Jordskjelvet i Bam i Iran er selvfølgelig en stor tragedie. Når 40.000 mennesker mister livet ved at deres hus faller sammen over dem, så er dette en forferdelig skjebne.

Men like kraftige jordskjelv har også rammet andre like tett befolkede områder praktisk talt uten at liv går tapt.

Grunnen til at dette kan skje er at der hvor jordskjelv rammer uten tap av liv, der er bygninger laget mye sterkere enn bygningene i Bam. Dette skjer f.eks. i California.

Hva er forskjellen på California og Bam? Dvs. hvilken forskjell er relevant her?

California har til en viss grad en rasjonell kultur, og dermed en betydelig grad av økonomisk frihet. Dette gjør folk mer produktive, og de har derfor råd til å bygge sterke hus, hus som tåler et jordskjelv. I Bam er befolkningen i stor grad religiøs, det finnes ingen økonomisk frihet, folk er derfor lite produktive, og de har kun råd til å bygge hus som faller sammen over dem hvis det kommer et jordskjelv.

Så en rasjonell kultur koblet med stor økonomisk frihet kan til og med redusere skadevirkningene av naturkatastrofer.

Kanal 24 begynner sine sendinger over nyttår, og igår presenterte de deler av programopplegget. En av programideene var å sende lyden til TV2 nyhetssending fra kl 2100. Utrolig raskt etter dette var tidligere kulturminister Trond Giske på TV hvor han sa fy fy til Kanal 24 – «dette er i strid med konsesjonsvilkårene, så det kan dere ikke gjøre» (ikke et ordrett sitat).

(Konsesjonsvilkårenede sa noe om at Kanal 24 skulle være en selvstendig nyhetsformidler, og Giske mente at det nevnte samarbeidet med TV2 var i strid med dette.)

Å drive en bedrift krever stor grad av kreativitet – nye ideer må oppdages, de må testes, de må utprøves, osv. Man må hele tiden være på utkikk etter nye gode ideer, og dette er meget krevende. Intet er da så ødeleggende for kreative mennesker som når en firkantet A4-byråkrat-mentalitet besvarer nye ideer og forslag med «dette er ikke i samsvar med reglementet! Finn på noe annet.»

Denne følg-reglementet-holdningen er hovedgrunnen til at gjennomregulerte økonomier stagnerer – kreative mennesker mister i et slikt regime inspirasjonen, og ideene slutter å komme. Dessverre ser det ut til at vi er kommet langt i den retning i Norge. Selvsagt burde Kanal 24 få lov til å sende lyden til TV2s nyhetssending, hvis de ønsker det. Også alle andre firmaer burde kunne gjøre hva de måtte ønske av fredelige ting uten å måtte rette seg etter byråkrat-mentaliteter.

Det kaoset som nå hersker omkring overgangen fra P4 til Kanal 4 er et tydelig tegn på de problemer som statlig dirigering fører med seg.

Bakgrunnen er at P4 for et års tid siden mistet retten til å fortsette å sende på de frekvenser de hadde fått tildelt og brukt gjennom flere år; de politiske myndigheter ønsket å overlate de frekvensene P4 hadde innarbeidet til en kanal som var villig til å følge makthavernes ønsker om å sende flere andakter og mere nynorsk.

Myndighetene, ved KrFs kulturminster Svarstad Haugland, bestemte at Kanal 4 (som selskapet da het) skulle få overta P4s frekvenser fra 1/1-2004.

Men P4 ønsket selvfølgelig ikke å gjøre Kanal 4s overtagelse av det som burde vært P4s eiendom så enkel som mulig, så P4 skiftet fra sine gamle til sine nye frekvenser to uker før Kanal 4 skulle begynne sine sendinger. Da ville Kanal 4 ikke kunne overta direkte etter P4, isteden måtte de begynne å opparbeide en «ny» frekvens som hadde være uten sendinger i to uker. Dette vil gjøre overgangen vanskeligere for Kanal 4. Dessuten var navnet på det nye selskapet – Kanal 4 – åpenbart bevisst valgt for å skape forveksling med P4, og P4 gikk til søksmål for å få Kanal 4 til å skifte navn. Selvsagt fikk P4 medhold i retten, og Kanal 4 måtte skifte navn til Kanal 24. Kanal 24 måtte dermed ut med kolossale beløp for å endre reklamekampanjer, logoer, etc.

Vi støtter fullt ut P4s handlinger i denne saken. Det som kulturministeren gjorde mot dem da de mistet konsesjonen var en forbrytelse, selv om det selvsagt var i samsvar med gjeldende lover og regler. Vi setter også pris på den store oppfinnsomhet og sans for timing som P4 har vist for å beskytte seg mot kulturministerens skadelige handlinger.

Og hvis vi hadde hatt et fritt marked med full respekt for eiendomsretten, spesielt P4s eiendomsrett til de frekvenser de har brukt i flere år, ville alle disse problemene vært unngått.

I tider som disse er vi utsatt for så mye påvirkning at man lett kan komme til å glemme julens virkelige budskap.

Julen er en tid for feiring, en tid for å være sammen med familie og venner, en tid for å gi gaver til hverandre, en tid for velvilje overfor andre mennesker.

Julen kommer på slutten av året, og man tar seg en velfortjent ferie for å hvile ut og samle krefter til et nytt år. Man tilbringer tid sammen med familie, man reiser og besøker slektninger man ikke har sett på en stund, man snakker sammen og utveksler minner om viktige og uviktige ting som har skjedd i slekten det året som er gått, og man deltar i forseggjorte måltider med spesielt utvalgte retter. Og man drikker gode drikker av mange slag.

Man pynter sitt hjem, og barn i alle aldre gleder seg over vakre juletrær og andre dekorasjoner - alt fra nisser til pepperkakehus.

Det som barn liker best er antagelig at man gir hverandre gaver - de fleste har vel på en eller annen måte satt opp en ønskeliste og får kanskje noen gaver man har ønsket seg.

Det vesentlige ved julen at det er en tid for ferie og samvær med slekt og venner, og for å dele sitt overskudd med dem. Julen kommer bare en gang i året, så man bør gjøre mest mulig ut av den.

Vi ønsker derfor alle en god jul og et godt nytt år.

Dessverre har Økokrim igjen tapt i kampen for å få stanse DVD-Jons piratkopiering. Det er ingen grunnn til å mistenke hverken de innblandede advokater eller dommere for inkompetanse, så årsaken til kjennelsen som innebar at DVD-Jons piratkopiering ikke kan stanses må ligge i at dagens lovverk ikke beskytter opphavsmannens eiendomsrett.

DLF er tilhengere av privat eiendomsrett, og grunnlaget for denne er at den som skaper noe derved etablerer eiendomsrett til det han har skapt. Derfor kan han selge det på de betingelser han måtte ønske.

Så hvis et filmselskap selger en film på DVD, så kan filmselskapet si at vi ønsker at denne filmen ikke skal kunne kopieres. I så fall har kjøperen ingen rett til å lage kopier (heller ikke «sikkerhetskopier for privat bruk»). Filmselskapene har forsøkt å beskytte seg mot kopiering ved å lage kopisperrer, men slike har som vi ser liten effekt.

Det filmselskapene burde ha gjort i tillegg var å forsegle alle sine DVDer og inkludere en tekst på coveret som sier at «Dersom du bryter seglet forplikter du deg til ikke å kopiere innholdet på DVDen». Hadde dette skjedd, ville et rasjonelt retttsapparat dømt enhver som laget kopier av filmer etc. som de kjøpte.

Desverre er sammfunnet i dag preget av «forbrukernes rettigheter». Sannheten er at forbrukerne kun har de rettigheter som følger med når de kjøper noe. Hvis Jon kjøper en DVD, og det står på den at kopiering er forbudt, så har han ingen rett til å lage kopier. Hvis han ikke er fornøyd med disse betingelsene, så kan han la være å kjøpe.

Grunnlaget for eiendomsretten er at den som skaper noe har rett til å disponere det han skaper, og slik eiendomsrett er forutsetningen for frihet og sivilisasjon. Dessverre blir eiendomsretten i dag stadig svekket, og dette er ødeleggende for alle, også for de som på kort sikt tjener på krenkelser av eiendomsretten (de som på kort sikt tjener på dette er svært mange, alt fra de som ønsker å piratkopiere til de svært mange som lever av statlige overføringer, også beskatning er en krenkelse av eiendomsretten).

Grunnen til at frihet og sivilisasjon forusetter eiendomsrett er at disse forutsetter verdiskapning, og dette igjen forutsetter at den som skaper mottar en belønning for det. Denne belønningen skjer ved at den som har skapt noe kan bytte det bort på de betingelser han måtte ønske. Blir han fratattt det han skaper, så vil han etterhvert slutte å produsere (det er dette som er grunnen til fattigdommen i de sosialistiskeland ). Så vil enkelte hevde at «ja, men vi kan vel ta litt fra de som skaper og bruke det til fellesskapets beste». Men det som da etterhvert vil skje er at de som skaper vi bli fratatt mer og mer, og tillslutt gir de opp, og alle taper på dette. Metr konkret: hvis piratkopiering av filmer i praksis blir tillatt, vil filmselskapene kunne slutte å produsere DVD-filmer. Dette er selvfølgelig noe som de aller fleste vil tape på.

Lovverket bør altså raskest mulig forandres slik at piratkopiering av DVDer og CDer blir forbudt.

Far og sønn ble i helgen frastjålet sin bil. De fulgte etter biltyven med et haglegevær, de kom til å fyre av et skudd mot tyven, og dette førte til at biltyven mistet livet.

Slike hendelser er meget tragiske. En ung mann har mistet livet, og to i utgangspunktet anstendige mennesker er blitt drapsmenn.

Men hvorfor skjer slike ting? Det er god grunn til å anta at pga den sterkt økende krimnaliteten blir folk flest mer og mer fortvilet, og griper til ugjennomtenkte virkemidler for å forsvare seg og sin eiendom. Vi vil tro at det er dette som har skjedd i denne saken, en sak som som nevnt har ført til at en ung mann har mistet livet og at to mennesker er blitt drapsmenn.

Hvordan kan slike ting forhindres? Slike ting kan forhindres med en kraftig reduksjon av kriminaliteten, og dette kan kun skje ved at de kriminelle straffes strengt. (Selsvag må rettsapparatet også ha en høy oppklaringsprosent, og reaksjonene må komme raskt.)

Man kan altså si at en mild behandling av kriminelle fra rettsapparetets side fører til at kriminelle oftere vil møte alt for strenge reaksjoner fra sine ofre. En slik utvikling er noe som opplagt vil skje, og alle som er tilhengere av en mild behandling av kriminelle er moralsk sett medskyldige i helgens tragiske hendelse.

Hvis vi hadde hatt et lovverk som innebar at kriminelle skal starffes stengt, så ville den unge mannen vært i live, og drapsmennene ville sluppet å leve resten av sine liv som personer som drepte et menneske for nærmest en filleting.

Justisminister Odd Einar Dørum har igjen kommet med et forslag som innebærer at byrdene ved kriminelle handlinger ikke skal legges på forbrytene, men på ofrene.

I Norge er det et betydelig antall kvinner som blir forfulgt av tidligere venner/kjærester/samboere/ektemenn. Denne oppførselen fra mennene er selvsagt totalt uakseptabel, og hvis den ikke er straffbar, så burde den være det.

Hva gjør så justisministeren for å lette situasjonen for de forfulgte kvinnene? Jo, han foreslår en ordning som innebærer at kvinnen skal få anledning til skifte identitet - dvs. at kvinnen må skifte navn, skifte personalia, skifte jobb, flytte til en annen by, skifte vennekrets og nettverk, osv. Dette er selvsagt en enorm belastning, og innebærer at ofrene for truslene og volden får en kolossal ekstrabelastning.

DLF mener at det ikke er ofrene som bør pålegges en ekstrabelastning, men at den som utøver de truende og voldelige handlingene bør starffes. DLF mener at disse mennene bør fengsles, og at de bør holdes fengslet så lenge de er en reell trussel mot sine forhenværende. Vi er meget overrasket over at det å sette de kriminelle i fengsel, som er den eneste løsningen også på denne type kriminalitet, aldri er fremme i den almenne debatt.

Alle krimnalitet medfører byrder, men Dørums forslag har en fordeling av byrdene som etter vårt syn er helt feil. Vi vil legge byrdene på den kriminelle - dette er det eneste rettferdige, og det er det eneste som kan redusere kriminaliteten. Dørum vil legge byrdene på ofrene. Dette vil ikke redusere kriminaliteten, snarere tvert i mot.

Det er to måter å folholde seg til kriminelle på. Man kan la dem gå løse og så beskytte seg mot dem (med kostbare voldsalarmer, med avanserte låsesystemer, med vakthold eller med ulike sikringstiltak som at ofre får skifte identitet, osv). Eller man kan uskadeliggjøre de kriminelle ved f.eks. å sette dem i fengsel. Kun den siste løsningen er et uttrykk for rettferdighet, og kun denne type løsninger vil føre til en reduksjon i kriminaliteten.

Norges Bank reduserer sine rentesatser overfor bankene.

Norges Banks hovedstyre satte 17/12 ned bankenes innskuddsrente i Norges Bank, foliorenten, med 0,25 prosentenhet til 2,25 prosent med virkning fra 18. desember. D-lånsrenten reduseres tilsvarende.

Grunnen til at dette gjøres er i hovedsak at politikerne, som inkluderer ledelsen i Norges Bank, ønsker å få litt mer fart i norsk økonomi, og da vil en lavere rente være med på å hjelpe til med dette.

DLFs syn er at dette er feil medisin.

En gang i blant blir politikerne oppmerksomme på reelle problemer, men når de skal gjøre noe for å løse dem, så gjør de sjelden eller aldri det som virkelig kan løse problemene, det de gjør vi som regel gjøre problemene større.

Det er riktig at norsk økonomi går dårlig, men løsningen på dette er å fjerne noen (helst alle) de offentlige hindringer som produktive mennesker blir pålagt av stat og kommune. Hvis politikerne virkelig vil at norsk økonomi skal gå godt, så bør de svekke (eller helst fjerne) alle offentlige regler for regulering av eiendommer, arbeidsmiljøloven, alle unødvendige restriksjoner med miljøhensyn som påskudd, alle skatter og avgifter, spesielt arbeidsgiveravgiften, osv.

Det er typisk at dagens politikere for å få fart på økonomien ikke vil fjerne restriksjoner på verdiskapning, men vil regulere enda mer. Dette er på sikt svært skadelig for økonomien, fordi jo flere offentlige reguleringer markedet er pålagt, jo mindre vil det være i stand til å formidler informasjon mellom aktørene slik at produksjonen blir mest mulig effektiv.

Å sette renten ned nå vil føre til at det taes opp flere lån og blir foreatt flere investeringer enn det som er klokt på lang sikt. Grunnen er at rentenivået signaliserer folks tidspreferanser, og er et viktig signal fra forbrukerne til produsentene: Setter folk mye penger i banken blir renten lav, og de vil handle mye i fremtiden og mindre nå, og det blir lettere for bedrifter å låne til investeringer. Setter folk lite penger i banken blir renten høy, og de vil handle mye nå og mindre i fremtiden og det blir vanskeligere – og mindre nødvendig - å låne til investeringer. (Dette er selvsagt en sterkt forenklet fremstilling.) Å regulere dette fører til skjevheter som på sikt resulterer i økonomisk kriser, arbeidsløshet, og lignende. Markedet er en effektiv koordineringsmekanisme som regulerer produksjon, handel og forbruk, og kun det frie marked kan koordinere dette på en effektiv måte.

Politikernes manipulering av markedet er meget skadelig, men de kan trøste seg med at når det går galt, så er det det frie marked som vil få skylden.

Hvert eneste år før jul viser nyhetssendingene på TV reportasjer om eldre mennesker, som regel kvinner, som har så liten pensjon at de ikke har råd til å kjøpe julegaver til sine barnebarn. Så også i år.

Selsvagt er det ille at endel mennesker har liten pensjon, men hvorfor er det blitt slik, og hvordan kan dette problemet løses?

Dagens pensjoner får man fra staten, og den beregnes i stor grad etter hvor mye man har tjent i løpet av sitt yrkesliv. Selvsagt har staten, dvs. politikerne, hatt svært liten innsikt i de relevante problemstillinger - som f.eks. hvor store utgiftene vil bli - da de satte i gang disse ordningene, og de vedtar stadig endringer, dvs. reduksjoner, i utbetalingene.

Dette betyr at ingen i dag vet hvor mye pensjon han eller hun vil få når vedkommende går av med pensjon. Det man sikkert kan si er at den for de som blir pensjonister om 10-20 år vil bli betydelig mindre enn man forventer. Man kan naturligvis tegne tilleggspensjoner, men dette er selsvagt vanskelig når de fleste betaler ca 70% av det de tjener i samlede skatter og avgifter til det offentlige.

Hva er løsningen på dette problemet? Løsningen er at hver enkelt, mens han eller hun er yrkesaktiv, finner ut hvor stor pensjon vedkommende ønsker, og når man ønsker at den skal gjelde fra: skal den gjelde fra man er 60 år, 67 år eller 70 år gammel? Så går vedkommende til et forsikringsselskap, og får vite hvor mye en slik avtale koster, dvs. hvor mye man må betale inn per måned for å få den ønskede månedlige utbetaling når man ikke lenger er i lønnet arbeid.

Da vil man selv etter å ha motatt tilbudet fra forsikringsselskapet kunne ta stilling til om man er fornøyd: vil man ha en lavere pensjonsalder, vil man ha høyere utbetalt pensjon, osv. I dette systemet vil hver enkelt selv bestemme hvor stor pensjon man vil få, man vil selv bestemme sin pensjonalder, man kan bestemme en gradvis nedtrapping av sin yrkesaktivitet, osv. Dessuten har man i et slikt system selv ansvaret for sin fremtid.

Grunnen til at mange kvinner i dag har liten pensjon er at de i mange år ikke hadde lønnet arbeid, men ble forsørget av sine ektemenn. Politikerne, i sin visdom, har latt det være en sammenheng mellom pensjonens størrelse og samlet lønnsinntekt i løpet av livet. Under det systemet hvor man selv inngår avtale om pensjon, så vil det være naturlig om i disse årene ektemannen betale pensjonsinnskudd for begge, dersom begge ektefellene skal ha omtrent samme pensjon, I dagens ordning har mannen gjerne stor pensjon fordi han som regel har vært i lønnet arbeid hele livet, mens han hustru (som gjerne er enke eller fraskilt), kun har en liten penson.

Den ordningen vi skisserer bygger på en del forutsetninger som ikke finnes i dag pga. politikeres innblanding: den forutsetter at pensjonsavtaler gjelder - dette skjer ikke idag for hvis man idag har avtaler om private tilleggspensjoner kan man miste deler av den offentlige pensjonen. Dessuten forutsetter den en stabil pengeverdi, men dette vil innebære at politikernes mulighet til å manipulere pengeverdien må avvikles.

Så den ordningen vi skisserer kan kun finnes under ren laissez-faire-kapitalisme, som selvsagt er det systemet som DLF prinsipielt er for. Denne ordningen vil selvsagt ikke garantere alle store pensjoner, men den vil være den beste forutsetning for at folk kan skaffe seg den pensjon de selv ønsker, og at de vet hvor stor pensjon de vil få.

Sammenbruddet i forhandlingen om en ny grunnlov for EU kom ikke som noen overraskelse.

EU var opprinnlig (i 1957) syv land, men etter stadige utvidelser er antallet nå 25. EU er en tollunion utad, men innad skal det være det som feilaktig går under navnet fri konkurranse. Denne «frie» konkurransen innebærer ikke at produsenter kan skape og selge uten statlig innblanding, EUs «frie» konkurranse innebærer at alle aktører i markedet skal være underlagt akkurat de samme de samme offentige reguleringer.

Siden offentlig inngrep i økonomien alltid fører til større problemer enn de løser, blir det stadig behov for flere og flere inngrep, og har man et system med offentlig regulering av økonomien, vil etterhvert hele systemet lammes - og dette gjelder både de som omfattes av reguleringene, og de som gir reguleringene.

I forbindelsene med forhandlingene om en ny grunnlov var det klart og tydelig at det var de som skulle forhandle frem den nye grunnloven som ble lammet. Forhandlerne, som altså representerte hele 25 lands regjeringer, klarte ikke å komme frem til enighet.

Hva er da løsningen på denne type problemer? Demokrati betyr at alle skal være med på å bestemme alt, og dette medfører selvsagt at alle prosesser som skal disponere ressurser over tid blir tregere og tregere. Etterhvert vil samfunnet bli nærmest fullstendig statisk, og mens dette skjer vil lovløsheten øke i form av at folk gir blaffen i å følge lovene, jobber svart, smugler, osv. Dette fører til en redusert respakt for lov og rette, og øker selvsagt farene for reell kriminalitet, dvs. innbrudd, tyveri, overfall, ran, svindel og det som verre er.

Hva er så løsningen på dette? Den tidlige rettighetsteoretikeren Samuel Pufendorf sa det slik: «Eiensdomsrett løser konflikter».

Konflikter er alltid av typen: hvordan skal denne eiendommen/eiendelen disponeres? I et demokrati skal flertallet av befolkningen bestemme slikt, og siden befolkningen ved deres representatnter politikerne blander seg opp i flere og flere forhold, vil utviklingen nødvendigvis være slik at beslutningsproseseer vil bli tregere og tregere.

Hvis derimot alt var eid av private, ville det ikke bli noe problem med bruken av einedommer/eiendeler: eieren bestemmer. (I en virkrlig fri økonomi vil også eiendommer etterhvert havne hos de som kan disponere dem mest effektivt. )

Så løsningen på den type problemer som sammenbruddet i EU representerer er å la de som nå kun er formelle eiere få tilbake disposisjonsretten til det de eier.

Full privat eiendomsrett innebærer full frihet, full frihandel, og fullt individuelt ansvar i den forstand at hver enkelt blir fullt ut ansvarlig for sine egne valg. Dette er også den eneste organisering som kan gi et fredelig, harmonisk og velstående samfunn.

Frankrike vil i morgen sannsynligvis innføre et forbud mot at muslimske elever i den offentlige skolen skal kunne benytte skaut/hijab. Hege Storhaug, som i Norge har gjort en imponerende innsats for å rette søkelyset mot kvinnefiendtlige holdninger i islam og blant muslimer, går nå inn for at også Norge bør innføre et slikt forbud. Hun sier ifølge TV2-nyhetene idag at hijab er kvinneundertrykkende, og at likestilling må komme foran religionsfrihet.

Vi har stor respekt for Hege Storhaug, men vi er sterkt uenige i dette forslaget. Vi er selsvagt for at enhver skal kunne kle seg slik vedkommende selv ønsker. Ja, de fleste muslimske kvinner benytter hijab som et symbol for å vise at de er muslimer, og dette må de i ethvert sivilisert samfunn ha full rett til. Ja, mange unge muslimske kvinner er muligens presset av eldre menn i sin familie til å skjule sitt hår under et skaut, og selv om dette er forkastelig er det helt feil å bekjempe dette med et forbud.

Vi mener at islam, som alle andre religioner, og som alle andre irrasjonelle ideologier, fører til ufrihet, undertrykkelse og fattigdom, men vi vil selvsagt respektere enhvers rett til å være tilhenger av den religion eller ideologi vedkommende måtte ønske.

DLF er tilhengere av individuell frihet, og vi tar dermed sterkt avstand fra alle som ønsker å innskrenke denne. Vi er også overbevist om at full frihet er den beste motgift mot alle irrasjonelle ideologier. Å forby skaut/hijab for muslimske jenter i skolen er et inngrep i deres frihet (eller deres foreldres frihet - oppdragelse og opplæring av barn er foreldrenes ansvar), det er en fornærmelse mot dem, og det vil også være kontraproduktivt hvis formålet er å bekjempe kvinneundertrykkelse. Et slikt forbud vil gi et signal til muslimer om at Vestens retorikk om frihet kun er ord som ikke blir fulgt i handling. Et slikt forbud vil styrke de muslimer som hevder at «democracy = hypocracy».

Vesten bør stå for frihet, og må basere denne på en rasjonell basis. Dersom vestlige land innfører et forbud mot skaut forsøker vi å innføre frihet ved bruk av tvang, og dette er selsvagt selvmotsigende. DLF er tilhenger av individets frihet, og vi sier derfor Nei til et forbud mot skaut.

Dagfinn Høybråten er forarget over at han omtales som en mørkemann, og mener dette bildet av ham er skapt på redaksjonene i Akersgaten.

Det er det ikke dekning for å mene, bildet er nok heller skapt på Høybråtens eget kontor. Gjennom sitt arbeid med å avskaffe eiendomsrett og fri kontraktsrett i anledning røykeloven har KrFs nye leder med all ønskelig tydelighet vist sitt sanne ansikt. En mann som vil avskaffe elementære friheter til vårt eget beste er en mørkemann, i beste fall !

Han avløser nå en mørkedame. Hun fant det på sin plass å ruinere P4 med noen pennestrøk, fordi hun ville gjeninnføre politisk kontroll og styring med etermedienes ytringer. Slikt kalles kulturpolitikk når det skjer hjemme i Norge, i utlandet kalles det noe helt annet.

Hverken Høybråten eller Svarstad Haugland ser ut til å ha noen forståelse av at det er galt å detaljstyre andre menneskers liv. Manglende respekt for medmenneskers integritet og privatliv har vært mørkemennenes kjennetegn i alle tider.

(Denne kommmentaren er skrevet av Inge Simon Thorbjørnsen, leder i Oslo DLF.)

Det er med stor glede at vi har mottatt meldingen om at tyrannen som styrte Irak i mer enn 25 år nå er tatt til fange. Dette er en stor triumf for USA og deres allierte.

Vi håper at dette fører til at motstanden mot USA og de allierte med dette vil bli langt svakere. Det er ingen tvil om at en betydelig del av motstanden besto av Saddam-lojale styrker som ønsket diktaturet tilbake. Nå er denne muligheten ikek lenger realistisk.

Vi håper derfor at aksjonene som i de siste måneder har drept mer enn én alliert soldat per dag, nå tar slutt, og at det kan bygges opp et langt friere Irak, et Irak hvor befolkningen kan leve i fred og velstand. Vi håper også at dette området i stadig minkende grad vil bli utgansgpunkt for terroraksjoner mot Vesten. (Vi er selsvag klar over at dette håpet er nokså optimistisk.)

La oss til slutt gratulere de allierte styrkene som klarte å ta Saddam Hussein i live. Dette er en stor bragd.

Som kjent er den tyske lavpriskjeden Lidl nå i ferd med å etablere seg i Norge. Lidl selger i stor grad egne merker, og har derved gjort hele prosessen mellom produsent og forbruker svært effektiv, men svært lave priser som resultat. Vi ser med glede på at norske forbrukere får enda et alternativ å velge mellom, og vårt syn er at dette er et gode for forbrukerne.

Det er interessant å se andre norske grupperingers reaksjon på Lidls kommende etablering.

Nettavisen forteller i dag at Coop varsler ”krig” mot Lidl. De vil selge DVD-spillere til 399 kroner og PC'er til spottpris – dette mener Coop skal gjøre livet surt for den tyske superlavpriskjeden. Coops viktigste ”våpen” mot Lidl er salg av store partikjøp av elektriske artikler til sterkt reduserte priser. Det er ikke langt unna den strategien som Lidl selv har gjort seg kjent for.

- Like over jul skal vi selge 1500 PC'er som i dag koster rundt 10.000 kroner på Elkjøp, opptil 30 prosent billigere på Prix. Det er klart elektrokjedene merker dette, sier informasjonssjef Håkon Ødegaard i Coop til Nettavisen.
Dette viser at konkurranse er til forbrukernes fordel.

Men ikke alle reagerer som Coop. Norges Bygdeungdomslag (NBU) mener norske forbrukere bør boikotte Lidl. NBU frykter at effektene av Lidls etablering i Norge blir en rasering av bygdene, samt at etablerte dagligvarekjeder blir utkonkurrert.
Hvis folk frivillig vil kjøpe dyre matvarer for å opprettholde et spredt bosettingsmønster, så har de all rett til dette. Man ette DLFs syn er det helt galt hvis myndighetene forbyr etablering av Lidl i Norge, dette er ikke annet enn å bruke tvang for å hindre folk i å kjøpe billig. Tiden for slike forbud er heldigvis over, ser det ut til.

- Vi ønsker at folk skal kjøpe norske produkter, og tenke på konsekvensene av det motsatte, sier lederen i NBU, Torunn Elisabeth Kvarme. Hun mener antagelig at å kjøpe norsk vil være en støttet il norske industri og norske arbeidsplasser.
Vi mener at Kvarmes resonnement er feil. Vi mener at enhver bør kjøpe det produkt som vedkommende totalt sett gir ham eller henne størst nytte – om det er produsert i Norge eller USA eller Japan spiller ingen rolle.

Men er det ikke slik at man bør kjøpe norsk for å opprettholde norske arbeidsplasser? Nei, dette er feil. Hvis en nordmann kjøper en japansk vare, så betaler han i norske kroner. Den japanske produsenten må da benytte de norske kronene som den mottar i Norge. Hvor kan man ellers handle for norske kroner? Derfor er det like god støtte til norske arbeidsplasser å kjøpe japansk som å kjøpe norsk. (Denne prosessen går på lang sikt i balanse hvis den unngår offentlig innblanding. Den har flere elementer enn vi direkte har nevnt her, den kan for eksempel gå innom flere land og flere valutaer, og kursen mellom de ulike valutaer spiller også en rolle – derfor er det så viktig å ikke ha statlig styring av valutakurser og pengemengde.) Full frihandel vil føre til at land sannsynligvis vil produserer andre ting enn og i andre mengder enn i dag, men det vil føre til at alle produserer det de er mest effektive til å produsere.

Hvis Lidls etablering i Norge er et tegn på økende frihandel, så er dette et gledelig tegn. Og vår velkomsthilsen går ikke kun til Lidl, men til alle firmaer som ønsker å etablere seg i Norge. Full frihandel gir høyest velstand, og det er dette DLF er for.

Butikkjeden KIWI blir nå kritisert fordi dens butikker kaster fullt brukbar mat til en verdi av ca én million kroner hver dag.

Grunnen er at kjeden har en garanti som går ut på at det i butikkens hyller ikke skal finnes varer hvis holdbarhetsdato er neste dag. Så hvis en vare er merket holdbar til 12/12, så blir den kastet på ettermiddagen 10/12.

Selvsagt er mange matvarer godt brukbare lenge etter at holdbarhetsdatoen er passert, så KIWI er blitt kritisert for det som fremstilles som en enorm sløsing.

Vi er enige i at dette er sløsing, men vi er ikke enige i at det KIWI gjør er kritikkverdig. Årsaken til denne sløsingen er å finne ikke i det private KIWIs ansvarsløshet, men i offentlige pålegg om å merke varer med holdbarhetsdato.

De fleste forbrukere vil ikke bruke en vare etter at dens holdbarhetsdato er passert. De offentlige reglene for å påføre matvarer slike holdbarhetsdatoer innbærer at en betydelig mengde varer stemples som uholdbare og dermed uspiselige selv om de fullt ut brukbare. Da kan man si at det er sløsing å kaste helt brukbare matvarer.

Grunnen til at fullt brukbare matvarer kastes er da selvfølgelig at de offentlige i stor grad har pålagt matvarebransjen meningsløse regler, regler som også har skadelige effekter.

Vi er selvsagt ikke prinsipielle motstandere av holdbarhetsmerking av matvarer, men vi er imot alle offentlige pålegg om slikt. Offentlige regler er lite fleksible og svært byråkratiske, for å si det forsiktig, og bør erstattes av frivillige ordninger.

Det vil i et fritt marked opprettes private kvalitetskontrollorganer, og disse vil samarbeide frivillig med alle typer produsenter og handelsorganisasjoner, og disse private kontrollorganene vil ha langt mer fleksible ordninger en de som det offentlige står for i dag.

Med slike ordninger vil vi få alle fordelene som dagens ordning innebærer, og vi vil slippe praktisk talt alle ulempene. Og den sløsingen som KIWI og andre selgere i dag må bedrive, en sløsing som er et nødvendig resultat av offentlige pålegg, vil bli kraftig redusert.

Det er selvsagt prisverdig at kommunalminister Erna Solberg vil skaffe seg kunnskap om islam i Norge. I den anledning har hun ifølge en reportasje på TV i går besøkt det som ble beskrevet som "en muslimsk menighet". Hun hadde der samtaler med lederne, og med noen "alminnelige" medlemmer, og hun sa at hun hadde et positivt inntrykk.

Men man kan spørre seg hvorfor hun besøkte akkurat denne menigheten. Den menigheten hun besøkte var an Ahmadiyya-menighet, og Ahmadiyya-retiningen er kun en liten sekt, og praktisk talt alle muslimer regner ikke Ahmadiyya-tilhengerne som muslimer i det hele tatt.

Mao. Ahmadiyya-folkene er Islams svar på Mormonerne. Som kjent hevder Mormonerne at det finnes en bok – Mormons bok – som har samme autoritet som Bibelen. Derfor vil de fleste kristne ikke regne mormonerne som kristne. Likeledes hevder Ahmadiyya-folkene at det er kommet en profet etter Muhammed, og at han har samme autoritet som Muhammed. Denne profeten er inderen Mirza Gulam Ahmad, som levde i perioden 1835—1908.

En av Islams grunnpillarer er å hevde at Muhammed er den siste profet, og enhver som hevder noe annet kan ikke være muslim. Å hevde noe annet er ifølge Islam kjetteri, og derfor er jo Ahmadiyya-retningen betraktet som kjettersk og tilhengerne er forfulgt i de islamske land.

For øvrig er Ahmadiyya-retningen en moderne variant av islam, og den er i betydelig grad preget av Vestens verdier. Enkelte har med stor rett kalt den en liberal variant av islam.

Man kan altså spørre seg hvorfor kommunalministeren, for å vite mer om islam, velger å besøke Ahamdiyyane. Selv om dette ikke er det eneste besøket, men kun er første holdeplass på en lengre besøksrunde, så er det feil, fordi hun burde besøke en mer representativ menighet først.

I disse dager utdeles Nobels fredspris til iraneren Shirin Ebadi.

Tildelingen til henne viser på alle vis hvor lite betydning virkelig fredsarbeid har med tildelingen av prisen å gjøre.

Ebadi sier hun er muslim (de fleste muslimske grupper bestrider dog dette, se mer nedenfor), og at hun vil søke likestilling mellom kviner og menn på grunnlag av Koranen.

”Å søke likestilling på grunnlag av Koranen, slik Shirin Ebadi sier hun vil, er et grunnleggende galt utgangspunkt”, sier Malaka Izzati til Aftenposten i dag. Izzati er iransk-kurdisk flyktning som de siste 10 år har bodd i Norge. Izzati fortsetter: ”..vi må … påpeke at hun [Ebadi] aldri har engasjert seg for ikke-religiøse opposisjonelle i Iran. Hennes engasjement halter derfor på et vesentlig punkt”.

Lederne i de vestlige land støttet Khomeinis maktoveragelse i Iran i 1979, og er derfor medskyldige i det islamistiske terrorstyre som dermed ble sluppet løs på den iranske befolkning. Tilsvarende støtter i dag de aller fleste av lederne i Vesten grupper som vil reformere det iranske prestestyret på islamsk grunnlag – noe som er totalt umulig, og som ikke er annet en et utsalg av ledernes uvilje mot å innse ubehagelige fakta. Å reformere Iran på et islamsk grunnlag var til og med en del av Nobelkomiteens begrunnelse for å tildele prisen til Ebadi. Ebadi selv sier også at hun baserer seg på et islamsk grunnlag.

Det er helt urealistiske å hevde at likestilling mellom menn og kvinner kan baseres på en islamsk basis. Islam er tvers igjennom kvinnefiendtlig. Koranen gir regler som eksplisitt sier at kvinnen bare er et halvt menneske; for eksempel må det to kvinner til for å vitne mot én mann, og en kvinne arver halvparten av hva en mann gjør. Videre må muslimske kvinner gå med skaut/hijab. (Dette er dog ikke hjemlet i Koranen, men i Hadith.) I Iran, som baserer seg på islamsk lov, sitter et stort antall kvinner fengslet fordi de har hatt utenomekteskapelige forhold, og dette er en straff som er hjemlet i Koranen. Samme ”forbrytelse” blir også i dagens Iran, i samsvar med islam, straffet med steining, noe som tydelig viser hvor barbarisk islam er.

Det er også en rekke andre forhold som viser at likestilling er umulig på basis av islam. Islam godtar for eksempel flerkoneri, som også er foreskrevet i Koranen. Muhammed, som muslimer betrakter som feilfri og som et ideal for alle mennesker, praktiserte flerkoneri i stor stil.

Ovenfor ble det nevnt at muslimer ikke betrakter Ebadi som muslim. Hvorfor? Jo, fordi hun ofte ikke bruker skaut, og fordi hun kjemper for likestilling mellom mann og kvinne; en slik likestilling er selvfølgelig uforenlig med islam.

Det er helt uverdig å gi fredsprisen til Ebadi, men denne tildelingen er helt i tråd med hvordan Nobels fredspris er blitt utdelt i de siste 40 år. (En lengre artikkel om Nobelprisens historie finner man i tidsskriftet LIBERAL, Vol 1 No 3.)

Igjen er en utvidelse av verneplikten tema for oppslag i avisene og i nyhetsendinghene på TV, blant annet er dette omtalt i Aftenposten og på TV2-nyhetene idag. Det det er snakk om er at også kvinner bør innkalles til sesjon og avtjening av verneplikt.

DLF går sterkt imot denne utvidelsen av verneplikten. Å bli tvunget til å avtjene ett helt år i det militæret er et grovt ovegrep not den enkelte, og prinsippet om verneplikt er sterkt i strid med alle ideer om individuelle frihet.

Generelt kan vi si at DLF er imot plikter: plikter er ting man må gjøre uten noen form for egen motivasjon eller begrunnelse. Andre eksempler er boplikt, skatteplikt, pliktavlevering av trykksaker, etc. - DLF er prinsipielt imot alle slike plikter.

Selvfølgelig ønsker DLF et sterkt forsvar, men dette må skje ved at man har frivillige, betalte mannskaper. Kun dette er forenlig med et fritt samfunn.

Enkelte selskaper ønsker nå å lete etter olje utenfor Norges kyst, utenfor Lofoten og i Barentshavet. Saken er til drøfting i regjeringen, og den vil muligens komme til en avgjørelse i løpet av kort tid.

Vi kan ikke se at det foreligger noen grunner overhode til at myndighetene skal nekte interessenter å lete etter – og evt. utvinne – olje i disse områdene.

Vårt syn er at den som måtte ønske det har all rett til å etablere eiendomsrett til uutnyttede områder uten at det skal være nødvendig å innhente tillatelser fra myndighetene. Således skulle det være helt unødvendig at slike saker skulle behandles av de politiske myndigheter.

Men kan man si at disse områdene er ubenyttet? Ingen har tidligere lett etter olje der, men havområdene er brukt til fiske. Således har fiskerne etablert eiendomsrett til disse havområdene som fiskeområder, og det forutsettes at oljeselskapene kommer til enighet med fiskerne om kompensasjoner for de ulemper som fiskerne evt. blir utsatt for.

Et annet element er farene for ulykker (oljelekkasjer, for eksempel i form av en blowout). Myndigheten kan helt klart legge restriksjoner på privates bruk av egen eiendom hvis denne bruken vil krenke naboenes rettigheter. Mao. hvis sannsynligheten for oljelekkasje er stor, og siden en stor lekkasje vil ødelegge fiskeriene, kan myndighetene stanse oljeboringen (med samme legitimitet som de kan forby oppbevaring av sprengstoff i boligområder).

Så vidt vi har kunnet bringe på det rene, er sannsynligheten for at en ulykke skal skje svært svært liten, og da er det ingen grunn til å hindre oljelvirksomheten.

La oss til slutt si at de som er motstandere av denne type leting/utvinning, baserer seg på helt urealistiske riskovurderinger, og hvis den mentaliteten som disse besitter hadde vært dominerende i tidligere tider, ville menneskeheten fortsatt befunnet seg på steinaldernivå. All menneskelig virksomhet innebærer risiko, og små sjanser må man ta. Å kreve 100 % trygghet er umulig, det nærmeste man kommer 100 % trygghet er å forbli inne i en hule. Vår velstand er gjort mulig av at noen har tatt sjanser, og vi som nyter resultatene av deres produktivitet burde være dem evig takknemlige.

DLF er tilhenger av materiell velstand, og materiell velstand forutsetter at de skapende kan skape verdier, og for at de skal kunne gjøre dette, må de ha frihet. I dag er det svært lite frihet igjen, dessverre, og dette har en mer og mer ødeleggende effekt for oss alle.

Derfor sier DLF et entusiastisk JA til oljeleting!

Vi er meget glade for at president Bush nå endelig har opphevet beskytelsestollen på import av stål til USA.

Dessverre var det ikke oppslutning om prinsippet om frihandel som var grunnen til at Bush i går kunngjorde at tollrestriksjoner var opphevet, grunnen var frykten for mottiltak fra EU.

Dessverre er det slik at når staten som i dag i alle land har muligheten til å blande seg inn i økonomien med ”helhetens beste” som påskudd, så vil politikerne bruke dette for å tilfredsstille sine egne kortsiktige interesser.

Grunnen til at president Bush innførte denne tollen var for å hjelpe stålindustribedrifter i stater hvor han trenger stemmer ved neste valg, og som nevnt var grunnen til at han nå har snudd 180 grader frykten for mottiltak fra EU.

DLF ønsker et fullt skille mellom økonomi og politikk, dvs. vi ønsker at staten ikke skal gripe inn i eller regulere bedrifters virksomheter på noen måte (så lenge de ikke krenker andres rettigheter). Kun da kan vi slippe slike ting som den amerikanske ståltollen og all annen toll, ordninger som kun er resultater av korrupsjon

«”Alle” tatt for svarthandel» fastslår en overskrift i dagens Aftenposten. Mer enn 50 småbutikker i Oslo-området er kontrollert, og kun én hadde overholdt gjeldene bestemmelser. Alle de andre drev ulovlig på en eller annen eller flere måter.

Slike ting er svært alvorlige. Det vitner om en svært liten respekt for lov og rett, og dette er ødeleggende for ethvert samfunn på litt lengre sikt, fordi dersom det blir vanlig å bryte loven, vil dette føre til større og større lovløshet, og dette vil igjen føre til at folk også bryter de legitime lover, dvs. de som skal beskytte personers liv og eiendom.

Vi er enige i Frostatingslovens oppfordring: ”Med lov skal landet bygges, ikke med ulov ødes”. Det finnes kun en type legitime lover: de som beskytter individers rettigheter. Alle andre lover innebærer krenkelser av individers rettigheter, og dersom staten begynner å gi slike lover, vil det bli flere og flere av dem, folk vil ha større og større vanskeligheter med å følge dem, og flere og flere vil bryte lovene. Dette er ødeleggende på sikt – dersom staten begynner å gi andre lover enn de som er legitime, vil landet, som oppfordringen fra Frostatingsloven sier, ødes.

DLF mener at enhver har all moralsk rett til fullt ut å disponere det han tjener og det han eier (dog under forutsetning at andres rettigheter ikke krenkes). Det følger av dette at vi er motstandere av alle inngrep i økonomien, vi er altså tilhengere av den rene kapitalismen. Dette er svært langt fra dagens tilstand. Vi vil allikevel ikke oppfordre noen til å bryte dagens lover. Vi vil arbeide for å endre lovene, vi vil ikke oppfordre noen til å bryte dem.

Det som er tragisk er at verken folk flest, politikere eller akademikere, er klar over den mekanismen som er beskrevet ovenfor. Derfor vil det i de neste årene forsette som hittil: vi vil få flere og flere lover, det vil bli flere og flere lovbrudd, den reelle (dvs. rettighetskrenkende) kriminaliteten vil øke. Og like selvsagt vil alle i de etablerte miljøer gi kapitalismen skylden for elendigheten.

TV2s nyhetsending i går fortale om rettssaken mot sentrale tillitsmenn i Norges målungdom. Denne saken går som kjent ut på at målungdommen hadde plassert fiktive personer på sine medlemslister for på den måten å øke statsstøtten, som ble tildelt på basis av antall medlemmer. Tillitsmennene har tilstått jukset, men vi er i tvil om må betale tilbake de mange millionene det er snakk om.

Vårt poeng om at dette er noe som må skje når staten deler ut støtte til organisasjoner på den måten har vi skrevet om en rekke ganger på denne siden, og dett er nå bekreftet så klart som overhode mulig – det har jo vært en rekke slike saker i ulike organisasjoner de siste årene: politiske ungdomsorganisasjoner, religiøse trossamfunn, etc. DLF er selvsagt imot alle former for statsstøtte, inkludert slike støtteordninger.

Vårt poeng nå er at ifølge sendingen på TV2 var Barne- og familiedepartementet kjent med medlemsjukset i over ett år uten at de reagerte. De reagerte først når TV2 i en av sine sendinger avslørte forholdet.

Dette er etter vårt syn skandaløst. Det er dog ikke uventet. Vi er enige med Aristoteles’ observasjon om at ”Det som ingen eier [det som eies i fellesskap] er det ingen som tar vare på”. Departementets folk skal disponere skattebetalernes penger, og her har de altså kjent til svindel av slike penger i mer enn ett år uten å reagere, og dette er skandaløst. Siden det ikke var deres egne penger som ble svindlet bort, så reagerte de ikke.

Selvsagt burde de ansvarlige straffes, men vi er i tvil om myndighetene vil gjøre noe for å finne de ansvarlige og straffe dem på noen måte. Eller for å si det rett ut: vi er overbevist om at ingen vil bli stilt til ansvar for dette på noe vis.

”Islamforskerne har sviktet” er en overskift i dagens Aftenposten.

Ingressen lyder slik: ”Norske islamforskere har sviktet sitt fag ved å fortie problematiske sider ved islam, mener eksil-irakeren Walid al-Kubaisi.”

Aftenposten fortsetter: ”Kjente islamforskere som Kari Vogt og Bjørn Olav Utvik har i årevis unnlatt å gjøre det norske folk oppmerksom på problematiske sider ved islam. De har dessuten forteit den religionskritiske tradisjon i den muslimeske verden. Dermed har de sviktet sin oppgave”

Til dette vil vi kun henvise til våre tidligere kommentarer om islam og si Amen.

Religion er skadelig. Religioner forfekter irrasjonalitet og selvoppofrelse, og fører derfor i områder hvor de dominerer til ulykke, fattigdom og ufrihet. Vi så dette i Vesten i den perioden kristendommen dominerte, og vi så utslag som religionskrig, heksebrenning, tvangsomvendelser, henrettelser av kjettere, og inkvisisjon – alt igangsatt og entusiastisk støttet av kirken. Samtidig var dette en ytterst fattig periode, siden folk isteden for å produsere verdier forberedte seg på livet etter døden

Tilsvarende forhold ser vi i dag i den muslimske verden. Alle land hvor islam har stor innflydelse (mulige unntak er helt spesielle tilfeller som Tyrkia og Indonesia) er diktaturer, størstedelen av befolkningen er fattig, og de som ikke er rettroende forfølges (i den grad de ikke allerede er fordrevet eller drept).

Det er derfor viktig at litteratur som opplyser om de skadelige effektene av religioner blir spredt. Det finnes svært mye lett tilgjengelig litteratur som kritiserer kristendommen, men nå begynner det å utkomme bøker som også kritiserer islam. Vi er derfor glade for at Humanetisk forbund har utgitt en norsk oversettelse av Ibn Warraqs bok ”Hvorfor jeg ikke er muslim”. Dette er en bok som alle som ønsker å gjøre seg kjent med islam bør studere.

Vi vil også anbefale Shabana Rehmans anmeldelse av denne boken i gårsdagens utgave av Dagbladet, og vi tillater oss å gjengi noen utvalgte sitater fra denne: ”Dette er nemlig et grundig, dyptgående og rasjonelt oppgjør med islam, med en imponerende og gjennomgående bruk av kildehenvisninger…”. ”..du bør ikke delta i en islamdebatt før du har lest den…” …”Det er tvingende nødvendig å rette søkelyset mot religionens nådeløse undertrykking… ”[Warraq] slår et slag for den logisk rasjonelle tenkning…”.

Vi ser på religion som en ødeleggende kraft; religioner ødelegger mennesker liv og velvære. Islam ser ut til å være i vekst, og den må møtes med de rette ideer. Det er ideer som styrer verden, og derfor må de religiøse ideene møtes med rasjonelle ideer. Dette innebærer at enhver som er tilhenger av Vestens ideer om individualisme og velstand og frihet bør sette seg inn i og spre de ideer som Vesten bygger på - rasjonalitet er den viktigste av disse ideene. Han må også sette seg inn i de ideer som religioner forfekter. Warraqs bok er etter vår syn en av de viktigste bøker om islam, og er uunnværlig for enhver som ønsker å vite noe om islam.

Mer enn 18 000 mennesker sitter i dag passive på asylmottak i Norge, og dette er tragisk. Antallet er større enn befolkningen i en rekke norske byer. Disse folkene har kommet hit som flyktninger fra undertrykkelse, krig eller fattigdom, og de er kommet hit for å arbeide, ikke for å bli oppbevart.

At disse sitter passive på asylmottak er ødeleggende for dem selv – man opparbeider seg ikke gode arbeidsvaner dersom man i en periode på flere år kun kan spise og sove. Det er også negativt for velstanden at folk ikke er i arbeid: jo flere som arbeider i Norge, jo større blir velstanden. Siden disse menneskene blir hindret i å arbeide, betyr dette at de som arbeider må fø på et antall mennesker som tilsvarer befolkningen i en norsk by.

Det er også tragisk at noen blant asylsøkerne benytter Norges gjestfrihet for å bedrive kriminell virksomhet, noe som selvsagt er skadelig både for det store flertallet av asylsøkere, de som har kommet til Norge for å skaffe seg en bedre fremtid, og for de som bor i områdene omkring asylmottakene. Asylinstitusjonen er selvsagt opprettet og detaljregulert av det offentlige, så man kan jo ikke vente seg annet enn at resultatene blir sterkt negative.

Hvordan bør så et fritt samfunn forholde seg til innvandrer og asylsøkere. For det første er det ingen mening å skille mellom innvandrer og asylsøkere. Et fritt samfunn har fri innvandring.
Men hva er det fri innvandring betyr? Fri innvandring betyr at alle som ønsker å komme hit for å arbeide, kan komme, uten restriksjoner av noe slag.

Når innvandrere passerer grensen er det en grensekontroll, og der vil norske myndigheter foreta undersøkelser for å finne ut noe om innvandrernes bakgrunn. Dersom det for eksempel oppdages at en innvandrer har en kriminell bakgrunn, eller at han er tilsluttet en kriminell organisasjon, så kan han hindres i å komme til Norge. Innvandreren må også undertegne en erklæring om at han vil følge norsk lov. Videre må Overvåkningspolitiet kunne overvåke mistenkelige personer.

Der skal heller ikke være noe offentlig hjelpeapparat for innvandrere (men private kan selvfølgelig sette i gang så mange hjelpetiltak de måtte ønske).
Dersom en slik ordning blir gjennomført vil den føre til at de innvandrerne som kommer hit, kommer for å arbeide, den vil føre til at arbeidsvillige mennesker ikke som i dag blir stuet bort, og den vil føre til langt mindre kriminalitet.

Det er en slik innvandringspolitikk DLF er for.