinger: i Norge stilte Det Politisk Parti for noen år siden, i England stiller The Official Monster Raving Loony Party ved hvert valg, og i California stiler som nevnt Larry Flynt.

Vi tror at Schwarzenegger vil bli valgt, og vi tror at han sterkt undervurderer hvor råttent det politiske spillet er, og at han ikke vil bli noen vellykket guvernør. Grunnen til at han ikke vil bli vellykket er at han er alt for lite liberalistisk.

Velferdssatan lever og blomstrer, til stor glede for politikere og byråkrater, men til stor skade for folk flest.

Her er fire eksempler, alle hentet fra Aftenpostens nettside i dag:

1) «Byråkratiet tvinger fjellskipper i land
Trebåten "Glitra" har fraktet fjellvandrere over Furusjøen i over 50 år. Nå stopper Sjøfartsdirektoratet den lille snekka fordi skipper Bjørn Turmo mangler båtsertifikat»

DLFs kommentar: Turmo må kunne fortsette å jobbe. Det er en skam at byråkratiske regler hindrer folk i å gjøre en nyttig jobb.

2) «Skolen må rustes opp. Skolen må rustes opp. Skolen må rustes opp. Hører du Kristin Halvorsen si dette minst tre ganger i en TV-debatt i valgkampen, opptrer hun i tråd med rådene i SVs valghåndbok.»

DLFs kommentar: Dette - at skolen må rustes opp - har politikere fra alle de andre partiene sagt ved hvert eneste valg, uten at det har hjulpet. Kun de meget naive tror at det blir annerledes denne gangen. (Det er dog en betydelig fare for at det er mange slike.) DLF mener at skolene må privatiseres. Da vil foreldrene få en avgjørende innflydelse på skolens tilbud til elevene, og da vil kvaliteten stige til himmels.

3)«Truer med å trekke barnehagetilskudd
Barne- og familieministeren vil trekke statstilskudd til kommuner som ikke setter ned barnehageprisene. Innen kort tid skal hun kartlegge de ulydige og vurdere om det er juridisk mulig å stanse utbetaling»

DLFs kommentar: Vi vil at folk skal få beholde og derved selv disponere de pengene de tjener. Da slipper vi den nærmest evige runddansen hvor penger flyttes mellom stat og kommune med krav, betingelser, ønsker, pålegg, regler, kvoteordninger og øremerkninger. Da vil blant annet enorme beløp spares i administrasjon.

4) «Byråkratiet stopper strøm av kraftverk
Regjeringen vil ha fart i byggingen av små kraftverk. Men byråkratiet gjør at mange utbyggere mister interessen underveis. Nils Arne Bergsund og andre utbyggere av bekker og små elver sier de kan bygge ny kraft nok til å forsyne 250.000 husstander, noe som vil gi billigere strøm.»

DLFs kommentar: Det er en skam at byråkratiske regler hindrer folk i å gjøre en nyttig jobb.

Valget står mellom DLF på den ene siden, og alle de andre, nærmest identiske partiene, på den andre siden.

Pga. den høye arbeidsløsheten blant ungdom ønsker nå NHO og HSH å redusere lønningene og andre tilbud til unge arbeidstagere.

Folk fra LO og AP, som for eksempel Hill-Marta Solberg, synes ifølge dagens Aftenposten at «arbeidsgiverforeningenes forslag om å redusere lønningene og lempe på beskyttelsesmekanismene for unge arbeidstagere er hårreisende.» Solberg hevder at «NHO og HSH sparker etter en gruppe som ligger nede. Det er grovt å utnytte situasjonen med høy ungdomsledighet til å svekke opparbeidede faglige rettigheter [som for eksempel oppsigelsesvern, som forslaget også vil lempe på]».

Man vet ikke om man skal le eller gråte når man ser uttalelser av den typen som Solberg kommer med.

Hun ser at ledigheten blant ungdom er stor. Da er det helt elementær økonomi at da er prisen på ungdommens arbeidskraft for høy, og dersom prisen på unges arbeidskraft settes noe ned, så vil etterspørselen øke. Da vil ledigheten blant ungdom også gå ned. Å sette ned lønnen (og eller gjøre det å ansette ungdom totalt sett billigere) vil altså redusere arbeidsledigheten blant ungdom, og det er kun dette som kan redusere ledigheten.

Hvis Solberg virkelig mener det hun sier, så er hun totalt uvitende om økonomiske årsakssammenhenger, og det er urovekkende at et stort parti kan plassere en slik person i en høy stilling (endog som nestleder). På den annen side lever jo partiene på venstresiden av å benekte økonomiens lovmessige sammenhenger, så det er kanskje ikke så overraskende allikevel.

DLF ønsker at staten ikke skal blande seg inn i økonomien overhodet, og da vil for eksempel lønnsnivået bli avtalt mellom arbeidsgivere og arbeidstagere uten noen tvangsinnblanding fra staten. Da vil vi altså slippe dagens tilstand hvor staten med initiering av tvang pålegger arbeidsgivere å betale folk mer enn de er verd, med det resultat at bedriftene ikke har råd til å ansette folk, og jobbtilbudene vil da selvsagt forsvinne.

Et system hvor staten ikke blander seg inn i fastsettelse av lønninger (og heller ikke på annet vis blander seg inn i individers fredelige disponering av sine eiendommer) vil føre til at arbeidsløsheten reduseres til praktisk talt null, og velstanden vil stige jevnt for alle grupper i samfunnet.

I etikkdiskusjoner dukker iblant følgende spørsmål opp: ”Hva burde nasjonalsosialisten Hitler ha gjort dersom han for eksempel i 1944 hadde innsett at han hadde stått for en forferdelig ideologi som hadde ført til at omtrent 50 millioner mennesker hadde mistet livet?” (Merkelig nok brukes de andre store sosialistdiktatorene Lenin, Stalin, Mao og Pol Pot aldri i slike diskusjoner.) De vanligste råd som blir gitt er at Hitler enten burde ha begått selvmord, eller at han burde ha jobbet med veldedig arbeid uten å gjøre noe vesen av seg.

Nå var ikke AKPs ledere på 70-tallet – Steigan, Allern, Øgrim, Knutsen & co – like ille som Hitler. De var heller ikke like ille som sine forbilder Lenin, Stalin, Mao og Pol Pot, men man kan knapt si at de ikke har gjort noe vesen av seg etter at de har måtte innrømme at deres gamle helter, som de helhjertet støttet etter alle kunstens regler, ikke var annet enn banditter, tyranner og massemordere, og at dette var noe de burde ha visst hele tiden. AKPs gamle ledere er i dag alle aktive både i sine nåværende stillinger som professorer og forlagsredaktører etc., og som meget aktive debattanter.

Spørsmålet i den pågående debatten har vært om de støttet folkemord – professor Hagtvedt har i en artikkelserie i Dagbladet visstnok påstått noe slikt. Selvsagt sier de gamle AKP-lederne at de ikke gjorde det – de benekter selvsagt at de var for folkemord, men hva mente de egentlig? AKP gikk inn for ”væpna revolusjon”. At dette innebærer drap er opplagt. Men massedrap? Trom Øgrim skrev i 1979 (hvis VGs Olav Versto gjengir ham korrekt 1/8) at revolusjonen må ”gripe til hardere midler: fengsling, henrettelser, terror for å skremme utbytterne fra å gå til aksjon” og videre: AKP må bruke nødvendige midler som ”revolusjonær krig, revolusjonært diktatur og revolusjonær terror”. Øgrim var en av AKPs stiftere og partiets fremste ideolog. Dette er selvsagt en oppskrift på det som alle, bortsett fra AKPs daværende ledere, med all rett ville kalle folkemord. At den daværende ledelsen i AKP fortsatt benekter at de støttet folkemord er en bløff som er Göbbels verdig.

At tidligere fremtredende AKPere vil gå til retten fordi de føler seg krenket av Hagtvedts påstander er latterlig, ynkelig og patetisk, og viser vel egentlig kun hva slags papirmennesker de tidligere AKP-lederne er.

Jeg kjøpte boken ”Overfallet på Kampuchea ” av Steigan m.fl da den kom ut i 1979. Dette er til dels en reisebeskrivelse fra Steigan & cos rundreise i Kambodsja, og de forteller at Kambodsja under Pol Pot nærmest er et lykkeland. Da jeg kjøpte boken tenkte jeg at dette er en bok på nivå med ”Zions vises protokoller”: masskarene under Pol Pot var et opplagt faktum som man måtte være svært lettlurt og ukritisk for å benekte, og jeg tenkte at ”Overfallet på Kampuchea” kunne være nyttig å ha for på et senere tidspunkt å bevise at Steigan & co enten var løgnere eller var grenseløst lettlurte og naive.

DAGENS AKP
Selv om dagens AKP er helt annerledes enn Steigans AKP, er det mange grunnleggende likhetstrekk. At dagens AKPere er like lettlurte og ukritiske som Steigan & co kan man lettest se av de mange leserbrev som dagens AKPere lett får publisert i alle aviser.

De skriver for eksempel om Vietnamkrigen at ”et fattig bondefolk slo verdens sterkeste supermakt, USA”. Faktum er at Vietnamkrigen var en ren kommunistisk ekspasjonskrig (som Koreakrigen, Kinas okkupasjon av Tibet, Sovjets okkupasjon av Øst-Europa). Og USA ble ikke slått på slagmarken, men ble tvunget i kne av en verdensopinion som rått slukte all den kommunistpropagandaen som ble sendt ut fra Nord-Vietnams allierte Kina og Sovjet, og som USA ikke klarte å gjendrive. Og hvis AKPerne virkelig tror at de kommunistiske geriljabevegelsene rundt omkring i verden virkelig var ”frigjøringsbevegelser” så er de også ganske lettlurte. Dette var røverbander finansiert av diktaturene Sovjet eller Cuba.

Dagens AKPere sier at de er kommunister fordi de vil avskaffe sult og fattigdom, og at kapitalismen forårsaker sult. Dette er stikk i strid med fakta. Det land som er fattigst og hvor befolkningen lider mest i dag er det kommunistiske Nord-Korea, som for øvrig en gang var – og kanskje er? - et av AKPs idealer. De rike land, de hvor det er minst fattigdom, er de land som er mest kapitalistiske, f.eks. Hong Kong (før kommunist-Kina overtok). Før overtagelsen flyktet folk fra AKPs ideal Kina, forbi grensevakter som skjøt med skarpt, for å komme til det relativt kapitalistiske Hong Kong for der å kunne arbeide, tjene penger og oppnå velstand. Så, det er de kapitalistiske land som har avskaffet sult og som gir velstand, mens de kommunistiske land kun kan by på fattigdom, unntatt for makteliten, selvsagt. Allikevel vil AKP ha mer kommunisme. (Hvis dagens AKPere til dette sier at de kapitalistiske land er rike fordi de utbytter de fattige land, så har de blitt lurt av en av de nødløgnene Lenin fremsatte for å ”redde” Marx’ feilaktige utbyttingsteori).

Kapitalisme er et samfunnssystem hvor staten ikke legger hindringer i veien for produktiv virksomhet, og det er derfor kapitalistiske land er rike. Dagens AKPere tror at dette systemet fører til fattigdom og at rikdom kan oppnåes ved at staten legger hindringer i veien for verdiskapende virksomheter og tvinger folk til å handle annerledes enn de selv ønsker til ”fellesskapets beste”. Tror de virkelig dette, er de like lettlurte og virkelighetsfjerne som Steigan & co var omkring 1980.

La meg også si at det ikke er grunn til å tvile på at dagens AKP i sin intensjon er demokratiske, og at professor Hagtvedts forslag om at AKP bør legge seg ned er forfeilet. Men dagens AKP er tilhengere av en statsstyrt økonomi, og dette vil ødelegge alle friheter som de nå sier at de er tilhengere av. Hvis staten skal styre økonomien, må de styre aviser, tidsskrifter, trykkerier, forlag og radio- og TV-stasjoner, og da forsvinner ytringsfriheten. Skal staten drive veldedighet og dele ut penger etter kriterier som alder, bosted, antall barn, kort sagt hvis man ”skal motta etter behov”, vil skattenivået øke og øke, og alle næringsdrivende vil i større og større grad bli lammet av skatter, avgifter, lover, regler og et endeløst byråkrati. (Hørte vi et forslag om lisens for å selge sigaretter?) Etter hvert vil næringsvirksomheten bli lammet eller tvunget under jorden, og svart arbeid og lovløshet vil florere. Dette er omfattende begrunnet hos liberalistiske teoretikere som for eksempel Friedrich von Hayek, Milton Friedman, James Buchanan, George Stigler (disse tar dog feil på en rekke viktige punkter, men de er gode akkurat på dette punktet), Ludwig von Mises og Ayn Rand.

Så selv om dagens AKP i sin intensjon er tilhengere av velstand og de borgerlige friheter, vil deres politikk i praksis føre til fattigdom og diktatur. Og AKPs medlemmer burde bruke noe av den energi de tydeligvis har til å sette seg inn i den meget omfattende litteratur som finnes og som viser dette, spesielt de to sistnevnte forfatterne anbefales.

VG forteller om den snart 90 år gamle Gudrun Granrusten som nå blir tvangsflyttet for tredje gang pga offentlig utbygging.

VG skriver: «Gudrun Granrusten (86) trives godt i hjemmet sitt like utenfor Rena i Østerdalen. Nå mener Forsvaret at hun skal flytte på grunn av støy fra skytefeltet Regionfelt Østlandet»

««Jeg er ikke lei av livet, og har mye å leve for. Men tanken på å bryte opp og flytte igjen er så tung at jeg ikke vet om jeg orker det», sier Gudrun Granrusten stille.

I mars 1999 vedtok Stortinget å bygge et skytefelt i Gråfjellet i Åmot kommune. Feltet dekket et område på 193 kvadratkilometer med urørt villmark. Planen er at skytefeltet skal stå klart til bruk i 2005. Dermed må Gudrun og naboene bryte opp, pakke tingene sine og flytte.

To ganger tidligere har Gudrun vært med på tilsvarende: Først måtte familien forlate barndomshjemmet hennes ved Våler i Hedmark på grunn av byggingen av Haslemoen militærleir. I 1970 ble Løpsjøen demt opp til vannkraftverk, og husmannsplassen hun og mannen eide, ble lagt under vann.

- Jeg hadde håpet at jeg bare skulle flytte én gang til, og at det skulle bli under jorda. Du planter ikke om et gammelt tre. Da slår det ikke rot, sa Gudrun i et intervju med lokalavisen Hamar Arbeiderblad tidligere i sommer.

Snart fyller hun 87 år. Men hun klarer seg selv, handler mat, vasker huset og bærer inn ved.»

Prinsippet om at enkeltindividet må vike til fellesskapets beste, et prinsipp som alle de andre polotiske grupperingene støtter, innebærer altså slike tragiske enkeltskjebner: en snart 90 år gammel kvinne må tvangsflyttes for tredje gang.

DLF er det eneste partiet som har prinsipper og en politikk som innebærer at slike ting ikke vil skje. DLF står fast på eiendomsretten, og dette betyr at vi mener at det alltid er galt når noen setter seg over det enkelte individs rett til å bestemme over sin egen eiendom.

DLF vil alltid gå imot enhver form for ekspropriasjon, og vi vil aldri støtte at noen bli tvangsflyttet fra sin egen eiendom. Vi mener at enhver skal kunne bestemme over sin eiendom slik vedkommende selv ønsker. Dessverre står DLF helt alene om dette viktige prinsippet, og derfor vil vi i fremtiden bli rammet av en rekke slike saker hvor enkeltmennesker blir ofret på fellesskapets alter.

Dagens utgave av Aftenposten inneholder en artikkel med følgende overskrift: «Bøker i ukeblad kan være ulovlig».

Artikkelen fortsetter: «Forbrukerombudet utelukker ikke at bøker som tilleggsgave i ukeblader er ulovlig. Stortingspolitiker vil se nærmere på ukebladenes mange ekstragaver under plasten.»

Aftenposten fortsetter: «I sommer er flere ukeblader blitt solgt med romaner på kjøpet. Liza Marklunds "Paradiset" fulgte med Henne, mens Hjemmet lot åpningsboken i Frid Ingulstads nye serie prege den gjennomsiktige innpakningen. Allers har tilbudt utvalgte Piet Hein-gruk som tilleggsbok.

På det juridiske språk kan slik litterær lokkemat mellom to permer bli stemplet som "tilgift". Markedsføringslovens paragraf 4 forbyr bruk av tilgift, som dreier seg om enhver tilleggsytelse som ikke har naturlig sammenheng med hovedproduktet.

- Hvis bøkene ligger nært opp til det redaksjonelle stoffet i bladet, kan det presenteres mer som en pakke enn en tilleggsytelse. Men hvis det i for stor grad fokuseres på gaven som et eget produkt, kan det rammes av markedsføringslovens forbud mot tilgift, sier fungerende forbrukerombud Jo Gjedrem til Aftenposten.»

Videre fra Aftenposten: «Stortingsrepresentant Ola T. Lånke (kr.f.) mener at det bør ses nærmere på alt som puttes inn i plastomslagene.

- Litteratur er jo ikke det verste man kan distribuere. Hvis folk får et forhold til Piet Hein, bør vi jo hilse det velkommen. Samtidig ligger det en del spørsmålsstillinger på dette feltet som det kunne ha vært interessant å få belyst, bl.a. om det er i strid med markedføringloven eller konkurransevridende.

Tilleggsproduktene viser at det i hvert fall ikke bare er bladet alene som er det viktigste, sier kulturminister Valgerd Svarstad Hauglands våpendrager i Stortingets kulturkomité.»

Hva kan man si til dette? Makan til tull!

Arbeidsløshet er et onde – for de som har produktive, dvs. verdiskapende jobber. Politikerne nevnt i Aftenpostens artikkel, og alle andre politikere som er med å bestemme slikt vås bør gjøres arbeidsløse snarest mulig. Denne slags politikere – og alle politikere fra de andre politikerne er av denne typen - de legger kun hindringer i veien for kreative menneskers verdiskapning, og bør gjøres arbeidsløse snarest mulig. man dessverre føre de en politikk som gjør at det blir større og større behov for denne type politikere og byråkrater, mens kreative og arbeidsomme mennesker blir gjort arbeidsløse.