Tittelen har vi tatt fra en fersk kommentar på document.no, skrevet av den ofte glimrende Hans Rustad. Rustad tar for seg Aps Jan Bøhlers modige utspill om at Ap bør ta fatt i de problemene som enkelte av innvandrerne fører med seg.

Vi siterer: ”Slaget om integreringen i Norge står i Groruddalen, sa Arbeiderpartiets Jan Bøhler sist uke. Dagsrevyen hadde onsdag et innslag fra Haugenstua. En 16-åring ligger i koma på Ullevål sykehus etter å ha blitt slått ned av en ungdomsgjeng. To jenter ble intervjuet og det slo meg: det er dette det handler om. Her går toget til fremtiden.

Hendelser som det brutale overfallet er ikke en av disse stygge voldsepisodene man kan sette klamme rundt: "det skjedde ikke meg", eller "noe vil det alltid være".

Den ene jenta sa - med tårer i øynene - at 16-åringen var en gutt alle kjente. Alle visste hvem han var. Han skulle ta bussen fra Stovner til Haugenstua. Da han gikk av bussen ble han angrepet og slått i hodet med steiner. Nå ligger han i kunstig koma.

Alle vet at alarmen går når noe skjer med ungdom. Foreldre er på alerten: hva skjedde, med hvem? hvor farlig er det? Brutal vold som dette skaper stor usikkerhet og frykt.

Det er ikke slik at denne volden foregår i et vakuum. Den har direkte ringvirkninger for lokalmiljøet. Hvor mange slike episoder skal til før folk begynner å telle på knappene om de skal flytte? Det første som skjer er at foreldrene passer bedre på barna sine, og ikke tør å la de gå alene, eller ta offentlig transport. Det blir mer bilkjøring, og virker hemmende på livsutfoldelsen.

For at demokratiet skal fungere må informasjonen flyte fritt i systemet. I tilfeller som dette må noen stille de ubehagelige spørsmålene. Men Jan Bøhlers appell tyder på at så ikke skjer. Han sa det må stilles krav: om obligatorisk fremmøte på dugnader, foreldremøter på skolen, obligatorisk barnehave, plikt til å lære norsk, osv. Det er slikt som avgjør hva slags miljø det blir. Man kommer ingen vei med viljesytringer og pene ord.

Når kontakten mellom folk er skjør kan voldsepisoder som den med 16-åringen få store konsekvenser. Et godt miljø greier å dempe reaksjonene og kanalisere følelsene. Der hvor sammenhengskraften er dårlig, rives enda mer i stykker og oppløsningen fortsetter.

Det er viktig ikke å redusere dette til meningsløs vold, som blir hengende i løse lufta. Handlingene er destruktive, men de får store konsekvenser. Hvorfor går ikke journalistene rundt og snakker med sosialarbeidere, lærere og lokalpolitikere? Eller gamle lokale innbyggere? Jan Bøhler sier til Dagbladet i dag at det er sosialdemokratiets grunnfjell som bor i Groruddalen: det er de som på 70-80-tallet fikk råd til å flytte ut av sentrum. Hvilken dom de måtte felle over integreringen, vil ha betydning for ikke bare Arbeiderpartiet, men oss alle.

Arbeiderpartiet begynner sitt landsmøte lørdag. Forstår Stoltenberg hva Bøhler sier?”(sitat slutt).

Vi har inntrykk av at Rustad har omtrent samme syn som Bøhler, og mht konkrete tiltak i dag går disse som nevnt ut på at ”det må stilles krav: om obligatorisk fremmøte på dugnader, foreldremøter på skolen, obligatorisk barnehave, plikt til å lære norsk, osv.”.

Løsingen er altså ifølge Bøhler/Rustad obligatorisk fremmøte på dugnader, etc. Hva vil man da gjøre med de som ikke møter opp? Antagelig vil man ikke sende politi for å hente dem, og man vil heller ikke sette dem i fengsel. Å ta fra dem trygden går jo ikke, så … Og obligatorisk barnehave? Skal barn tvinges bort fra foreldrene når de er ett år gamle og overlates til statlige/kommunale oppdragelsesinstitusjoner?

Bøhler og Rustad sier helt korrekt at ”Man kommer ingen vei med viljesytringer og pene ord”. Men det de kommer med er intet annet enn nettopp viljesytringer og pene ord. Det de foreslår er umulig å gjennomføre under en sosialdemokratisk modell. Mao. det de foreslår er helt uforenlig med velferdsstaten.

Velferdsstaten, et system som i sin natur er slik at det reduserer frihet og øker ansvarsløshet og styrker enhver form for ansvarsfraskrivelse, må nødvendigvis føre til den utvikling vi ser omkring oss: stadig større byrde på de produktive, stadig flere på trygd, stadig mer kriminalitet, stadig mildere straffer (de eneste som får strenge straffer er de som holder på med narko, spritsmugling og skattesnyteri; de som begår reell kriminalitet som vold, overfall, tyveri, etc. får milde straffer), stadig dårligere tilbud på de felter hvor det offentlige står for tilbudene, stadig mer byråkrati, og stadig dårligere statsfinanser.

Det finnes en løsing på dette. Denne er ikke forenlig med velferdsstaten, men den er i samsvar med individuell frihet. Kort sagt går denne løsingen ut på følgende: Alle statlige støtteordninger må avskaffes. Alle hindringer som næringslivet i dag opererer under må fjernes – dette vil gjøre at langt flere kommer i arbeid. Og individer som begår reell kriminalitet må straffes strengt.

Dersom disse tiltakene gjennomføres vil problemene etter relativt kort tid bli borte. Vi er klar over at dette ligger langt inn i frentiden; oppslutningen om dagens modell er nærmest universell, men dette betyr også at de problemer vi har hatt de siste årene bare vil bli større i årene fremover.

Det ble i mange år sagt om den legendariske toppbyråkarten i landbruksdepartementet Per Harald Grue at det kun var han og Vårherre som hadde oversikten over alle støttordningene som gjaldt norsk landbruk. Noen år senere kom det beskjed at nå var det kun Grue som hadde oversikten, ordningene var i løpet av få blitt enda mer kompliserte og Vårherre hadde gitt opp.

Vi skal ikke si at det er like vanskelig å ha oversikten over det som de siste tiår har vært gjeldende mht norsk innvandringspolitikk, flyktningepolitikk, bestemmelser om å gi opphold på humanitært grunnlag, etc., men vi sier gjerne at vi ikke har den totale oversikt over alle detaljer som gjelder. Allikevel vil vi si noen ord om MUFerne. MUF står for Midlertidig opphold Uten rett til Familiegjenforening, men blir av denne gruppen brukt som forkortelse for Menneske Uten Fremtid. Forkortelsen brukes om en gruppe på ca 200 asylsøkere fra Irak. Disse fikk MUF-status for 10 år siden, og har oppholdt seg her i landet idisse 10 årene mens deres søknader om opphold har sirkulert gjennom ulike statlige instanser. Det er nå endelig vedtatt at de skal kastes ut og sendes tilbake til Irak. Vi siterer fra en kronikk i Bergens Tidene:

”ETTER 10 ÅR I NORGE har en gruppe på ca. 190 irakiske asylsøkere fått avslag på sine søknader om oppholdstillatelse, både i UDI og i klageinstansen UNE. Dette til tross for at de i 2006 fikk innvilget opphold på humanitært grunnlag.

Tidligere UDI-direktør Trygve Nordby hevder i et intervju med NRK i går (9. mars) at politisk prestisje er eneste grunn til avslagene. Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen sier at han personlig ikke har noen politisk prestisje i saken. Han forsvarer avgjørelsene med at «det skal være en rettferdig behandling». Det skjer ifølge Andersen ved at forvaltningen behandler sakene «etter de reglene som gjelder». Andersen vet imidlertid like godt som oss at MUF-sakene ikke har vært behandlet etter utlendingslovens vanlige regler, men etter særregler laget i departementet.

Det faktiske forhold er at man har endret spillereglene hver gang denne gruppens saker er blitt behandlet i forvaltningen. Det er i denne forbindelse viktig å presisere at vårt parlamentariske system ikke rokker ved at innholdet i en formell lov gitt av Stortinget ikke kan fravikes av et departement i forskrifts form. I en demokratisk rettsstat er forskrift underordnet lov etter trinnhøydeprinsippet” (sitat slutt).

Vi skal ikke si noe om det politiske spillet, ønsket om å appellere til visse velgergrupper, eller de stadig skiftende reglene som brukes for å innvilge eller avslå søknader om opphold.

Vi tar en prinsipiell vinkling: Hvorfor er det begrensinger på innvandring? Vi burde ha flest mulig innvandrere - og da snakker vi om folk som ønsker å komme hit for å arbeide. Jo flere som arbeider i Norge, jo større blir velstanden for alle.

Dessverre har vi i Norge en organisering av samfunnet som innebærer at folk som oppholder seg her på lovig vis, ikke må arbeide - de kan få alt de trenger av staten. Det er mao. lett for folk som er her å leve uten å jobbe, dvs. det er lett å leve på trygder og andre støtteordninger. Med en slik organisering vil enhver innvandrer ofte bli betraktet som en belastning, og ikke som en ressurs. Det er altså denne ordningen som gjør at det er et utbredt ønske å begrense innvandringen.

DLF er imot denne organiseringen. Vi er ikke tilhengere av velferdsstaten, vi er tilhengere av frihet. Frihet innebærer at folk kan komme hit for å jobbe, mens det ikke vil være noen offentlig ordninger som kan utnyttes.

For å si det igjen: det er velferdsstaten som gjør at staten oppfører seg så umenneskelig overfor mange innvandrere og spesielt overfor MUFerne.

Fra presseomtale har vi inntrykk av at mange av MUFerne fungerer godt i Norge, at de er i jobb og er godt i gang med å skape seg gode og produktive liv. Vi synes det er svært ille at de nå, etter å ha begynt å etablere røtter her, skal rives opp fra sitt arbeid, fra sine venner og fra sine nærmiljøer og kastes ut.

Helt skandaløst er det at noe slik skjer etter at de har vært her i 10 år pga statlig sommel og rot. Dette er umenneskelig. Vårt syn er: la dem bli. Og hvis vi hadde hatt et fritt samfunn og ikke en velferdsstat, ville dette problemet ikke ha kommet opp. Da ville de ha kunne bli i Norge uten at det ville ha vært problematisk i det hele tatt.

Stikk i strid med 8.mars-komiteens intensjoner og ønsker klarte Sara Azmeh Rasmussen med sin hijab-brenning i Oslo i går å protestere mot kvinneundertrykkelse, og det på selveste kvinnedagen 8. mars.

Å brenne noe er et sterkt politisk virkemiddel. Det er blitt brukt for å undertrykke og for å redusere frihet – to svært forskjellige eksempler er nazistenes bokbål i Tyskland på 30-tallet og kristnes brenning av Beatles-plater over hele USA midt på 60-tallet etter at John Lennon korrekt hadde sagt at ”Beatles er nå mer populære enn Jesus”. Men brenning har også blitt brukt som en protest mot undertrykkelse og ufrihet: amerikansk ungdom som på 60-tallet ble innkalt til militæret brente sine innkallingskort, på 70-tallet brente kvinner sine BHer, og nå sluttet Sara Azmeh Rasmussen seg til denne tradisjonen ved å brenne det som i vår tid sterkest symboliserer kvinneundertrykkelse: en hijab.

Vi støtter Rasmusen fullt ut i dette. Men vi ønsker ikke ha noe forbud mot hijab. Kvinner bør selv ha rett til å velge om de vil gå i hijab eller ikke. Vi sier dette selv om vi vet at mange kvinner som bruker hijab blir tvunget til det av menn i sin familie. Det er også klart at mange kvinner velger å bruke hijab frivillig, og de har full rett til dette.

Man la oss i den forbindelse trekke en parallell. For noen tiår siden la kvinnebevegelsen vekt på at kvinner ikke skulle være ”dømt” til å være hjemmeværende husmødre, hun skulle kunne ha en karriere i jobb utenfor hjemmet på samme måte og på like vilkår som menn, noe vi er helt enige i. Men da enkelte kvinner sa at de foretrakk å være husmødre og å ta seg av sine barn på full tid heller enn å overlate dem til offentlige oppdragelsesinstitusjoner (barnehaver), var det enkelte feminister som hevdet at disse kvinnene (som altså ønsket å være hjemme) var hjernevasket - de var indoktrinert til frivillig å akseptere en patriarkalsk og kvinneundertrykkende samfunnsordning.

De kvinner som frivillig velger å bruke hijab aksepterer og støtter med dette en sterkt kvinneundertrykkende og kvinnefiendtlig ideologi, militant islam. Vi er overrasket over at ingen har snakket om at disse kvinnene kan være hjernevasket, slik som vanlige husmødre ble beskyldt for å være på 70-tallet.

Nettopp fordi så mange kvinner trues til å bruke dette tøystykket er det viktig at frihetstilhengere tar opp dette og sier klart ifra at det representerer kvinneundertrykkelse. Det var dette Sara Azmeh Rasmussen gjorde da hun kuppet 8.mars-markerigen i Oslo i går. (Enkelte venstreorienterte menn valgte å vise sitt sanne jeg og sitt egentlige syn på kvinner ved å kaste snøballer på den vevre Rasmussen mens brenningen pågikk.)

Sara Azmeh Rasmussen har skrevet ypperlig om hijab i en kronikk i Aftenposten og vi vil anbefale denne til alle. Link her.

Vi vil til slutt si at vi beundrer og støtter de som kraftig protesterer mot kvinneundertrykkelsen i islam. Slik vi har oppfattet det er det stort sett kvinner som gjør dette - Ayan Hirsi Ali, Irshad Manji, Sara Azmeh Rasmussen, Amal Aden. Alle disse har bakgrunn fra islam, men vår egen Hege Storhaug hører også med i dette fornemme selskapet.

I et fritt samfunn har alle rett til å ha den religion de ønsker, og alle har rett til å kle seg slik de ønsker. Men de krav som islam setter - islam er også en politisk ideologi - er uforenlige med et fritt samfunn og de er uforenelige med et sivilisert samfunn. Og de som vil lide mest dersom islam får dominere er kvinnene.

Vi har tidligere gitt uttrykk for vårt helhetlige syn på islam, og vi tillater oss igjen å linke til denne artikkelen ”Islam: den ellevte landeplage”.

Integrering av innvandrere er et stadig tilbakevendende tema. Det kreves at de skal integreres, det hevdes at noen ikke blir integrert, og det fastslås at integreringspolitikken er mislykket.

Men hva er integrering? Hva består den av? Vi vil kort kommentere dette ved å dele dett opp i to temaer.

Integrasjon kan bety at innvandrerne tar til seg og begynner å praktisere såkalt norske verdier. For å sette det litt på spissen: at de går på ski om vinteren, at de feirer jul ved å spise ribbe og pinnekjøtt, at de har kjøttkaker med ertestuing som favorittrett (eller, hvis de er moderne, har Grandiosa eller Fjorland som favoritter), at de er medlem i et halvt dusin foreninger, at de blir med på dugnad, at de feirer 17. mai, at de i helger og i ferier går turer i skog og mark, at de ser på gullrekka, osv.

Til dette vil vi si at hvorvidt innvandrerne integreres på dette området burde være fullstendig likegyldig. Om de har andre favorittretter, andre helligdager, andre vaner mht fritidsaktiviteter, etc. det burde ikke spille noen rolle overhode.

Men det er også et annet aspekt ved integrering. La oss først her si at de aller fleste innvandrere klarer seg godt og at de på mange vis er et stort pluss for Norge. Dette illustreres også i denne artikkelen fra Dagbladet i dag: Innvandrerne blir stadig mer integrert.

Men enkelte innvandrermiljøer er overrepresentert mht kriminalitet, og mht slike ting som arbeidsløshet og uførhet, noe som gjør at mange innvandrere er trygdet.

Etter vårt syn kommer dette av at de incentiver staten gir på dette området er stikk motsatt av hva de burde være. At mange innvandrere, også unge og øyensynlig arbeidsføre folk, er trygdet, er opplagt. Dette er ille: disse menneskene er da ikke produktive, de bidrar ikke til velstanden, og de lever på andre, dvs. andre mennesker (skattebetalerne) tvinges til å fø på dem. Og som sagt, innvandrere er overrepresentert blant kriminelle (dette gjelder primært muslimer). Man kan si at det er på dette området at innvandrere ikke er integrert. Som nevnt kommer dette av at staten på dette området gir folk feil incentiver. Vi er overbevist om at dersom staten ikke hadde gitt disse menneskene trygd, og dersom staten/rettsapparatet hadde idømt kriminelle strenge straffer, ville også dette problemet ha vært ikke-eksisterende.

Vi anser det altså ikke som noen viktig oppgave å integrere innvandrere mht såkalt norske verdier. Det som er viktig er at de er fredelige, dvs. at de ikke er kriminelle. Etter vårt syn er det slik at dersom folk er fredelige (dvs. ikke initierer tvang mot andre mennesker) så kan de få gjøre hva de vil. Men hvis de er kriminelle skal de straffes strengt. Mht trygder så er det den norske befolkningen som har laget (dvs. stemt for) trygdesystemet, og at enkelte innvandrere da utnytter dette, da er det først og fremst de som har laget systemet, dvs. opprinnelige nordmenn, som bør klandres.

Etter vårt syn bør all integreringspolitikk opphøre. De som kommer hit bør lære seg norsk og noe om hvordan det norske systemet fungere (vi sier ”bør”, ikke ”skal” eller ”må”). Denne opplæringen burde de finansiere selv, eller finansieres via veldedighet. Det ville vært det beste om det ikke var noen statlige støttordninger som setter innvnadrere i stand til å leve godt uten å arbeide, og om kriminelle blir straffet strengt. Alle problemer med mht innvandrere ville ha vært ikke-eksisterende dersom vi hadde hatt strenge straffer for kriminalitet og at det ikke hadde vært statlige trygdeordninger.

Integrasjonspolitikken som føres er stikk i strid med det DLF ønsker, så det burde ikke overaske noen at det stadig med rette hevdes at den er mislykket.

FrPs leder advarte mot en ”snik-islamisering” av Norge i en tale på FrPs landsstyremøte sist helg. Dette gjør hun rett i. I de siste årene har norske myndigheter, medier, o.l. vært ettergivende overfor krav fra enkelte muslimer, krav som innebærer en reduksjon av den frihet som vi har og bør ha Norge. Det finnes flere eksempler på dette: I forbindelse med Magazinets publisering av Muhammed- karikaturene ble redaktøren presset av regjeringen til å be om unnskyldning for publiseringen, utenriksministeren forsøkte å fremstille saken mer bagatellmessig enn den var og snakket i den forbindelse direkte usant om publiseringen av tegningene, og en gruppe geistlige reiste til muslimske ledere for å be om unnskylding. I TV-reportasjer om saken ble tegningene sladdet, både av Dagsrevyen og av TV2-nyhetene. I det siste har vi regjeringens forsøk på reelt sett å innskjerpe lovbestemmelsene om blasfemi, og forslaget om å tillate hijab som en del av politiuniformen, pekt i samme retning. Alt dette er tegn på ettergivenhet overfor krav fra enkelte muslimer.

Men dessverre brukte Jensen også en del eksempler på snik-islamisering som ikke var helt treffende. Hun trakk bla. frem det at i enkelte klasser i Oslo-skolen foregår svømmeundervisningen kjønnsdelt, at muslimske fanger i norske fengsler får halal-mat, og at det enkelte steder i utlandet (hun nevnte bydelen Rosengård i Malmö) var sharia ”blitt enerådende” i stedet for svensk lov.

Disse siste eksemplene er nok ikke i det hele tatt relevante for det som var Jensens hovedpoeng. En rektor i Oslo-skolen fortalt at årsaken til kjønnsdelingen i svømmetimene var at jentene kom noe i skyggen dersom de hadde svømmetrening sammen med guttene og at dette ikke hadde skjedd etter krav fra muslimer. Ang. Malmö så kan det ikke være riktig at sharia har overtatt ”fullstendig” - vi er overrasket over at en erfaren politiker som Jensen kunne uttrykke seg så unyansert.

Ang halal-kjøtt så innebærer dette i hovedsak at dyret skal slaktes å en spesiell måte. Siviliserte land har rutiner ved slakting av dyr som innebærer at dyret blir bedøvet før det drepes. Vi anser dette som en god ting; slaktedyr bør behandles på en human måte. Men å bedøve dyret før slakting er i strid med islam, og muslimer nekter å spise kjøtt fra dyr som ikke er slaktet slik det ble foreskrevet for 1300 år siden.

Så vidt vi vet var halal-slakting i lang tid forbudt i Norge. At det nå foregår halal-slakting i Norge er hevet over tvil. Hvis det har vært en lovendring her så har denne kommet etter press fra muslimer.

Vårt syn på dette er at maten i fengslene bør være slik at alle kan spise seg mette på mat som er tillatt for dem, men vi synes at det eneste moralske er at dyr skal behandles på en human måte.

Mao., Jensens advarsel om snik-islamisering er et godt poeng selv om en del av de eksemplene hun brukte ikke traff blinken.

Langt verre er det med Per Kristian Foss. Han kommenterte Jensens utspill ved å si at dette minnet om 30-tallets angrep på jøder. Foss sammenlignet altså reelt sett Jensen med Hitler.

Dette er helt uhyrlig. Angrepene på jøder hadde overhode ingen reell begrunnelse, det var begrunnet i meningsløse konspirasjonsteorier (for eksempel på falske skrifter som "Zions vises protokoller") eller i vanvittige raseteorier (som bla. Alfred Rosenberg sto for). Angrepene på jøder var kun basert på irrasjonelle fordommer og falsknerier, mens advarslene mot islamisering, derimot, de har en høyst reell begrunnelse. Videre, det som skjedd på 20-tallet var et angrep på jøde, dvs. mennesker, mens det Jensen angrep ikke var mennesker, det var islam, en ideologi, en ideologi som har en politisk side som innebærer tyranni og diktatur.

Foss er kjent som en slugger, og dette imaget bekrefter han også i denne saken. Vi kan dog ikke si at hans utspill mot Jensen overrasker oss eller at utspillet er på et lavere nivå enn vi kunne og burde forvente fra ham.

Denne debatten mellom Jensen og Foss illustrerer både i form og innhold nivået på debatten mellom de etablerte partiene i Norge.

Nylig fortalte Aftenposten at den høytstående ”egyptiske muslimske lederen Yousuf al-Qaradawi i januar fortalte sine tilhørere at Hitlers fremferd overfor jødene var Guds straff, og at Hitler klarte å sette jødene på plass.”

Aftenposten slo dette stort opp over to sider, og fortjener takk for dette, men de slo dette opp som om det var en stor og ny nyhet. Den som kjenner islam vet dog at slike tanker er vanlige hos muslimske ledere i dag.

Qaradawi, som er den ledende ideolog for sunnimuslimer, har tidligere støttet slike ting som henrettelse av homofile, omskjæring, utryddelse av jøder, osv. Det han nå sier om Hitler og Holocaust skulle derfor ikke komme som en overraskelse på noen.

Men hvorfor har ikke journalister skrevet om dette tidligere? Hvorfor har de holdt dette skjult for den norsk allmennheten? Det har tidligere vært anledninger til å fortelle dette. En av de som delegasjonen fra den norske kirke besøkte for å unnskylde publiseringen av Muhammed-tegningene var nettopp Qaradawi, og da burde journalistene som dekket saken på forhånd ha funnet ut hvem denne mannen var. Men det gjorde de åpenbart ikke, eller så lot de være å fortelle det de fant ut. Altså, enten var de udugelige eller så var de uærlige.

En journalists oppgave er å fortelle objektivt om viktige ting som skjer. Dette skal han gjøre uten å la egne preferanser og vurderinger komme i veien for viktige fakta. Når norske prester og biskoper reiser langt for å be om unnskylding for publiseringen av noen karikaturtegninger, så burde journalister ha funnet ut at den som tok i mot unnskyldningene var tilhenger av drap på homofile og av jødeutryddelse. (At prestene som reiste ikke var interessert i eller ikke var i stand til å finne ut noe slikt er bare som man kan forvente.)

Nå ser det ut til at det ofte forekommer at dagens norske journalister utelater visse fakta; det ser ut som om journalistene er politikere som bare forteller det som de tror tjener deres egen sak, og så tier de om det som måtte skade deres egne politiske oppfatninger. Altså, det kan se ut som om norske journalister i stor grad ikke opptrer som journalister, men som propagandister for sine egne personlige politiske synspunkter.

Siden journalister oppfører seg slik så er der ikke overraskende at journalister er betraktet som en svært upålitelig yrkesgruppe (på linje med bruktbilselgere og politikere), at pressen mister respekt, og at de fleste avisene synker i opplag.

Uansett, honnør til Aftenposten som fortalte dette, selv om det var noe som alle som har fulgt med har visst i mange år.
.
.
.
.
.
.
.

Det kommer dessverre ingen kommentar i morgen, torsdag

Norske myndigheter er ifølge VG søndag "provosert" over oppførselen til en mann med flyktningestatus, og vurderer – vurderer! - å kaste ham ut av landet. Hvem er denne personen og hva har han gjort?

Han har brukt vold mot sin fem år gamle datter, han har agitert for brudd på menneskerettighetene og på norsk lov, og han har hatt opphold i området han flyktet fra. Videre har han vært svært aktiv på internettfora hvor han preker radikal islam, og han har kommet med en rekke hatske utfall mot ikke-muslimer, og mot India. Samtidig har han virket som en uoffisiell imam ved en moske i Oslo.

Hvem er så denne mannen? Han var helseminister i Taliban-regimet i Afghanistan. Taliban praktiserte sharia i den perioden de styrte, og vi har flere ganger fortalt hva dette innebærer så vi vil ikke gjenta dette her.

For den som er overrasket over at et slikt regime hadde en helseminister kan vi opplyse at Sovjetunionen hadde en justisminister og at Ungarn hadde en sjøfartsminister.

At en person som hadde en så høy posisjon i dette tyranniske skrekkregimet oppfører seg slik som mannen med flyktningestatus ifølge VG har gjort burde ikke overraske noen.

Den norske regjeringen sier altså at det er ”provosert” over mannens oppførsel. Statssekretær Liebe Riber-Mohn sier i VG at ”Det er svært provoserende at en person som selv har søkt om beskyttelse mot overgrep i Norge faktisk begår grove overgrep selv, mot et eget barn”. En slik uttalelse viser bare hvor total sosialdemokraters manglende virkelighetskontakt er.

Hvis Herman Gøring i 1946 hadde klart å flykte fra rettssaken og klart å komme seg til Norge ville vel dagens regjering, hvis den hadde hatt makten da, gitt ham politisk asyl. Og så ville den vel blitt ”provosert” og vurdert å sende ham ut av landet - men ikke til Tyskland, der kunne han jo risikere dødsstraff og bli henretet! - dersom han hadde trakassert jøder, preket jødehat og vært voldelig overfor sine nærmeste.

Vårt syn er klart: Gøring burde ha blitt sendt tilbake til Tyskland hvor han burde ha blitt henrettet (han begikk selvmord dagen før han skulle henrettes). Og mht mannen med flyktningestatus, han burde ha blitt sendt tilbake til Afghanistan med en gang han kom hit, og han burde der ha blitt stilt for retten og fått lovens strengeste straff.

Hvis vi er provosert av noe i denne saken så er det regjeringens totalt virkelighetsfjerne holdning, en holdning som er ettergivende og imøtekommende overfor tyranner og massemordere. En regjering burde ikke bli overrasket - eller kun provosert! - når en slik mann i ord og handling gir uttrykk for sine virkelige holdninger, holdninger som man kunne forvente at mannen hadde ut i fra den posisjonen han tidligere hadde hatt.

Mao. hadde DLF styrt ville mannen umiddelbart ha blitt sendt tilbake til Afghanistan, og hvis han der hadde blitt henrettet så ville vi sagt at dette var det eneste rettferdige.

Hva skjer når en person med ulovlig opphold i Norge blir syk? Hvis han kontakter det vanlige helseapparatet blir han sendt ut av Norge. De fleste som oppholder seg ulovlig her er folk som har søkt om asyl og som har fått avslag. For ikke å bli sendte hjem til landet de kom fra er det da mange av disse som stikker av fra asylmottaket de har oppholdt seg på, og politiet klarer ikke å finne dem. De har i denne situasjonen ingen av de mange rettigheter som folk med lovlig opphold har: rett til skolegang og opplæring, rett til trygdeytelser, rett til legehjelp. osv.

Pga. dette er det altså mange av de 18 000 i denne gruppen som ikke går til lege når de blir syke. Dette er ikke bare farlig for dem selv, det kan også være farlig for de som disse syke kommer i kontakt med og som kan bli smittet.

Hvordan forholder man seg til disse? Kirkens Bymisjon (KB) vurderer nå å sette i gang et helsetilbud for disse. Folk som har ulovlig opphold og som blir syke kan komme til KBs helsestasjon og få behandling uten at KB varsler myndighetene.

Før vi kommer inn på vår holdning til dette vil vi kort gjengi høydepunktene fra andre politikere som uttalte seg om dette i Dagsrevyen i går: Ap og regjeringen (ved statssekretær Liebe Rieber Mohn) sa at KB burte tenke seg nøye om før de satte i gang med dette. FrPs Per Sandberg sa at dette var å hjelpe kriminelle og at dette kunne få konsekvenser for statstøtten til KB.

La oss først si at det er problematisk å omtale disse menneskene som kriminelle; det eneste de har gjort er at de ikke har reist fra landet etter å ha fått avslått en søknad om opphold – de har ikke stjålet eller svindlet eller overfalt noen. (At mange av disse ulovlige ikke kan få en normal jobb er opplagt, og da er det ikke overraskende at noen av disse forsøker å forsørge seg med kriminalitet, men dette er en annen sak.)

Det KB ønsker å gjøre er å hjelpe mennesker som er syke og lider. Hvordan kan anstendige mennesker være imot dette? Ja,. situasjonen er problematisk, men hvorfor er den det?

For det første er den problematisk fordi folk nektes opphold. For det annet er den problematisk fordi grunnen til at folk nektes opphold er at de som er her lovlig har rett på en rekke gratis-tjenster fra det offentlige. For det tredje er den problematisk fordi politiet ikke har klart å hente in de 18 000 avviste asylsøkerne som ifølge oven burde ha blitt sendt ut av landet. For det fjerde er den problematisk fordi KB kan miste statsstøtte – de kan altså miste statsstøtte fordi de hjelper mennesker som er syke om som kan være en smittefare.

Hva kommer alle disse problemene fundamentalt sett av? Hva er det alle disse problemene er en uttrykk for? Jo alle problemene – kostnader ved innvandrere og asylsøkere, gratis helsetilbud, et ineffektivt politi som pålegges utallige oppgaver som ikke har noe med bekjempelse av reel kriminalitet å gjøre, ”alle” mottar statsstøtte – alle disse problemene kommer av måten vi har organisert samfunnet på. Denne organiseringen kalles velferdsstat, og den innbærer at alle som er lovlig i landet og som jobber skal betale mesteparten av det de tjener til det offentlige, og så skal det offentlige til gjengjeld gi oss alle ”gratis” alt vi trenger. Dessuten er det slik at praktisk talt alle virksomheter trenger statsstøtte for å overleve. I tillegg vil i et slikt system utgiftene for det offentlige bli enorme, og myndigheten må forsøke å kutte kostnader mest mulig. I dette tilfellet vil de redusere kostnader ved å nekta opphold for mennesker som ønsker å bo her.

Hvis i ikke hadde hatt en velferdsstat og isteden hadde hatt et fritt samfunn, et samfunn organisert i samsvar med prinsippet om individuell frihet, dvs. etter prinsippene om laissez-faire-kapitalisme, ville dette problemet ikke ha oppstått. Da ville alle fredelige mennesker som ønsket å komme hit kunne få bosette seg her, dette ville ikke ha medført noen ekstra utgifter for myndighetene/skattebetalerne. De som kom ville ikke kunne leve på trygd, men de ville kunne tjene egne penger selv og finansiere det de trengte, inkludert helsetjenester. Politiet ville ikke som i dag bli neddynget av irrelevante oppgaver, og folk som begikk reell kriminalitet ville bli straffet strengt. Og organisasjoner som KB ville ikke leve av statsstøtte, og de ville derfor ikke kunne bli utsatt for press fra politikerne.

Så dette problemet med mulig ubehandlet sykdom og smittefare hos 18 000 ulovlige innvandrere er et resultat av velferdsstaten. Innen velferdsstaten er problemet uløselig, og mange mennesker kan gå omkring blant oss og være alvorlig syke uten å kunne få behandling. I et fritt samfunn ville heller ikke dette problemet ha oppstått.

Media er igjen opptatt av menneskesmugling til Norge. TV2-nyhetene i morges fortalte at ca 18 000 mennesker lever ulovlig i Norge, og Aftenposten fortalte på sin forside siste lørdag at ”Menneskesmugling er milliardbutikk”.

Menneskesmuglingen består i at man hjelper utlendinger til å få ulovlig opphold i Norge, dvs. at man bokstavelig talt smugler dem over grensen. Hvorfor kan de ikke komme på lovlig vis? Fordi de som kommer hit på lovlig vis har rett til et stort antall støtteordninger. Alle som er her lovlig har rett på mat, klær, hus, ferier, livsopphold, fornøyelser, etc., betalt via norske skattebetaleres skyhøye skattenivå. Og da er det klart at man ikke kan slippe inn alle som vil komme hit, det ville bli alt for dyrt; det er derfor vi har innvandringsstopp.

Men som man ser, problemet med de mange ulovlige innvandrerne ligger i velferdsstaten: hadde den ikke vært her ville disse menneskene kunnet komme inn uten problemer. Og det ville ha vært bra: jo flere som jobber her jo bedre får vi det alle sammen. Det er arbeid som skaper velstand, og jo flere som jobber, jo høyere blir velstanden.

Mao., dersom man ikke hadde hatt de meget generøse velferdsordningene ville menneskesmugling ikke ha vært noe problem, og vi ville ha hatt høyere velstand fordi det ville ha vært flere her som arbeider.

Dagens situasjon er forferdlig trist. Mange mennesker betaler store summer for å bli smuglet hit. Så finner de ut at de ikke kan leve lovlig her, og i beste fall vil de da måtte jobbe svart for en liten lønn, i verste fall vil de bli utnyttet på det groveste. Dessuten vil de ikke kunne kontakte politiet dersom de blir utsatt for noe kriminelt, og de er bokstavelig talt rettsløse. Dessverre vil også en betydelig andel av disse menneskene reelt sett bli tvunget over i en kriminell løpebane.

Vi i DLF synes dette er et kolossalt problem, og alle bør forstå at det er velferdsstaten – et system som innebærer at vi betaler brorparten av det vi tjener til det offentlige og så skal alle som oppholder seg her lovlig kunne motta store ytelser fra stat og kommune – som er årsaken til disse store problemene. Dersom vi ikke hadde hatt disse omfattende støtteordningene ville heller ikke ulovlig innvandring ha vært noe problem.

Vi vil ha fri innvandring for fredelig mennesker. Folk som vil hit og jobbe bør kunne få komme hit. Da vil de som kommer hit være mennesker som er villige til å jobbe for å skape seg et bedre liv, og velstanden vil stige både for dem og oss.

Også i dette spørsmålet står DLF alene. De andre partiene vil ikke gå inn på tiltak som innebærer en reell løsning av disse problemene, og vi frykter at de problemene som i dag finnes i forbindelse med ulovlig innvandring til Norge vil fortsette i mange år fremover.

UDI har avslørt 100 proformaekteskap fortalte Dagsrevyen i går. Omkring 100 norske kvinner har giftet seg med menn fra Tyrkia, og etter at disse ekteskapene endte i skilsmisse like etter at mennene hadde fått oppholdstillatelse fattet UDI mistanke. Denne ble forsterket etter at mennene i mange tilfeller hentet familie – bla. kone og barn – fra Tyrkia. (Mennene var altså gift i Tyrkia mens de giftet seg i Norge.) Disse familiemedlemmene fikk så opphold her i samsvar med prinsippet om familiegjenforning. (nrk.nos omtale av saken ligger her http://www.nrk.no/nyheter/1.6224442)

Det som har skjedd er at norske kvinner har giftet seg for penger – at beløpene kunne være over 100 000 kr ble nevnt i reportasjen - ene og alene for at mennene skulle få lovlig opphold i Norge.

Statssekretær Liebe Rieber Mohn ble intervjuet i sendingen og hun sa at det kunne komme reaksjoner i form av straff (for kvinnene) og utvisning (for de menn som har skaffet seg oppholdstillatelse på falskt grunnlag), dette fordi å inngå proformaekteskap er i strid med norsk lov.

Vi er ikke overrasket over at slikt skjer: å få opphold i Norge innebærer at man, hvis man ikke får seg en jobb, kan leve trygt og godt på andres, dvs. skattebetalernes, bekostning resten av livet. At slikt er fristende for fattige mennesker burde ikke overraske noen.

Siden dette er så kostbart må staten begrense innvandringen, og mange som ønsker seg hit vil da forsøke å unngå de sperrer som er satt opp. Å komme inn via et ekteskap er da en grei vei å komme inn på.

Men problemet her er (de offentlige) støtteordningene. Så lenge det finnes støtteordninger vil stadig flere forsøke å utnytte dem på en urettmessig måte. Kun dersom slike støttordninger ikke hadde eksistert ville problemet ha vært unngått.

Mao. problemet med proformaekteskap vil opphøre dersom alle som ønsker det (unntatt spesielle grupper som for eksempel kriminelle) kan få lovlig opphold i Norge. Men skal dette kunne gjennomføres må alle offentlige støtteordninger opphøre.

Dersom man har omfattende støtteordninger, slik vi dessverre har i dag, vil mange komme hit for å utnytte ordningene. Har vi ingen slike støtteordninger vil de som kommer hit komme for å jobbe, og slike mennesker er svært verdifulle, jo flere som arbeider i et land jo større blir velstanden.

Ang de 100 konkrete sakene så sa statssekretæren at dette var lovbrudd, og at det kunne føre til – hun sa ikke at det ville føre til, men kunne føre til - straffeforfølgelse. Vi vil tro at ingen vil bli dømt i denne saken, sosialdemokrater betrakter jo lover kun som veiledende, og lovbrudd skal helst ikke straffes (bortsett fra når de gjelder skatteunndragelse og spritsmugling; slike ting skal straffes strengt).

Så denne saken vil etter vårt syn ikke føre til noe som helst, hverken domfellelser eller utvisninger, og dagens ordning og dagens praksis med det store antall lovbrudd vil bare forstette.

FrP har utarbeidet et eget forslag til utlendingslov. Lovens formål skal være "å begrense innvandringen og styrke integreringen." Forslaget har som ventet skapt mye støy, og de vanlige sjikanerende skjellsordene har blitt hentet fram fra øverste skuff.

Forslaget inneholder visse fornuftige elementer, og noen av premissene er gode.
Men desverre er forslaget (som ventet) sterkt kollektivistisk, det retter til en viss grad baker for smed, og det vil ikke løse de problemene det setter seg fore å løse.

Å ta fatt i problemene rundt innvandring, og de spesielt problematiske gruppene av nye nordmenn, er på tide. Det er riktig å sette bjellen på katten, i tråd med det nordmenn flest lenge har ønsket.
Det er en utmerket ide å sende ut kriminelle innvandrere selv om hjemlandet ikke vil ta i mot dem, eller risikerer dødstraff. Dersom disse ønsker beskyttelse av våre humane lover, må de forholde seg til dem på et annerledes vis. Utviste som ikke vil reise frivillig bør også interneres i lukkede mottak, slik som FrP foreslår.
I klasse for seg selv står selvsagt islamister som her i landet benytter vold eller trusler mot oss vantro hunder for våre ytringers skyld. Disse er de klareste kandidater til internering og utsendelse vi har.

En tøff og rask reaksjon mot dem som ikke oppfører seg som dannede borgere er et gode.

Men, så er det tanken om at "visse grupper" ikke er integreringsbare, eller -villige. Isolert sett i Norge er det slik. Somaliere og delvis pakistanere med landlig bakgrunn har en for stor andel av problemene FrP bekymrer seg for. Her i landet ! I USA er somaliere over gjennomsnittet velintegrert, og utgjør ikke på noen måte det problemet som de visstnok gjør her i landet. Men det er de samme menneskene det dreier seg om, med de samme ferdigheter og kulturelle bakgrunn. Forskjellen er nisselandet Noregs sosionomveldet vs USAs mer robuste mottak av flyktninger. I Norge er det en lettvint å brukbar levevei å syte på seg arbeidsuførhet, mens i USA er det langt vanskeligere å oppnå tilsvarende levestandard på trygd.
FrP burde ha tatt seg bryet med å angripe velferdsordningene i Norge, fremfor å ta fatt i resultatene. I land der det er lite å hente på å gå på trygd, finner vi få trygdemisbrukere ! I land der man lærer engelsk på skolen blir innvandrere raskere en del av samfunnet enn der man bedriver morsmålsundervisning.

Igjen et men ! Nordmenn er den andre delen av denne likningen (med to ukjente). "Vi" nordmenn stoler ikke på folk uten nisselue, og tror ikke de kan noen ting. Jeg deler både hjem og arbeidssted med godt kvalifiserte utlendinger. Det er utrolig hvilke holdninger arbeidsgivere, kollegaer og lignende har til disse menneskene med master-, doktor- og ingeniørgrader. Det profesjonelle nivået her hjemme er på mange områder lavere enn i sammenlignbare land, men utenlandsk utdanning og eksamener ses allikevel skjevt til. Det er typisk norsk å være selvgod. Det er verdt å merke seg at det slett ikke er slik som "antirasistene" hevder, at disse innavlsholdningene kun rammer fargede. De rammer amerikanere like godt som afrikanere.

"Disse gruppene" har fostret noen av verdens og Norges fremste helter. Aayan Hirsi Ali ville etter alle solemerker ikke fått innpass i Norge med FrPs lovforslag. Likeledes Shabana Rehman, Shahzad Rana og Walid al-Kubaisi, som alle beriker Norge med sitt nærvær og sin modige penn. Disse menneskene er helter, og kommer alle som en fra "lite integrerbare grupper". Ja, de _kommer_fra_ slike grupper, men de er mennesker. De er individer, som har valgt å forme sin sjel til å bli noe stort, edelt og fremtredene. Individer kan velge slik, og de som tar slike valg hever seg over de begrensningene den kulturen de kommer har.

Det desverre er ganske visst slik at mange av deres landsmenn IKKE velger denne vei de har valgt, og tar med seg mange av de verste tradisjonene fra sitt hjemland. Det dreier seg om kjønnslemlestelse, tvang og vold mot kvinnelige familiemedlemmer, vold og trusler mot ateister osv.. Disse tradisjonene som det her er snakk om er alle kriminelle i Norge og andre siviliserte land, men tolereres i en beklagelig stor grad.
Disse individene, som forsetter å bedrive kriminell virksomhet, skal ikke tolereres. Men de skal ikke fordømmes og straffes fordi gjerningsmannen kom fra en viss gruppe. De skal fordømmes fordi de er kriminelle.

Dette innebærer ikke på noen måte at jeg ikke ser tendensene fra visse befolkningsgrupper. Det er klare, negative trekk som stammer fra de kulturelle røttene. Men _vi_ behøver ikke forholde oss til alle verdens elendighet. Vi skal nøye oss med å stille enkle krav til akseptabel oppførsel.

Det gode personlige valg, som i seg selv er et tegn på dannelse, er et fripass til sivilisert samkvem. I land der gode valg belønnes, som f,eks med en god jobb, og de dårlige valg "straffes" som f.eks med , får man mindre uakseptabel pøbeladferd. Det snedige, som FrP hopper elegant over, er at dette ikke spesielt gjelder innvandrere. Kriminalitet og uakseptabel adferd, herunder trusler mot rikets sikkerhet, stammer fra individer som ikke aksepterer andre menneskers rettigheter. Ved å angripe dette problemet ved roten, løses de fleste problemer forbundet med uintegrerte innvandrere, såvel som svært mange andre problemer.

Enkelte norske småjenter med bakgrunn fra Somalia blir omskåret. Dette er et forferdlig overgrep som vi tar sterk avstand fra. Men hvordan skal man hindre at slikt skjer? Myndighetene har satt i verk flere tiltak av den vanlige typen – utdeling av brosjyrer, stand på Gardermoen, pengestøtte til informasjon i innvandrerforeninger, osv., men på Dagsrevyen i går ble det opplyst at disse tiltakene ikke har noen særlig effekt, norske jenter blir fortsatt omskåret.

I reportasjen i Dagsrevyen ble også tidligere barneombud og lege Trond Viggo Torgersen intervjuet, og vi støtter fullt ut det han sa: ”Det er blitt en trend å skulle tilpasse seg ulike typer merkelige kulturer, også de som folk drar med seg til det moderne Norge. Jeg syns vi skal stå rette i ryggen og si at barns underliv skal ikke skjæres eller klippes i …”.

Men hvordan hindrer man at slike barbariske skikker får fortsette? Hittil har det vært slik at alle barn i Norge skal gå igjennom en helseundersøkelse, men den har ikke omfattet jenters underliv.

Det er nesten så man ikke tror det. Å undersøke jentebarns underliv for å finne ut om de er omskåret eller ikke skulle være et viktig tiltak, men det er altså unntatt fra den generelle helseundersøkelsen.

De som har vært motstandere av en slik undersøkelse for å oppdage omskjæring sier at slike undersøkelser må foretas jevnlig, og at dette ikke er mulig fordi det fødes ca 30 000 jenter i Norge hvert år. Hvis de skal undersøkes to ganger i året frem til de er ca 10 år gamle betyr dette 600 000 undersøkelser i året. Dette har man verken råd eller kapasitet til.

Men hvorfor skal man undersøke alle jentebarn? Omskjæring av jenter forekommer kun i visse miljøer, og da burde det være tilstrekkelig å undersøke jentebarn i disse miljøene.

Ideen om at alle skal undersøkes er et vanvittig utsalg av likhets-tankegangen: ”vi kan ikke plukke ut jenter fra den gruppen dette gjelder fordi dette da vil stigmatisere akkurat denne gruppen”. Dette betyr i praksis at siden man ikke kan foreta 600 000 undersøkelser hvert år, så lar man heller en del jenter bli omskåret, dette altså for ikke å stigmatisere familier med somalisk bakgrunn. Vi kan ikke si annet enn at dette er grusomt.

Enkelte har også vært forsiktige med å angripe omskjæring, de hevder reellt sett at dette er en del av somaliernes kultur, og dette må vi respektere. Ja, det er en del av deres kultur, men dette er en barbarisk kultur som ikke fortjener annet enn forakt. Vi er enige med Torgersen: "Det er blitt en trend å skulle tilpasse seg ulike typer merkelige kulturer, også de som folk drar med seg til det moderne Norge." Vi mener at det siviliserte Vesten ikke skal tilpasse seg barbariske kulturer fra andre deler av verden.

Vi mener med andre ord at jenter med en familiebakgrunn hvor omskjæring er en risiko bør innkalles til jevnlige kontroller.

Dersom det viser seg at en jente er omskåret bør hun bli behandlet, og den av foreldrene som har tatt initiativ til omskjæringen bør idømmes en streng fengselsstraff. (Hvis det ikke kan avgjøres hvem som har tatt initiativ bør faren dømmes; det er menns oppgave å beskytte kvinner/jenter i familien, og dersom en jentunge omskjæres har faren sviktet grovt.)

Dette er et viktig tema så la oss si det igjen: Omskjæring er en barbarisk skikk. Det som kan stoppe dette over tid er en kulturell og moralsk bevisstgjøring, men slike endringer tar tid, og omskjæring må stoppes nå. Det som må til for å stoppe omskjæring nå er ikke brosjyrer eller stand på Gardermnoen, det som må til er en undersøkelse av alle utsatte jenters underliv, og idømmelse av streng straff for den foresatte hver gang det viser seg at et jentebarn er omskåret.

Hva skjer i Danmark? Eller, hvorfor skjer det? I den siste uken har ungdom, hovedsaklig med innvandrerbakgrunn, stiftet mer enn 200 branner i et titalls byer rundt omkring i Danmark. Skoler, barnehaver, bibliotek, biler og leiegårder er forsøkt brent ned, og i mange tilfeller har forsøkene vært vellykket.

Norske journalister har sagt at årsaken et danske aviser nylig valgte å trykke Muhammed-tegningene enda en gang, og dermed gjør de som de ofte gjør, de setter likhetstegn mellom innvandrer og muslim.

Disse ungdommene skal visstnok være misfornøyd med sin status i Danmark, de har lav eller ingen utdannelse, de har ikke jobb, de føler seg utenfor og maktesløse, og derfor svarer de naturlig nok med å sette fyr på biler og skoler i sitt nærmiljø.

La oss før vi går videre ha sagt det samme skjedde i Paris for et par år siden og det skjer også i Syd-Sverige, dette uten at Muhammed-tegningene hadde noe med det å gjøre.

Så hva har skjedd? Det har til alle tider vært folkeforflytninger, men ingen innvandrere er blitt møtte med så stor velvilje som de som kom til Europa de siste tiår. Enorme grupper innvandrere ble møtt med store støteordninger; de fikk mat, klær, hus, utdannelse, lommepenger, tilbud om jobb ellet trygd hvis de ikke fikk jobb. Praktisk talt alle i Vesten har vært genersøe og ettergivende overfor innvandrerne (selv om enkelte rasistiske overgrep mot dem også har forekommet).

De aller fleste innvandrere har klart seg godt. De aller fleste innvandrere lever bra liv med stabil inntekt og stabil jobb. Dette gjelder også mange muslimer.

Det er dog enkelte som ikke har fått jobb, og at disse etter hvert blir fortvilet er ikke å bli overasket over. Men hvorfor har de ikke fått jobb?

For å kunne få seg en jobb må man tilpasse seg et marked. Man må kunne språket, man må oppføre seg med respekt overfor de man arbeider med og overfor sine kunder, og man må ha en evne til å produsere noe som det er etterspørsel etter.

Det er her enkelte innvandrer har sviktet. Til tross for gratis skoletilbud og andre støttetiltak har de ikke villet integrere seg, de har ikke skaffet seg en utdannelse som innebærer at de kan være produktive, og de har ikke villet lære seg språket godt nok. Ofte er det også slik at dette ikke gjelder innvandrerne, men det gjelder deres barn.

Dessuten har et gjennomregulert og derved lite fleksibelt arbeidsmarket gjort det vanskeligere for enkelte å skaffe seg jobb, og når de som ikke får jobb ikke behøver å skaffe seg jobb fordi de kan leve på trygd, blir de enda mer satt utenfor det vanlige samfunn.

Så situasjonen er slik: unge muslimske menn med innvandrerbakgrunn som ikke respekterer det samfunn de lever i har ikke villet integrere seg, dvs. lære seg språket, skaffe seg utdannelse som er nødvendig for å få seg en god jobb, er blitt møtt med et stivbent arbeidsmarked og er blitt værende som trygdemottagere.

I tillegg, i og med at islam er blitt stadig sterkere de siste tiår, støtter mange av dem islam og dermed en del skikker som i Vesten oppfattes som barbariske (tvangsekteskap, æresdrap, motstand mot ytringsfrihet, etc.) Videre ser de ned på Vesten og betrakter det som gjennomført umoralsk. At mange i Vesten da etter hvert er blitt skeptiske til dem er da ikke overraskende.

Unge muslimer er i de siste år blitt mer militante, de protesterer mot det siviliserte samfunn i Vesten og vil ikke akseptere de verdier som finnes der, de vil ha et samfunn preget av sharia. Det vil de ikke klare med det første, men hvis de klarer å ødelegge viktige bestanddeler av det siviliserte samfunn, så ser det ut til at de er fornøyde med det i første omgang.

Men hva er problemet? Det er skadelig å ha et samfunn hvor folk har rett til å motta støtte fra staten, i slike tilfeller vil det alltid være noen som er misfornøyd fordi de ikke får mer enn de får (det er rimelig å anta at blant ildspåsetterne i Danmark finnes også de som mistet sitt kommunalt finansierte såkalte samfunnshus for noen måneder siden), og enkelte av de som er misfornøyde vil hevne seg ved å angripe ”samfunnet”.

Et annet problem er at kriminelle går fri, dvs. at de får svært lave straffer. Dersom alle hadde visst at en som satte fyr på en bil eller en skole ble tatt av politiet og fikk minst ti år i fengsel så vil vi tro at antall slike påsettelser ville ha vært meget lite. Og hvis politiet hadde kapasitet til å ta seg av slikt, og ikke måtte bruke mye ressurser på å kjempe mot narkotika, smuglig og skatteunndragelser, ville alle slike problemer være svært nær null. Hvis i tillegg ingen hadde krav på noe fra det offentlige (unntatt beskyttelse mot kriminelle), men hadde all rett til å jobbe i et fleksibelt, dvs. uregulert arbeidsmarked og fikk beholde det de tjente, ville en rekke andre faktorer som kunne utløse misnøye forsvinne.

Så de problemene vi ser i dag ser i Malmö, i København, og i en rekke andre byer, er et resultat av velferdsstaten. Kun en avvikling av velferdsstaten kan føre til at vi får løst dette problemet.

Det som trengs i aller første omgang er meget strenge straffer for ildspåsetterne. Vi vil dog tippe at dette ikke vil skje, vi vil tippe at det som vil skje er at de grupper som må har gjort opprør, dvs. hærvære og mordbrann, vil bi møtt med enda mer forståelse og enda flere støtteordninger, og at myndighetene vi bli enda mer ettergivende. Og dette er bokstavelig talt som å helle bensin på bålet.

Overskriften, som vi har hentet fra Aftenpostens forside i går, handler om mennesker i Norge som bli utsatt for det Aftenposten beskriver slik: ”For 30 kroner i timen jobber mannen på bildet [på avisens forside] 14 timer i døgnet, seks dager i uken. Andre jobber for kost og losji.”

Hvilke mennesker er det snakk om? Jo, disse som Aftenposten beskriver som ”Norges nye underklasse” er ”de papirløse innvandrerne”.

Vi siterer fra Aftenpostens artikkel:

”Illegale innvandrere er overalt. De leverer avisen på dørmatten din om morgenen, vasker huset ditt og bærer møblene dine når du flytter. Organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) blir daglig oppsøkt av desperate mennesker uten lovlig opphold, og Jon Ole Martinsen anslår at noen tusen mennesker arbeider slik som "Ziad".

- Arbeidsgivere utnytter at de er i en slik situasjon, og de tjener penger på det, sier Martinsen.
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) forteller at arbeidsgivere ikke betaler mer enn de må.

- Lønnen kan variere fra 10-20 kroner timen og oppover. I noen tilfeller er det grov utnyttelse. Arbeidsgivere utnytter den svake posisjonen de er i. Det bærer preg av slaveri, mener generalsekretær Morten Tjessem” (sitat slutt fra Aftenposten).

De papirløse innvandrerne er altså i hovedsak mennesker som har søkt om opphold her, som har fått avslag, men som så ikke reiser tilbake dit de kom fra og forsøker å klare seg her utenfor alle formelle ordninger. Dette betyr at de ikke har oppholdstillatelse, ikke får arbeidstillatelse, ikke kan få hjelp av politiet eller rettsapparatet dersom de skulle bli utsatt for en forbrytelse, ikke opparbeider seg pensjonsrettigheter, ikke får håndhevet kontrakter, osv.

Dette er for de mennesker det angår en forferdelig situasjon. Men i velferdsstaten er den uunngåelig. Velferdsstaten er som kjent et system som gir alle som oppholder seg i den gratis* helsetjenester, gratis skolegang, gratis pensjoner, og i enkelte tilfeller gratis mat og klær og hus, men som til gjengjeld krever brorparten - 50-70% - av det alle tjener.

Et slikt system kan ikke bare ta inn alle som ønsker å komme hit fra andre land, å ta imot alle disse vil føre til kolossale utgifter for det offentlige. For å begrense utgiftene begrenser man da innvandringen, og mange av de som kommer blir nektet oppholdstillatelse. Og det er enkelte av disse som ikke reiser tilbake som da her i Norge havner i det Aftenposten kaller ”reinspikka slaveri”.

I vårt Stortingsprogram er dette problemkomplekset omtalt slik:

”Dagens strenge regulering av innvandring har også ført til ... Utnyttelse av ulovlige innvandrere … [O]gså i mer normale arbeidsforhold [blir] ulovlige innvandrere ... utnyttet og [de har]ikke ...mulighet til å ta sine problemer opp med rettsapparatet...”

Løsningen på dette problemet er å innføre fri innvandring samtidig som man avvikler alle statlige støtteordninger og lar alle få beholde sine penger slik at de derved selv kan kjøpe helsetjenester, pensjonsforsikringer, skolegang til sine barn, osv. ved å bruke egne penger og ikke ved at alle får det gratis fra det offentlige. I et slikt system vil man ikke få de utallige problemer som dagens organisering medfører. Spesielt vil det ikke koste det offentlige noe å la innvandrere få bli her - det vil tvert imot være nyttig fordi jo flere som arbeider her, jo større blir velstanden for alle.

Med andre ord: de forferdelige problemene som Aftenposten beskriver er en nødvendig følge av velferdsstaten, og de kan kun elimineres ved å avvikle velferdsstaten. Kun ved å avvikle velferdsstaten kan man få et velstående samfunn preget av at lov og rett for alle som oppholder seg der.
.
.
.
.
.
.

*gratis betyr ikke at varen/tjenesten ikke betales, det betyr at det ikke skjer noen betaling når man mottar varen/tjenesten, men at betalingen skjer indirekte via skatter og avgifter på all produksjon og handel.

Mellom 5 000 og 10 000 mennesker i Norge lever i frykt og er redde for at politiet skal komme og ta dem og føre dem bort. En del av disse er barn, og de kan ikke gå på skole eller leke ute med andre barn fordi foreldrene er redde for at de skal bli tatt.

Dette forteller Aftenposten i flere artikler sist lørdag. Hvem er det snakk om? Jo, det er innvandrere som lever her uten lovlig opphold.

Hvorfor er det slik? Hvorfor kan de ikke få lovlig opphold? Hovedgrunnen til dette er at alle som oppholder seg her har rett til å bli forsørget av det offentlige, og å få alle sine basisbehov (mat, klær, hus, skolegang, etc.) tilfredsstilt av det offentlige. Dette fører til at svært mange ønsker å komme hit, og til at myndighetene må begrense antallet som kan få lov til å bli her - det koster jo store beløp å ha folk her.

Derfor finnes det meget kompliserte regelverk om hvilke innvandrere som skal få lov til å bli her (opphold innvilges med begrunnelser som humanitære hensyn, familiegjenforening, o.l.), og saksbehandlingstiden er ofte meget lang. Mange får avslag, men ønsker ikke å reise tilbake til fattige områder eller til områder preget av krig eller uro. Enkelte av disse forsøker å bli i Norge selv om søknaden om opphold er avslått, og det er disse som omtales først i denne kommentaren.

Vi synes denne tilstanden ikke er et sivilisert samfunn verdig. Det er videre klart hvorfor det er slik, og Aftenposten har oppsummert dette i en overskrift på side 8 i lørdagens avis: ”Innvandrerne har rett til … men hvem, skal betale?” (Aftenpostens mening med overskriften er dog ikke den samme som vi legger i det vi siterer fra den.)

Spørsmålet er nettopp ”hvem skal betale?” Så lenge vi har dagens ordning, en ordning som er meget kostbar for det offentlige, dvs. for skattebetalerne, er de problemene som omtales innledningsvis uunngåelige; den velferdsstat vi har innebærer at tusener av mennesker i Norge, inkludert mange barn, må leve i frykt.

Vi mener at en langt bedre ordning vil være å ha et system med fri innvandring, dvs. at alle som ønsker å jobbe her skal få lov til å komme, samtidig som alle offentlige støtteordninger avvikles. Svaret på Aftenpostens spørsmål om hvem som skal betale blir da: vedkommende må betale selv, eller må få frivillig hjelp for eksempel via private veldedige organisasjoner. (Dette må skje samtidig med lovendringer og endringer innen politiet som er slik at all reell kriminalitet blir raskt slått ned på og strengt straffet.)

Dette vil føre til at innvandringen til Norge til en viss grad vil endre karakter: i dag er det enkelte som kommer hit for å utnytte de generøse støtteordningene, mens i det system vi kort har skissert vil det i hovedsak være folk som ønsker å jobbe og tjene penger som kommer hit. Og det er bra, jo flere som kommer hit for å jobbe, jo bedre får vi det alle sammen.

Under et fritt system vil praktisk talt alle problemer forbundet med dagens innvandringspolitikk opphøre. Og ingen barn vil da leve i frykt fordi det er redde for at politiet vil komme og ta dem og sende dem ut av landet.

Velferdsstaten fører til mange problemer, og i morges tok NRKs nyhetssending opp et av dem: er det kriminelt dersom for eksempel Røde Kors gir humanitær hjelp til ulovlige innvandrere?

Det finnes en del innvandrere som oppholder seg ulovlig i Norge, og dette er ofte folk som har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse. Og har de fått avslag så har de ikke ”rett” til sosialhjelp, bolig, legebehandling, utdannelse, osv., noe som er ”gratis”, dvs. betalt over skatteseddelen, for alle som oppholder seg lovlig i Norge.

Men hva hvis noen av de med ulovlig opphold trenger hjelp – til mat og klær og hus, og hvis Røde Kors gir slik hjelp – begår Røde Kors da et lovbrudd? Det var dette som var tema for NRKs reportasje om saken.

Vi skal ikke legge stor vekt på det poeng at lover i velferdsstater ikke er absolutte, men kun er veiledende, og at i mange tilfeller koster det ingen ting å bryte en lov, vi skal isteden kort skissere årsaken til problemet og det som etter vårt syn vil løse dette problemet fullt og helt.

For det første burde det som hovedregel ikke vært noe som helt ”ulovlig opphold i Norge”. (Dog et unntak: dersom et fremmed lands statsborger begår en forbrytelse som medfører utvisning, så kan "ulovlig opphold" forekomme dersom den dømte rømmer fra politiet under transport ut av landet eller han kommer tilbake etter å ha blitt sendt til sitt hjemland, men slike tilfeller vil være meget sjeldne.)

For det annet burde det ikke ha være noen offentlige støtteordninger. En av grunnene til at vi har problemer med innvandring – både mht. de som blir og de som ikke får bli - er at Norge har meget genereøse støtteordninger som omfatter alle som oppholder seg lovlig her. En slik ordning innebærer at det kommer mennesker hit som har som primært motiv å leve på norske støtteordninger. Hadde vi ikke hatt noen offentlige støtteordninger ville disse ikke kommet hit.

For det tredje har vi et problem i og med at innvandrere som ikke har fått opphold går og venter i lang tid på å bli sendt ut av landet. En viktig årsak her er at byråkratiet og politiet ser ut til å være svært ineffektive i slike saker; vi mener å ha hørt om personer som flere år etter endelig avslag på søknad om opphold fortsatt befinner seg i Norge. Vi vil si at dersom man har en ordning så bør den følges på en effektiv måte, og dette innebærer at de som ikke har lovlig opphold raskt bør sendes ut av landet.

Vi bør også nevne at vår svært ettergivende kriminalpolitikk medfører store problemer. Når som i dag kriminelle ikke settes i fengsel (eller i for liten grad settes i fengsel), fører dette naturlig nok til at en rekke kriminelle går løse - fordi de ikke blir straffet, mens de venter på å sone, eller fordi de har sonet alt for korte straffer hvis de ble dømt. At så mange kriminelle går løse betyr at kriminaliteten blir høyere enn den ellers ville ha vært. Vi tar også med at forbudet mot narkotika medfører en kraftig økning i reell kriminalitet.

Som man ser: problemene kommer av innvnadringspolitikken og kriminalpolitikken: å gi alle med lovlig opphold alt de trenger gratis og å være alt for milde overfor kriminelle, fører til store problemer. Dersom man hadde en annen innvandringspolitikk og en annen kriminalpolitikk, derom man hadde hatt en konsekvent liberalistisk politikk på disse områdene, ville de problemene vi nå har på disse områdene ikke eksistert.

Og for ordens skyld, dersom vi hadde hatt en liberalistisk innvandringspolitikk ville Røde Kors uten fare for å bryte loven kunnet hjelpe innvandrere – og andre - som trenger hjelp.

"Klokka 12.00 i dag overrekker filmregissør og menneskerettsforkjemper Margreth Olin vel 16 000 underskrifter til statsråd Bjarne Håkon Hanssen" leser vi i en ingress i Dagbladet i dag.

Artikkelen fortsetter: "Kampanjen «Nestekjærlighet», som hun [Olin] selv lanserte på regjeringens ettårsdag for et par måneder siden, er blitt omfavnet av en rekke profilerte - og ukjente - mennesker, samt sponsorbedrifter. Alle krever at Norge må bli et foregangsland i flyktning- og asylpolitikk. Eller som det heter i første avsnitt av oppropet:

«Som borgere i et av verdens rikeste land ser vi det som en selvfølge at vi skal hjelpe våre søstre og brødre som flykter fra krig, forfølgelse og nød.»

Alle de 16 000 - pluss ytterligere noen tusen som har signert på papir - stiller seg bak fem krav til regjeringen. De tre første er:

- FNs anbefalinger skal alltid følges.

- Ingen barn skal bo i mottak mer enn to år.

- Barnevernet må overta omsorgsansvaret for enslige mindreårige.

- Hvorfor er det viktig for deg å fronte saken med kjendiser, som Dag Solstad, Ravi, Erlend Loe og Herborg Kråkevik?

- Jeg har tenkt slik at det nå er på tide at samfunnsengasjerte stemmer lar høre fra seg. At vi ikke kan la de som jobber for menneskerettigheter og jobber i de humanitære organisasjonene stå alene for å få på plass en human og rettssikker asyl- og flyktningpolitikk. Jeg har startet kampanjen for at ulike stemmer skal bli hørt - andre stemmer enn de som vanligvis uttaler seg på dette feltet.

- Er det noen du er spesielt glad for å ha på lista?

- Jeg er like glad for alle stemmene. Det er en overvekt av advokater, studenter, sykepleiere, psykologer, forskere. Også 101 filmregissører har undertegnet. Dessuten: Kokker, leger, billedkunstnere, lærere. biskoper, asylsøkere, innsatte i fengslene. Det er som jeg trodde en bredde i folket som kjenner at på dette feltet kan vi gjøre det annerledes og bedre.

- «Nestekjærlighet» virker som en politisk veldig korrekt kampanje. Du tror ikke innholdet er for selvfølgelig til å gi reell effekt?

- Nei. Hele poenget med en slik kampanje må være at det skjer endringer. det må si at den må være politisk gjennomførbar. Den spiller opp mot regjeringens egne formuleringer i Soria Moria-erklæringen. Men vi krever handling nå. Vi er utålmodige. Det burde pressen også være. Å kalle en slik kampanje politisk korrekt er vås. Dette handler om menneskers liv. For noen er det et spørsmål om liv og død. At noe av dette går gjennom, at det skjer endringer her, vil bety enormt mye for enkeltmennesker. Det er et første steg. Vi roper på en ny kurs.

- Hva forventer du blir resultatet av kampanjen?

- Jeg forventer at alle punktene blir nøye vurdert. De som har jobbet dette fram sammen med meg har jobbet med flyktning-spørsmål i 20 år. Alle de store organisasjonene støtter kampanjen. Vi vet hva vi ber om. I tillegg til dette må det også på plass en lov som i større grad beskytter mot kjønnsbasert forfølgelse. Det ene kravet, om at barnevernet skal overta omsorgsansvaret for enslige mindreårige, er i ferd med å komme på plass nå. Men det er avgjørende at dette gjelder for alle, ikke bare de opp til 15.

- Hva håper du blir resultatet av kampanjen?

- At kravene innfris - og at vi finner et annet språk, andre begreper når vi snakker om mennesker som kommer hit for å søke beskyttelse. Jeg håper også vi får en gjennomgang av arbeidet til UDI og UNE og at de får tilført mer ressurser."(Sitat slutt fra dagbladet.)

Vi har sitert utførlig fra Dagbladets artikkel for å vise at det vikgste poenget mangler: det sies overhodet ingen ting om hvor midlene - pengene - til dette skal komme fra. Man kan neste lure på om kjendisene overhodet ikke forstår at den type tiltak de ønsker koster penger, og at de tror at regjeringen gjør det den gjør - foretar innskrenkninger i det som reellt sett er innvandringspolitikken - bare på ren jævelskap.

Men det meste koster penger, og dersom kjendisene hadde hatt en smule virkelighetskontakt hadde de isteden for å samle inn underskrifter samlet inn penger for slik å kunne gjennomføre de tiltakene de ønsker. På engelsk finnes det ordtak som illustrerer kjendisenes mentalitet: "talk is cheap", og vi har oppfordringen "put your money where your mouth is". Men slik kan vi ikke vente oss fra disse kjendisene, og derfor er det de holder på med bare tull.

Antagelig forestiller disse kjendisene seg at man kan gjennomføre det de ønsker ved å øke skattene bare noen hundrelapper i uken for hver lønnsmottager. (Dagbladet omtaler Olin som "nestekjærlig", men de som må betale høyere skatt pga av hennes ønsker vil vel neppe være enige i denne karaktersistikken.) Vårt syn er at dette vil være meget negativt for de fleste lønnsmottagere, og dessuten mener vi at de som tjener pengene har en full moralsk rett til selv å disponere dem slik de måtte ønske. Hvis man vil bruke pengene på seg selv og/eller sine nærmeste så har han all rett til dette; hvis han vil gi bort pengene til innvandrere og flyktninger har han all rett til dette. Men staten har etter vårt syn ingen rett til å ta penger fra folk, uansett hva formålet er.

DLF er tilhenger av en liberal innvandringspolitikk, og vi mener at myndighetene i dag behandlere innvandrere dårlig (vi bruker "innvandrer" uansett på hvilke kriterier oppholdstillatelse gis, enten det er folk som får asyl, folk som får opphold på humanitært grunnlag, etc.). F.eks. å la folk sitt i asylmottak i årevis uten å la dem få jobbe, det er en skandale.

Det som kan løse de problemene som dagens innvandringspolitikk skaper er en ny politikk som går ut på følgende: 1) fri innvandring, 2) alle offentlige støtteordninger må avvikles, 3) økonomien må liberaliseres slik at det lett kan skapes arbeidsplasser og boliger, og slik at ansettelses- og lønnsforhold helt kan avtales uten at hverken stat eller fagforeninger utsetter de involverte for press eller trusler, 4) narkotika må legaliseres: enkelte innvandrere tror at det er lett å tjene penger i dette markedet og begynner å handle/smugle narko istedenfor å skaffe seg produktive jobber. En legalisering vil normalisere dette markedet, og 5) folk som begår reell kriminalitet må straffes strengt.

Det er en slik politikk som vil løse de problemer som dagens innvandringspolitikk skaper. Mao., den underskriftsaksjonen som kjendisene står bak er av svært liten verdi.

Det skjer iblant at sosialdemokrater blir klar over reelle problemer. Allikevel klarer de alltid å gå inn for feil type løsninger. Det er mange årsaker til dette, en av dem er at de ikke ønsker å stigmatisere noen.

Før vi går inn på dagens tema tar vi kort med to eksempler på dette: sosialdemokrater ville støtte barnefamilier med dårlig råd, og for ikke å stigmatisere de som mottar barnetrygd gikk de inn for et system som innebærer at absolutt alle får barnetrygd, enten de trenger støtte eller ikke. Så i dag får milliardærer barnetrygd.

Et annet eksempel: pga terrortrusselen spesielt mot fly blir absolutt alle passasjerer grundig undersøkt før de går om bord. Dette skjer til tross for at kun noen få muslimer utfører terroraksjoner. Derfor burde kun muslimer bli undersøkt før de gikk om bord. Men for ikke å stigmatisere alle muslimer må i dag alle andre også gå igjennom en omfattende, kostbar, sinkende og irriterende sikkerhetskontroll.

Dagens tema er i samme gate: FrP vurderer å kreve at all religiøs forkynnelse i Norge skal forgå på norsk. Dagbladet skriver blant annet: ”Landets største politiske parti krever at all religiøs forkynnelse i trossamfunn må foregå på norsk. … - Det er mye motivert av de holdninger som finnes i moskeer”.

Så når enkelte imamer forkynner en lære som mer eller mindre direkte oppfordrer til hat mot og terror mot Vesten, og at dette er vanskelig å avsløre fordi imamene preker på arabisk, så vurderer FrP å kreve at i alle trossamfunn skal forkynnelsen foregå på norsk. Dette skjer altså til tross for at hverken buddhister, katolikker, sikher eller jøder oppfordrer til terror eller preker hat mot Vestens verdier, slik mange imamer gjør.

FrP er her offer for den vanlige sosialdemokratiske tankegang; de ønsker ikke å skille ut og stigmatisere muslimer, selv om det er fra disse truslene kommer.

Hva er så løsningen på dette problemet? La oss først si at alle og enhver har rett til å kommunisere på det språk han måtte ønske: om noen vil snakke svensk, engelsk, esperanto, totning eller arabisk så har de all rett til dette.

Men hva med muslimske miljøer hvor det kan planlegges terror? Løsningen her er ikke å kreve at alt skal skje på norsk, løsningen er at sikkerhetstjenestene overvåker disse miljøene, og at de som oppfordrer til terror og lignende blir stanset i dette og straffes (å fremsette reelle trusler eller reelle oppfordinger til straffbare handlinger er også straffbart). Mao., sikkerhetstjenesten må blant annet skaffe agenter som kan gli inn i disse miljøene og rapporter om det som skjer.

FrPs talsmann, Per-Willy Amundsen, avlegger også liberalismen en visitt, og utsagnet tyder på at dette er et meget sjeldent besøk. Han er klar over at det er enkelte muslimer som er problemet, men han går allikevel inn for at kravet om bruk av norsk skal gjelde alle: ”Det er ikke ønskelig å ha særregler for muslimer. Det henger dårlig i hop med liberalistisk tankegods”, sier han.

Det er klart at ”særregler for muslimer” ikke hører hjemme i liberalismen, men et krav om bruk av et bestemt språk, som FrP her går inn for, hører heller ikke hjemme i liberalismen.

En annen ting som tyder på at FrP og liberalismen er som ild og vann er kravet om at dette kun skal gjelde trossamfunn som mottar statsstøtte. FrP og Amundsen burde vite at statsstøtte er i strid med liberalismen.

Uansett ser vi her nok en gang FrPs sosialdemokratiske ideologi (FrPs retorikk er iblant en smule liberalistisk, men realitetene er at dette partiet er like sosialdemokratisk som Høyre, Ap og de andre partiene på Stortinget.): FrP har akkurat den samme type løsningsforslag på problemene som de andre sosialdemokratene har.

Og siden sosialdemokrater aldri klarer å gå inn for tiltak som vil løse noe problem - snarere tvert imot - vil også problemet med at enkelte imamers forkynnelse består i hat mot Vesten og støtte til og oppfordringer terror, bare bli større i årene fremover.

”Norsk fyll hindrer integrering av innvandrere” var innholdet i en forskningsrapport som nylig ble omtalt i pressen: Integrasjonen av innvandrere går greit i de første leveår i barnehage og i barneskole, men når ungdomstiden setter inn og mange norske begynner å drikke alkohol, skaper dette et skille mellom de norske og innvandrerne.

Det er mye vi kunne sagt til dette, men vi vil kun påpeke et par ting. For det først settes det her likhetstegn mellom innvandrer og muslim. Det er mange grupper innvandrere i Norge, og de aller fleste av disse integreres greit i det norske samfunn. Muslimer er som kjent avholdsfolk, og de unngår derved nær omgang med vanlige nordmenn med vanlige norske alkoholvaner. Dette fører til at det oppstår et skille mellom nordmenn og innvandrere, dvs. mellom ikke-muslimer og muslimer, når ungdommene blir ca 18 år gamle og mange norske, dvs. ikke-muslimer, begynner å ta seg en drink (for å si det litt forsiktig).

Det andre punktet er at fremstillingen av dette poenget er slik at dersom noen skal ha skylden for den manglende integreringen så er det de norske. Underforstått; det oss vanlige nordmenn, dvs. ikke-muslimene, som har skylden for at innvandrerne ikke integreres.

Så, det kommer altså mange mennesker hit, de aller fleste integreres lett, men når noen av disse ikke ønsker å integrere seg, så fremstilles dette som om ingen av de som er kommet integrerer seg, og som om det er vi opprinnelig norske som har skylden for at de ikke integrerer seg.

Denne fremstillingen er helt feil, men den er resultat av en fundamental filosofisk ide: selvoppofrelse/altruisme.

Mange muslimer gir uttrykk for en sterk negativ innstilling til det vestlige samfunn; de liker ikke vår frihet, de liker ikke vårt løsslupne sex-liv, de liker ikke vår bruk av alkohol, de liker ikke vår likestilling av kvinner og menn, de liker ikke vår likestilling av heterofile og homofile, osv.

Når de pga dette isolerer seg, så sier norske forskere altså at det er vår skyld, og impliserer at vi må legge om for å tilpasse oss til dem. De sier altså at vi må gi avkall på vår store grad av frihet for å tekkes folk som ønsker å beholde en primitiv kultur.

Det å forvente at vi skal legge bånd på oss for å tekkes muslimene er et utrykk for ren selvoppofrelse. Og vi vil ha sag at vi i DLF støter ikke dette. Vi er ikke tilhengere av selvoppofrelse, vil ikke gi avkall på noen friheter for å tekkes noen. De forholdene som vi nevnte over og som i stor grad preger Norge i dag, er goder, og vi vil ikke gi avkall på dem. Vi synes at muslimene burde gi avkall på de motforestillinger de har mot disse frihetene. De har all rett til å beholde sine overbevisninger og sine skikker så lenge de praktiseres frivillig, men dersom de med tvang forsøker å få noen til å følge sine skikker, bør vi motarbeide dem på alle vis.

Uansett synes vi det er ille at forskere sier at innvandrer = muslim, og at de oppfordrer oss til å redusere vår livsutfoldelse for å tekkes muslimer.

(For ikke å bli misforstått så la oss avslutte med følgende: fyll er ikke noe vi anbefaler. Det er et faktum at enkelte drikker for mye og at de burde redusere sitt alkoholinntak. Vårt poeng over er ikke at fyll er bra, vårt poeng er at vi ikke skal endre våre vaner og redusere vår livsutfoldelse for å tekkes muslimer.)

På TV2 i går kunne vi se en meget glad mor som tross et nylig vedtak om det motsatte fikk opphold i Norge. Hun og hennes to små barn var nettopp blitt sendt ut av Norge etter at deres søknad om opphold var blitt endelig avslått. Den lille familien var på vei tilbake til Kosovo med fly etter å ha blitt hentet fra sitt hjem og midlertidig plassert på et asylmottak bare timer i forveien. Under en mellomlanding fikk familien kontrabeskjed: de kunne allikevel bli i Norge.

Vi forstår gleden som familien nå føler, og vi tenker med forskrekkelse på hva de tre måtte gjennomgå fra da de ble hentet ut av sitt hjem for tilbakesendelse til Kosovo, ikke fordi Kosovo er det farligste sted i verden for tiden, men fordi moren og de to små barna måtte forlate sitt miljø og sine venner, og fordi familien måtte etablere seg helt på nytt på et sted som er totalt fremmed for dem.

Men hvordan kunne noe slikt skje? Utlendingsnemda hadde fattet sitt vedtak om utsendelse, og dette var i ferd med å bli effektuert. Men så skjedde følgende: den ansvarlige saksbehandler så en reportasje om saken på TV2, og fikk via denne reportasjen nye opplysninger om saken, og sørget derfor å få omgjort vedtaket.

Poenget et at de som er så ressurssterke at de klarer å få en sak omtalt i pressen har store muligheter for å få omgjort vedtak selv om de formelt sett er korrekt fattet. Hva var det så som gjorde at et tilbaketog her var mulig? Så vidt vi forstår sier reglene at opphold gis til familier med barn dersom barna har oppholdt seg tre år i Norge. Disse barna hadde oppholdt seg tre år i Norge, men ikke i en sammenhengende periode, og det var visst derfor at familien først fikk Nei, og så, etter medieoppstyret, fikk Ja.

Uansett viser dette at enten er byråkratene lite flinke, eller så viser det at det regelverket som finnes, til tross for at det er meget omfattende, gir til dels store tolkningsmuligheter for den enkelte saksbehandler. Men hvis regelverket gir stor rom for tolkning faller jo mye av poenget med regelverket bort.

Vi mener at den beste og enkleste løsningen er å tillate fri innvandring: alle som ønsker å komme hit for å arbeide er velkomne – det skal ikke være nødvendig med noen oppholdstillatelse, arbeidstillatelse, etc. for å kunne bo i og arbeide i Norge. Dette må kobles med at alle offentlig støtteordninger avvikles: vi er ikke for at Norge skal bli et land hvor man skal kunne komme og leve på offentlig støtteordninger.

Det viktigst poenget er dog at et system som er slik at dersom man er misfornøyd med en fattet beslutning så kan man bare gå til pressen, skape oppstyr og få medfølelse, og så få omgjort vedtaket, er totalt uakseptabelt.

Vi er glade for at denne familien fikk bli i Norge, men vi er sterkt imot et desibel-styre hvor den som klager høyest, dvs. den som klarer å få tilgang til de viktige mediene, kan få omgjort vedtak som er fattet i samsvar med gjeldende regler. En slik utvikling, en utvikling som vi har sett svært mange tegn på de siste årene, er meget farlig, fordi den reduserer respekten for lov og rett. Og uten respekt for lov og rett går vi inn i anarkiet.

Alle som har reist med fly de siste årene har opplevet det: vi må stå i lange køer før vi får gå om bord i flyene, alle, absolutt alle – gamle damer, eldre herrer, mødre med små barn – må finne seg i at de, deres påkledning, og deres bagasje blir grundig undersøkt: man må ta av seg sine sko for inspeksjon, man må ta av seg belter og hårspenner, man må plukke frem nøkler og småpenger, og har man lagt en neglefil eller en lommekniv i håndbagasjen blir den beslaglagt

Hvorfor? Jo, fordi for noen år siden ble fly kapret av passasjerer som benyttet våpen (tapetkniver) de hadde fått med seg om bord i flyet. Så gamle damer blir fratatt sine neglefiler fordi neglefiler kan benyttes som våpen ved en flykapring.

Vi er absolutt for at flyselskapene bør gjøre alt de kan for å hindre at kaprere kommer seg om bord med utstyr som gjør at de lett kan overmanne besetningen og kapre flyet. Men siden absolutt alle som går om bord blir undersøkt, fører dette til enorme køer, mye irritasjon, og store kostnader både i penger og tid.

Kan sikkerhetskontrollene effektiviseres? Det er klart at alle som har forsøkt å kapre fly de siste ti årene har vært unge muslimske menn, og de har alle hatt en type utseende som er vanlig i Midt-Østen. Ingen kaprere har vært gamle damer, eldre herrer, eller mødre som reiser med små barn. Hvorfor blir da alle kontrollert? Jo, fordi de som virkelig kan mistenkes for å ville kapre et fly ikke skal føle seg stigmatisert. Så for at muslimer ikke skal føle seg stigmatisert må vi alle påføres totalt unødvendige og kostbare og irriterende kontroller.

Nå ser de ut til at England vil endre på sikkerhetskontrollen. Vi siterer fra Dagbladet: ”… Nå ønsker britene å innføre en ny metode for å velge ut hvem som skal ransakes og sjekkes ekstra nøye i sikkerhetskontrollen på flyplassene. Metoden baserer seg på «adferdsmønstre», men vil i praksis bli brukt til å plukke ut muslimer …”.

Det burde være opp til flyselskapet selv å bestemme hvordan de vil kontrollere sine passasjerer. Vi vil tro at et selskap som ”ekstra nøye ransaket og sjekket muslimer” vil få øket sitt salg, også til muslimer. Det er et faktum at all terrorister de siste årene har vært muslimer, men det er like klart at de aller fleste muslimer ikke er terrorister. Det er også klart at de som rammes i størst grad av muslimske terrorister er andre muslimer. Sikkerheten til alle, også til unge muslimske menn som ikke har planer om å kapre fly, vil bli øket hvis unge muslimske menn, inkludert ham selv, blir utsatt for en ekstra sikkerhetskontroll.

Men hva med stigmatiseringen? Det de muslimske miljøene burde ha gjort er å arbeide for å avsløre terrorister i sin midte, og anmelde potensielle terrorister til politiet. Det var noe slik som skjedde i forbindelse med de nylig avslørte terrorplanene i London. Dersom de muslimske miljøene hadde anmeldt alle de visste om som planla terrorangrep. ville dette ha hatt ett resultat: ingen terrorsiter ville ha vært muslimer. I et slikt tilfelle ville det ikke være noe behov for ekstra kontroll av muslimer. Og da ville ikke muslimene bli stigmatisert. Årsaken til stigmatiseringen er ikke sikkerhetskontrollen, årsaken til stigmatiseringen ligger i et noen få muslimske menn benytter terror.

Men hvordan reagerer de muslimske miljøer på forslaget: ”Det muslimske rådet i Storbritannia raser mot det de mener er pent innpakket diskriminering.”

Dette er en holdning som dessverre ikke tyder på at muslimer er villige til å gå med på tiltak som reelt sett vil redusere terrorfaren og som ikke vil påføre folk som er totalt utenfor mistanke mer forsinkelser og kostnader enn nødvendig.

Så hvis kontrollen endres slik at unge muslimsk menn sjekkes ekstra nøye, vil dette øke sikkerheten på flyene, det vil redusere irritasjonen for alle de andre passasjerene, det vil bli mindre kostbart, og man vil spare tid.

Vi mener at flyselskapet selv skal få avgjøre hvordan de vil kontrollere sine passasjerer, og vi synes at ekstra kontroll av unge muslimske menn er en god ide.

I morges gikk politiet til aksjon for å fjerne de sultestreikende afghanerne som i tre uker har oppholdt seg utenfor domkirken i Oslo. (Vi kommenterte denne saken 7. juni). Politiet, som måtte kjempe seg igjennom den vanlige gruppen yrkesdemonstranter som hadde slått ring om afghanerne for å hindre at regjeringens vedtak ble gjennomført, fraktet vekk en stor del av afghanerne og satte dem på busser for å kjøre dem vekk. De mest utsultede ble kjørt til legevakten. De andre ble satt av på Grønland.

Etter et par timer var mange av de som var blitt kjørt bort tilbake foran domkirken.

Så det ser ut til at denne aksjonen er lite annet enn et slag i luften. Den vil ha koste mye penger, men den vil ikke på kort sikt ha fjernet teltleiren med ca hundre sultestreikende afghanere fra Oslo sentrum. Men hva vil skje med afghanerne? Vil de bli sendt tilbake, slike regjeringens vedtak innebærer, eller vil presset fra yrkesdemonstrantene og fra disse afghanerne som ikke vil reise hjem for å kjempe for frihet i sitt hjemland føre til at regjeringen ombestemmer seg.

Vi er tilhengere av fri innvandring, så vi synes i utgangspunktet at afghanerne burde få bli. Men det er et annen viktig element som kommer inn i vurderingen av denne saken, og det er respekten for lov og rett og for lovlig fattede vedtak. Vi mener at man skal følge lover og vedtak, og vi er for at politiet skal gjennomføre lovlige vedtak der hvor politimakt er nødvendig. Vi mener derfor at de sultestreikenede ikke burde ha fått lov til å holde på slik de nå har gjort i en tre ukers tid, og vi mener at de burde ha blitt sendt hjem umiddelbart etter at det endelige vedtaket var fattet. Å nøle, slik myndigheten nå gjør, er meget skadelig. Å sende politi som er instruert til å handle slik at de fleste av sultestreikende er tilbake etter et par timer, er meningsløst.

Hva vil resultatet av dette bli? Vi vil anta at regjeringen lar seg presse til å endre standpunkt slik at afghanerne ikke vil bli sendt hjem. Så da vil hele denne saken kun ha ført til en redusert respekt for lov og rett og en øket politikerforakt (og til en øket oppslutning for FrP).

I Spania foregikk på 30-tallet en borgerkrig mellom fascister og kommunister. Kommunistene hadde hatt stor fremgang uunder et valg, og mange spaniere mente at et kommunist-influert styre ville vær skadelig for Spania. Disse, under ledelse av general Franco, startet en borgerkrig som endte med at fascistene vant, og Franco satt som diktator i Spania i innpå 40 år. Et betydelig antall venstreorienterte ungdommer fra en rekke andre land i Europa reiste til Spania under borgerkrigen for å kjempe på kommunistsiden – dette var folk som var villige til å kjempe for en sak de trodde på, de var idealister som mente at idealer hadde praktiske implikasjoner. Hvordan ville vi ha reagert dersom det når krigen brøt ut var en rekke unge spanske menn i Norge, og som nektet å reise tilbake til Spania fordi det var utrygt der? Vi vil anta at de fleste ville ha sagt noe sånt som at ”det er krig i ditt land. Du er en ung mann i din beste alder, dra dit og sloss for den siden du støtter!”

Det er i dag utrygt i Afghanistan. Inntil 2001 var landet styrt (i den grad det er mulig å styre Afghanistan) av Taliban, som drev et islamistisk diktatur av aller verste sort. Siden Taliban støttet alQaida og skjulte alQaida-topper etter deres angrep på USA i september 2001, gikk USA til krig mot landet, Taliban ble avsatt og en mer sivilisert regjering ble innsatt. Det er i dag i Afghanistan en rekke soldater fra USA og flere allierte, bl.a. Norge, og disse kjemper for å gjøre landet trygt, noe som er en vanskelig oppgave.

Å ta imot flyktinger fra krigssoner er en høyverdig moralsk handling, men de som vanligvis flykter er gamle, kvinner og barn. Unge menn i sin beste alder blir for å slåss.

De afghanerne som nå sultestreiker i Oslo har vært her en stund, og myndighetene har funnet at det ikke er grunnlag for å gi dem varig opphold her, og vil sende dem tilbake til Afghanistan. Grunnen til at de sultestreiker er at de ikke vil bli sendt til Afghanistan, de vil bli i Norge.

Vi forstår godt at de vil bli her, og DLFs primære syn er velkjent: vi er tilhenger av fri innvandring (men vi er imot offentlig støtteordninger), og vi har intet problem med at de får bli. Men det vi reagerer på er at det fremstilles som høyverdig at unge menn flykter fra et hjemland som er i krise og vil overlate til andre å ordne opp – selvfølgelig er det USA som alle forventer skal ordne opp. USAs grunnleggende altruisme innebærer at de mer enn gjerne drar verden rundt ikke for å sikre egne interesser, men for å for å bygge fred og frihet (Mexico, Europa under WW2, Korea, Vietnam, Irak er noen få relativt ferske eksempler fra de siste 100 år i tillegg til dagens Afghanistan).

Så, det som skjer er at unge menn fra Afghanistan ikke vil dra til sitt hjemland for å kjempe for at landet skal bli sivilisert, de vil reelt sett at USA skal ordne opp. Dette er et synspunkt man har rett til å ha, men etter vårt syn er det ikke høyverdig. Det som er høyverdig er å kjempe for sin overbevising, og jo mer rasjonell overbevisningen er, jo mer høyverdig er den. Å kun være opptatt av sin egen makelighet er ikke høyverdig.

I sine forsøk på å finne årsaken til at FrP fosser frem på meningsmålingene, begynner nå kretser også utenfor FrP å ta opp på en seriøs måte den saken som mange forbinder med FrP, og som FrP hittil har stått alene om å ta opp: problemene forbundet med innvandring. (Ett eksempel ligger her.)

FrP advarte mot innvandringen, og i dag ser vi, hevdes det, de negative konsekvensene av den liberale innvandringspolitikken: tvangsekteskap, omskjæring, trygdemisbruk, arbeidsløshet, narkotikamisbruk, reell kriminalitet, terror i islams navn, trafficking, ulovlig innvandring, ghettoer, osv. Mange vil si at disse problemene har gitt FrP rett.

La oss først si at de fleste innvandrere er kommet hit for å arbeide og for å skape for seg og sine et bedre liv. De har reist fra eller flyktet fra fattigdom og ufrihet, og de har kommet hit, de arbeider produktivt og fungerer godt i det norske samfunn – og dette er til fordel både for dem og for oss; jo flere som arbeider i Norge, jo høyere blir velstanden.

Men hva med de påståtte problemene? De finnes, men de skyldes ikke innvandringen. Disse problemene, som til dels er betydelige, skyldes den politikken som den norske stat – med full støtte av Norges befolkning – har ført og fører. Disse problemene skyldes at Norge har meget generøse offentlige støtteordninger, hvor penger øses ut til hvem som helst som oppholder seg lovlig i Norge, de skyldes at vi tolererer kriminalitet, de skyldes slike ting som forbudet mot narkotika, og de skyldes slike ting som at vi ikke har fri innvandring.

Så, de problemene som finnes, og som innvandringen gis skylden for, skyldes ikke innvandringen, de skyldes at vi har en sosialdemokratisk politikk som innebærer generøse offentlige støtteordninger, og at vi i stor grad ignorerer reell kriminalitet (inkludert slike ting som omskjæring og tvangsekteskap) og at kriminelle i alt for stor grad får gå fritt omkring.

Men hva med følgende problemer, som kan se reelle ut? Innvandrere kommer hit og konkurrerer ut norske arbeidere – og nordmenn mister jobben. Til dette vil vi si at ingen har krav på en jobb, det man har rett til er å tilby sine tjenester. Hvis kunden velger en polsk snekker fremfor en norsk, så har han all rett til dette. Det nordmannen da bør gjøre er å kvalifisere seg ytterligere, slik at ham blir mer verd på arbeidsmarkedet. Dessuten viser empiri at land som har en liberal innvandringspolitikk har lav arbeidsløshet, mens land som har begrensinger på innvandring ofte har høy arbeidsledighet.

Hva med boliger? Kommer det innvandrere hit vil etterspørselen etter boliger øke, og prisene vil gå opp. Dette vil være negativ for de som allerede er her, hevdes det. Dette er nok ikke korrekt. De som har boliger vil oppleve at verdien på deres bolig stiger, og dette vil være bra for dem. Men det som må til er at det bygges flere boliger, og dette vil ikke være noe problem dersom offentlige hindringer for boligbygging fjernes.

Arbeidsløshet blant innvandrere? Det er lett å forstå at en arbeidsgiver heller vil ansette en som heter Hansen enn en som heter Abdullah. Arbedsgiveren kan gå ut i fra at Hansen kjenner kodene i det norske samfunnet og at det er mulig at Abdullah ikke kjenner dem. Derfor er det sannsynlig at arbeidsgiveren vil være mest tjent med å ansette Hansen. Løsningen at Abdulla bør kunne si til arbeidsgiveren: "Ansett meg! Jeg kan gjøre jobben for lavere lønn i en periode slik at jeg kan få vist hvor dyktig jeg er! Er du ikke fornøyd så kan du si meg opp uten problemer. Men ta sjansen på meg - du vil ikke angre fordi jeg er dyktig!" Men slikt er i prakis forbudt i Norge i dag, og det er dette relle forbudet som stenger innvandrere ute fra arbeidslivet. En liberalisering av arbeidsmarkedet, hvor bl.a. fagforeningenes makt reduseres, vil løse problemene mange innvandrere har med å komme inn i arbeidslivet.

Hva med ghettoer? Det er intet problem at folk fra et land bosetter seg i samme område - så lenge det er frivillig. ”Ghetto” brukes vanligvis om områder hvor folk blir pålagt å bosette seg, men at det for eksempel bor mange eks-pakistanere på Tøyen er intet problem.

Hva så med voldelige/miltante muslimer? Vil ikke de kunne gjennomføre terroraksjoner under en politikk med fri innvandring? Nei, dette vil ikke være noe stort problem dersom muslimske miljøer overvåkes, og alle ledere som kommer med oppfordringer til terror eller andre kriminelle handlinger settes i fengsel. Dessuten er det tyranniene i Iran og Saudi-Arabia som er den reelle kilden til at militante muslimer utfører terror-aksjoner, og det Vesten burde gjort er å fjerne disse regimene. Da vil antallet terroraksjoner utført av militante muslimer synke til nærmest null. At Vesten ikke har gjort dette, skyldes den ettergivende politikken Vesten fører, og dette er igjen forårsaket av at de verdiene som dominerer i Vesten i dag: irrasjonalitet, selvoppofrelse/altruisme, kollektivisme.

Løsningen er altså: vi må få fri innvandring for de som kommer hit i fredelige hensikter, offentlige støtteordninger må avvikles, narkotika må legaliseres, og reelle kriminelle må settes i fengsel. Dersom dette blir gjennomført vil de problemene som i dag innvandringen får skylden for, nærmest forsvinne.

Så for å summere opp: innvandring som sådan har kun gode effekter. De problemer som finnes, og som innvandringen får skylden for, er forårsaket av den sosialdemokratiske politikk som praktisk talt hele Norges befolkning, og alle norske partier unntatt ett, støtter. Og vi vil jo innrømme at vi forstår svært godt at innvandringsdebatten nå blusser kraftig opp: det er jo mye mer bekvemt å legge skylden for problemene på innvandringen og innvandrerne enn på den politikken som alle slutter opp om, men som praktisk talt ingen er villige til å innse konsekvensene av.

Norsk innvandringspolitikk er svært ødeleggende for mange mennesker, både for mange av de som slipper inn og blir passivisert av alle de støtteordninger de da får krav på, for mange av de som ikke slipper inn fordi det da vil koste velferdsordningene alt for mye, og for andre som kommer i kontakt med de som innvandringspolitikken rammer.

VG forteller om følgende tragiske tilfelle: En 45 år gammel opprinnelig marokkansk kvinne påførte seg selv skader, og anmeldte sin norske ektemann, hans sønn og sønnens forlovede til politiet for å få dem dømt for å ha brukt vold mot henne. Hvis disse var blitt dømt, ville kvinnen automatisk fått opphold i Norge.

I retten fastholder kvinnen at hun en ettermiddag i april 2004 ble banket opp av mannen, stesønnen og hans forlovede, men påtalemyndigheten mener anklagene om slag, spark og skalling fra ektemann og hans slektninger er ren og skjær oppdiktning. Det samme mener kvinnens nå fraskilte ektemann: - Jeg tror det er [muligheten for å få opphold i Norge dersom vi blir dømt som] er motivasjonen for henne og for dem som står bak henne.

Vi vil tro at de fleste har vanskelig for å forestille seg den fortvilte situasjon kvinnen var i: hun var i ferd med å skilles fra sin ektemann, og visse at dette vilel medføre at hun ville bli sendt ut av landet. I desperasjon kan hun da ha funnet på å skade seg selv, og å beskylde sin ektemann og sine slektninger for å ha brukt vold mot henne.(Vi baserer oss på aktoratets fremstilling siden vi synes den virker mest sannsynlig, men vil presisere at kvinnen ikke er dømt og at hun derved juridisk sett skal betraktes som uskyldig.)

Norges opprinnelige innvandringspolitikk, som først gikk ut på at alle innvandrere i praksis skulle få gratis hus, mat, klær, skole, etc., ble etter hvert erstattet av en politikk som var like generøs, men som la sterke begrensinger på innvandringen. (Stortinget vedtok enstemmig en innvandringsstopp på 70-tallet, men Norge tar i dag imot ca 1400 flytninger i året. I tillegg kommer et stort antall innvandrere inn via ordninger som familiegjenforening, og ved at de gifter seg med personer som har lovlig opphold i Norge). Alle som kommer hit på lovlig vis får rett til meget genersøe støtteordninger, men siden disse ordningen er så generøse vil mange forsøke å komme hit i strid med de gjeldende regler.

Myndighetene forsøker å følge reglene strengt, men når staten skal sende ut av Norge noen innvandrere som det virkelig er synd på, og disse på en eller annen måte klarer å komme i pressen med sin sak, gir myndighetene ofte etter og innvandrerne får bli.

Mange er nok enige om at dagens innvandringspolitikk er meningsløs, krenkende og skadelig. Vi mener at problemet ikke kan løses innenfor det system som velferdsstaten innebærer, dvs. med et system som innebærer at alle har krav på å få fra staten alt de måtte trenge til livets opphold.

DLF mener at løsningen ligger i en ordning med fri innvandring kombinert med en fullstendig avvikling av alle offentlige støtteordninger, og en kriminalpolitikk som straffer reelle kriminelle og som legaliserer alle handlinger som ikke er rettighetskrenkende (for eksempel alt som har med narkotika å gjøre)

Under denne politikken vil vi få hit innvandrere som kommer for å arbeide, noe som er nyttig både for dem og oss, vi vil ikke få hit folk som kun ønsker å utnytte velferdsordninger, noe som også er nyttig for dem og oss, vi vil unngå all kriminalitet som dagens innvandringspoltikk fører med seg, og vi vil unngå slike tilfeller av den type som VG skriver om, hvor en kvinne påfører seg selv skader og beskylder tidligere slektninger for å ha brukt vold not henne. Dersom vi hadde hatt en innvandringspolitikk av den typen DLF går in for, ville dette tragiske ikke ha skjedd.

Det var mange som satt morgenkaffen i halsen i når de i går fikk høre det siste utspill fra flyktningebyårkratene: Norge bør importere kameler fordi vi har mottatt innvandre/flytninger som kan kameldrift og som liker melken og kjøttet de gir.

Vi siterer fra Dagbladet: ”Flyktningtjenesten i Løten søker UDI om støtte til innkjøp av kamelene. - De savner melken, forklarer avdelingsleder Irene Stenseth.

Går det slik flyktningtjenesten i Løten vil, kan du i løpet av året komme til å se mange kameler i Løten kommune på Hedmark, melder Hamar Arbeiderblad.

Flyktningtjenesten har nemlig søkt Utlendingsdirektoratet (UDI) om nærmere én million kroner til å starte kameldrift. Håpet er at kamelene vil sysselsette flyktningene i kommunen.

- Mange har spurt meg om jeg er blitt gal, sier Wenche Irene Stenseth til Dagbladet.no. Hun er initiativtaker og avdelingsleder ved flyktningtjenesten i Løten.

Stenseth forklarer hvordan de kom på den originale ideen med å få kameler til Hedmark.

- Vi har mange flyktninger med en annen realkompetanse enn vi er vant til i Norge. Mange av dem har levd som nomader, og de har sagt rett ut at de savner melken, sier Stenseth.

Kamelmelk skal ifølge de som kjenner til den, ha en svært karakteristisk smak. Et typisk enten så liker du det eller så liker du det ikke-produkt, forklarer Stenseth. Men kamelmelk er ikke det eneste produktet de håper skal gi avkastning.

- Vi håper å kunne selge skinn, kjøtt og ull fra kamelene. Dessuten tror jeg kameldrift vil bidra positivt til turistnæringen.” (Sitat slutt fra Dagbladet.)

Vi er absolutt for at driftige mennesker skal kunne etablere nye virksomheter i Norge, men vi er imot at slikt skal motta statsstøtte. Dersom folk med en annen bakgrunn enn den typisk norske ønsker å importere for eksempel kameler til Norge, så bør de ikke hindres i dette, men vi er altså imot at staten skal gi støtte til slikt.

DLF er altså absolutt for at forholdene skal legge til rette for at innvandrere og flyktninger skal kunne klare seg godt i Norge, men dette innebærer at de ikke skal passiviseres med støtteordninger, og det innbærer at offentlige reguleringer og begrensinger på næringsvirksomhet avskaffes! Det er kun dette som kan hjelpe til med å få innvandrer til å bli produktive og nyttige mennesker. Dersom det blir som flyktningebyråkratene ser ut til å ønske, vil våre nye landsmenn i for stor grad bli en gruppe som lever på et kunstig vis, i kunstige næringer som er avhenghige av statlig støtte for å overleve.

DLF har altså intet imot kameler, men vi vil ikke at staten skal støtet import av dem. De andre partiene vil antagelig ikke ha samme syn som vi har, de er jo vant til å ha kameler på menyen. Så vi regner med at vi får en ny næring i Norge - selv om det er underlig å kalle det næring når den forbruker heller enn å skape verdier – som går ut på at vi får en sterkt subsidiert kameldrift i Norge.

Det er selvsagt en stor overdrivelse å si at ingen i Norge vil jobbe, men det er ifølge Aftenposten i dag få velutdannede utlendinger som vil ta seg arbeid her dersom de skal følge norske regler for for eksempel skatt.

Hittil i år er det færre enn 800 personer som har søkt og fått arbeidstillatelse. Siden Norge har et stort behov for spesialister og fagfolk, har myndighetene i år har satt en kvote på 5000 utenlandske fagfolk, men det er mindre enn en femtedel av dette antallet som har kommet.

Aftenposten: "Forsker Jacub Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) mener vi har oss selv å takke for den labre interessen.

- Inngangsbilletten til Norge er for høy. Det koster mye å etablere seg, og lønnen er lav i forhold til i mange andre land, sier Godzimirski.

Han mener det norske prinsippet om utjevning gjør oss relativt lite attraktive for personer med lang utdannelse. Han viser til en europeisk undersøkelse der lønn er sett i sammenheng med lengden på utdannelsen.

Norge kommer svært dårlig ut, bak land som Tyskland, Frankrike og Portugal."

Med den sterke veksten som de tidligere kommunistland i Øst-Europa nå opplever, en vekst som kommer av en relativt fri økonomi, så er det ikke annet å vente enn at fagfolk som har mye å bidra med er ettertraktet i disse vekst-økonomiene.

Aftenposten: "I likhet med mange andre land med behov for mer kvalifisert arbeidskraft, merkes globaliseringen og den knallharde riften om spesialistene også i Norge. For å gjøre oss mer attraktive i konkurransen har myndighetene de siste årene lagt om til en mer fleksibel håndtering av jobbsøknadene.

Tidligere var det et krav at den som søkte arbeidstillatelse måtte befinne seg utenfor Norges grenser. Nå kan både sesongarbeidere, turister og andre som er på besøk i Norge, søke visum så sant de har en fagutdannelse.

- Vi ser at arbeidslivet har endret seg, det er blitt vanlig med pendlervirksomhet også i de store selskapene. Etter en konkret vurdering kan arbeidstillatelse gis til for eksempel forskere og professorer, selv om de bare jobber 30 prosent av tiden i Norge og resten i et annet land, opplyser underdirektør Kirsti Johnsen Ness i Arbeids- og utdanningsenheten i UDI.

Fagutdannede skal ifølge reglene gis arbeidstillatelse for et år ad gangen, med mulighet til forlengelse. Hvis arbeidstilbudet er av lengre varighet kan det gis tillatelse for tre år med en gang.

Allerede har Kommunaldepartementet åpnet for at utenlandske faglærte bør kunne oppholde seg 15 måneder utenfor Norges grenser de første tre årene og likevel få permanent oppholdstillatelse. Inntil i sommer var grensen ved syv måneder."

Artikkelen i Aftenposten ligger her: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1161921.ece

Så vi ser altså at den sterkt styrte norske økonomien gjør at vi har vanskelig for å få dyktige og velutdannede folk til å komme hit for å jobbe. Og med de ytterligere begrensninger i muligheten til produktiv adferd som den nye regjeringen er i ferd med å innføre - alt fra enda høyere skatter og avgifter til tvangsoppløsning av private selskaper som ikke har riktig kjønnsfordeling i sine styrer (!?) - så vil vi fremover ikke bare oppleve at dyktige utlendinger ikke vil komme hit, vi vil også oppleve at dyktige nordmenn stikker av fra Norge.

Under sin verste sosialistiske periode opplevet England det samme: dyktige folk flyktet fra sosialismen i England og dro til USA, og Ayn Rands begrep "brain drain" ble satt på dette fenomenet. Som sagt, Norge vil antagelig oppleve det samme, og pga verdenssituasjonen vil vi nok anmode visumavdelingen i Australias ambassade om å forberede seg på stor trafikk i årene som kommer.

DLF vil selvsagt ha fri innvandring, vi vil avvikle alle offentlige pålegg for næringslivet, og vi vil redusere skattene kraftig. DLFs politikk vil mao. fjerne alle de elementer som er årsak til det problem som Aftenposten peker på. Men DLF har dessverre ikke så stor innflydelse, så resultatet blir nok en etter hvert økende emigrasjon fra Norge og en øket innvandring til Australia.

Svaret på spørsmålet i overskriften er opplagt: alle vet hvor de aller fleste journalister har sine politiske sympatier, og det er like opplagt at de vinkler sine reportasjer i samsvar med dette.

Vi ser muliges et eksempel på slik vinkling i norske aviser de siste dagene. Men la oss først sette konteksten. For ca tre uker siden satte i hovedsak muslimske ungdommer i gang et slags opprør i først en forstad til Paris, og så etter hvert i en rekke byer over hele Frankrike. En av de viktigste aspekter ved dette opprøret, som vi kommenterte her 7/11 og 8/11, er at biler settes i brann med brannbomber: hittil er mer enn 7 000 biler i Paris ødelagt. (Etter at enkelte bydeler innførte portforbud har antallet slike tilfeller av hærverk avtatt kraftig.)

Dette hærverket spredte seg raskt til byer i andre land: i byer i Belgia og i Tyskland er enkelte biler satt i brann. I de siste dager er også biler i København satt i brann.

Vi siterer fra Dagbladet 16/11: ”Dansk innvandrerungdom med brannbomber mot biler. For andre natt på rad prøvde ungdom i natt å sette fyr på flere biler i den innvandrertette bydelen Nørrebro i København. … Tre biler ble satt i brann da en gjeng kastet en brannbombe mot biler i Heimdalsgade.”

Og fra VG samme dag: ”Brannbomber mot biler i København Ungdomsopprørene som startet i Frankrike kommer stadig nærmere Norge. I natt har innvandrerungdom tent på biler i København. Ungdommer har tent på biler i København med brannbomber, såkalte molotovcocktails. For andre kveld på rad forsøkte ungdom med innvandrerbakgrunn å sette fyr på biler i bydelen Nørrebro i sentrum av Danmarks hovedstad.”

Som det står i VG: ”opprøret kommer stadig nærmere Norge”. Men for noen dager siden leste vi i en liten notis i Aftenposten at det en natt hadde vært tre bilbranner på Majorstua. Vi har ikke lest mer om denne saken. Kan det være at samme type pøbel som herjer og begår hærverk i Paris og i København, også er på ferde i Oslo? Vi vet ikke, men vi synes at pressen burde ha undersøkt dette nærmere. Så vi synes at det er riktig å stille spørsmål ved om det er noe pressen ikke forteller oss. Den forteller til en viss grad om det som skjer i Paris og København, men om noe tilsvarende skjer i Oslo er det stille som i graven.

Ytringsfriheten trues i Norge !

Men ulikt mange andre land så trues den ikke, eller i meget liten grad, av staten. Den trues av små, militane og agressive grupperinger og de store massenes malplasserte toleranse.

Shabana Rehman, Norges modigste dame, har stukket hode (eller rettere sagt hekken) frem igjen, og pådratt familien et angrep av den typen som var så vanlig i Tyskland i 20-årene. Hensikten med angrepet var neppe å drepe noen, men å sende en utvetydig trussel om at mord kan bli det neste. Media, rikssynsere og "intellektuelle" står i kø for å bortforklare og "forstå" reaksjonene, dvs mordtrusslene.

Vi har altså en situasjon i der subkulturer tyr til midler som er voldelige, primitive, facistiske, rasistiske og tyranniske og de toneangivende kretser i Norge "forstår" hendelsen. Shabana har gjort ting som ansees som utilgivelige av store deler av det pakistanske miljøet. Det er ikke uventet, og det står alle fritt å ta avstand fra og fordømme handlinger som de støtes av.

Men det står ingen fritt å forsøke å innføre skikker og lovverk fra middelalderen i Norge, der mennesker som tilfeldigvis er født av innvandrere, tvinges inn under et terrorvelde fra en annen tid. Dersom norske myndigheter overser en lokal shariajustis på Grønland, forsømmer de sin eneste plikt. Denne plikten består i å beskytte norske borgere mot overgrep, det vil i slike tilfelle si vold, og trusler om vold. Vi har ingen indikasjoner på at politiet forsømmer sine plikter, men vi har desverre inntrykket av at fremtredende samfunnsmedlemmer snur seg bort og tier. Vi hører lite av den høylytte (og rettmessige) indignasjon som er så vanlig dersom volden kan tilskrives hvite rasister.

Shabana er ikke "bare en pakistansk dame", som vi kan overlate til intern justis i visse kretser. Denne interne justisen kan ikke tolereres ! Shabana er en norsk borger som vi skal beskytte mot drapsmenn !!!

PS
dokument.no er som vanlig på riktig side: http://www.document.no/weblogg/archives/007989.html
DS

Frihet og ansvar hører samen. Dette innebærer også at ufrihet og ansvarløshet hører sammen. Hvis friheten reduseres, vil ansvarsløsheten øke, og hvis man ikke holder enkeltpersoner ansvarlige for sine handlinger, vil dette ha resultater som medfører at mange vil gå inn for ytterligere reduksjoner av friheten.

Vi kom til å tenke på dette da vi så følgende oppslag i Aftenposten i dag: Under overskriften ”Vandelskontroll av menn” leser vi at ”Kommunalminister Erna Solberg slår til med nye tiltak mot voldelige nordmenn som serieimporterer ektefeller”.

Artikkelen sier: ”Kvinner som forsøkes hentet til ekteskap i Norge, kan få tilsendt informasjon om sin tilkommende ektefelles vandel. Hvis det er sannsynlig at mannen vil utøve vold mot kvinnen eller hennes barn, får kvinnene ikke slippe inn i landet.

Kvinner som blir "feriegift" i utlandet, må intervjues av politiet før ektefellen får komme til Norge. Hvis ekteskapet er inngått ved tvang, kan mannen nektes opphold.

Begge tiltakene fremmes som haste-endringer til utlendingsloven. - Dette er ting jeg vil ha på plass raskest mulig, sier kommunalminister Erna Solberg.” (Sitat slutt fra Aftenposten.)

Dette er et tydelig tegn på den klare reduksjon av frihet og ansvar som ikke bare Høyre, men alle de store partiene står for. Dessverre er ikke Høyre noe bedre enn de andre partiene på dette området heller; på samme måte som de andre stortingspartiene fører Høyre en politikk som innebærer at det enkelte individ skal ha mindre å si over seg og sitt, og at ”felleskapet”, dvs. staten, i stadig større og sterkere grad skal bestemme over og kontrollere hver enkelt av oss.

Mht til dem konkrete problemstillingen – menn som serieimportert ektefeller fra fjerne land og mishandler dem - så er det klart at dagens lovgiving setter disse kvinnene i en vanskelig situasjon. Dersom ekteskapet oppløses etter relativt kort tid, må de reise tilbake til hjemlandet, og dette kan selvsagt være vanskelig for dem hvis de har oppholdt seg her i noen år.

Løsningen på dette er å la de fraskilte kvinnene få bli i Norge. Dette er selvsagt uforenelig med dagens lovgiving, en lovgiving som alle de andre partiene støtter, men som DLF er imot, DLF er som kjent tilhenger av fri innvandring.

Men det andre punktet er kanskje enda mer alvorlig. De menn det er snakk om her er menn som slår sine hustruer. Aftenposten beskrev Høyres forslag slik: ”Hvis det er sannsynlig at mannen vil utøve vold mot kvinnen eller hennes barn, får kvinnene ikke slippe inn i landet.” Denne sannsynligheten skal antagelig vurderes på basis av mannens tidligere oppførsel. Det er altså snakk om en voldelig mann. For å hindre at han slår sin nye kone, skal altså konen nektes innreise til Norge!

Vår oppfatning er at når en mann slår en kvinne, så er dette en alvorlig forbrytelse. Som kjent mener vi at forbrytere skal straffes. Vi vil at de menn som slår kvinner skal settes i fengsel. Og vi vil at de skal sitte lenge i fengsel.

En av de tingene som overrasker oss mest ved de andre partiene er at de er tilhengere av så milde straffer overfor kriminelle og voldsmenn. DLF er i motsetning til de andre partiene tilhenger av strenge straffer for kriminelle. Dersom menn som slår sine partnere blir satt lenge i fengsel, vil for det første antall kvinner som rammes av vold synke dramatisk, og for det annet vil problemet med utenlandske kvinner som gifter seg med voldelige menn nærmest forsvinne.

Det tiltaket som Høyres Erna Solberg nå går inn for innebærer ikke at enkeltmennesker holdes ansvarlig for sine handlinger - voldsmenn bør holdes ansvarlige ved å straffes. Tiltaket føre alstå også til ytterligere kontroll og større byråkrati og skjemavelde. Tiltaket går ut på å ytterligere redusere den enkeltes ansvar og hans frihet. Derfor vil tiltaket på sikt ha en klart negativ effekt.

Flere politikere med innvandrerbakgrunn krever nå et eget opplegg for eldreomsorgen for muslimer. Muslimer har spesielle krav – halalmat, bønnerom, tilpassede bad eller lignende for bønnevask, tilbud om pleiere av samme kjønn, separate tilbud for kvinner/menn, personell som kjenner kultur og språk, etc.

Dette utspillet har vakt negative reaksjoner flere steder, blant annet på www.document.no, men ingen har tatt opp det som gjør dette utspillet til et problem.

Det som gjør dette til et problem er at vi har en statlig standardisert eldreomsorg i Norge. Staten lager retningslinjer som skal alle skal innordne seg, og staten betaler. Siden det er den som sitter på pengene som bestemmer, betyr dette at den enkelte har liten eller ingen innflydelse over det tilbudet han får.

DLF mener at et statlig opplegg er meget uheldig. I dette tilfellet er det uheldig også fordi de som har spesielle ønsker om hvordan de vil tatt vare på når de er gamle, ikke vil få disse ønskene innfridd.

DLFs alternativ er at hver enkelt får beholde sine penger isteden for som i dag å betale brorparten til det offentlige i skatter og avgifter. Den enkelte kan da selv bruke disse pengene til å kjøpe seg en eldreomsorg når de har behov for den. Når det er den som skal ha omsorgen som sitter på betalingen, er det han selv som kan bestemme hvilket tilbud han vil godta. Nå er det slik at det etter hvert er blitt mange muslimer i Norge, og disse vil være mange nok til at det blir en betydelig etterspørsel etter den type tilbud de ønsker.

DLFs alternativ er at altså at eldreomsorgen må oppgarderes ved en reell privatisering, og at hver enkelt da kan bruke sine investerte eller oppsparte midler til å utøve etterspørsel etter den type tilbud han vil ha.

Da vil alle få en bedre eldreomsorg enn i dag, og også muslimer kunne få den type eldreomsorg de vil ha.

Det virker som om vi har problemer med innvandrere i Norge. Her er fire eksempler fra avisene den siste uken:

-Det er avslørt en betydelig organisert svindel blant drosjesjåfører i Oslo. De har jobbet svart, samtidig som de har hevet store beløp i form av ulike typer trygd (arbeidsløshetstrygd, uføretrygd, og lignende). De fleste av disse sjåførene har bakgrunn fra Pakistan.

-En av våre innvandrere har vist seg å være leder for en terroristbevegelse – mulla Krekar er leder for Ansar-al-islam. Han har fått opphold med den begrunnelse at han er forfulgt i hjemlandet, men han har en rekke ganger mens han har bodd i Norge vært på ulike typer besøk i hjellandet. Han har vært forsøkt utvist, men i en tidligere rettssak kom det frem at siden han ikke har gjort noe straffbart i Norge, så kunne han ikke utvises på det grunnlag som er vanlig for utvisning. Nå pågår det en sak hvor utvisningen skal skje med en begrunnelse ang., rikets sikkerhet, og i denne saken er det kommet frem at mullaen mener at barn er ypperlige å bruke som selvmordsbombere, at han mener at Osama bin Laden er islams juvel, at Egypts president Anwar Sadat, som ble drept av militante muslimer i et attentat for 20 år siden, fortjente å dø fordi han var en vantro.

-En norsk kvinne av pakistansk bakgrunn, og som muligens giftet seg med en mann som familien ikke ønsket som svigersønn, mistet livet i Pakistan under meget tvilsomme omstendigheter. Svigersønnen påstår at dette var et æresdrap. Nå viser det seg at kvinnens far flere ganger er dømt for vold i Norge.

-For en ukes tid siden var det et masseslagsmål i Drammen sentrum med mer enn 150 personer involvert, alle med utenlandsk bakgrunn (de var tyrkere og somaliere).

Så det skulle være rimelig klart at den politikken som er ført overfor innvandrere er mislykket. Målet med en politikk overfor innvandrere burde være å sørge for at de kom i arbeid, og at de ikke ble kriminelle, og at de ellers blir anstendige lovlydige mennesker. (Denne politikken burde også vært ført overfor nordmenn, selvsagt.)

Den politikken som har vært ført overfor innvandrere har gått ut på å være generøs med trygder og støtteordninger, i praksis å gjøre det vanskelig for dem på komme i arbeid, og å idømme dem milde straffer dersom de skulle begå kriminelle handlinger. Denne politikken straffer arbeidsomme, anstendige mennesker, og belønner kriminelle og de som vil utnytte støtteordningene.

Hva er da løsningen? For det første må alle støttordninger beregnet på innvandrere avvikles. For det annet må alle kriminelle, dvs. de som blir dømt for kriminelle handlinger, idømmes strenge straffer. For det tredje må hele næringslivet bli fritatt for all innblanding fra det offentlige: skjemaveldet må vekk, alle reguleringer må vekk, konsesjons- og kvoteordninger må vekk, støttordninger må avvikles, skatte- og avgiftsregimet må avvikles, etc.

Kun dette kan hindre at vi får en stor gruppe kriminelle i Norge, en gruppe som svindler de lovlydige og i alt for stor grad terroriserer lovlydige mennesker.

Dette var en overskrift på NRKs tekst-TV i dag. Og vi er ikke overrasket, denne konstateringen føyer seg inn i en lang rekke av tilsvarende konstateringer: skolepolitikken er mislykket, helsepolitikken er mislykket, trygdepolitiken er mislykket, kriminalpolitikken er mislykket, osv.

Grunnen til at politikken er så mislykkes er at den sosialdemokratiske politikk som alle de andre partiene står for innebærer "samfunnsmessig styring og kontroll" istedenfor frihet og ansvar for det enkelte individ. De andre partiene vil at staten ved initiering av tvang skal styre og dirigere enkeltmennesker, og til gjengjeld skal alle og enhver gi avkall på størstedelen av sin frihet og overlate til politikerne å disponere ens inntekt og ens eiendom, og at staten skal utforme og drive skolen, helsevesenet, pensjonsordningene, etc.

Vi skal denne gangen ikke komme med noen detaljert fremstilling av hvorfor det er gått så galt på alle disse områdene, men kort konstatere hvorfor integreringspolitikken har slått feil.

www.nrk.no skriver blant annet følgende om integrasjonspolitikken: "Integreringspolitikken har ført til at det er skapt et lite Pakistan, et lite Somalia og et lite Kurdistan i Norge, mener Human Rights Service [som ledes av Hege Storhaug].

Organisasjonen mener en del innvandringsmiljøer hindrer demokratiske verdier og menneskerettigheter. Høyre-politiker Samira Munir, som har pakistansk bakgrunn, sier mange innvandrermiljøer blir stadig mer lukket og negative til integrering. Etter at hun engasjerte seg i politikken for å gi kvinnene en stemme, har trusler blitt en del av hverdagen hennes."

DLF er tilhenger av fri innvandring for fredelige mennesker. Dette betyr at alle som vil komme hit for å arbeide er velkomne. Dessverre har politikken som de andre partiene har stått for betydd at mange innvandrer har sittet i måneder på ulike mottak rundt omkring i landet, eller er blitt passivisert på annen måte f.eks. gjennom våre overdådig generøse trygdeordninger

Dersom innvandrere ikke hadde blitt passivisert på denne måten ville mentaliteten hos mange av de innvandrere vi hadde hatt i Norge vært helt annerledes enn den er i dag.

Dessuten har norske myndigheter vært alt for passive med å slå ned på reelle trusler som fremkommer i innvandrermiljøene. At en terroristleder som mulla Kreakar har kunnet oppholde seg lovlig på frifot i Norge så lenge som han har er en skandale, og viser at norsk politikk er alt for naiv overfor terrorister.

Holdningen til tvangsekteskap og arrangerte ekteskap viser også norske myndigheters unnfallenhet. Et arrangert ekteskap er det samme som et tvangsekteskap; det som familien kan arrangere er et møte mellom de to unge som de ønsker skal inngå ekteskap, men dersom ekteskapet må arrangeres så må det være i strid med de unges vilje, og derfor er det et tvangsekteskap.

Den holdning som de andre partiene har til kriminalitet - å gå inn for tilgivelse, behandling og milde straffer - er også med på å gjøre det lett for mange innvandrere å la være å bli integrert.

Så vi må igjen konstatere at det er kun DLFs politikk, en politikk som innebærer full frihet og fullt ansvar for det enkelte individ, som kan gjøre Norge om til et fredelig, harmonisk og velstående samfunn, uten at det vil finnes små enklaver av typen et lite Pakistan, et lite Somalia eller et lite Kurdistan på norsk jord.

En 42 år gammel norskvietnameser er siktet for menneskesmugling etter at han skal ha arrangert flere proformaekteskap mot klekkelig betaling.

Vi siterer fra Aftenposten i dag: ”16 personer ble i går siktet for menneskesmugling etter en storstilt politirazzia mot et norsk-vietnamesisk miljø i Sandnes i Rogaland. Totalt ble 22 personer pågrepet under aksjonen, som skal være den første i sitt slag her i landet.

Inntil i går kveld var ti menn og seks kvinner siktet for menneskesmugling. Bortsett fra 42-åringen og en kvinne som skal avhøres på nytt i dag, ble samtlige løslatt etter avhør.

Ytterligere tre personer er siktet for å ha gitt falske opplysninger til utlendingsmyndighetene, mens de tre siste som ble innbragt, skal ha hatt papirene i orden.

Flere av de siktede er ektepar, og de fleste har giftet seg i løpet av 2004. Politiet mener å kunne bevise at de har fått godt betalt - mellom to og tre hundre tusen - for å inngå proforma ekteskap ... 80 politifolk deltok i aksjonen mot en rekke adresser i Sandnes-området i går. Fra klokken seks i går morges gikk de fra dør til dør og hentet inn folk til avhør.

- Menneskesmuglingen består i at man hjelper utlendinger til å få ulovlig opphold i Norge ved at det inngås proforma ekteskap, slik at utlendingene senere kan søke om familiegjenforening og få oppholdstillatelse på falske premisser...”

Vi synes at dette er en trist sak. Mange mennesker ønsker naturlig nok å komme til Norge, men Norge stenger dem ute. Dvs. fordi de som kommer til Norge har krav på å få mat og klær og hus og ferie og lommepenger betalt av staten/skattebetalerne, så stenger vil folk ute fordi vi ikke har råd til å gi hele verdens befolkning alle disse fordelene.

Vi stenger alstå ute mennesker som ønsker å komme hit fordi der de lever nå er de nærmest dømt til å leve i ufred eller fattigdom; de ønsker å komme hit fordi de mener at de her kan skape seg en harmonisk og velstående fremtid.

Det er da naturlig at enkelte vil forsøke å omgå reglene ved for eksempel å inngå proformaekteskap. Nå har altså 80 politifolk brukt mye ressurser på å avsløre ca 20 tilfeller av menneskesmugling. Dette vil antagelig føre til at enkelte innvandrere som har bodd her en del år vil bli straffet, og at enkelte nyankomne innvandrere vil bli sendt tilbake. Dette er sannsynligvis produktive mennesker som ville ha bidratt til å øke velstanden i Norge. Som sagt synes vi at dette er trist.

Hva er løsningen på denne type problemer? Jo. løsningen er fri innvandring, og ingen statlige støtteordninger til innvandrerne. Da vil folk som er villige til å jobbe komme hit, og velstanden både for dem og oss vil stige. Dessuten vil de som i hovedsak er ute etter å utnytte dagens meget generøse norske støttordninger ikke lenger komme, siden støtteordningene er avviklet.

Også i dette spørsmålet står DLF alene. De andre partiene vil ikke gå inn på tiltak som innebærer en reell løsning av disse problemene, og vi frykter at de problemene som i dag finnes i forbindelse med innvadring til Norge vil fortsette i mange år fremover.

Åpnere grenser fører blant annet til at folk fra andre land kan komme hit og jobbe. Det er fra sitt hjemland kanskje vant til lavere lønninger enn det som er vanlig her i Norge, og derfor kan de tilby sine tjenester til en lavere pris enn det nordmenn er vant til – det de gjør er å utnytte sitt konkurransefortrinn for å skaffe seg oppdrag, og derved øker de både sin egen og sin arbeidsgivers velstand. DLF synes at dette er en god ting – dette er til fordel for alle som er direkte involvert i det.

Som vanlig når det gjelder gode ting så er venstresiden imot dette. Av en eller annen uklar grunn kaller de dette for ”sosial dumping”, og antagelig er de på venstresiden opptatt av de som på denne måten blir utsatt for konkurranse fra bedre tilbud fra andre: venstresiden er opptatt av for eksempel de norske malere som ikke får oppdrag til for eksempel 200 kr timen, når en polakk tar samme jobben for kr 100 per time.

DLF er for frihet, og dette innebærer at huseieren kan benytte hvem han vil til å male sitt hus – vi er imot at noen skal tvinge huseieren til å bruke norske malere, eller til å betale polakken mer enn han krever.

Dessverre er venstresiden så stor og sterk at de kan gjennomføre sine ønsker med tvang. Vi siterer fra Aftenposten i dag: ”Arbeidsgiverne skal [nå] tvinges til å betale polske snekkere norsk tariff.”

Dette er et inngrep i den frie konkurransen, og har ett formål, slik alle inngrep i den frie konkurranse har: den opprettholder beskyttede gruppers fordeler på bekostning av flertallet.

Det er dette som er venstresidens ideologi egentlig består i: det handler ikke om solidaritet med de svake, i dette tilfellet med de som forsøker å komme inn på det norske markedet for ved arbeid å skape et bedre liv for seg selv og sin familie, det handler om med initiering av tvang å beskytte de som har det bra slik at disse slipper å forbedre seg eller omstille seg..

Historien viser entydig at jo friere en økonomi er, jo større er velstanden, og jo flere offentlige inngrep det er i en økonomi, jo mer ufri den er, jo lavere blir velstanden. Mengden inngrep i norsk økonomi er nå blitt så omfattende at det virkelig er fare på ferde.

DLF er tilhenger av fri innvandring, som betyr at alle som ønsker å komme hit for å arbeide er velkomne til det – det skal ikke være nødvendig med noen form for arbeidstillatelse for å jobbe her. Dette vil føre til at velstanden i Norge stiger, noe vi anser som et udiskutabelt gode. Det vil også føre til at enkelte norske arbeidere blir utsatt for konkurranse og at disse da må omstille seg. Vi anser også dette som et gode.

Venstresiden lever i bakvendtland: det de omtaler som ”sosial dumping” er egentlig sosial vekst.

Enda et forferdelig utsalg av dagens norske innvandringspolitikk er i dag omtalt i nyhetsmediene: asylsøkere som får avslag på sin søknad om opphold/asyl truer nå med å begå selvmord, og blir således nærmest automatisk lagt inn på et psykiatrisk sykehus.

Dett er forferdelig, først og fremst for asylsøkerne, som blir bedt om å forlate Norge, hvor de har levet relativt godt, for å dra tilbake til et hjemland preget av krig eller terror eller sult eller fattigdom – eller til et land hvor de ikke har jobb eller venner eller familie eller bosted. At disse asylsøkerne blir fortvilet når de får avslag fra norske myndigheter.

At disse sykehusene fylles opp av asylsøkere er også forferdelig for pasienter som virkelig trenger psykiatrisk behandling, og det er sikkert også plagsomt for personalet; det er jo lite de kan gjøre for å hjelpe denne nye pasientgruppen.

Hva er så løsningen på dette problemet? DLF mener at disse problemene kan løses ved en politikk som innbærer fri innvandring: alle fredelige mennesker som ønsker å komme til Norge er velkomne hit. Dette prinsippet må selvsagt suppleres med en del andre elementer: det skal ikke være noen offentlige støtteordninger til innvandrere, arbeidsmarkedet må bli mer fleksibelt (og dette kan skje ved at staten avvikler sine reguleringer), og kriminalpolitikken må legges drastisk om (folk som begår reell kriminalitet må setes i fengsel, og handlinger som i dag bryter norsk lov, men som ikke er rettighetskkrenkende, må dekriminaliseres).

Dette vil føre til at ingen fredelige mennesker vil bli kastet ut av Norge, at ingen kommer hit for å utnytte dagens generøse trygdesystemer, og ingen vil heller komme hit for å tjene penger på forbudet mot narkotika. De som vil komme hit vil da være mennesker som er villige til å arbeide for selv å tjene penger til livets opphold, og jo flere slike det er i et land. jo bedre er det.

Det er med andre ord et regime med frihet som kan avvikle de enorme problemene som vi i dag har å hanskes med. Selvsagt vil et system med frihet gi oss nye utfordringer, men den totale velstand for alle i Norge vil stige kolossalt dersom frihet blir lovlig.

Som på alle andre felter hvor politikerne har blandet seg inn har også dagens innvandringspolitikk en god del underlige utslag. Ett aspekt har vi sett flere oppslag om i avisene de siste dagene.

En av bestemmelsene for å få opphold er at utlendingen må oppholde seg kontinuerlig i Norge i en viss tid. Dette har rammet en utenlandsk professor ved Universitetet i Oslo; han har de siste tre årene hatt så mange forskningsopphold i utlandet at han ikke får permanent oppholdstillatelse i Norge selv om han er fast ansatt ved UiO.

Et annet eksempel er omtalt i Aftenposten i dag. IT-selskapet Axxessit har nylig ansatt Denis Barabashov som salgssjef i Russland. Hver gang Barabashov skal til Norge på møter må han søke nytt visum.

Fra Aftenposten: ”Etter tilbakekomsten fra Norge i helgen måtte Barabashov troppe opp på den norske ambassaden i Moskva for å levere passet og å sikre seg et nytt visum. Planen er nemlig at han skal på et nytt besøk hos sin norske arbeidsgiver i neste uke.

Rett over nyttår skal Barabashov på forretningsreise til Polen og nye papirer må ordnes.

- Behandling av visumsøknader tar gjerne en uke. Men noen ganger skjer ting fort, og det er nødvendig å reise på forretningsmøter på kort varsel. Norske myndigheter gjør det vanskelig for Barabashov å utføre jobben sin.”

Vi kunne selvsagt listet opp en lang rekke eksempler på tilsvarende plagsomme utsalg av Norges innvandringspolitikk. Poenget er at dagens politikk fører til store og unødvendige problemer.

Man er det ikke slik at dagens politikk også løser problemer? Er det ikke slik at dagens politikk sørger for at enkelte uønskede individer ikke kommer til Norge? Jo, denm gjør muliges det i en viss grad.

DLF er dog av den oppfatning at disse problemene langt lettere kunne blitt løst hvis politikken overfor innvandrere og utlendinger hadde innholdt disse elementene: fri innvandring, ingen støtteordninger til innvandrere, og strenge straffer for alle kriminelle (inkludert utvisning av andre lands statsborgere der dette er mulig). Et annet element i en fornuftig politikk er legalisering av all narkotika.

Dette vil føre til at vi får en sunn innvandring til Norge: de som nå kommer for å utnytte trygdesystemet vil ikke lenger komme, de som kommer for å utnytte de høye prisene som narkotikaforbudet medfører vil heller ikke komme, når narkotika legaliseres vil prisene synke dramatisk.

Dessuten vil denne liberale innvandringspolitikken føre til at alle de innvandrere som kommer hit for å arbeide vil slippe alle problemer de blir utsatt for i dagens system.

Foreldre har i oppimot 20 ganger forlatt sine egne barn på asylmottak i Norge i den siste tiden. Grunnen er at foreldrene ikke har fått innvilget søknad om asyl i Norge – de må derfor forlate landet. I frykt for hva som kan skje når de tar med sien barn til det land de kom i fra (eller i et annet land de må reise til) reiser de fra sine barn på mottak i Norge.

Vi kan ikke forstå annet enn at dette er en umenneskelig situasjon: foreldre presses til å reise fra sine barn. Grunnen er at de ikke får opphold i Norge.

Hvorfor får de ikke opphold? Essensielt sett fordi det blir for dyrt. De som kommer hit har i dagens regime krav på inntekt, bolig, skolegang, etc. og slikt koster penger. Fordi vi ikke har råd til dette, sende vi heller folk tilbake til fattigdom og nød i hjemlandet.

DLF synes dette er en umenneskelig sitasjon. Dagens regime går ut på at man sier til folk som flykter fra krig eller undertrykkelse eller fattigdom at ”Dessverre, vi har ikke råd til å gi deg en gratis luksustilværelse, så du må nok reise hjem”.

DLF ønsker en annen politikk. Vi ønsker at alle som kommer hit for å arbeide og som vil leve på en fredelig måte, skal få lov til å komme hit. Vi ønsker også at det ikke skal være noen offentlig støttordninger for innvandrere. (Slike virker passiviserende på mottakerne, og disse ordningene tiltrekker seg useriøse personer.)

Med den politikken som DLF går inn for – det ovenfor nevnte i tillegg til slike ting som strenge straffer for kriminelle, legalisering av narkotika, overvåking av miljøer hvor det finnes farlige ideologier, etc. – vil problemene forbundet med innvandring og asylsøkere bli borte. Og vi vil ikke lenger oppleve det forferdelige i at foreldre reiser fra sine barn fordi de selv ikke får innvilget opphold i Norge.

Den norske velferdsstaten har kommet opp i et meget delikat problem. Det handler om asylsøkere som har kommet hit til Norge med mangelfulle eller falske identitetspapirer og som har fått avslag på sin søknad om asyl/opphold og som har anket og da fått et endelig avslag på sin søknad og som nekter å samarbeide med myndighetene om å gjennomføre det endelige vedtak om avslag; skal disse ha rett til å bli forsørget – skal disse ha rett til å kreve kost og losji av de samme myndighetene som de har bedratt og som de nå nekter å samarbeide med?

De andre partiene, de som er representert på Stortinget, de er alle tilhengere av velferdsstaten, som er en samfunnsmodell som innbærer at statens viktigste oppgave er å sørge for at alle som er i Norge skal ha mat, klær, hus, utdannelse etc. og at de som ikke klarer å skaffe seg slike ting selv, de har rett til å få slikt fra det offentlige.

Det er rimelig klart for enhver at denne modellene ikke kan fungere: å gi alle som kommer hit, på en lovlig eller en ulovlig måte, gratis kost og losji (og klær, lommepenger etc.) er et system som ikke kan fungere.

Vi ser dette tydelig i den aktuelle problemstillingen: her er det en motsetning mellom ideen om at alle som er her skal ha mat, klær, hus, etc., og ideen om at vi skal ha en begrenset innvandring. Det burde være rimelig klart at hvis personer kan komme hit og få gratis kost og losji, dvs. hvor de kan leve gratsi på norske skattebetaleres bekostning, så vil mange forsøke å komme hit kun for å få dette, og ikke samarbeide med myndighetene som vil sende dem tilbake til det land de kom fra, et land hvor de neppe kan regne med å leve på andres bekostning. Dette eksmplet viser at velferdsastten er en selvmotsigende modell, og det at dette er blitt tydelig er et meget delikat problem for alle de partiene som er tilhengere av velferdsstaten.

Spørsmålet er da: hva gjør man nå?

Det er enkelt å si hva man skulle ha gjort; man skulle ikke ha organisert staten slik at den hadde noen forpliktelse til å sørge for at folk har mat, klær, hus, etc. men dette er ikke problemstillingen i dag. Det er det beste er om staten kun tar seg av sine legitime oppgaver – politi, rettsvesen, forsvar – og så kan alle individer i frihet arbeide og skape det de måtte ønske og så bytte det de har produsert seg mellom på betingelser som alle er enige i. Dette innebærer at det vil være svært enkelt å skaffe seg arbeid, og det innebærer også at hjelp til de meget få som ikke kan klare seg selv, må skje på frivillig vis. Et slikt system vil ikke ha noen begrensing på innvandring, men heller ingen offentlige, tvangsfinansierte støttordninger til de som kommer hit.

Det man etter DLFs syn bør gjøre i dag er å begynne å gravis avvikle ordningene med at innvandrere/asylsøkere har rett til å motta kost. losji, etc. På kort sikt støtter vi de foreslåtte ordninger som går ut på at de asylsøkere som har fått endelig avslag på sin søknad om opphold i Norge ikke skal ha rett til å motta støtte til livsopphold.

Vi ønsker et velferdssamfunn, og dette er kun mulig å gjennomføre hvis staten (og kriminelle) ikke forstyrrer fredelige mennesker verdiskapning. Et velferdssamfunn er altså helt uforenlig med en velferdsstat.

Det er svært mange aspekter ved gårsdagens meget dramatiske hendelse (en asylsøker som hadde fått endelig avslag på sin søknad om opphold i Norge gikk berserk om bord i et fly og forsøkte rett før landing å få flyet til å styrte ved å gå til angrep på pilotene med øks), men vis skal her ta for oss ett forhold som er svært viktig for oss.

Gjerningsmannen kom til Norge for flere år siden. Vi forstår godt at mange vil komme til Norge, et land som er meget trygt og svært velstående i forhold til mesteparten av resten av verden. Siden Norge har innvandringsstopp, må de som vil komme hit gjøre det ved å utnytte det regelverk som finnes: innvandring tillates hvis man for eksempel flykter fra et undertrykkende regime; innvandreren kalles da asylsøker. Asylsøkere får opphold i Norge med mye (mat, klær, hus, lommepenger) betalt av det offentlige så lenge søknaden er under behandling, og slik behandling kan ta noen år før den endelige avgjørelsen foreligger.

Innvandreren/asylsøkeren lever da, mens han søknad behandles, på uvisse i Norge i opptil flere år. Det som da som regel skjer er at mange innvandrere/asylsøkere i til dels stor grad venner seg til norske forhold – og så, plutselig får de avslag på sin søknad! Dette må for disse være en forferdelig opplevelse – de må nå gi avkall på det relativt gode liv de har hatt i Norge og vende tilbake til et land som som regel er urolig og fattig, og hvor de ikke lenger har noe nettverk siden de har vært i Norge i flere år.

Et slikt avslag må være en enorm skuffelse for de som rammes, og det er forståelig at enkelte reagerer ekstremt når de får dette endelige avslaget.. NB Vi vil med dette ikke si at mannen som i går forsøkte å styrte et flyet ikke fullt og helt er skyldig og skal straffes (en eventuell psykiatrisk behandling må skje mens han er isolert fra omverdenen), poenget er at den prosessen som fører frem til et endelig avslag setter søkeren i en meget vanskelig situasjon, og at det etter vårt syn er umenneskelig å sette mennesker i slike vanskelige situasjoner.

Etter vårt syn er løsningen på slike problemer fri innvandring: enhver som vil bosette seg i Norge og som oppfører seg på en fredelig måte er velkommen til å slå seg ned her. Fri innvandring må innføres samtidig med at alle offentlig støtteordninger til innvandrere avvikles (enkelte innvandrere/asylsøkere kommer nok til Norge for å utnytte våre meget generøse støtteordninger), og samtidig med at lovverket endres slik at kriminelle straffes strengt og at fredelige ting ikke lenger skal være straffbart (for eksempel bør alt som har med narkotika å gjøre være lovlig for voksne).

Hvis dette blir gjennomført vil vi til Norge få en innvandring av folk som ønsker å arbeide, noe som er svært nyttig: jo flere som arbeider jo større blir velstanden; de innvandrere som nå kommer for å utnytte våre støtteordninger vil ikke lenger komme hit; og kriminaliteten generelt vil bli meget liten.

La oss gjenta at dagens ordning, hvor mennesker må gå i årevis å vente på en avgjørelse som kanskje innebærer at de blir sendt tilbake til et fattig og urolig land, er umenneskelig.

-Norsk innvandringspolitikk har vært altfor naiv. Den har påført oss store problemer. Dette uttalte professorene Thomas Hylland Eriksen og Berthold Grunfeldt på NRK i morges.

Selvsagt her de rett i dette. En innvandringspolitikk som har vært basert på at alle innvandrere er snille og hvis ikke er det så er ikke deres skyld, en politikk som har gått ut på å gi innvandrere enorme mengder støtteordninger, en politikk som har gått ut på at kriminelle ikke skal settes i fengsel, en arbeidsmarkedspolitikk som reelt sett har gjort det svært vanskelig å ansette folk, osv. – en slik politikk har medført enorme problemer: problemene rammer innvandrerne selv fordi de ikke kommer inn på arbeidslivet, og den rammer oss pga. øket kriminalitet.

De problemene som nå alle ser, selv folk som Grunfeldt og Hylland Eriksen ser dem, er forårsaket av den snillistiske/altruistiske politikken som alle andre partier (unntatt FrP)
er ansvarlige for.

Hva er løsningen? Løsningen er ikke enda mer offentlig innblanding i innvandringen, tvert imot. Det er offentlig innblanding som også på dette området har skapt problemene, og det er kun avviklingen av statlig tvangsinnblanding overfor fredelig samkvem som kan fjerne problemene. Løsingen er altså at det offentlige/staten holder seg unna alt som skjer frivillig mellom mennesker, og virkelig gjør det som er dens eneste legitime oppgave: å beskytte fredelige mennesker mot kriminelle.

For det første bør det ikke være noen offentlige støtteordninger til innvandrere. Finnes slike, vil en del innvandrere komme hit for å snylte på ordningene, hvis slike ikke finnes, vil kun de komme som ønsker å arbeide. Og jo flere som kommer hit for å arbeide, jo bedre vil det bli for alle som oppholder seg her.

For det annet bør all offentlig innblanding i arbeidsmarkedet avvikles: dette vil bety at arbeidere/arbeidsgivere ikke som i dag vil bli hindret i å inngå avtaler pga. statlige lønns-, oppsigelses- og arbeidsbetingelser. I dag blir mange stengt ute fra arbeidslivet pga slike bestemmelser.

For det tredje må alt som har med narkotika – bruk salg, oppebevaring, etc. – dekriminaliseres. I dag er nesten alt som har med narkotika å gjøre forbudt, noe som i hovedsak kun medfører at det er store penger å tjene på dette markedet. Dette vil tiltrekke seg mennesker men en tvilsom moral, og mange innvandrere kommer fra land hvor det er lett å få tak i slike stoffer.

For det fjerde må kriminelle straffes strengt. I dag går kriminelle løse fordi de blir idømt kun små straffer selv for meget alvorlige forbrytelser.

For det femte må tilhengere av anti-demokratiske ideologier overvåkes, og de som planlegger terrorhandklinger må straffes for dette. (At de som utfører slike skal straffes er opplagt.) Den anti-demokrater vi tenker på her er islamistene.

Dersom disse fem tiltakene blir gjennomført, vil problemene med innvandring forsvinne. Selv om alle partier nå er oppmerksomme på de enorme problemene de siste tiårs innvandringspolitikk har ført til, har vi ingen tro på at de vil klare å forhindre at problemene vil bli større i årene fremover. Til det er befolkningen og politikerne alt for snillistisk/altruistisk. Kun DLF har de grunnverdier og den politikk som kan løse disse problemene.

Franskmenn er overrasket og sjokkert, fortalte NRK-reporteren i Dagsrevyen i går. Bakgrunnen for overraskelsen og sjokket er at to franske journalister er kidnappet av islamister, en kidnapping som kidnapperne vil bruke for å presse de franske myndigheter til å ikke innføre det vedtatte forbudet mot bruk av religiøse symboler i den franske skolen.

Som kjent vedtok de franske myndigheter i våres å forby elvene i de franske skoler å benytte religiøse symboler. Forbudet omfatter kristne kors og jødiske kalotter, men var primært rettet mot hijab, et hodeplagg enkelte muslimer mener at kvinner må benytte når de oppholder seg utenfor hjemmet. Bruk av hijab er ikke hjemlet i Koranen, men brukes i dag for å markere støtte til islam. Endel kvinner velger selv å bruke hijab, mens andre kvinner blir pålagt å benytte dette hodeplagget av mannlige medlemmer av sin familie.

Siden hijab er et viktig symbol for islamistene (en islamist er per definisjon en voldelig muslim), er det ikke uventet at motstanden mot forbudet raskt ville lede til voldelige aksjoner. Og for noen dager skjedde det: to franske journalister ble kidnappet i Irak, og kidnapperne la ut videoopptak av disse to ut på Internett, og sa at dersom Frankrike ikke tillot hijab, ville de to gislene bli drept.

Det var dette som sjokkerte og overrasket franskmennene. I går ble det over hele Frankrike arrangert demonstrasjoner for å markere motstand mot kidnappingen, og det var i sammenheng med disse at NRKs reporter fortalte at franskmennene var overrasket og sjokkert over kidnappingen. Vi kan bare si til dette at den som ble overrasket av kidnappingen ikke kan ha fulgt særlig godt med, slike metoder er typiske for islamister.

Heldigvis ser det ut til at franskmennene ikke vil gi etter for truslene, den franske mentalitet ser ut til å være helt forskjellig fra den spanske.

Det den franske regjerning nå burde ha gjort er å gå til krig mot de ansvarlige for kidnappingen og alle som hjelper kidnapperne. De burde ha bruke så mye ressurser som mulig for å oppspore og eliminere de som benytter slike metoder. Antagelig vil den franske regjering ikke gjøre dette, så det er fare for at vi også i fremtiden vil oppleve slike aksjoner. Men i motsetning til Spania vil Frankrike ikke gi etter for trusler, og i dagens begredelige klima er vel dette det beste vi kan håpe på.

”-Jeg velger å ikke svare på om det er rett eller galt å drepe homofile, det er min rett som menneske, sa Qazi Husain Ahmed til en fullsatt sal i Helga Engs hus, tirsdag, i et møte arrangert på Blindern av Muslimsk studentersamfunn.

En av tilhørerne, Ragnar Kvernes, kommenterte dette slik: ”…-Det faktum at Qazi i sin innledning fronter humanisme og menneskerettigheter, for så å unnlate å svare på disse viktige spørsmålene gjør meg forarget. Han svarte heller ikke på om han var for straff for blasfemi” sa Kvernes.

På spørsmålet ”Hvordan tolker du dette?” svarte Kvernes at ”Jeg tolker det selvfølgelig dit hen at han støtter dødsstraff for blasfemi og homofili. Hadde han vært imot dette, ville han ha uttalt seg klart og entydig”. Kvernes ble så stilt spørsmålet ”Overrasket foredraget deg?”, og han svarte: ”Ikke direkte. Det som overrasket meg, og som jeg ser som mest skremmende, var den positive reaksjonen han fikk fra forsamlingen”.

Det man kan lese ut av dette, som er sakset fra Universitas 25/8, er at islamisten Ahmed er tilhenger av dødsstraff for homofili og blasfemi, og at han blir positivt mottatt av en muslimsk studentforening.

Det eneste vi vil si til dette er at Ahmeds uttalelser og reaksjonen på dem kun kan overraske de som kjenner svært lite til islam.

Velferdsstaten* skaper svært mange problemer. Et av de problemene som omtales i disse dager er familiegjenforening: En flyktning har fått komme til Norge (han har blitt tildelt oppholdstillatelse og kan altså oppholde seg her på lovlig vis), og så har han familie i hjemlandet som han ønsker også skal få komme hit.

Nå har Høyres leder, statsråd Erna Solberg gått inn for innstramminger i innvandringspolitikken, og dette betyr at myndighetene forøker å redusere antall utlendinger som kommer til Norge. Et element i dette er å redusere antall familiegjenforeninger, noe som betyr at for eksempel en mann som har fått innvilget oppholdstillatelse i Norge, ikke kan bringe sin hustru og sine barn hit. (Formelt er det slik at flyktningen må ha en viss inntekt for å kunne bringe sin familie hit, men mange flyktninger har en inntekt som er under denne grensen.)

Vi synes dette er umenneskelig: å nekte en person å leve sammen med sin familie er rett og slett forferdelig.

Vi forstår også politikeres ønske om å redusere de utgifter som flyktinge- og innvandringspolitikken medfører, men som vanlig er det slik at de sosialdemokratiske politikere – og denne betegnelsen passer også på Høyres politikere – alltid gjennomfører feil løsning når de kommer over et problem: de går alltid inn for løsninger som skaper flere problemer enn den løser.

Mht. familegjenforeninger (og all annen innvandring) så er løsningen slik:
-innfør fri innvandring,
-gjør det lettere å komme inn på arbeidsmarkedet,
-innfør en streng kriminalpolitikk,
-avvikl alle offentlige støtteordninger er til innvandrere.

En politikk som er basert på disse fire punktene vil sterkt redusere det offentliges utgifter til innvandrere og flyktninger, den vil redusere kriminaliteten i samfunnet (fordi de kriminelle ikke som i dag vil sone en kort straff og så slippes løs), den vil sørge for at flere, også innvandrere og flyktninger, kommer i arbeid og derved får øket både sin inntekt og sin selvrespekt. Og, myndigheten vil ikke lenger kunne hindre noen i å bringe sin ektefelle og sine barn hit. Velferdsstaten medfører altså at staten nekter enkelte å leve sammen med sin ektefelle og sin barn. Vi synes som sagt at dette er forferdelig.

Vi ser altså at problemene kommer av sosialdemokratiets innblanding i alt folk gjør, og at løsningen er å basere samfunnet på frihet og ansvar.

*Vi minner om at velferdsstat ikke er det samme som et velferdssamfunn: i en velferdsstat er velferdstiltak som skole, helsevesen, trygde- og pensjonsordnninger osv., en statlig oppgave. Et velferdssamfunn er et samfunn med et høyt velstandsnivå. Vårt syn er at en velferdsstat er uforenlig med et velferdssamfunn

Politiet skjerper nå kampen mot utlendinger som inngår proforma-ekteskap for å lure til seg opphold i Norge. Det er jo slik at dersom en utlending gifter seg med en norsk statsborger, så får vedkommende automatisk oppholdstillatelse i Norge. Siden dette innebærer en rekke store fordeler - tilgang til støtteordninger, f.eks., så er det mange som gifter seg med en norsk statsborger ikke av kjærlighet, men kun for å få slik oppholdstillatelse.

Dette er ifølge politiet blitt et stort problem, og politiet i Oslo foretar nå jevnlig kontroller for å sjekke om inngåtte ekteskap er ekte eller ikke. Ting som kan tyde på at ekteskapet er kun proforma er stor aldersforskjell mellom partene, opplyser politiet. Politiet mottar også tips om pengeoverføringer før ekteskapet inngåes. I hovedstaden har politiet nå rundt 70 ektepar på sin sjekkliste, og i den siste tiden har politiet valgt å gi sakene høyere prioritet, opplyser politiinspektør ved Oslo politidistrikt Espen Aas til NRK.

- Vi vet ikke hvor stort problemet er, men vi ser nærmere på det nå, og dermed vil vi nok oppdage flere tilfeller enn det vi har gjort tidligere, sier Aas til NRK. Men slike saker er vanskelige å bevise

I fjor fikk rundt 100 personer avslag på sine søknader på grunn av at myndighetene mistenkte at ekteskapene kun var proforma.

DLFs syn er at dette problemet ikke kan løses så lenge opphold i Norge automatisk medfører en rekke fordeler. Dagens ordning vil derfor innebære at det inngåes proformaekteskap, at folk betaler store penger for å få inngått slike ekteskap, at politiet foretar dyneløfting for å finne ut om ekteskap er inngått av kjærlighet eller ikke. Videre medfører dagens ordning en holdning som innebærer at man kan tipse politiet, som så kommer for å snoke i folks ekteskapelige forhold. Man kan jo tenke seg hvordan en slik ordning kan misbrukes.

Problemet med proformaekteskap kan kun løses ved å innføre fri innvandring, ved å avvikle alle ordninger om at man må ha tillatelse fra myndighetene for å arbeide, og og ved å avvikle ordninger som innebærer automatisk rett til alskens støtteordninger for alle som oppholder seg i Norge. Det er dette DLF er for.

”Utvidelsen av EU vil føre til sosial dumping.” Dette ser vi stadig i avisene om dagen, og de flere må vel synes at dette er en uheldig utvikling. ”Sosial dumping” må jo være en forferdelig ting å bli rammet av.

Men hva er det ”sosial dumping” betyr? Jo, det betyr at folk fritt kan komme hit (fra andre land i EU/EØS-området) og jobbe for lavere lønn enn den som nordmenn forventer.

Sosial dumping betyr at du, hvis du skal ha malt ditt hus, kan ansette en polakk for kr 100 per time, når en nordmann forventer kr 200 per time.

Vi synes at dette – det som altså kalles ”sosial dumping” – er en god ting, fordi det fører til (i eksemplet over) at huset blir malt og at polakken får et arbeid og en inntekt.

Det som skaper velstand er arbeid, og jo flere som arbeider i et land, jo høyere blir velstanden. Kommer det folk hit for å jobbe så er derfor dette bra både for dem og for oss.

Men hva med de av ”landets egne arbeidstagere” som blir utkonkurrert av våre arbeidsomme venner fra Øst-Europa? Det de må gjøre er å konkurrere med dem på lik linje: hvis de vil ha høyere lønn må de gjøre seg mer kvalifiserte slik at de blir mer produktive.

Den vanlige ”løsningen” på problemet med ”sosial dumping”, den løsningen som hittil har vært brukt, innebærer et statlig forbud mot å ansette utlendinger (i lengre perioder), eller et forbud mot å betale dem mindre enn deres norske kolleger ber om. Den løsningen er intet annet enn et statlig påbud om å tvinge oss til å kjøpe dyrt og dårlig når billig og bra er tilgjengelig.

DLF tar selvsagt avstand fra alle statlige tvangsinngrep i økonomien, og vi ønsker våre arbeidsvillige venner fra Øst-Europa velkommen.

To kamphaner fra hhv FrP og Høyre duellerte i går temaet rasisme og ”gjensidig respekt og forståelse for det flerkulturelle”, og et referat av ordvekslingen er gjengitt i Aftenposten i dag.

I slike sammenhenger blir sjelden de viktige ord som benyttes gitt en klar betydning, og da kan det bli det uklart hva debatten handler om. Ofte blandes også rase og kultur sammen, selv om disse er svært forskjellige begreper. La oss derfor her presisere disse viktigste begrepene. Rasisme er den forestilling at et individs overbevisninger, verdier og karakter er bestemt ikke av vedkommendes egne valg, men er medfødt, og at slike karakteristika varierer fra ”rase” til ”rase”.

Etter vårt syn er slike egenskaper ikke medfødt, de er resultat av den enkeltes egne valg, og vi tar derfor sterkt avstand fra all rasisme.

En kultur er summen av de intellektuelle verdier som i betydelig grad er akseptert i en befolkning, og som har influert befolkningens skikker og vaner. Og kulturer er forskjellige: ulike kulturer har ulike verdihierarkier, og vi er sterkt uenige i det syn at alle kulturer fortjener respekt.

Etter vårt syn fortjente den kultur som dominerte i Tyskland på 1930-tallet ingen respekt. Også i dag finnes det kulturer som står for sterkt menneskefiendtlige verdier, og vi har ingen respekt for disse.

Kulturer som for eksempel er sterkt kvinneundertrykkende, som er sterkt religiøse og dermed irrasjonelle, som ikke tillater ytringsfrihet eller politisk frihet, som ikke gir ramme for materiell velstand for brede lag av sin befolkning – slike kulturer har vi ingen respekt for.

Vi er dog tilhenger av individers rettigheter: dette innebærer at alle har rett til å gjøre som de vil, inkludert å være tilhenger av slike menneskefiendtlige kulturer, så lenge de ikke initierer tvang mot andre.

DLF er altså tilhenger av frihet, selvsagt også for de som er tilhengere av menneskefiendtlige kulturer, men vi har ingen respekt for slike kulturer. DLF tar også sterk avstand fra all rasisme.

Den som så opptakene med mulla Krekar på TV2 i går kan ikke lenger være i tvil om hva slags menneske Krekar er. På opptaket stod han på en talerstol og oppfordret sine tilhørere – som så ut til å være arabiske krigere – til å ”hugge hodet [til en forfatter] av kroppen med øks, eller sette en kule i ham” (TV2s oversettelse, sitert etter hukommelsen). Det var åpenbart at Krekar var en leder i gruppen, og hans fremtoning, både i form og innhold, minnet om Hitler.

Altså, Krekar oppfordrer krigere til å drepe en person som antagelig har ytret seg kritisk til noen av Krekars synspunkter. Denne holdningen er helt på linje med den andre islamistiske ledere viser.

Krekars oppfordring er selvfølgelig en handling som bør være kriminell: å fremsette reelle trusler er rettighetskrenkende. I et rasjonelt rettssystem ville Krekar blitt idømt lovens strengeste straff.

Det som også er overraskende er den holdning som nordmenn har hatt overfor Krekar. I begynnelsen av hans kjendistid i Norge ga han en del intervjuer hvor det heller ikke var tvil om hans politiske og religiøse ståsted. Allikevel ble han i lang tid betraktet som en godslig bamse, som en snill onkel. Dette førte til at han ble portrettert i avisene, at han var gjest i TV-programmer, og at organisasjoner som Unge Venstre inviterte ham til å holde foredrag.

Uttrykket ”Verden vil bedras” ser ut til å passe spesielt godt på Norge.

Frankrike vil i morgen sannsynligvis innføre et forbud mot at muslimske elever i den offentlige skolen skal kunne benytte skaut/hijab. Hege Storhaug, som i Norge har gjort en imponerende innsats for å rette søkelyset mot kvinnefiendtlige holdninger i islam og blant muslimer, går nå inn for at også Norge bør innføre et slikt forbud. Hun sier ifølge TV2-nyhetene idag at hijab er kvinneundertrykkende, og at likestilling må komme foran religionsfrihet.

Vi har stor respekt for Hege Storhaug, men vi er sterkt uenige i dette forslaget. Vi er selsvagt for at enhver skal kunne kle seg slik vedkommende selv ønsker. Ja, de fleste muslimske kvinner benytter hijab som et symbol for å vise at de er muslimer, og dette må de i ethvert sivilisert samfunn ha full rett til. Ja, mange unge muslimske kvinner er muligens presset av eldre menn i sin familie til å skjule sitt hår under et skaut, og selv om dette er forkastelig er det helt feil å bekjempe dette med et forbud.

Vi mener at islam, som alle andre religioner, og som alle andre irrasjonelle ideologier, fører til ufrihet, undertrykkelse og fattigdom, men vi vil selvsagt respektere enhvers rett til å være tilhenger av den religion eller ideologi vedkommende måtte ønske.

DLF er tilhengere av individuell frihet, og vi tar dermed sterkt avstand fra alle som ønsker å innskrenke denne. Vi er også overbevist om at full frihet er den beste motgift mot alle irrasjonelle ideologier. Å forby skaut/hijab for muslimske jenter i skolen er et inngrep i deres frihet (eller deres foreldres frihet - oppdragelse og opplæring av barn er foreldrenes ansvar), det er en fornærmelse mot dem, og det vil også være kontraproduktivt hvis formålet er å bekjempe kvinneundertrykkelse. Et slikt forbud vil gi et signal til muslimer om at Vestens retorikk om frihet kun er ord som ikke blir fulgt i handling. Et slikt forbud vil styrke de muslimer som hevder at «democracy = hypocracy».

Vesten bør stå for frihet, og må basere denne på en rasjonell basis. Dersom vestlige land innfører et forbud mot skaut forsøker vi å innføre frihet ved bruk av tvang, og dette er selsvagt selvmotsigende. DLF er tilhenger av individets frihet, og vi sier derfor Nei til et forbud mot skaut.

Det er selvsagt prisverdig at kommunalminister Erna Solberg vil skaffe seg kunnskap om islam i Norge. I den anledning har hun ifølge en reportasje på TV i går besøkt det som ble beskrevet som "en muslimsk menighet". Hun hadde der samtaler med lederne, og med noen "alminnelige" medlemmer, og hun sa at hun hadde et positivt inntrykk.

Men man kan spørre seg hvorfor hun besøkte akkurat denne menigheten. Den menigheten hun besøkte var an Ahmadiyya-menighet, og Ahmadiyya-retiningen er kun en liten sekt, og praktisk talt alle muslimer regner ikke Ahmadiyya-tilhengerne som muslimer i det hele tatt.

Mao. Ahmadiyya-folkene er Islams svar på Mormonerne. Som kjent hevder Mormonerne at det finnes en bok – Mormons bok – som har samme autoritet som Bibelen. Derfor vil de fleste kristne ikke regne mormonerne som kristne. Likeledes hevder Ahmadiyya-folkene at det er kommet en profet etter Muhammed, og at han har samme autoritet som Muhammed. Denne profeten er inderen Mirza Gulam Ahmad, som levde i perioden 1835—1908.

En av Islams grunnpillarer er å hevde at Muhammed er den siste profet, og enhver som hevder noe annet kan ikke være muslim. Å hevde noe annet er ifølge Islam kjetteri, og derfor er jo Ahmadiyya-retningen betraktet som kjettersk og tilhengerne er forfulgt i de islamske land.

For øvrig er Ahmadiyya-retningen en moderne variant av islam, og den er i betydelig grad preget av Vestens verdier. Enkelte har med stor rett kalt den en liberal variant av islam.

Man kan altså spørre seg hvorfor kommunalministeren, for å vite mer om islam, velger å besøke Ahamdiyyane. Selv om dette ikke er det eneste besøket, men kun er første holdeplass på en lengre besøksrunde, så er det feil, fordi hun burde besøke en mer representativ menighet først.

Mer enn 18 000 mennesker sitter i dag passive på asylmottak i Norge, og dette er tragisk. Antallet er større enn befolkningen i en rekke norske byer. Disse folkene har kommet hit som flyktninger fra undertrykkelse, krig eller fattigdom, og de er kommet hit for å arbeide, ikke for å bli oppbevart.

At disse sitter passive på asylmottak er ødeleggende for dem selv – man opparbeider seg ikke gode arbeidsvaner dersom man i en periode på flere år kun kan spise og sove. Det er også negativt for velstanden at folk ikke er i arbeid: jo flere som arbeider i Norge, jo større blir velstanden. Siden disse menneskene blir hindret i å arbeide, betyr dette at de som arbeider må fø på et antall mennesker som tilsvarer befolkningen i en norsk by.

Det er også tragisk at noen blant asylsøkerne benytter Norges gjestfrihet for å bedrive kriminell virksomhet, noe som selvsagt er skadelig både for det store flertallet av asylsøkere, de som har kommet til Norge for å skaffe seg en bedre fremtid, og for de som bor i områdene omkring asylmottakene. Asylinstitusjonen er selvsagt opprettet og detaljregulert av det offentlige, så man kan jo ikke vente seg annet enn at resultatene blir sterkt negative.

Hvordan bør så et fritt samfunn forholde seg til innvandrer og asylsøkere. For det første er det ingen mening å skille mellom innvandrer og asylsøkere. Et fritt samfunn har fri innvandring.
Men hva er det fri innvandring betyr? Fri innvandring betyr at alle som ønsker å komme hit for å arbeide, kan komme, uten restriksjoner av noe slag.

Når innvandrere passerer grensen er det en grensekontroll, og der vil norske myndigheter foreta undersøkelser for å finne ut noe om innvandrernes bakgrunn. Dersom det for eksempel oppdages at en innvandrer har en kriminell bakgrunn, eller at han er tilsluttet en kriminell organisasjon, så kan han hindres i å komme til Norge. Innvandreren må også undertegne en erklæring om at han vil følge norsk lov. Videre må Overvåkningspolitiet kunne overvåke mistenkelige personer.

Der skal heller ikke være noe offentlig hjelpeapparat for innvandrere (men private kan selvfølgelig sette i gang så mange hjelpetiltak de måtte ønske).
Dersom en slik ordning blir gjennomført vil den føre til at de innvandrerne som kommer hit, kommer for å arbeide, den vil føre til at arbeidsvillige mennesker ikke som i dag blir stuet bort, og den vil føre til langt mindre kriminalitet.

Det er en slik innvandringspolitikk DLF er for.

”Islam må moderniseres” sier kommunalminister Erna Solberg ifølge en overskrift på første side i dagens Aftenposten.

Vi er sterkt uenige i at en politiker kan stille slike krav til en trosretning – det eneste som kan kreves av folk er at de følger landets lover. Imidlertid må vi si at vi er enige i Solbergs intensjon. Det er et faktum at muslimer er kolossalt overrepresentert på kriminalstatistikkene, og at fundamentalistiske muslimer står for praktisk talt alle terroraksjoner som forekommer i verden i dag. Muslimene må selv løse disse problemene ved å bringe sine overbevisninger i kontakt med virkligheten.

Solberg fremmer ifølge artikkelen i Aftenposten en rekke forslag:

*imamene må ikke lenger kun hentes fra muslimske land (”Vi må stille krav til hvem som skal være imamer. Disse religiøse lederne kan ikke bare hentes fra de muslimske landene, hvor muslimene er i majoritet. De har ingen forståelse av hvordan det er å være muslim i et minoritetsland. Da trenger de mer utdannelse, som de bør kunne få i Europa ….. [spørsmål til Solberg:] Men regjeringen kan vel ikke bestemme hvem som skal utpekes som imamer? - Nei, det kan vi ikke. Men vi kan bestemme hvem som skal få arbeidstillatelse.”),

*Solberg vil også se nøye på den britiske regjeringens forslag om en egen seremoni med edsavleggelse, for den som blir britisk statsborger. Hun presiserer imidlertid at den i Norge må være frivillig. Det kan også ta noe tid før statsborgerskapet blir avhengig av å bestå en eksamen, slik britene nå legger opp til.

*Solberg vil ha tøffere straffer for den som skor seg på ulovlig innvandring er et annet utspill Solberg kommer med, i etterkant av samtalene i London.
- Vi bør skjerpe straffen for den som benytter seg av svart arbeid fra ulovlige innvandrere. Vi bør ha strengere straff for den som inngår proforma ekteskap, og for den som driver med menneskesmugling. Solberg er ifølge Aftenposten svært bekymret over det store antallet mennesker som i dag lever som illegale innvandrere i Europa.

DLF støtter forslaget om at de som blir norske statsborgere skal bestå en eksamen, og at de nye statsborgerne skal avlegge en ed om å følge den norske grunnloven. Vi er dog ikke enige i at dette skal være frivillig.

De andre forslagene er – evt. vil bli – fremmet for å løse problemer som politikerne selv har skapt, og som best kan løses ved at friheten økes, dvs. at politikerne omgjør sine mange frihetsinnskrenkende vedtak. DLF vil ha fri innvandring - dette vil selvsgat løse alle problemer med menneskesmugling, folk som oppholder seg i landet ulovlig, etc. - og vi vil avvikle alle støtteordninger spesielt beregnet på særgrupper som f.eks. trossamfunn. Vi vil også avvikle alle ordninger med arbeidstillatelse, støtte ved skilsmisser, etc. Dessuten vil vi at kriminelle skal settes i fengsel.

Dersom DLFs forslag hadde blitt gjennomført, ville ingen innvandrere komme hit for å være kriminelle eller for å utnytte dagens kolossalt generøse støtteordninger. Mange ville dog komme hit for å bedrive produktivt arbeid, og dette ville vært nyttig for alle anstendige mennesker: jo flere som arbeider, jo høyere blir velstanden for alle.

Dagens Aftenposten innholder en artikkel om ulovlige innvandrere i London: De lever i frykt for å bli oppdaget av fremmedpolitiet.

Etter vårt syn er der forferdelig at folk som ikke gjør noen fortred, skal leve i frykt. Mennesker har en moralsk rett til å oppholde seg hvor de måtte ønske (i samsvar med eierens ønske hvis de befinner seg på en privat eiendom), så fremt de ikke har begått noen reelle forbrytelser.

Dessverre har politikere i alle vestlig land vedtatt en myraide av meningsløse lover – eller ulover – som kun har to effekter: å spre frykt og å redusere velstand. De viktigste av disse lovene er de lover som begrenser innvandring av fredelige mennesker, og de lover som sier at man må ha tillatelse av myndighetene for å arbeide.

DLF er en konsekvent motstander av alle ulover. Vi er tilhenger av lover som beskytter individers rettigheter, dvs. lover er de juridiske bestemmelser som vedtaes av en nasjonalforsamling, som landets domstoler skal dømme etter, og hvis formål det er å presisere og definere individers rettigheter på konkrete anvendelsesområder. Ulover er alle de bestemmelser vedtatt på samme måte, men som ikke har som formål å beskytte individers rettigheter.

Vi er enige med Magnus Lagabøters kloke ord: ”Med lov skal landet bygges, ikke med ulov ødes”. VI sier dog ikke med dette at kong Magnus delte vårt syn på individers rettigheter, men han hadde rett i sin kritikk av ulover: dagens politikere tror at de bare kan vedta ”lover” i hytt og pine, men alle ulover er ødeleggende fordi de fører til øket reell kriminalitet.

Svært ille er det at anstendige mennesker som kun vil skaffe seg selv og sin familie en god fremtid, ikke kan få arbeid fordi de mangler arbeidstillatelse, og derfor må arbeide svart, og det er synd at de må leve i frykt for å bli oppager fordi de mangler oppholdstillatelse.

DLF er tilhenger av fri innvandring for all fredelige mennesker, og vi vil avvikle alle ordninger som innbærer at man må ha tillatelse av myndighetene for å arbeide.

Gårsdagens Stortingsvedtak om endringer i ekteskapsloven illustrerer mye av det som er galt ved den typen politikerstyre vi har: velmenende, men tanke- og kunnskapsløse politikere som vil vise at de mener å gjøre godt, men som vedtar ting som vil være meget skadelig på sikt. Honnør til Kystpartiet, som var det eneste partiet på Stortinget som ikke støttet vedtaket.

Odelstinget vedtok i går et hasteforslag fra alle partiene (unntatt Kystpartiet) om endringer i ekteskapsloven. Alle par som skal gifter seg i Norge skal heretter skrive under på at de anerkjenner hverandres rett til skilsmisse. Formålet er å hindre virkninger av sharialoven.

Men advokat og universitetslærer i familierett, Ola Viken, hevder at loven vil virke mot sin hensikt: «Ved å endre ekteskapsloven, sender vi signaler om at vi i Norge må forholde oss til sharialover», sier Viken ifølge Nettavisen

Til innvendingen om at det er viktig å presisere at norsk lov skal gjelde i Norge sier Viken at dette ikke er nødvendig: «Hvis vi ikke skal ta hensyn til sharialovene i norsk rett, så hadde det jo ikke vært nødvendig å vedta egne, særnorske regler mot sharialovene».

Sharialovene regulerer alle livets forhold; mellom Allah og mennesket, mellom mann og kvinne og mellom individ og samfunn. I familien gir sharia mannen forrang. Faren har rett til å gifte bort døtre, og menn har rett til å ha inntil fire koner. Mannen har alene rett til på egen hånd å avslutte ekteskapet ved å forstøte hustruen. Hans beslutning kan ikke endres av en domstol. En kvinne kan oppnå skilsmisse hvis hun får domstolens medhold i at mannen ikke har oppfylt sine plikter som ektemann. Dette er selvsagt i strid med norsk lov, og skal ikke gjelde i Norge. Gårsdagens vedtak innebærer at disse lovene på et vis gjelder likevel, kanskje for de som ikke har underskrevet en erklæring om lik rett til skilsmisse ved inngåelse av ekteskapet.

Konkret går innholdet i vedtaket ut på at en utenlandsk mann skal skrive under på at hans nye kone skal ha samme rett til skilsmisse som han selv. Politikerne forstår åpenbart ikke at dette klart sier at uten en slik underskrift åpner norsk lov for en forskjellsbehandling av kvinner og menn ved skilsmisse. Vedtaket innebærer at de som ikke har skrevet under på en slik erklæring ikke har samme rett til skilsmisse som de som har skrevet under.

Det Stortinget burde ha gjort er å ta for gitt at alle som lever har og som ønsker å komme hit, skal følge Norges lover og norske rettsregler.

Igjen ser vi at det som er viktigst for politikerne ikke er å gjøre det rette, men å gi publikum inntrykk av at de gjør noe. Men kanskje denne forklaringen ikke er den riktige, kanskje er det en annen forklaring som er den rette: kanskje forstår ikke politikerne i det hele tatt hva de gjør.

Aslam Ahsan, som leder Ressurssenteret for pakistanske barn, skriver i en kommentar i Aftenposten at han ønsker at det bør stilles krav om lojalitet og troskap til grunnleggende norske verdier når nye landsmenn innvilges statsborgerskap. Sagt med andre ord ønsker han at innvandrere skal avlegge troskapsløfte til norske verdier når de mottar norsk statsborgerskap.

Under dagens ordning får nye borgere i landet bare utlevert et pass over skranken på en politistasjon, og vi har blitt fortalt av innvandrere at de har vært skuffet over den byråkratiske måten dette gjøres på, de ville ha foretrukket, og hadde forventet, at en viktig hendelse som å bli Norsk Statsborger var forbundet med en formell seremoni. I USA har man en seremoni når innvandrere blir amerikanske statsborgere, og i forbindelse med denne må innvandrerne avlegge et troskapsløfte til den amerikanske konstitusjonen.

Et forslag om at det bør opprettes en mer seremoniell ordning når innvandrere mottar norsk statsborgerskap er sendt ut på høring av kommunalminister Erna Solberg. Forslaget går inn for at fylkesmannen skal arrangere en velkomstseremoni et par ganger i året for nye statsborgere. Men den foreslåte ordningen er ment å være frivillig. Ahsans syn er at en slik velkomstseremoni bør være obligatorisk. Ashan mener også at deltagelse i seremonien bør være obligatorisk: det bør stilles krav til nye landsmenn om lojalitet og troskap til Norges Grunnlov, mener han.

DLF er tilhenger av fri innvandring: alle som kommer hit og ønsker å arbeide er velkomne. Jo flere som arbeider i Norge, jo større blir velstanden for alle.

Men de som kommer må selvsagt rette seg etter Norges lover, og for å markere dette klart og tydelig bør innvandrere avgi en type erklæring om at de skal følge Norges lover. Vi vil tro at dette enklest gjøres på samme måte som i USA, hvor innvandrere kurses i grunnleggende normer og hvor de avlegger en erklæring når de mottar sitt amerikanske stasborgerskap. Vi er også for at det bør bli langt lettere å oppnå norsk statsborgerskap for de som er villige til å avgi denne erklæringen.

Vi er også tilhengere av at det arrangeres en gruppevise seremonier når innvandrere mottar norsk statsborgerskap, og at denne altså bør være obligatorisk.

Norsk flyktningepolitikk viser igjen sitt grusomme ansikt. Igjen skal en flyktning som nå oppholder seg i Norge sendes tilbake til et diktatur hvor vedkommende blir dømt til døden hvis ”forbrytelsen” oppdages.

Denne gangen er det ikke snakk om dødsstraff for spionasje eller politisk undergraving, denne gangen er det en lesbisk kvinne som skal sendes tilbake til det islamistiske diktaturet Iran, som selvsagt har dødsstraff for homofili.

VG skriver i dag at ”Til tross for at Iran har dødsstraff for homofili, vil Utlendingsnemnda sende en lesbisk asylsøker fra Iran tilbake til hjemlandet. … Asylsøkeren fikk først avslag [på søknaden om opphold i Norge] hos Utlendingsdirektoratet (UDI) og anket saken til Utlendingsnemnda. Også her fikk kvinnen avslag på søknaden.

-Det er ikke tilstrekkelig til å få opphold i Norge at du ikke kan leve akkurat slik i hjemlandet som du kan gjøre her, sier assisterende direktør Siri Johnsen i Utlendingsnemnda” ifølge dagens VG.

DLFs syn er at alle undertrykte bør kunne komme til Norge – kun kriminelle skal kunne nektes adgang til landet. DLF mener dog prinsipielt at det ikke bør være spesielle offentlige støtteordninger for noen typer innvandrere.

Å sende denne kvinnen tilbake til diktaturet Iran er intet annet enn grusomt, og det er langt fra første gang at det offisielle Norge oppfører seg slik. Norges politikk overfor flyktninger og asylsøkere bør legges kraftig om så snart som mulig.

”KrF-ere drev mest asylpress” forteller Nettavsien idag. ”KrF-politikere var spesielt aktive for å få omgjort avslag. Og de var ikke så opptatt av om avgjørelsene var i tråd med regelverket, sier tidligere UDI-direktør Arild Kjerschow.”

Et system hvor en byråkrat skal sitte og utdele løyver og tillatelser vil alltid bli korrupt, i den forstand at den personen som skal fatte avgjørelsen alltid vil kunne bli utsatt for press fra ulike hold (folk som ønsker et bestemt vedtak kan gi ham penger eller viktige folk kan i kraft av sitt navn øve påvrikning etc.)

Jeg sier at slike systemer alltid vil bli korrupete, og det er det jeg mener. I det eksempelet Nettavisen skriver om i dag er det de som av mange er regnet som de mest moralske av oss, KrF-politikere, som øver press for å få gjennomført beslutninger i samsvar med sine ønsker.

Det som vil løse alle problemer av denne typen er det som DLF ønsker: fri innvandring, og ingen statlig støtte spesielt til innvandrere.

Det som virkelig er umoralsk er å nekte folk å komme til Norge bare fordi de ter født et annet sted. Vi har all grunn til å nekte kriminelle å komme til Norge, men de fleste innvandrere som ønsker å komme hit, de kommer for å arbeide, og velkomne skal de være. Jo flere som arbeider i Norge, jo bedre får vi det alle sammen.

Det er egentlig dagens system, et system hvor ”verdige” søkere allernådigst skal få tillatelse til opphold, som er umoralsk, og således vil dagens system fremme korrupsjon og snusk.

Mange er overrasket over avsløringene av korrupsjon i UDI. (Det har vist seg at en av de ansatte advokatene i UDI har solgt falske torturhistorier til asylsøkere, historier som ville øke søkerens muligheter til å få innvilget asylsøknad i Norge.)

Korrupsjon er noe nordmenn flest forbinder med landene i Syd-Europa, og mange har trodd at slikt ikke skjer her...

Korrupsjon er for penger (eller andre fordeler) å la folk urettmessig oppnå fordeler/goder etter andre regler/kriterier enn de man er pålagt å følge. Korrupsjon vil derfor alltid bli resultatet når det er nødvendig å innhente tillatelse fra det offentlige - stat eller kommune - for å kunne utføre helt normale og fredelige handlinger. Den som søker kan da bli fristet til å betale et beløp for å komme foran i køen eller for å få innvilget søknaden selv om kriteriene ikke er tilstede.

Korrupsjon vil derfor florere når man må ha tillatelser fra det offentlige for å etablere eller drive virksomheter, for å kunne bruke sin eiendom til det man måtte ønske, eller for å kunne flytte inn i et land. Alt dette er normale ting som man burde ha rett til uten at det offentlige har noe med det å gjøre.

Et annet skadelig element ved at det offentlige skal gi tillatelser og godkjennelser på alle mulig områder er at den korrupsjonen som blir resultatet av dette også vil føre til en redusert respekt for lov og rett, og at dette derved vil resultere i økende reell kriminalitet (dvs. krenkelse av individers rettigheter, altså tyverier, innbrudd, ran, overfall, drap, etc.). Økende frihet vil redusere korrupsjon, og full frihet - full respekt for individers rettigheter - vil redusere korrupsjon til et absolutt minimum.

Mht. innvandring er DLF tilhenger av fri innvandring. Enhver som ønsker å komme hit for å arbeide bør ønskes velkommen. Det skal ikke være nødvendig å sende inn søknader, og så sitte uvirksom i 2-3 år på et trist asylmottak for å vente på en avgjørelse. Samtidig vil DLF avskaffe alle offentlige støtteordninger til innvandrere.

Denne historien er så absurd at man skulle tro at den var hentet fra X-files. Norske jenter med innvandrerbakgrunn, som vet at de må være jomfruer når de gifter seg (hvis ikke blir de drept eller banket opp og kastet på gaten), tar allikevel sjansen på å ha sex før de blir gift. Så krever enkelte av dem at skattebetalerne skal finansiere at det sys på kunstige jomfruhinner!

Det er mye man kunne si til dette. Men la oss kun si følgende. For det første bør ikke jenter gifte seg med en som kan drepe dem evt. banke dem opp. For det annet bør hun ikke gå inn i et ekteskap med en løgn. For det tredje bør hun, hvis hun vet at jomfruhinne kreves ved ekteskapsinngåelse, enten ta vare på den hun har fått, eller selv betale at det settes på en ny. Selvsagt er jentene utsatt for et sterkt press som ikke er annet enn kriminelt, men hvis de ikke vil forlate sin familie og sin "kultur" bør de velge en av disse løsningene.

Helsevesenet (både mht. kapasitet og økonomi) er nok belastet som det er. Prinsipielt bør helsevesenet fullt ut privatiseres, men i første omgang bør alle oppgaver som ikke har å gjøre med helbredelse av sykdom og lignende overlates til det private marked. Dette innbærer at alle inngrep som er kun kosmetiske, eller som kun er "kulturelt" betinget (for eksempel omskjæring), bør utføres av private og betales av de som ønsker inngrepet utført.

La oss for ordens skyld tilføye at omskjæring er en barbarisk skikk som bør forbys. For jenter er dette et ødeleggende inngrep, og de som utfører et slikt inngrep på en jente bør straffes strengt. For gutter er det ikke fullt så ille, men det bør allikevel være forbudt å foreta omskjæring på guttebarn. Voksne kan selvsagt få utført omskjæring på seg selv, dersom de ønsker det, men det som bør forbys er å utføre omskjæring å andre uten deres samtykke.

Vi vil ikke forby at det sys på nye jomfruhinner, og innser at det som en siste utvei kan være nødvendig. Vi er altså sterkt uenig i det råd som Rådet for Legeetikk etter forespørsel ga Volvat medisinske senter; Rådet oppfordret senteret til å slutte å utføre slike operasjoner. Dette rådet er intet mindre enn grotesk. Rådet foreslår isteden holdningsskapende arbeid, men hva gjør man inntil holdningene er endret?

Som en aller siste utvei kan nok i enkelte tilfeller påsying av jomfruhinner være en løsning, men slike inngrep bør ikke betales av skattebetalerne.

Unge menn med innvandrerbakgrunn er sterkt overrepresentert blant dem som begår grov voldskriminalitet i Norge. Alle partiene på Stortinget har nå oppdaget dette, og de kommer med forslag som er ment å redusere problemet - utvisning av kriminelle innvandrere, bortfall av statsborgerskap, mer vekt på integreringstiltak, etc. - men ingen av disse forslagene vil gjøre noe som helst for å løse problemene. Noen av disse forslagene er umoralske, og noen av dem er endog ulovlige.

Etter DLFs syn er problemet skapt av den innvandringspolitikken som har blitt fulgt, og som det har vært tverrpolitisk enighet om.

DLF er tilhenger av fri innvandring: alle som ønsker å komme hit for å arbeide er velkomne. Disse innvandrerne forlater fattigdom og/eller politisk undertrykkelse, og ønsker å skape seg en bedre fremtid i Norge. Dette er et gode både for dem og for Norge.

Det som har forårsaket problemene er at ordninger politikere har innført dels medfører at feil type mennesker kommer til Norge, og dels setter hindringer i veien for innvandrenes integrering i det norske samfunn.

Hvilke tiltak tenker vi på?

*Offentlige støtteordninger til innvandrere
*Forbudet mot narkotika
*At kriminelle ikke settes i fengsel
*Hindringer i form av skatt/byråkrati etc. mht. muligheten for bedrifter til å ansette og si opp folk.

Offentlige støtteordninger innebærer at enkelte innvandrere kommer hit for å snylte på norske skattebetalere.

Forbudet mot narkotika medfører høye priser og store fortjenestemuligheter for kriminelle - legalisering av narkotika vil fjerne denne farlige veien til raske penger.

At kriminelle ikke settes i fengsel: en av de mistenkte i forbindelse med det tragiske dobbeltdrapet i Moss er ifølge VG 16/4 "tidligere dømt for en rekke alvorlige voldsforbrytelser". Denne mannen burde ikke ha vært på frifot.

Byråkrati etc. i forbindelse med arbeidsforhold: krav fra det offentlige om attester, arbeidstillatelser, feriepenger, arbeidsgiveravgift, og restriksjoner på muligheten for bedriften til å si opp ansatte som ikke fungerer gjør at arbeidsgivere blir forsiktige med å ansette folk, og spesielt folk med en annen bakgrunn - dette gjør at innvandrere blir stengt ute fra arbeidslivet og at integreringen blir mye vanskeligere.

DLFs syn er at løsningen på problemene er: Legaliser narkotika, fjern offentlige støtteordninger til innvandrere, sett kriminelle i fengsel, og fjern alle offentlige restriksjoner på bedrifters muligheter til å ansette og si opp folk.

Dette er den reelle løsningen. De andre partiene kommer nå til å gå inn for tiltak med samme intensjon - å redusere kriminaliteten begått av innvandrere - men ingen av disse komme til i å ha den tilsiktede effekt, de vil bare gjøre problemene enda større.

De fleste politiske problemer er skapt av politikerne, og når de blir oppmerksom på problemene kommer de med løsningsforslag som bare gjør problemene enda større.

Det siste er at også SV nå vil ha restriksjoner på innvandringen - FrPs Jon Alvheim har til og med ønsket SV «velkommen etter».

Selvsagt er det korrekt at innvandringen koster norske skattebetalere enorme beløp, men løsningen på dette er ikke å begrense innvandringen, løsningen er å avskaffe de offentlige støtteordningene til innvandrerne.

Med de meget generøse støtteordninger som finnes for innvandrere vil Norge virke tiltrekkende på folk som kun kommer for å snylte på trygdesystemet. At man vil hindre dette er naturlig, men det blir helt feil dersom man viser bort folk som kommer hit for å skape seg en bedre fremtid ved å flykte fra fattigdom eller politisk undertrykkelse. At innvandrere kommer til Norge for å arbeide er bare et gode, jo flere som arbeider i Norge, jo større blir velstanden for alle.

Den ordningen som alle partiene på Stortinger nå ser ut til å bli enige om er som følger: vi har ikke råd til å gi deg leilighet, utdannelse, mat, klær, ferier og lommepenger - og derfor må vi sende deg tilbake til fattigdom og undertrykkelse.

Dette er etter DLFs syn en grotesk politikk. Nåværende ordninger fører til problemer, og isteden for å løse dem ved å avskaffe støtteordningene, vil de andre partiene heller sende mennesker tilbake til fattigdom og undertrykkelse.

DLFs syn er derimot at alle innvandrere som vil komme hit for å arbeide bør ønskes velkommen, og trygde- og støtteordninger til innvandrere bør avskaffes. Da vil alle innvandrere som kommer hit være innstilt på å arbeide, mens de som hadde planlagt å komme for å utnytte Norges støtte- og trygdeordninger vil avlyse sine planer fordi det ikke finnes noen støtteordninger som de kan utnytte.

DLF vil altså ha fri innvandring og en avskaffelse av alle offentlige støtteordninger. Dette vil være et gode både for innvandrerne, som kan komme hit og leve og arbeide i et velstående land, og for nordmenn: jo flere som arbeider i Norge, jo større blir mangfoldet og velstanden for alle.

”Siden 1993 har minst 2000 mennesker gått i døden under forsøk på å ta seg inn i et EU-land. De svarte tallene [sic, skal vel være ”mørketallene”] er enda høyere. Den dødelige utgangen er en følge av den politikk som de europeiske landene fører.”

NRK viste i går et program om den ulovlige innvandringen til Europa, og dette sitatet er hentet fra omtalen av programmet på NRKs hjemmeside.

Mer enn 2000 mennesker, som kun ønsker å komme seg vekk fra fattigdom, nød, elendighet og undertrykkelse, har mistet livet på til dels forferdelige måter. Og grunnen er at alle land i vesten har et politisk system som kalles velferdsstat – og som innebærer at de som oppholder seg i et slikt land har rett til å motta støtte fra det offentlige til mat, klær, hus, ferier, osv.

Med slike ordninger kan man selvsagt ikke la enhver som ønsker det, komme og bosette seg – det ville bli alt for kostbart. Men hindringer på innvandring har de resultater som ble nevnt innledningsvis.

Løsningen på dette problemet er å fjerne alle offentlige støtteordninger, la folk jobbe, la dem beholde det de tjener og selv skaffe seg trygde- og pensjonsordninger etc. på det private marked.

Dersom samfunn organiseres på denne måten vil innvandrere som ønsker å arbeide få mulighet til skaffe seg en bedre fremtid, og slike tragisk dødsfall som NRK-programmet dokumenterte, vil unngåes. Og jo flere det er som arbeider i et land, jo høyere blir velstanden for alle.

DLF er for fri innvandring, og også for at alle offentlige støtteordninger skal avvikles. Dette er moralsk, dette er rettferdig, og det vil føre til økende velstand for alle.

Regjeringen varsler nå en ny linje i u-hjelps-politikken: "Her er Norges nye ultimatum til de fattigste landene i verden: Innfør demokratiske institusjoner, eller glem pengene fra oss!"

"I land der man ser at styresettet er godt, får man gode resultater. I land der styresettet er dårlig, kan hjelp nesten få motsatt effekt, sier utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson til VG."

Videre fra VG: "Det betyr at makthaverne i u-land som ikke viser vilje til politiske reformer og å bli overvåket av en fri presse og andre kontrollinstanser, vil miste statsstøtten fra Norge."

Det som sjokkerer DLF er at dette omtales som en ny politikk: det skulle være velkjent at politisk og økonomisk frihet er det eneste grunnlag for bekjempelse av fattigdom, og at regjeringen først nå setter dette som kriterium for å gi hjelp, det er meget overraskende, og viser den udugelighet og inkompetanse som preger tradisjonell politikk.

U-landenes problemer skyldes i hovedsak indre problemer i landene selv, og det er disse som må løses for å få til økomomisk vekst i disse landene. Et ufritt land kan motta milliarder uten at fattigdommen forsvinner. Et land med fri økonomi kan avskaffe fattigdommen uten u-hjelp.