Skattesystemet vårt er uetisk uttaler Kåre Willoch i et foredrag gjengitt i VG. Akkurat dett er vi enige i – et skattesystem som beslaglegger omtrent 70 % av det de fleste tjener, er grovt umoralsk. Men det er ikke dette Willoch er opptatt av.

Et av de punktene Willoch tok opp var at vi nå har ”tilløp til en hensynsløs sløseideologi …, [en ideologi som] er til skade for hele vår sivilisasjon.”

Willoch har helt rett i at mange av de velstående er blitt kortsiktige og i stor grad bruker sine penger på hytter og båter, tant og fjas.

Vi mener at de selvsagt har rett til dette, og vi vil ikke som de andre partiene tvinge dem til å bruke sine penger annerledes, men vi mener også at dette ikke er det beste de kan bruke sine penger til.

Grunnen til den voksende kortsiktigheten hos de som har muligheter til å investere er et resultat av ustabile rammebetingelser. Og disse er forårsaket av politikerne. Det er altså politikerne som har ansvaret for den sløse-ideologien som Willoch kritiserer.

Investeringer forutsetter langsiktighet, og dette igjen forutsetter at man har stabile rammebetingelser. Nå er det slik at politikerne skifter rammebetingelsene for næringslivet praktisk talt hvert eneste år. Det skjer stadige forandringer på avgifter, støtteordninger, konsesjonsregler, moms-satser, arveregler, regler om eierskap, tollsatser, etc.

Når de som har midler til å investere må forholde seg til det meget ustabile og uforutsigbare univers som politikerne utsetter dem for, må resultatet blir en stadige voksende kortsiktighet. ”Hvorfor investere en formue i et prosjekt når rammebetingelsene er totalt forandret om tre år? - da vet jeg jo ikke hva inntjeningen blir. Nei, da bygger jeg heller en ny hytte og kjøper ny cabincrusier og en ny Lear så får jeg i hvert fall noe igjen for pengene”.

Så, for å motarbeide det fenomen at folk sløser bort sine penger heller enn å investere dem, bør politikerne innføre stabile rammebetingelser for all næringsvirksomhet. Og det eneste grunnlag for stabile rammebetingelser er at politikerne unnlater å regulere økonomien i det hele tatt. Grunnen til dette er at ethvert inngrep i det frie marked fører til at de negative effektene av inngrepet er større enn de positive. Dette fører igjen til at politikerne må vedta flere inngrep, som igjen har større negative enne postive virkninger, og dette fører igjen til .. osv.

Det eneste moralske er at folk får beholde det de tjener, at de får investere uten reguleringer fra politikerne, og at de får benytte sin eiendom slik de selv ønsker. Dette er også det eneste grunnlaget for en stabil økonomisk vekst på lang sikt.

(Skrevet av VM.)

Statens eneste legitime oppgave er å beskytte individers rettigheter, dvs. å beskytte oss mot tyver, svindlere, overfallsmenn, etc. Dette skal staten gjøre ved etterforske forbrytelser, dømme de skyldige og sette dem i fengsel.

I dag gjør staten dette i svært liten grad. I steden gjør staten en masse annet -som den heller ikke gjør på en tilfredstillende måte.

Et eksempel i forbindelse med det tragiske drapet på Sveriges utenriksminster for noen dager siden viser dette.

Mannen som åpenbart har utført dette drapet søket kun noen timer før det skjedde psykiatriske hjelp - av en offentlig helseintisitusjon. Der ble han avvist. (Forholdene er helt tilsvarende i Norge.)

Så staten gjør ikke det den skal. Den har i steden påtatt seg en rekke oppgaver - som den heller ikke utfører.

På dette problemet finnes det to løsingsforslag. DLF vil at staten kun skal utføre sine legitime oppgaver, og overlate alt annet til private. Alle andre partier vil at det offentlige skal fortsette å ta på seg alt mulig, og om nødvendig øke skattene for å klare det. Sannsynligheten for at de skal klare det ved å øke skattene når de fleste allerede i dag betaler 70% av det de tjener i skatter og avgifter, er dog null.

Oppfordringer av denne typen blir vi stadig utsatt for: med våre underskrifter blir vi bedt om å være med på å hindre nedleggelse av trikkelinjer, bedrifter, sykehusavdelinger, skoler, etc. Iblant blir vi også bedt om å gå i demonstrasjonstog for lignende saker.

Grunnen til at slike aksjoner forekommer er at det ikke er vi selv som disponerer våre penger.

I dag disponerer politikerne ca 70 % av det vi tjener, og de bruker disse pengene slik de finner best, dvs. slik at de i størst mulig grad tilfredsstiller de sterkeste pressgruppene.

Grunnen til at slike underskriftsaksjoner og demonstrasjonstog blir arrangert er et ønske om å påvirke politikerne til å prioritere annerledes. Slike aksjoner fører sjelden frem, og når de involverte føler at de har en god sak, blir de frustrerte og deres tillit til lov og rett og anstendighet synker. De som setter i gang slike aksjoner har i utgangspunktet en oppfatning om at politikerne er anstendige mennesker som ønsker å gjøre det beste for folk flest. I forbindelse med slike aksjoner finner de ut at dette er feil. Dette fører forståelig nok til øket politikerforakt , men det fører også til øket frustrasjon og misnøye, noe som er meget negativt.

Hvis derimot folk hadde fått beholde sine penger selv, ville slike aksjoner blitt helt unødvendige. Da ville trikken ha overlevd hvis folk hadde benyttet den i stor nok grad, bedriften ville ha overlevd hvis kundene i stor nok grad hadde kjøpt det den produserte, skolen ville ha overlevd hvis folk hadde latt sine barn gå der, sykehusavdelingen ville ha overlevd hvis den hadde hatt pasienter nok, osv.

Hvis folk selv hadde fått beholde det de tjente ville vi hatt et markedsøkonomisk system, og da ville enhver ha brukt pengene han eller hun tjener i samsvar med sine egne prioriteringer. Pressgruppene blir da maktesløse. (Selvsagt kan underskriftsaksjoner og lignende forekomme også i et slikt system, men de er svært sjeldne og mer som kuriositeter å regne).

Dette er også en av de mange grunnene til at et markedsøkonomisk system er det eneste system som vil resultere i et samfunn med harmoni og velstand.

I et oppslag om mobbing i Nettavisen i dag ser vi helt utrolige ting fremstilt som om det var det mest opplagte man kan tenke seg:

Aps stortingsrepresentanet Karit Bekkemellem Orheim krever ” Fram med mobbepengene, Bondevik”, Bondevik på sin side lover mobbefrie skoler innen 2004,og det fastslåes at ”Lærerne mobber mest”.

La oss ta disse etter tur: Først mobbepenger. ”I Sverige får mobbede skolebarn lovfestet tilbud om skadeerstatning. Orheim spør Bondevik hvor det blir av pengene til mobbeprosjektet han har satt i gang.”

Så, isteden for å fjerne mobbere fra skolen, betaler man heller penger til de som ble usatt for mobbing for 10 – 20 år siden.

Så til Bondeviks løfte om mobbefrie skoler innen 2004. Dette er et løfte så til de grader basert på virkelighetsfjern ønsketenkning at man må være politiker for å avlegge det.

Det tredje punktet er at det er lærerne som mobber mest. Dette høres utrolig ut, emn det kan være sant.

DLF ønsker at skolene skal være private, dvs. foreldrene velger ut en passende skole for sitt barn, og betaler det skolegangen koster av sine egne penger. Da vil foreldrene følge intenst med i sitt barns skolegang og vil stadig forsikre seg at eleven lærer og at han eller hun har det godt på skolen, dvs. at eleven blir behandlet pent av lærere og av andre elever. Private skoler vil sørge for at mobbing ikke vil forekomme, fordi da mister skolen elever, og dermed inntekter. Skolen vil sørge for dette ved å uvise mobbende elever, og ved å si opp mobbende lærere.

Dette er helt annerledes enn dagens system som i hovedsak går ut på at barnet plasseres på en skole ikke etter evner og anlegg og interesser, men etter geografisk tilhørighet. Videre, i dagens skole er det sterke fagforeninger og et kolossalt regelvelde som gjør at det i praksis er nærmest umulig å si opp lærer. Og, siden alle barn i praksis har skoleplikt, kan man ikke utvise barn som mobber sine medelever.

Dessuten vil i et system med private skoler betalingen for undervisningen gå direkte fra foreldrene til skolen*. I dag går tilsvarende betaling omveien om stat og kommune, og den vil da være langt mindre sløsete enn dagens ordning.

Et system med private skoler vil være langt bedre enn dagens system.

*Siden de aller fleste mennesker er gode og velvillige, vil det ikke mangle på frivillige ordninger som støtter de meget få som ikke selv kan finansiere sine egne barns skolegang.

Overskriften har vi hentet fra Dagbladet, og den innleder en artikkel som forteller om Torbjørn Jaglands nylige besøk hos Arafat.

Arafat er en naturlig kriger, trenet opp av KGB til å bli en fanatisk marxists og anti-sionist fra tidlig på 60-tallet. Han ble plassert som leder av PLO i 1967. Arafat er den moderne terrorismen opphavsmann; det var han som introduserte flykapringer som et middel for å oppnå ”frihet”.

Arafat og hans medsammensvorne vil aldri godta Israels eksistens. Disses mål er å utslette Israel. Enhver fredsavtale som disse inngår med Israel er kun taktiske pauser i en krig, og formålet med disse pausene er å få Israel til å redusere sitt forsvar, slik at de kommende angrep fra den arabiske side vil møte mindre motstand.

I hele sin tid som leder for PLO og president for det palestinske folk har Arafat talt med to tunger; gang på gang er han avslørt i løgn. Iblant sier han at hans side godtar Israel, andre ganer sier han det han egentlig mener: hans side vil aldri godta Israels eksistens. (Ett eksempel: i 1994 uttalte han mens en båndopptaker gikk at hans side aldri hadde til hensikt å overholde Oslo-avtalen, en ekstremt naiv fredsavtale som ble inngått mellom Israel og PLO i 1993.)

Arafats mål er altså å eliminere staten Israel, og i dette har han oppslutning fra en stor del av den palestinske befolkning. Organisasjoner som HAMAS driver stadig krig mot Israel, og Israel har all rett til å bekjempe denne og lignende organisasjoner ved for eksempel å eliminere dens ledere.

Dersom det opprettes en palestinsk stat, vil den bli brukt som base for angrep på Israel. Israel har således all rett til å hindre opprettelsen av en slik stat.

DLF støtter altså Israels forsvar mot angrepskrigene fra den arabiske side. DLF går også imot at det opprettes en palestinsk stat.

Så vi noen innvende: Har ikke et folk rett til selvbestemmelse? Bør ikke det palestinske folk få ha en egen stat? Vi sier nei til dette: ”Folk” har ikke rett til ”selvbestemmelse”. Ideen om folks rett til selvbestemmelse baserer seg på et kollektivistisk grunnsyn som vi i DLF ikke deler. DLF har et individualistisk grunnsyn, og dette sier at individer har rett til ikke å bli utsatt for initiering av tvang. Hvis det blir opprettet en palestinsk stat, så vil den bli et diktatur sterkt preget av gammelkommunisme og islam. Mao. i en palestinsk vil palestinerne får det verre enn de har det i dag.

Striden i Midt-Østen står mellom et vestlig orientert demokrati, Israel, og en gruppe aggressive diktaturer. DLF støtter Israel, selv om også dette landet er langt fra vårt ideal, Israel er dessverre også i stor grad preget av sosialisme og religion, men Israel har vestlige innslag, noe som dessverre ikke er mye utbredt i landene som omringer Israel.

I dette område er det kun Israel som har ytringsfrihet og en fri presse, kun Israel har religionsfrihet, kun i Israel finnes en viss grad av eiendomsrett. De arabere som bor i Israel og som ikke deltar i krigen mot Israel, har langt større frihet og velstand enn arabere i de arabiske land.

Vi ønsker selvsagt palestinerne alt godt, men så lenge mange av disse ønsker å utslette Israel, kan ikke Israel gjøre annet enn å bekjempe sine angripere med så stor militær styrke som nødvendig for å eliminere angrepene.

At Arafat kun er i form når han kriger, lover ikke godt. La oss håpe at det blir fred i dette området om ikke lenge, krigen har pågått nærmest kontinuerlig siden 1948, da Israel ble opprettet av FN.

En nødvendig forutsetning for fred er altså at den arabiske side godtar at Israel er kommet for å bli. Så lenge de ikke godtar dette, og så lenge den arabiske side fortsette med angrep på Israel, må Israel forsvare seg med alle nødvendige midler.

”Vi har ikke lykkes godt nok” sier kommunalminister Erna Solberg ifølge en overskrift på første side i dagens Aftenposten.

Enhver oppegående leser vil da stille seg følgende spørsmål: Hvilket område er det hun snakker om? Er det eldreomsorgen? Helsevesenet? Skolen? Norges fredsmegling i Midt-Østen? U-hjelpen? Det psykiatriske helsevern?

Den som leser artikkelen finner dog raskt ut at det kommunalminisiteren uttaler seg om er integreringen av innvandrere. Selvfølgelig er også denne politikken, på samme måte som praktisk talt alle oppgaver det offentlige tar på seg, en fiasko.

Hva må gjøres på dette området? DLF er selvsagt sterkt imot at det skal finnes en integreringspolitikk for innvandrere. DLF ønsker selvsagt velkommen alle innvandrere som vil komme hit for å jobbe. DLF vil således ha en fri innvandring.

DLF vil også avvikle alle offentlige støtteordninger spesielt beregnet på innvandrere. DLF vil også ha strenge straffer for alle som utfører reell kriminalitet (dette gjelder alle, ikke bare innvandrere).
Mao: det eneste krav vi vil sette til innvandrere er at de skal følge norsk lov.

Denne politikken vil være den beste for innvandrerne (de får mulighet til å skape seg en bedre fremtid), det vil være den beste for samfunnet (kriminaliteten vil synke til praktisk talt null), og den vil være den politikken som er mest skånsom mot folks lommebøker (staten behøver ikke bruke enorme beløp på støtteordninger).

Som politikere flest svarer Bondevik på en fiasko med å sette i gang et enda større prosjekt av samme type. Etter at hans Verdikommisjon med rette ble latterliggjort av praktisk talt alle som kommenterte den, er han nå i gang med en Anti-terror-konferanse.

Den avholdes i New York i disse dager, og samler en rekke vanlige politikere og intellektuelle fra hele verden.

Formålet er å finne årsakene til terrorisme, men vi kan trygt si at årsakene til terrorisme er kjent, og at deltagerne på konferansen kommer til å gjøre alt de kan for å unngå å finne den.

Hva er terrorisme? Terrorisme er forsøk på å spre allmenn frykt eller å oppnå en sosial forandring ved å benytte mer eller mindre vilkårlig vold og ødeleggelse mot tilfeldige mennesker (og eiendommer).

Terrorister har altså ingen respekt for enkeltmennesker, og de har ingen respekt for andres eiendom.

Bak dette ligger det selvsagt ideologier: Hva slags ideologier nedvurderer det enkelte mennesket og dets rett til å styre sitt liv og sin eiendom?

La oss se på noen ulike terroristgrupper: For noen tiår siden herjet Røde Brigader og Bader-Meinhof-banden i mellom-Europa. Disse var sosialsitiske.

I USA blir leger som utfører abort, og de sykehusene de arbeider i, iblant utsatt for attentater. Likekledes har vi i USA slike ting som sprengningen av The Federal Building i Oklahoma City. Disse aksjonene ble utført av kristne terrorsiter.

De mest aktive terroristene i dag er grupper som HAMAS, Islamsk Jihad, og Al-Qaida. Disse er muslimske.

Mange vil si at religioner forfekter fred, nestekjærlighet, velvillighet og respekt for andre. Dette er feil, og la oss ta med to sitater som viser dette: ”Den som ikke vi ha meg til konge skal dere føre hit og hugge ned for mine øyne” (Jesus lar Gud si dette i en lignelse, sitatet er far Lukas 19.27). Og Koranen inneholder følgende: ”..drep avgudsdyrkerne hvor dere måtte finne dem …” (9,5). Så de store religioner oppfordrer folk til å drepe annerledes tenkende.

Det er altså en fellesnevner: alle ideologiene som terrorister springer ut fra forfekter irrasjonalitet, selvoppfrelse, politisk ufrihet, og hevder at menneskets mål er å ofre seg for en større sak.

Den eneste måten å bekjempe terrorisme på er å spre rasjonelle ideer: ideer som forfekter individualisme, selvrealisering, politisk frihet. I tillegg må alle dagens terroristgrupper, og alle som støtter dem økonomisk, ideologisk og militært, elimineres, og dette må askje med militær makt.

Dersom vestens ledere fulgte denne individualistiske ideologien, ville terrorismen som problem meget raskt forvinne. Hvis våre ledere velger å ikke følge denne linjen, men fortsetter dagens linje, vil terrorismen som problem bare øke i årene fremover.

Dette burde være konklusjonen som Bondeviks kommisjon kom frem til. Men sannsynligvis vil den kun endre i tåkeprat og utenomsnakk, slik er jo politikeres varemerke.

NRKs nyhetssending i morges fortalte at seriøse bedrifter, dvs. de som følger villnisset av lover og regler og som betaler sin skatt og sine avgifter til det offentlige, ikke klarer seg på byggemarkledet i Oslo. Det er for mange ”useriøse” firmaer, firmaer som til dels unnlater og følge bestemmelsene, og disse kan derfor tilby sine tjenester til langt lavere priser enn de seriøse firmaene, og derfor blir de seriøse konkurrert ut. Bransjen selv anslår at det ”svindles” for tre milliarder kr per år i byggebransjen.

Det at det finnes en betydelig mengde svart arbeid i samfunnet er meget problematisk, fordi det reduserer respekten for lov og rett, og det presser seriøse og ærlige mennesker over i den svarte økonomien, hvor det for eksempel ikke finnes politibeskyttelse mot de som bedriver reell kriminalitet.

Justisminister Odd Einar Dørum ble intervjuet om saken, og han ga uttrykk for uro og sa at det skulle ryddes opp. Det vil han ikke klare. Det er nemlig kun en måte å unngå slike problemer på.

Det er kun en løsning på dette alvorlige problemet: alle lover som har annet formål enn å beskytte individers rettigheter må fjernes.

Kong Magnus Lagabøter sa det slik: ”Med lov skal landet bygges, ikke med ulov ødes”. Vi tolker dette slik at lover er alle bestemmelser, gitt og håndhevet av det offentlige, og som har som formål å beskytte individers rettigheter, dvs. beskytte individer mot tyveri, overfall, ran, innbrudd, svindel, vold, voldtekt, drap, etc. Alle andre lover – pålegg om regulering av eiendommer og bedrifter, krav om innbetaling av skatt, pålegg om verneplikt, bestemmelser om åpningstider for butikker osv. ad infinitum – krenker individers rettigheter, og er ulover, og er meget skadelige på sikt.

Dersom staten begynner å gi lover som krenker individers rettigheter, så vil det bli flere og flere slike lover, og etter hvert vil det bli umulig å følge dem. Folk vil også da i større og større grad la være å følge de legitime lovene. Det vell av lover vi har fører altså til mer reell kriminalitet og lovløshet.

DLF er tilhenger av en sterk stat som gir og håndhever lover, men vi er sterkt imot all ulover, dvs. DLF er sterkt motstander av de lover som krenker individers rettigheter. Kun på basis av respekt for individers rettigheter kan vi ha et sivilisert, harmonisk og velstående samfunn.

Forsvarssjefen, general Sigurd Frisvoll, går nå inn for en kraftig omlegning av verneplikten. Formålet er en styrkning av Forsvaret, og for å oppnå dette ønsker forsvarssjefen å innkalle jenter til sesjon, han ønsker mer fleksibel tjenestetid, han ønsker å utdanne noen av de vernepliktige enda bedre, og han vil øke dimmepengene.

DLF er selvsagt en sterk tilhenger av at Forsvaret skal styrkes. Vi er dog også sterke motstandere ikke bare av en utvidelse av verneplikten til også å omfatte kvinner, vi er også motstandere av verneplikten, som vi vil avvikle i sin helhet.

Etter vårt syn bør man finne ut hvor mange soldater man trenger, både faste styrker og beredsskapsstyrker, og så får staten utlyse disse stillingene og tilby søkerne den lønn som er nødvendig for å få det nødvendige antallet soldater av god kvalitet. Man kan også ha ordninger med frivillige mannskaper.

Verneplikt – å bli tvunget til å tjenestegjøre som soldat i ett år eller mer – er en kolossal krenkelse av den enkeltes frihet, og vi er som sagt sterke motstandere av dette. DLF mener også at forsvarets stridsevne vil bli langt bedre dersom mannskapene er der etter eget valg.

DLF er derfor tilhenger av alle forslag som innebærer en reell styrking av forsvaret, men vi er motstandere av alle forslag som innbærer en krenkelse av den enkeltes frihet, slik en tvungen verneplikt er.

Politikerne er fortvilet over den lave valgdeltagelsen: mer enn 40 % av de stemmeberettigede satt hjemme.

Verken politikernes fortvilelse eller den lave fremmøteprosenet er overraskende. Lav valgdeltagelse betyr at de valgte politikerne mister legitimitet, og dette uroer dem, naturlig nok. Den lave valgdeltagelsen kommer av at velgerne ikke ser poenget i å stemme på de store partiene – de er nærmest identiske alle sammen, og de vet at løftene ikke vil bli holdt.

Enkelte kommentatorer har gjort et stort poeng ut av det faktum at ”fløypartiene” SV og FrP har blitt så store. Det er korrekt at disse er blitt store, men de er ikke lenger fløypartier. Begge har beveget seg mot det politiske sentrum. De fire store partiene, H, SV, Ap og FrP er nå alle meget sosialdemokratiske partier trygt plantet i det politiske sentrum: alle er i hovedsak enige om at vi skal ha et høyt skattenivå, en stor grad av offentlig styring av økonomien, at staten skal ta seg av skole, helsevesen, eldreomsorg, at stasvirksomheter skal flyttes ut av kjerneområder og ut i distriktene hvor stemmene teller mer, etc.

Enkelte har påstått at det er forskjeller på Høyre og Ap, for eksempel i forhold til slike ting som eiendomsskatt. Selv om Oslo Høyre ikke vil ha eiendomsskatt, finnes det en rekke Høyrestyrte kommuner som har eiendomsskatt.. Videre, en undersøkelse for noen måneder siden viste at det ikke var noen forskjell på kommuner styrt av Høyre og kommuner styrt av Ap.

Folk er ”fed up” av de tradisjonelle partiene fordi politikerne lover og lover, og de holder aldri det de lover.

Hva er løsningen? La oss se på småpartiene. DirekteDemokratens ønsker å legge alle sakene som er oppe i kommunestyrer og Storting ut til direkte folkeavstemning på Internet. Dette vil føre til at beslutningene blir enda mer kortsiktige enn i dag: de store partiene har en viss, dog svært svært liten, grad av langsiktighet og prinsippfasthet, men et direktedemokrati innbærer en ekstrem kortsiktighet i de politiske beslutninger. En slik ordning vil føre til flere ”gratis” offentlige tjenester og lavere skatter, og er en oppskrift på katastrofe.

Pensjonistpartiet vil ha mer til pensjonistene, Rettferdighetspartiet vil ta fra de som tjener penger og gi til de som ikke tjener penger i enda større grad enn de andre partiene, Venstre klarer ikke å bestemme seg for om det er sosialistisk eller ikke, KrF vil ha mindre alkohol og flere kirker, Senterpartiet sier ja til bønder og nei til EU, RV sier at de ikke forstod at ”væpna revolusjon” betydde at man måtte ta livet av folk og de innså ikke at Stalin, Lenin, Mao og Pol Pot begikk folkemord.

Det er ikke det minste rart at fremmøteprosenten synker og synker.

Hvor står så DLF i dette bildet? DLF mener at hvert individ skal ha rett til å styre seg selv og sin eiendom, og at statens eneste oppgave er å beskytte våre (lockeanske) rettigheter. DLF er et ideologisk parti som ikke noen gang kommer til å fire på prinsippene. (Alle de andre partiene har forlatt sine opprinnelige ideologier for lenge siden; dette er en grunn til forfallet og den økende og velfortjente politikerforakten.)

Det vil selvsagt være vanskelig å få oppslutning om DLF i et klima hvor alle er blitt indoktrinert til å tro at løsningen på alle problemer er at staten tar seg av dem. DLF vet at denne ”løsningen” ikke virker og kun gjør vondt verre. Men DLF vil fortsette å arbeide for å spre de ideer som sivilisasjon og frihet bygger på. Vi er alene og vi er små, men vi vokser. De andre er store, men forfaller. Det går altså rett vei. Det er langt frem, men jo flere vi blir, jo raskere vil det gå.

Statoil har involvert seg i forretninger i Iran, og har i den anledning måttet betale bestikkelser til personer i Irans maktapparat. Statoil er blitt utsatt for kritikk for dette, men å foreta denne type bestikkelser er ikke bare helt normalt, å bestikke offentlige funksjonærer er en uunngåelig bestanddel av å drive forretninger i land som har en statsstyrt økonomi, slik Iran har.

Selv om det er dette punktet som de norske kritikerne mot Statoil er opptatt av, er dette ikke det mest kritikkverdige ved Statoils handlinger. Det som er mest kritikkverdig er at Statoil i det hele tatt har noe med Iran å gjøre. Iran er et barbarisk diktatur, hvor et presteskap med hard hånd styrer i stor grad i samsvar med islamske sharia-lover. Dette betyr blant annet at kvinner som har sex uten å være gift henrettes ved steining. En kvinne som blir beskyldt for dette har i praksis ingen mulighet til å bli frikjent, og henrettelsen foregår ved at kvinnen bindes inn i hvitt tøy, så graves den nedre del av kroppen ned i bakken slik at overkroppen er ovenfor bakken, og så kastes det steiner på henne inntil hun er død.

Et styre som praktisere slik er barbarisk, og bør avsettes fortest mulig, gjerne ved en militær intervensjon. Inntil dette skjer bør alle vestlige land fullt og helt og på alle vis boikotte dette landet.

Det er en skam at norske firmaer har forretninger med Iran. Det er også en skam, men desverre typisk for vår tid, at det norske media er opptatt av er at Statoil har betalt penger til en normalt korrupt tjenestemann i Iran, og ikke det barbariske «rettssystemet» i Iran.

Dagsavisen forteller at «kriminaliteten i Norge er blitt tidoblet siden 1960». Dette faller sammen med den perioden hvor man ikke lenger betraktet dømte kriminelle som fanger, men som innsatte som det var synd på og som trengte behandling.

DLF mener at reell kriminalitet skal straffes strengt, og at dette vil redusere krimnaliteten. Men virker dette da? kan man spørre.

Dagsavisen forteller søndag at man i USA i de siste år har iverksatt strengere straffer, og resultatet taler for seg selv: kriminaliteten har gått kraftig ned. Kriminaliteten i USA er faktisk lavere enn den er i Norge. (Grov voldskriminalitet er dog høyere i USA.)

Dagsavisen: «I USA har kriminaliteten sunket kraftig hvert år siden 1973. Fordelt per 1.000 innbygger var det i 2000 101 registrerte lovbrudd i Norge, mot 41 i USA. Mye av forskjellen skyldes at man i USA ikke registrerer forseelser som trafikklovbrudd. Men selv når de fjernes fra de norske tallene ligger vi høyere enn amerikanerne.
- Det har vært en kraftig nedgang i kriminaliteten i USA, som er lite kjent, bekrefter kriminolog og jusprofessor Nils Christie.»

Hvorfor nevne dette idag, på valgdagen?

DLF mener at statens eneste oppgave er å beskytte individers rettigheter, dvs. å drive politi, rettsapparat og forsvar. I fredstid er statens eneste oppgave å sørge for at borgerne ikke blir utsatt for kriminelle. Staten gjør i dag en elendig jobb på dette området, og har i steden tatt på seg et utall andre oppgaver, hvor den også gjør en elendig jobb.

De andre partiene lover som ved alle tidligere valg mer til alle gode saker, og unnskylder at de ikke har gjort det de lovte ved forrige valg. DLF lover å arbeide kun for dette: at du skal kunne disponere det du eier, og at staten skal straffe strengt alle som forsøker å hindre deg i å disponere det du eier.

DLF kommer antagelig ikke til å få noen inflydelse etter dette valget, og utviklingen kommer derfor til å fortsette i den retningen de andre partien styrer oss i, dvs. mot stupet. De som stemmer på de andre partiene er medskyldige i dette. Men de som har stemt på DLF kan si: «Jeg er ikke medskyldig i at det går nedenom og hjem, jeg stemte DLF!»

Godt valg!

Drapet på Sveriges utenriksminisiter Anna Lindh er selvsagt en tragedie. Aller verst er det for hennes familie, og spesielt hennes to mindreårige barn.

At slike ting forekommer er dessverre uunngåelig, men man bør gjøre det man kan for å redusere redusere antallet drap (og andre kriminell handlinger) mest mulig.

Hvordan kan slikt om ikke unngåes så i hvert fall reduseres til et lite minimum? Alle anstendige mennesker ønsker selvsagt å redusere kriminaliteten mest mulig, men det er ulike tilnærmingsmåter. Også her skiller DLF seg ut ikke bare fra de andre partiene, men også fra dagens vanlige holdninger.

Dagens vanlige holdninger går ut på å bekjeme vold og kriminalitet med holdningskampanjer, opprop, annonsekampanjer, fakkeltog, osv.

DLF mener at slike tiltak er verdiløse (de gir nok deltagerne en beroliget samvittighet, men de har ingen effekt mht å redusere kriminalitet).
DLF ønsker at kriminelle skal idømmes langvarige fengselsstraffer fra første gang de begår reell kriminalitet (innbrudd, ran, svindel, overfall, voldtekt, drap, etc.).

Mannen som nå er mistenkt for å ha drept Anna Lindh er ifølge NRK TekstTV «tidligere dømt for en rekke forbrytelser, blant annet flere voldshandlinger der han har brukt kniv». Altså er drapet sannsynligvis begått av en kjent voldsmann. (Det er trukket paralleller mellom dette drapet og drapet på Olof Palme for 17 år siden: den mest sannsynlige gjerningsmannen da, Christer Petterson, var også dømt for drap og hadde sonet sine 6-7 år for dette før han evt. drepte Palme.)

Så Sverige, som de fleste andre vestlige land, også Norge, har i dag en politikk som innebærer at kriminelle får gå løse. Etter DLFs syn er det da opplagt at det blir mer kriminalitet.

DLF mener at kriminaliteten må reduseres, og vi er alene om å mene at et viktig tiltak for å oppnå dette er å sette kriminelle i fengsel.

Khomeinys maktovertagelse i Iran i 1979 førte til en kolossal styrking av den islamske bevegelse. Dette ga seg også fra omkring 1980 utslag i en rekke angrep på Vesten. Det første tilfellet som fikk stor oppmerksomhet var dødsdommen mot Salman Rushdie og drap/drapsforsøk på flere av hans forleggere.

Hvorfor går islamister til angrep på Vesten? “It is not the American war machine that should be of the utmost concern to Muslims. What threatens the future of Islam, in fact its very survival, is American democracy." Dette er budskapet i en ny bok, nettopp publisert av al Qaida. Tittelen er "The Future of Iraq and The Arabian Peninsula After The Fall of Baghdad", og forfatteren er Yussuf al-Ayyeri, en av Osama bin Laden's nærmeste medarbeidere siden tidlig på 90-tallet. Boken er publisert av The Centre for Islamic Research and Studies, etablert av bin Laden i 1995.

Al-Ayyeri påstår at historien er en "evig krig mellom tro og vantro”. Den eneste form for rett tro er islam, som er kulminasjonen av all religiøs tenkning. Derfor har muslimer kun ett mål: å omvende alle mennesker til å bli muslimer, og å utrydde alle spor av andre religioner, filosofier og ideologier.

Videre sier boken: Vantro har i Vesten fått de fleste til å glemme Gud, til å tro at mennesket selv styrer sin skjebne, og å tilbe verden. Det fremste symbolet på dyrkingen av verden og av mangel på gudstro er USA, den store Satan. Satan får mennesker til å elske denne verden, glemme den neste verden, og å glemme Jihad. Som en muslim sa det: ”Amerikanere ønsker å nyte livet. Vi ønsker å dø for Allah”. Alle muslimer må, ifølge Al-Ayyeri, kjempe mot Satan, dvs. mot USA og Vesten. .

Frem til 2001 ble Vesten utsatt for en rekke terrorangrep – flykapringer, selvmordsbomber, kidnappinger, vilkårlige drap, etc. - fra islamister, og Vesten svarte ikke på disse angrepene. (Ett unntak var USAs angrep på Libya i 1986.)

Så kom kulminasjonen av disse angrepene 11. september 2001, og med dette hadde USA mistet ca 4000 sivile i terrorangrep utført av fundamentalistiske muslimer. Endelig svarte USA. USA gikk til militært angrep land som direkte støttet terrorgrupper som hadde gått til angrep på USA.

USA hadde altså full moralsk rett til å angripe Afghanistan og Irak. Dette var rene forsvarskriger fra USAs side.

Dessverre fører president Bush denne krigen på en meget uheldig måte. Han kalte først krigen for ”krigen mot terrorismen”, han våget ikke å si hva fienden er: fundamentalistisk islam. Han våget ikke å angripe de land som i størst grad var ansvarlige for angrepene på Vesten, Iran og Saudi-Arabia. (Iran er fundamentalistisk islams ideologiske sentrum, og nesten alle kaprerne 11/9-01 var fra Saudi-Arabia. Mange av de styrende familier i Saudi-Arabia har også gitt betydelig direkte støtte til terroristgrupper.)

Bush forsøkte dessverre å få FN med seg i en krig mot Irak – det er meningsløst at USA for å forsvare seg skal be om tillatelse fra viktige land i FN som Frankrike, Russland, Tyskland og Syria (land som alle hadde et godt forhold til tyrannen i Bagdad, Saddam Hussein).

Bush la ikke vekt på at dette var en forsvarskrig, han påstod at hovedpoenget i krigen mot Irak var å hindre Saddam i å bruke masseødeleggelsesvåpen mot Vesten. Dette var en stor tabbe som påførte USA et enormt PR-tap.

Dessuten, krigen mot Irak ble av Bush kalt ”Operation Iraqi Freedom” – formålet var altså ikke å forsvare USA, formålet var en altruistisk frigjøring av Iraks folk. Og å frigjøre Iraks folk er en nærmest umulig oppgave. Folket i Irak ønsker ikke frihet, irakere ønsker ulike typer diktaturer alt etter hvilken gruppe de tilhører. Frihet forutsetter en allmenn oppslutning om rasjonelle ideer, og noen slik oppslutning finnes ikke i Irak.

Så vi må dessverre si at krigen som USA fører ikke er en effektiv krig mot terrorismen. Det USA burde ha gjort var å eliminere maktapparatene i de land som har støtte terroraksjoner (for eksempel Iran, Saudi-Arabia, Syria), så trekke seg ut, og så si at ”dersom dere angriper oss igjen, da kommer vi tilbake”. Terrorangrep av den type som har rammet Vesten fra ca 1980 er ikke mulige uten at terroristgruppene støttes av regjeringer. Hvis regjeringsmedlemmene blir holdt ansvarlige for de angrep de støtter, vil de ikke lenger støtte slike angrep. De nye regenter i disse landene vil da oppføre seg som Gadaffi (til en viss grad) gjør nå. Gadaffi lærte sin lekse i 1986, og han iverksetter ikke lenger angrep på USA eller amerikanere, og han hjelper USA.

Heldigvis er ikke Vesten blitt rammet av terrorangrep etter 11/9-01, men slik som krigen dessverre føres, blir det vel ikke lenge til vi rammes igjen.

Vanligvis har paret barn, og barn som vokser opp med vissheten om at deres far drepte deres mor må være utsatt for en forferdelig belastning.

Hva er løsningen på dette problemet? Det viktigste som må gjørs på kort sikt er at personer som begår reell kriminalitet må straffes strengt. Med reell kriminalitet menes rettighetskrenkende handlinger som innbrudd, tyveri, ran, overfall, svindel, voldtekt, drap, fysisk og psykisk mishandling, etc. Også fremsettelse av reelle trusler er reell kriminalitet. Mennesker som begår slike handlinger må straffes strengt, dvs. settes i fengsel i en lang periode.

I alle tilfeller hvor kvinner er blitt drept av sine tidligere ektemenn, har mannen begynt å bruke vold mot kvinene, kvinnen har flyktet, mannen har fulgt etter, kvinnen har tilkalt politiet og rettsapparatet er på en eller annen måte blitt koblet inn. Dette har endt i slike ting som at annen har fått besøksforbud eller at kvinnen har fått voldsalarm. I noen tilfeller har mannen også blitt idømt en (mild) straff. At disse tiltakene ikke hjelper har vi hittil i år ni drepte kvinner som bevis for. Vi frykter at denne trenden ikke bare vil fortsette, men at den vil øke i årene fremover.

Dessverre blir kriminelle i dag idømt alt for milde straffer, og et resultat av det er en kolossalt voksende kriminalitet. En kjent filosof sa en gang at ”det samfunn som ikke en gang er villig til å straffe sine kriminelle, er dømt til undergang”. Vi er enige i dette.

DLF ønsker strenge straffer for all reell kriminalitet.

Vi vil også tillate oss å nevne at man ved å oppføre seg rasjonelt kan redusere sannsynligheten for å bli utsatt for en kriminell handling. Vi har et inntrykk av at mange for tiden er svært uforsiktige i sitt valg av partner, og en smule forsiktighet på dette området vil redusere sannsynligheten for at man får barn med et menneske man ikke er villig til å danne et stabilt og langvarig forhold med.

Frihet er retten til å styre sitt liv som man selv ønsker. Alle de store partiene er idag motstandere av frihet, de ønsker isteden å styre oss.

De styrer oss ved å legge store begrensninger på hvordan vi skal kunne bruke vår eiendom, ved å beslaglegge mestparten av de penger vi tjener*, ved å utsette alle næringdrivende for et kolossalt skjemavelde og et villniss av lover og bestemmelser som ingen klarer å følge fullt ut. Til tross for at politikerne tar ca 70 % i samlede skatter og avgifter fra de fleste av oss, er det tilbudet vi får for disse pengene av svært dårlig kvalitet. Er det virkelig noen som tror at tilbudet blir bedre dersom skatteniveået økes til 75 % eller 80 %?

De andre partienes politikk fører til stadig økende skatter, et stadig økende antall lover, en stadig økende misnøye, en stadig minkende respekt for lov og rett, en stadig økende ansvarsløshet, og en politikerforakt som er mer enn velfortjent.

DLF er altså tilhenger av frihet, og kun frihet medfører ansvar. Folk bør selv få disponere det de tjener, og ikke som idag kun ca 30 %. Folk bør selv få disonere sine eiendommer, og ikke som idag være underlagt et enormt antall relger og bestemmelser. De som driver bedrifter, og som derved produserer alt vi forbruker og som gir oss arbeid, bør ikke som idag dynges ned av skatter, avgifter, og tusenvis av bestemmelser som må følges og skjemaer som må fylles ut.

Folk bør kunne få velge fritt, og ta ansvaret for sine valg. Kun dette kan være basis for et sivilisert og velstsående samfunn.

Den som støtter frihet må på mandag stemme på DLF. Den som stemmer på noe annet støtter den kursen som de andre legger opp til og som de har fulgt de siste tiår, og da får vi mer av det samme, bare enda verre,

*Den som har en inntekt på omkring 300.000 - 400.000 kr betaler ca 70% av det han eller hun tjener i samlede skatter og avgifter. Følgende overslag viser dette: Bare den direkte skatten på 35 % og merverdiavgiften på 20 % gir oss en samlet skatt på 55%. Dessuten kommer arbeidsgiveravgift på opp til 14,1%, store avgifter på tobakk, alkohol, sukker, mineralvann, og alt som har med bil å gjøre. I tillegg kommer slike ting som el-avgift, kommunale avgifter, NRK-avgift. Samlet blir dette ca 70% for den som har en vanlig inntekt. (Dette er ca-tall.)

Under denne overskriften skriver VG Nett idag at "Over 95 prosent av VG Nett-leserne stoler ikke på politikernes valgløfter. -En utfordring, sier Valgerd Svarstad Haugland (KrF). – Forstår dem godt, sier Jan Petersen (H)."

DLF forstår dette godt, men i motsetning til de siterte har vi reelle forsalg til forbedringer.

Politikerne lover og lover, og har hittil aldri holdt løftene. Dessuten er alt de har tatt på seg hovedansvaret for - undervisning, helsevesen, eldreomsorg, pensjoner - i en svært dårlig forfatning, selv om politikerne nå tar ca 70% av de flestes inntekter. I tillegg forsømmer politikerne det som er deres hovedområde, rettsvesenet (politi, domstoler, forsvar). Politikerne har også gitt lover som gjør at kriminelle i alt for stor grad går løse, mens lovlydige har et villniss av lover og forskrifter å forholde seg til.

Løsningen er å la hver enkelt få beholde sin inntekt slik at de kan disponere den selv. Da kan enhver bruke så mye han eller hun vil på sin/sine barns undervisning, på sine egne helsetjenester, og på sin egen eldreomsorg. DLF er overbevist om at det da vil gå langt bedre enn det gjør i dag

Kommunister, til tross for at deres ideologi har rammet hundrevis av millioner av mennesker med massemord, sultkatastrofer, underrykkelse, har aldri hatt problemer med å slippe til i media. Sist ute er AKPs leder Jorun Gulbrandsen som i et portrettintervju i Dagbladets lørdagsmagasin blant annet gir uttrykk for sine kunnskaper innen økonomi: «Hvor fort kan vi gjøre ting gratis? Jeg tror vi kan gjøre poteter ... og melk gratis. Det kan staten subsidiere».

Det burde være ABC at dersom prisen på en vare synker, så vil etterspørselen øke. For at tilbud og etterspørsel skal balansere, noe som innebærere en effektiv utnyttelse av ressursene, må prisene bli fastsatt som et uttrykk for summen av alle involvertes tilbud og etterspørsel, ikke som et statlig diktat. Dersom staten griper inn og bestemmer en pris som er lavere eller høyere enn markedsprisen, får man nødvendigvis store problemer: enten får man overproduksjon, eller så får man større etterspørsel enn den mengden som produseres og man må ha rasjoneringsordninger. All erfaring viser dette. Kun markedsøknomi sikrer en effektiv utnyttelse av rsursene og kan derved gi velstand. Alle former for inngrep i individers frivillge produksjon og handel er umoralske, og de vil føre til mindre effektiv utnyttelse av ressursene, noe som betyr at velstanden blir lavere. Jo mer staten blander seg inn i økonomien, jo lavere blir velstranden.

Folk på venstesiden forstår overhode ikke poenget med markedsøkonomien, de tror at staten kan dirigere og bestemme, og at man derved oppnår bedre resultater enn det frie marked kunne frembringe. All erfaring viser at dette ikke skjer. Alle dirigerte økonominer skaper fattigdom fordi dirigering kunn innebærer å hinde noen som er dyktige og å støtte noen som er mindre dyktige. Kun frie økonomier, hvor individer selv kan disponere det de eier og det de produserer, skaper velstand. Folk på venstresiden er ikke i stand til å forstå dette.

Hesiod sa at «Tåper lærer kun av erfaring». Man kan spekulere i hvordan han hadde beskrevet de som ikke engang er i stand til å lære av erfaring.

Gulbrandsen omtales som «Opprøreren». Dette er korrekt, det hun gjør opprør mot er virkeligheten.

Hver lørdag fra kl 1100 har DLF standsaksjon på Karl Johans gate ved Nationaltheateret.

Der er hele tiden flere av DLFs tillitsmenn og bystyrekandidater. Der deler vi ut løpesedler og eksemplarer av prinsipprogrammet. Der kan man få kjøpt de to siste numrene av tidsskriftet LIBERAL. Der diskuterer vi med velgere, og vi forklarer vårt budskap om at hvert individ har rett til frihet og at kun et samfunn som er organisert med utgansgpunkt i det enkelte individs ukrenkelige rett til å styre sitt eget liv er et sivilisert, velstående, fredelig og harmonisk samfunn.

Til tross for at mange av velgerne til å begynne med er uenige med oss, og til tross for at mange blir sjokkert over vårt radikal budskap, er det en givende og utbytterik opplevelse å være der.

Vi oppfordrer alle som er i Oslo sentrum lørdag formiddag om å besøke oss.

Sosialister er seg selv lik: det de ønsker mest av alt er å dirigere – dvs. skalte og valte med – andre menneskers liv og eiendom.

Det siste klare eksempel på dette er dagens oppslag i Dagbladets nettavis hvor vi kan lese følgende: ”journalist Aslak Nore i Klassekampen oppfordrer gratisavisa Natt & Dag til å legge ned seg selv. Han mener avisa ikke lenger står for noe som er viktig.”

Videre fra dagbladet.no: ”I artikkelen «Nachspiel for Natt & Dag», som blir publisert i Samtiden i morgen, skriver Nore en kjærlighetserklæring til gratisavisa gjennom en analyse om 90-tallet.

- Fordi avisa på mange måter er selve 90-tallet for mange mennesker, som han sier.

Men samtidig hevder han også at avisa er blitt redusert til et verdiløst annonseorgan, uten politisk snert og i utakt med unge menneskers verdisyn.”

En avis som ifølge en tidligere ivrig leser er blitt ”i utakt med unge menneskers verdisyn” og som ikke lenger står for det Nore mener er viktig, bør altså legge seg ned.

(En parallell til dette: i sommerens debatt om AKP oppfordret professor Hagtvedt AKP til å legge seg ned, men dette ble ikke blidt mottatt av Nores kollegaer i Klassekampen. De vil altså ha muligheten til nærmest å kreve at andre bør legge seg ned, men når slike forslag rammer dem selv, da blir de furtne.)

Men her er vi ved kjernepunktet: Liberalister, som vi i DLF, ønsker frihet: folk bør få drive sin forretningsvirksomhet inkludert avisdrift som de selv ønsker – den som er interessert i produktet kan kjøpe det, den som ikke interessert kan la det være. Vi vil ikke oppfordre folk til å slutte med å drive for eksempel en avis selv om vi synes at innholdet er kjedelig.

Liberalisters syn er stikk i strid med sosialisters raison d’etre: sosialister vil ikke overlate folk til seg selv, det de vil er å styre andre mennesker i samsvar med sine egne (de styrendes) verdier. Når sosialister får politisk makt, bruker de initiering av tvang for å få folk til å handle i samsvar med de styrendes ønsker, men dette er noe som må gi dårlige resultater i det lange løp: sosialisters styring vil alltid bevege oss nærmere en katastrofe, noe vi dessverre ser omkring oss.

DLF vil at de som står bak «Natt & Dag», på same måte som alle andre som driver næringsvirksomhet, bør ha frihet til å prøve å overleve: hvis noen vil skrive i avisen, trykke den, annonsere i den, distribuere den, lese den, så må de gjerne forsøke. Det som sannsynligvis vil skje etter at den er blitt mindre interessant er at leserne og annonsørene svikter og så vil den få statsstøtte, innvilget av virkelighetsfjerne byråkrater som minnes at «Natt & Dag» var en god avis i deres ungdom

PS. Nå vi Nore kanskje innvende mot det vi sier har at hans poeng er at «Natt & Dag» var en bra avis som han og mange andre identifisere seg med, og at den nå har skiftet profil og ikke lenger er den avisen den en gang var. Til dette vil vi si til Nore at alt forandrer seg, og å innse dette er å bli voksen. Og hvis formålet med Nores utspill var å få skapt blest om Nore, så var det vellykket.

Norsk presses fremstilling av USAs krig mot terrorismen, og spesielt krigen i Irak, er full av feilfremstillinger: fakta gjengis feil eller ufullstendig, og viktige fakta utelates.

Her er noen få eksempler:

1) Terrorister sprengte en bombe i nærheten av et hotell hvor FN hadde kontorer: nesten 150 ble skadet og mer enn 20, mange av dem FN-ansatte, ble drept. USA får selvfølgelig skylden siden de som okkupasjonsmakt har ansvar for sikkerheten i Irak.

Det som norsk presse ikke forteller er at USA gang på gang hadde tilbudt FN vakthold, og at FN avslo tilbudene. FN regnet med at de var alles venn og at ingen ville angripe dem. Dessuten ønsket ikke FN å bli ansett som avhengig av USA.

Det FN ikke innser er at terrorister er alles fiende.

2) Avisene påstår om igjen og om igjen at president Bush i sin tale 1. mai 2003 erklærte krigen – eller stridighetene - for over. Dette er også en feil gjengivelse av det som ble sagt. Bush sa følgende i denne talen: "Major combat operations in Iraq have ended". Dette utsagnet må også sees i sammenheng med at Bush gjentatte ganger har sagt at krigen mot terrorismen vil bli langvarig.

Når journalister sier at Bush 1. mai erklærte krigen for over, så lyver de.

3) Journalister sier at ifølge USA er fangene på Guantanamo Bay ”ulovlige krigere” og derfor ikke har krav på alminnelig rettssikkerhet. Grunnen til at USA beskriver disse som ”ulovlige krigere” blir aldri gjengitt av norske journalister. Fiendtlige soldater har krav på en viss rettssikkerhet dersom de blir tatt til fange, men dette gjelder soldater, og disse må ha kjempet i samsvar med krigens regler. Fangene på Guantanamo Bay har ikke fulgt disse reglene. Blant annet har de kjempet med skjulte våpen, de har ikke båret uniformer, de har skjult seg blant sivile, og de har angrepet sivile. Derfor er de ulovlige krigere. Dessuten er dette folk som er topptrente, fanatiske islamister, og de ofrer gjerne livet hvis de kan forårsake skade. De er således meget farlige.

Det som skjer på Guantanamo Bay er at disse livsfarlige fiendtlige krigerne blir holdt i sikker forvaring inntil krigen er over. Å kreve, som enkelte gjør, at disse skal stilles for retten med advokat etc., er et meningsløst forslag. Ville de allierte i 1944 stilt tyske soldater i fangenskap for retten mens krigen fortsatt pågikk?

Vi har tidligere gitt støtte til USAs angrep på Afghanistan og Irak: dette er en ren forsvarskrig fra USAs side: USA er gang på gang blitt angrepet av terroristgrupper støttet av regjeringene i disse landene, og disse angrepene på USA har ført til at ca 4000 amerikanere har mistet livet. (Før angrepet på Afghanistan sent i 2001 svarte ikke USA på noen av disse angrepene, lederne (Clinton og Bush sr.) håpet at passivitet fra USAs side ville føre til at hatet mot USA ville bli mindre og at angrepene ville opphøre.)

Dessverre har USA, som vi også tidligere har gitt uttrykk for her, på mange måter ført de ikke-militære sidene av krigen på en uheldig måte: USA la stor vekt på at de angrep Irak for å hindre Saddam i å bruke de masseødeleggelsesvåpen som alle var overbevist om at han hadde. Videre, USA kalte den siste krigen for ”Operation Iraqi Freedom”, et navn som innebar at formålet var å frigjøre Irak, ikke å forsvare USA. (Irak var under Saddam et brutalt diktatur, og USA hadde all rett til å avsette ham, men den amerikanske regjerings fremste oppgave er å forsvare amerikanere, ikke å frigjøre folk andre steder i verden.)

Dessuten hadde de amerikanske ledere et alt for naivt syn på hva som ville skje etter at Saddams styre hadde falt: de trodde at irakere flest ønsker fred og frihet og velstand. Bush & co innser ikke at sivilisasjon, som er en nødvendig basis for fred og frihet, forutsetter en kultur dominert av rasjonelle verdier. Irak er i stor grad preget av fanatisk religiøse ideer, og på slike kan man ikke bygge et samfunn med velstand og frihet.

Uansett så har det ikke vært noen terroristangrep på USA etter at krigen i Afghanistan begynte, og derfor kan vi si at USAs krig mot terrorismen har vært vellykket.

Men la oss også si at USA ikke fører denne krigen slik vi hadde ønsket.

Et nytt nummer av tidsskriftet LIBERAL blir i disse dager sent til medlemmer og abonnenter.

Bladet inneholder artikler om følgende temaer: Nobels fredspris, SVs økonomiske politikk, at Irak bør blir et fritt og ikke et demokratisk samfunn, at en riktig utenrikspolitikk fra USAs side kunne ha forhindret angrepet på WTC 11/9-01. Dessuten inneholder bladet en artikkel om Thales fra Milet.

(Alle artiklene står kun for forfatterens regning, og gir ikke nødvendigvis uttrykk for DLFs synspunkter.)

Blandet sendes gratis til alle medlemmer av DLF. Ikke-medlemmer kan tegne abonnement, som for en årgang - fire numre - koster kr 140. Abonnement tegnes ved å betale kr 140 til DLF, Postboks 510 Sentrum, 0105 Oslo, konto nr 1645 03 43866. Enkeltnumre, også eldre numre, kan bestilles ved å betale kr 35 til samme adresse. Dog er første nummer av LIBERAL dessverre utsolgt.

Carl I Hagen er selvsagt en mester i å komme med overraskende utspill, og han er vel fornøyd hvis han får presseoppslag om dem. Hans siste utspill, om det manglende behovet for småpartier, er det siste i en lang lang rekke av kreative utspill hvis saklighet man kan stille spørsmålstegn ved.

Thorbjørn Jagland kommenterer i Dagbladet 3/9 Hagens utspill slik: ”Hans uttalelse om at vi ikke trenger sentrumspartiene, og at de bør avskaffes, er det foreløpig farligste og verste utsagnet mannen har kommet med. Jeg vil rope et varsku, sier Jagland til Dagbladet.”

Jaglands egentlige ønske om å verne småpartiene er kanskje motivert av en frykt for at Ap er i ferd med å bli et småparti, og de mange FrP-velgerne er vel glad for at Hagens motstand mot småpartier er av ny dato; hvis han hadde hatt denne oppfatningen tidligere, da FrP var et lite parti, ville vel ikke FrP eksistert i dag.

Hvis vi, som eneste seriøse parti, skal kommentere Hagens uttalelse, så vil vi si at han har rett i at mange partier gjør at man ikke får stabile regjeringer. I så måte gir to-parti-systemene man har i for eksempel USA og England en styringssikkerhet som andre land misunner dem. På den annen side er mange for tiden ikke særlig fornøyde med Blair og Bush's bruk av denne styringstryggheten.

I Norge i dag kan man selvsagt ikke forby småpartiene, så de vil nok fortsett å eksistere. Man kunne gjort noe med valgordningen, men da man sist diskuterte den, kom det ingen forsalg til endringer i samsvar med Hagens innfall fra FrP.

Så dette var nok kun et forslag beregnet på å lure journalistene til å skrive om FrP. Og Hagen lykkes som regel med slike utspill.

Avisene forteller i dag om en undersøkelse som viser at 5 % av elevene i den offentlige skolen blir mobbet - av lærerne!

Eleven må altså gå i en skole hvor lærerne mobber dem. Og dette til tross for de siste års utallige anti-mobbe-kampanjer. (Kanskje dette er et tegn på at offentlige holdningskampanjer ikke har noen effekt?)

Løsningen på dette er selvsagt private skoler.

I et privat marked med forskjellige tilbydere kan man selv velge: man velger selv om man vil handle på Prix eller Rema eller Rimi eller Gourmeteksperten. Hvis man er misfornøyd med utvalg, kvalitet eller service ett sted, så går man til et annet. Forretningene er klar over dette, så de vil derfor forsøke å holde på sine kunder ved å yte kvalitet og service.

Tenk det hvordan det hadde vært dersom staten hadde tatt alle våre matpenger, opprettet en statlig matvarekjede som i praksis hadde monopol, og sa til oss: ”Gå til din filial av Statmat og hent matvarene dine – utvalg og mengde og kvalitet har vi allerede valgt for deg så det behøver du ikke tenke på!”.

Er det noen som tror at dette ville blitt et godt tilbud? At det ville ha vært høy kvalitet på varene? At betjeningen ville ha vært forekommende og service-innstilt?

All erfaring tyder på at det å besøke Statmat ville ha blitt en blandet opplevelse, for å si det forsiktig. Grunnen til at slike tilbud – og alle offentlige tilbud er av denne typen – blir av så dårlig kvalitet er at den som betaler og den som mottar varene/tjenesten ikke er samme person. Mht. skolen er det staten som betaler, og barna/foreldrene som mottar tjenesten.
Dersom foreldrene hadde kunnet ”true” med å si til skolen at ”dersom kvaliteten ikke blir bedre flytter vi vårt barn til en annen skole”, så ville skolen rette seg etter dette dersom de kunne miste eleven og dermed betalingen fra foreldrene. I dag er det ingen slik fare – foreldrene kan ikke uten videre ta sitt barn ut av skolen dersom de ikke er fornøyde med skolen tilbud. Og skolene inntekter kommer fra det offentlige, ikke fra brukerne.

Et annet poeng som kommer med her – at barn mobbes i skolen – er at statelige skoler har et sterkt oppsigelsesvern, noe som betyr at det er vanskelig å kvitte seg med dårlige lærere. Et annet poeng er at bøllete medelever også har ”rett og plikt” til å gå i skolen, og at derved man i den statlige skolen ikke uten videre kan fjerne mobbere fra elevenes nærmiljø.

I et system med private skoler vil alle disse problemene praktisk talt forsvinne helt.

Etterord: På NRKs nyhetsending i morges ble det fortalt at 55% av innvandrerbarn har lite eller intet utbytte av undervisningen de blir utsatt for. En privat skole som kunne vise til slike resultater ville ha mistet sine elver. En offentlig skole, derimot, setter i verk handlingsplaner, og alle vet hvor effektive slike er.

Vi synes det er tragisk at så mange barn går ut i voksenlivet med så dårlige kunnskaper som den offentlige skolen gir dem. Løsningen? Første skritt er å stemme på DLF. Alle de andre partene vil ha en offentlig skole, dvs. de vil fortsett i samme spor som hittil.

Det er mange som direkte rammes av den politikken som sosialistene står for. Et av de utallige områder hvor sosialistisk politikk ødelegger for enkeltmennesker er det sosialistiske kravet om at det er det offentlige som skal ta seg av barna. Det konkrete tilfellet som er oppe nå er utvidelse av skoledagen. og mer eller mindre obligatorisk SFO (av de som rammes kalt Skolens FengselsOrdning). Et hjerteskjærende eksempel så vi i Aftenposten sist lørdag. Under overskriften ”Redd lang skoledag” skriver en 12-åring følgende (til Aftenpostens spaltist Simon Flem Devold): ”Simon… Jeg er så redd ...for nå skal det bli skole hele dagen … Du må være der hele tiden. Da skulker jeg, samme hva som blir straffen. De tenker ikke på alle som har det vondt på skolen. De bare sier at det skal bli slutt på mobbing og alt. Bullshit! … Hele tiden synes jeg at jeg blir dummere og dummere.

De som bestemmer er de som var flinke på skolen selv. De hadde det fint hele tiden. Og så har de sikkert barn som er like flinke. Men jeg for min del har hatt det fælt hele tiden. Jeg gruer meg til hver dag … Hvorfor skal vi tvinges til å være der [på skolen] enda lenger … Hvorfor skal barn være lenger på skolen? Tror du vi lærer mer da? Jeg tror vi bare lærer å bli enda mer sinte på de som bestemmer.”

Og Simon, som sikkert har mottatt mange slike brev fra fortvilte barn, sier: ”Jeg forstår hva du mener. Det er mange som sier til meg at de mener det samme. … Jeg tror politikerne tenker mest på foreldrene…”

Å ta seg av et barn er en så krevende og viktig oppgave at det nærmest er en fulldagsjobb i mer enn ti år. I dag blir i stor grad denne jobben overlatt til barnehaver og skol og i liten grad blir den ivaretatt av foreldrene.

DLF tar sterk avstand av den politikken som har vært ført og som gjør det vanskelig for en familie å ta seg av sine barn selv. Allerede Aristoteles mente at det å ta seg av barn var en så stor og krevende jobb at det var kun barnets nærmeste slektinger (dvs. foreldrene) som kunne utføre denne jobben. Platon, erkekollektivisten som er alle sosialister forbilde, mente at barna skulle betraktes som samfunnets felleseiendom og oppdras i kollektive sasmfunnsinstitusjoner. Kun på denne måten kan man indoktrinere barn til å godta at de skal ofre seg for fellesnytten og at fellesnytten står foran egennytten. Sosialister har dessverre fulgt Platons råd, noe som er skadelig for alle som rammes.

DLF ønsker også her frihet, noe som betyr at staten ikke skal ha noe ansvar for barns oppvekst og oppdragelse. Dette er kun foreldrenes ansvar. Staten skal ikke subsidiere barnhaver, og heller ikke føre en skatte- og avgiftspolitikk som nærmest tvinger begge foreldrene ut i arbeidslivet.