Vi vil kort nevne at vi i det store og hele er tilfreds med dommen i Pirate Bay-saken. Det som er skjedd er at domstolen har valgt å beskytte eiendomsretten til de som skaper film, musikk, spill, etc. Beskyttelse av eienndomsretten er alltid et gode.

Vi gjengir følgende uttalelser som i stor grad er i samsvar med vårt syn.

Nettavisen: "The Pirate Bay-saken endte med dom. Må også betale 30 millioner svenske kroner i erstatning.

Dommen har kommet og alle de fire tiltalte, Gottfrid Svartholm, Fredrik Neij, Peter Sunde og forretningsmannen Carl Lundström, er dømt for medvirkning til brudd på opphavsretten.

Underholdningsindustrien har krevet en erstatning på 117 millioner svenske kroner, men retten har satt summen til rundt 30 millioner kroner som skal betales solidarisk av de fire dømte. I tillegg er de idømt et år i fengsel hver.

Ifølge tingretten har de samarbeidet og jobbet som et team for å drifte nettstedet The Pirate Bay, og de er formelt dømt formedvirkning til brudd på opphavsretten.

- Straffen har blitt bestemt med hensyn til at de tiltaltes medvirkning har bidratt til en omfattende tilgjengeliggjøring av andres verk og med hensyn til at virksomheten har blitt bedrevet i kommersiell og organisert form, heter det i dommen.

Tom Staavi: The Pirate Bay: Ingen helter, bare tilretteleggere av kriminalitet ...
The Pirate Bay tilrettelegger tyveri. ... På denne nettsiten møtes individer og deler filer seg i mellom. Fildelerne kan ha fått tak i filene ved å kjøpe dem. Men når man kjøper slike filer, inngår man samtidig en avtale om at man ikke har rett til å dele dem med hele verden. Det er derfor vi har en åndsverkslov. Andre igjen har fått tak i slike filer gratis, altså stjålet dem, og distribuerer tyvgodset videre.

Sjefen for EMI i Norge, Bjørn Rogstad: En stor seier for opphavsretten

- Det er en stor seier for opphavsretten. I bunn og grunn må det være slik at artister, forfattere, filmskapere og andre skapende mennesker selv skal bestemme hvordan det de har skapt skal brukes – ikke Peter Sunde i Pirate Bay eller andre kremmere som ser for seg raske penger basert på andres arbeid, sier Rogstad.

- Dommen understreker dette. Dette er på ingen måte en kamp mot teknologien. Spotify er et eksempel på en lovlig tjeneste som går langt utenpå de ulovlig sett fra et forbrukerperspektiv. I tillegg baserer den seg på den samme fildelingsteknologien mange tror vi kjemper i mot.(Sitat slutt)

Dommen er anket, men vi håper at den blir opprettholdt i høyere instanser.

Alt myndighetene gjør når de går utover sine legitime oppgaver har negative konsekvenser. Når slike konsekvenser viser seg kommer myndighetene iblant med nye forslag som er ment å lette på problemene, men forslagene er praktisk talt alltid slik at de bare gjør dem enda verre.

Det siste av utallige eksempler på dette er det som i dag omtales på Aftenpostens førsteside: regjeringen vil gå inn for å sette et tak på advokathonorarer. Dette fordi advokatregningene er blitt svært høye.

Vi siterer fra Aftenposten: ”Advokathjelp skal bli billigere. Regjeringen vil innføre makspris på advokattjenester.” Inne i avisen: ”Vil tvinge ned advokatprisene. Justisministeren: [Dette er] et bidrag i kampen mot fattigdom.” (Vi vil skyte inn at det allerede er makspris på enkelte advokattjenester, men forslaget vil gjøre ordningen langt mer omfattende. Vi vil også skyte inn at for noen år siden innførte staten moms på advokattjenester, noe som gjorde det 25 % dyrere å benytte advokat.)

Det er nok riktig at stadig flere kommer i kontakt med rettsapparatet på en lite hyggelig måte, at rettssaker ofte tar lang tid, og at advokatregningene blir høye.

Men dette er fordi lovverket er meget komplisert, og fordi en rekke forhold som ikke bør omfattes av lovverket nå er gjenstand for et mylder av altså egentlig unødvendige paragrafer.

Enhver kan lett fine eksempler på dette, men la oss allikevel ta med noen: alt som har å gjøre med arbeidsforhold, rusgift, leievilkår, salgsbetingelser, smugling, skatteunndragelse, lyveordninger, import/eksport, alt dette burde være inkludert under en generell lov som sa at ”initiering av tvang er ikke tillatt, alt som er frivillig er tillatt”. (Alt dette gjelder forhold mellom voksne.)

Hadde vi hatt et lovverk som var basert på dette ville anslagsvis mer en 95 % av dagens lover ikke vært der, og de rettssakene som i dag skjer som følge av disse lovene ville da heller ikke ha forekommet.

Måten å redusere behovet for og kostnaden ved advokater er da å sterkt forenkle lovverket.

Isteden gjør altså regjeringen der motsatte. De lager flere og flere lover, de gjør dem mer og mer kompliserte, og i tillegg pålegger de alle bedrifter en rekke unødvendige krav. Alt dette gjør alle lovlig forretningsdrift langt dyrere enn den eller vill ha vært, og derfor blir alle lovlige regninger dyrere og dyrere (og det er derfor flere og flere flykter helt eller delvis over til den svarte økonomien).

Det nå å sette et tak på advokatregninger, slik forslaget går ut på, vil bare føre til at de som må søke hjelp gjennom en rettssak, vil få dårligere hjelp av advokaten, og det vil føre til at advokatene iblant vil gjøre en dårligere jobb.

Dette forslaget tar utgangspunkt i et reelt problem, men de som står bak forslaget har ingen anelse om hva som er årsaken til problemet, og det de foreslår vil bare gjøre problemet enda større. Sådan er sosialdemokratin.

”194 pågrepet – 10 risikerer straff” - dette var hovedoverskriften på Aftenpostens forside i går. Saken handler om de voldsomme demonstrasjonene som palestinasympatisører sto for langs Karl Johan 8. og 10. januar i år, en demonstrasjon som førte til store mengder ødeleggelser og hvor altså nesten 200 personer ble pågrepet.

Alle som så opptøyene på TV-nyhetene så at demonstrantene kastet flasker og stein, at de knuste ruter, at de satte fyr på søppeldunker, at de skjøt fyrverkeriraketter farlig nær folkemengder, osv. At det etter dette viser seg at kun ti personer kan stilles for retten er en skandale.

Aftenposten skriver i dag at det ikke finnes tilstrekkelig bevis for å gå til sak i flere enn de ti tilfellene. Vi synes dette er merkverdig. Med den mengde videoopptak som må finnes vil det være underlig om kun ti personer lar seg identifisere; det var jo nærmest tusenvis som var med på opptøyene.

I dette tilfelle bør alle som mistenkes for å ha knust ruter, antent søppeldunker, kastet stein, fyret av raketter, etc. stilles for retten, og dersom de finnes skyldige bør de idømmes betydelige straffer.

En artikkel i Aftenposten om saken med tittelen ”Halvparten med kriminell bakgrunn” ligger her: http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article2994514.ece

Dessverre er det blitt slik i Norge at man helst ikke vil straffe kriminelle. Nesten uansett hva de har gjort så skal de ikke settes i fengsel. Dette er antagelig noe av bakgrunnen for at så få vil bli tiltalt i denne saken.

Vi i DLF deler ikke dette synet, vi er tilhengere av strenge straffer for alle kriminelle, dvs. de som bryter det lover som beskytter person, liv og eiendom bør idømmes strenge fengselsstraffer.

Det samfunn som ikke engang er villige til å straffe sine kriminelle er ikke liv laga; det å la være å straffe de bråkmakere som utfoldet seg i Oslo sentrum 8. og 10. januar er å be om mer bråk. Dvs. så lenge pøbel ustraffet får lov til på herje slik de gjorde i januar så vil slike opptøyer – og all den ødeleggelse som følger med - bare fortsette igjen og igjen.

Vi har hentet overskriften fra dagens førsteside i Aftenposten, og utsagnet tillegges lederen for Rettsmedisinsk kommisjon Randi Rosenqvist. Saken handler om mannen som drepte tre personer i Tromsø for et par dager siden. Mannen har vært psykiatrisk pasient, men var nå ute på fri fot.

Vi har noen kommentarer til denne saken. Overskriften sier at ”samfunnet” betaler prisen. Dette er en merkelig og distanserende måte å se det på; det som er skjedd er at tre levende mennesker, tre individer i sin beste alder, er blitt drept på en grusom måte. Dette er individer som led som direkte ofre for gjerningsmannen. Og de gjenværende, familie og venner, vil også lide pga dette i mange år fremover.

Dette er en svært høy pris, en pris som de involverte ikke selv direkte har valgt å betalte.

Hvem er denne drapsmannen (foreløpig er han formelt sett kun mistenkt)? Vi siterer fra VG i dag:

”- Siden 2007 er han tvangsinnlagt med politieskorte tre ganger, …

I desember i 1995 ble mannen i Asker og Bærum herredsrett dømt til to år og to måneders fengsel etter et ran av en Rimi-butikk i Asker. To ansatte ble truet med en leketøyspistol, bakbundet og ranet for 77600 kroner.

I 2000 ble mannen dømt i Arvika Tingsrätt, og senere Hovrätten, til fire års fengsel for blant annet en grov narkotikaovertredelse.

I april 2001 ble mannen igjen dømt i Asker og Bærum herredsrett, etter at han knivtruet en bileier til å undertegne en salgsmelding og kontrakt på en Ford Mondeo verdt ca. 135000 kroner.

Etter å ha presentert seg som lisenskontrollører fra NRK tok han i 2001 sammen med en annen person seg inn i boligen til en 69 år gammel mann, og truet ham med kniv og syl. Våpnene ble lagt frem på bordet, samtidig som ransofferet ble fortalt at de skulle skjære av ham kjønnsorganet, heter det i dommen fra Asker og Bærum herredsrett. Ranet gjorde at straffen han allerede sonet fra Sverige, ble forlenget med fem måneder” (sitat slutt).

Når Aftenposten i sin overskrift skriver at dette – altså denne type drap og vold og trusler - er prisen samfunnet må betale, så menes at dette er prisen man må betale for at farlige psykiatriske pasienter skal få ha sin frihet, dvs. at dette er prisen for at farlige psykiatriske pasienter skal slippe å sitte i fengsel – frihet er jo et stort gode.

Ja, frihet er et gode, men det er et gode som kun fredelige mennesker fortjener. Det er absolutt galt å la farlige mennesker gå løse. Farlige mennesker bør plasseres slik at de ikke kan ramme uskyldige mennesker. Mao. farlige mennesker, slik som den mannen som nå er mistenkt i trippeldrapet i Tromsø, burde ikke ha gått løs, han burde ha sittet i fengsel. Hans rulleblad, gjengitt fra VG over, tyder på at denne mannen er så farlig at han burde sittet inne svært lange. Mennesker som ham fortjener ikke frihet.

Hvis en fange/innsatt har psykiske problemer, så må han behandles mens han sitter i fengsel. Å la slike folk gå løse mens de er under behandling er fullstendig uansvarlig. Og dette er ikke det eneste slike tilfeller fra de siste år; i de siste år er en rekke personer blitt drept av farlige mennesker med psykiske problemer og som har gått løse.

Vi siterer fra en liste i Aftenposten:

Her er en oversikt over noen drap i Norge begått av psykisk psyke de siste årene.

3. august 2004 : Trikkedrapet
13. august 2004 : Knivstakk drosjesjåfør
5. januar 2005 : 17-åring drepte sin mor
29. januar 2005 : Leieboer drepte husvert
25. november 2005 : Drepte sin bror
29. mars 2006 : Asylsøker drepte lege
25. oktober 2007 : Drepte sin mor
16. desember 2008: Tobarnsmor drept
22. mars 2009 : Tre drept i Tromsø

DLF er til henger av strenge straffer for kriminelle. Mennesker som har brukt vold eller tvang mot andre mennesker fortjener lange fengselsstraffer. Og dersom de trenger behandling for ulike psykiske plager så må denne skje mens de er i fengsel.

DLF vil ha en slutt på slike voldshandlinger. Det vil også alle andre, men vi kan ikke se at de andre, de som mener løsningen ligger i en større innsats fra det psykiske helsevern, har noen som helst realisme i sine ønsker.

Igjen står DLF alene om et synspunkt (om å idømme voldsmenn lange fengselsstraffer), og vår påvirkning er liten. Derfor vil den praksis som er blitt fulgt i Norge de siste årene på dette området fortsette på samme vis som tidligere. Og derfor vil det i tiden fremover skje flere drap begått av farlige voldsmenn som går løse mens de er under behandling.

Og la oss igjen presisere: det er ikke abstraksjonen ”samfunnet” som må betale, det er levende mennesker med interesser, ønsker, verdier og planer, og som har familie og venner; det er slike som brått og grusomt får avsluttet sine liv, det er slike mennesker som må betale prisen for den vanvittige politikken som går ut på å la farlige kriminelle gå løse.

En 60 år gammel kvinnelig natteravn ble uten forvarsel overfalt, slått ned og sparket natt til søndag. VG skriver dette om saken:

”Natteravn brutalt banket opp i Moss. En kvinnelig natteravn er lagt inn på sykehus med omfattende skader etter å ha blitt sparket ned i Moss i natt.

Kvinnen i 60-årene er innlagt ved Fredrikstad sentralsykehus med brudd i arm og nese og mulig hjernerystelse etter den grove voldsepisoden som skjedde ved 02-tiden i natt.

Kvinnen gikk sammen med tre andre natteravner i Dronningens gate da to menn skal ha gått løs på henne.

- Vi sto på litt avstand og fulgte med på noe gjengbråk. Plutselig og helt umotivert kom to menn bort og føk på henne. De sparket henne så hun falt, og sparket henne deretter bortimot 10 ganger i kroppen og hodet mens hun lå nede, sier leder Anne Askersrud i Natteravnene Moss til VG Nett.”

Vi synes dette er helt forferdelig. En voksen kvinner bruker sin lørdagskveld for å snakke med ungdom og dempe eventuelle konflikter som kan oppstå mellom de som er ute og fester, og det ender opp med at hun havner på sykehus med flere brudd og en mulig hjernerystelse etter å ha blitt brutalt sparket ned. Dette er som sagt helt forferdelig. Kan verre ting skje?

Ja, klart verre ting kan skje. Vi behøver ikke å gå langt for å finne enda verre ting; et nærliggende eksempel er Fritzl-saken, som for øvrig begynner i retten i dag. Men enkelte har poengtert at det kanskje er noe med den østerrikske mentaliteten når slike ting kan skje flere ganger, Fritzl-saken er jo ikke den eneste av denne typen.

Da kan man stille tilsvarende spørsmål om det som skjedde med Natteravnen. At det er så mye fyll blant ungdom i Norge – har dette noe å gjøre med mentaliteten hos dagens ungdom i Norge?

Vi siterer videre fra VG: ”Dronningens gate er en gågate i Moss der skjenkestedene ifølge Anne Askersrud ligger tett i tett. Hun sier at sentrum i østfoldbyen ofte er urolig nattestid, og at natt til i dag var spesielt ille.

- Vi opplever ofte Moss sentrum som «Lille Oslo». Sentrum er okkupert av barn og unge som er ruset i helgenettene, sier hun” (sitat slutt).

Vi gjentar: ”i helgene er sentrum okkupert av barn og unge som er ruset”.

Det er noe alvorlig galt når slik forekommer i stor grad. Det er klart at oppdragelsen av de unge har sviktet. Hvorfor?

Oppdragelse skjer best i familien. Det er mor og far som er nærmest til å oppdra barn til å bli anstendige og ansvarlige mennesker. Dessverre er det i Norge de siste tiår ført en politikk som har svekket familien og styrket ordninger som innebærer at barn i stor grad skal oppdras utenfor familien. Barnehaver og skole gjør i mange tilfeller en brukbar jobb, men som helhet er dette er dårligere tilbud overfor de som vokser opp enn det de bør få i familien.

Vi tror at dagens organisering – hvor barn oppdras av det offentlige -vil føre til at problemene i Moss og andre steder vil vokse i årene fremover.

Et annet element her er at kriminelle idømmes milde straffer. De som vil bli tatt for dette grusomme overfallet bør få meget strenge straffer. Vi frykter dog at dersom de blir tatt så vil de få svært milde straffer i den tro at dette skal gjøre overfallsmennene mindre voldelige. (Selvsagt er det også viktig at saken oppklares rakst og at de mistenkte kommer raskt for retten.

Dessverre frykter vi at vi i årene fremover vi få se stadig mer av det som skjedde i Moss natt til søndag.

Aftenpostens kronikør sist fredag stiller ikke spørsmålet om hvem som skal betale for helgefylla. Han konstaterer innledningsvis helt korrekt at den koster:

«Spør du politiet som hver helg må slåss med helgefylla over hele Norge, eller forskerne som har brukt tid på å granske emnet, får du svar: Drinkene koster mer enn de smaker, sett med fellesskapets øyne. Det finnes nok av dokumentasjon på at reduserte skjenketider resulterer i mindre vold.

Derfor støtter Det kriminalitetsforebyggende råd en slik innstramming. Og vi er ikke alene: Mens flertallet av Norges kommuner de siste åra har brukt sin selvbestemmelsesrett til å liberalisere skjenkepolitikken, har flere norske kommuner nå snudd – etter innstendige oppfordringer fra politiet.»

Men før dette skrev han: «Spørsmålet er: Hvor mye skal samfunnet betale for din rett til å kjøpe øl, vin og sprit etter klokken to om natten?»

Kronikøren tar for gitt at «samfunnet» skal betale for de skader som helgefylla medfører. Mao. han mener at alle som bor i Norge via skatter og avgifter skal betale for de tullingene som drikker seg fulle og skader seg selv og andre i løpet av helgens fyllekule. Dette synet – at «samfunnet» skal betale - har universell oppslutning i Norge i dag. Men det systemt som dette synet resulterer i har heller ingen incentiver som presser folk til å oppføre seg ansvarlig, og dette er en av grunnene til at helgefylla koster så mye.

Også her har DLF et annet syn enn de andre partiene. Vi vil derfor kort skissere hvordan vi mener en løsning på dette problemet vil se ut.

Vi mener at kriminelle skal straffes strengt. De som begynner en slosskamp skal etter vårt syn settes i fengsel i lang tid. I dag er straffen for slikt nærmest ikke-eksisterende. Mao. voldsmenn får i dag praktisk talt ikke noe incentiv til å avstå fra vold.

For det annet er helsetjenstens tilbud i dag praktisk talt gratis. Vi vil ha et system hvor hver enkelt gjennom forsikriger betaler for de helsetjenester han benytter. En som stadig må til legevakt for å repareres etter slossing i fylla vil måtte betale en høyere forsikringsremie enn de som lever sunt og rolig og fredelig. Også dette vil være et incentiv som vil få folk til å bli mindre voldelige.

For det tredje er det nå slik at alle serversingssteder er pålagt av myndighetene til å stenge samtidig. Da må alle gjestene ut på gaten og finne drosje på samme tid. At dette kan føre til krangling og vold i drosjekøen er opplagt. Derfor mener vi at serverigssteder bør få lov til å holde åpent så lenge de ønsker. Dette vil unngå den plutselige opphopningen av drosjekøer fulle av berusede mennseker med krangel og vold som et sannsynlig resultat.

For det fjerde vil det være nyttig om det var flere drosjer. Mao. bør myndighetenes ordning med å regulere/begrense tilgangen på drosjer avvikles. Hvis det er flere drosjer vil drosjekøene bli raskere avviklet, og problemene i køene vil bli mindre.

Vi kunne også nevne flere ting: Hvorfor trenger så mange unge voksne i Norge i dag så mye alkohol? Kan det at de er så voldelige ha å gjøre med at de i for stor grad ikke er oppdratt av foreldre og slektinger, men i offentlige institsjoner som barnehave og skole? Der blir for langt å gå inn på dette her, men vi vil gjerne ha stilt spørsmålene.

Over har vi kun nevnt noen forslag som i meget stor grad vil redusere de problemene som kronikken omtaler. Løsningen ligger i å fjerne betalingen for skadene fra «samfunnet» og over til de individene som forårsaker skadene.

Vi vil si at så lenge som de individene som opptrer uansvarlig ikke blir holdt ansvarlig for det de gjør, dvs. så lenge de ikke straffes hvis de begår vold eller hærverk, så lenge de ikke må betale for skader de påføre seg selv og andre, så lenge myndighetene rent ut sagt lager problemer (ved å tvinge serveringssteder til å stenge samtidig, så lenge de begrenser antall drosjer), så lenge vil de problemene som omtales i kronikken bare øke.

Noen løsing kommer ikke før ansvaret fjernes fra «samfunnet» og plasseres der det hører hjemme: hos de individene som utfører handlingene.

For til slutt å besvare spørsmålet i tittelen: hvem skal betale for de skadene og den legebehandlingen helgefylla koster?, så er vårt svar: det skal ikke betales av «samfunnet», dvs. av folk flest gjennom skatter og avgifter, det skal betales av de som forårsaker skadene. Kun dette vil redusere problemene til et minimum. Hvis dagens ordning fortsetter, derimot, vil de problemene vi ser i dag bare øke.

Regjeringen har nå bestemt at muslimske kvinner kan benytte hijab under tjeneste i politiet. Vi kan altså i fremtiden risikere å se kvinnelige politibetjenter med hijab til politiuniformen. Grunnen til at regjeringen har bestemt dette er antagelig den oppfatning at hijab er noe som islam pålegger sine kvinnelige tilhengere å bære, og at de vil at politiet skal være åpent for alle folkegrupper.

Dette er dog ikke korrekt. For det første: islam er ingen folkegruppe. Islam er en religion, og tilhengerne har foretatt et valg om å følge denne religionen (at det i enkelte miljøer er et meget sterkt konformitetspress og at mange presses til å bli muslimer er opplagt). For det annet: Hijab er ikke noe som er pålagt av islam. Det islam pålegger sine kvinnelige tilhengere er at de når de er utenfor hjemmet ”skal skjule sin pryd” for fremmede menn. Hva dette betyr er ikke klart, men radikale muslimske ledere tolker i dag dette som om det betyr at kvinner skal bære hijab.

Bruken av hijab er derfor et tegn på støtte til radikal islam. Islam er som kjent en totalitær ideologi, den har ikke, som andre religioner, for eksempel kristendommen, noe skille mellom ”det som hører Gud til og det som hører Cæsar til”, dvs. islam har ikke noe skille mellom det religiøse og det verdslige.

Radikal islam er derfor en politisk ideologi som innebærer at samfunn skal organiseres i samsvar med sharia. Kvinner som bærer hijab gir med dette altså uttrykk for støtte til sharia. I dag kan det dog være slik at mennene i kvinnens nærmiljø – familiemedlemmer, naboer – presser kvinnen til å bære hijab under trusler om vold.

Hijab er altså ikke er ”religiøst hodeplagg”, hijab er et politisk symbol som viser støtte til en totalitær politisk ideologi. Hijab er således å sammenligne med det nazistiske hakekorset eller det kommunistiske hammer-og-sigd-symbolet.

Vil man tillate at for eksempel nazister går inn i politiet og bruker hakekorset til å pryde uniformen? Antagelig ikke, men å tillate bruk av hijab til politiuniformen er helt tilsvarende.

Politiet skal opprettholde statens lovverk. Islam har et sett av lover og regler som er helt annerledes enn Norges lover. En politibetjent som bruker hijab vil gi uklare signaler mht hvor lojaliteten ligger.

La oss også kort ta med noen praktiske innvendinger: Regjeringen ønsker med vedtaket antagelig å støtte likestilling, dvs. de vil få flere kvinner inn i politiet. Men sharia er sterkt imot likestilling. En som flykter til Norge fra et land med shariadiktatur kan risikere å bli forhørt av en person åpent gir støtte til sharia. Vedtaket er også et slag i ansiktet på såkalte moderate muslimer. De som ikke vil at religion skal prege samfunnet, de som vil at staten skal være nøytral mht religion, vil oppleve at representanter for det statlige legale voldsapparatet er tilhengere av en totalitær religiøs ideologi! Alt dette er meget kritikkverdig.

DLF tar stek avstand fra at det skal være tillatt å bruke hijab til statlige uniformer, og dette gjelder både militær uniform og politiuniform.

Vi trodde at rekorden i ukloke vedtak fra våre folkevalgte var følgende sak som ble presentert i Dagsrevyen for noen år siden: ”Nå har politikerne vedtatt en lov som ingen hadde sett konsekvensene av” var innledningen. Bakgrunnene var at det var dårlige tider i byggebransjen, og en del ansatte ble permittert for at bedriften skulle spare utgifter når inntektene gikk ned i mangel av oppdrag. Det ble så vedtatt en lov som gjorde det vanskeligere for bedriftene å permittere ansatte. Og hva skjedde da? Jo, de ansatte det i en periode det ikke var bruk for, de ble sagt opp. Det at disse ansatte ble sagt opp istedenfor at bedriften beholdt dem på lønn når det var lite eller intet å gjøre, det var dette som var ”konsekvenser ingen hadde forutsett” ifølge nyhetsoppleseren på Dagsrevyen.

Vi er ikke overrasket over dette. Våre folkevalgte er så lite innsiktsfulle at vi ikke har noen problemer med å innse at de ikke hadde forstått at dette - oppsigelser - ville bli virkningen av forbudet mot permitteringer.

Vi trodde lenge at denne rekorden i politikeres mangel på innsikt var uslåelig, men rekorden ble slått i forrige uke. De hadde Dagsrevyen en reportasje fra Lillestrøm: For å redusere fyll og bråk i sentrum hadde bystyret vedtatt å forby salg av varm mat etter kl 0200.

Spesielt i helgene er Lillestrøm sentrum, på samme måte som en rekke andre byer i det sosialdemokratiske Norge, preget av fulle ungdommer som raver omkring og lager kvalm og bråk, og som iblant også begår hærverk og vold. Politiet kan lite eller intet gjøre pga. det lovverk de må forholde seg til. (Hva som vil løse problemet skal vi komme til om litt.)

De folkevalgte aner ikke hva de skal finne på for å stoppe dette, men i Lillestrøm kom de på en god ide: hva med å forby salg av varm mat etter kl 0200? Det skulle fortsatt være tillatt å selge kald mat, men de folkevalgte på Lillestrøm trodde åpenbart at det var en slags sammenheng mellom fyllebråk og varm nattmat. Vi vil ikke forsøke å spekulere å hva de har trodd denne sammenhengen kunne være, men for den som vil vite mer vil det kanskje være noe å hente ved å besøke Facebook-gruppen som denne saken har fått: http://www.facebook.com/group.php?gid=12555073917

Uansett, bråk og vold utført av fulle ungdommer er blitt et stort problem. Enhver som våger seg inn i et bysentrum i Norge nattestid vil oppdage dette. Men hva kan man gjøre for å forhindre slikt?

Løsningen på sikt er å lære den oppvoksende slekt vanlig folkeskikk. Dessverre er oppdragelsen av kommende generasjoner i dag i stor grad overlatt til offentlige institusjoner (barnehave, skole), og disse er ikke i stand til å gjøre en god jobb på dette området heller. Ja, de fleste ungdommer klarer seg utmerket allikevel, men andelen som blir uregjerlige blir langt større enn den ville ha vært dersom oppdragelsen hadde skjedd av foreldrene/familien i hjemmene før skolealder. Men dette er en løsning som det vil ta lang tid å se resultatene av.

Det som må gjøres på kort sikt er å sette de som begår vold, de som begår hærverk, de som lager uro og bråk, løsningen er å sette dem i fengsel. Det er ingen annen løsning på kort sikt. Dersom de verste voldsmennene og bråkmakerne får lange fengselsstraffer, og dersom det blir kjent at dette skjer, vil problemet nærmest forsvinne av seg selv over natten.

Dette er den eneste løsningen. Andre løsninger finnes ikke. Å forby slag av varm mat etter kl 0200 er i hvert fall et originalt forslag, men heller ikke dette hjalp.

Men å forby salg av varm mat for å hindre fyll og bråk og vold tror vi er en uslåelig rekord mht meningsløse vedtak fra våre folkevalgte.

Antall ran mot butikker og kiosker har gått kraftig ned de siste årene, og dette er svært bra. Årsaken er at kiosker og butikker har satset på sikringstiltak: penger blir nå for eksempel raskt plassert i sikre bokser som ranere ikke kan få tilgang til.

Men dette har ikke ført til at de kriminelle har gitt opp, de har bare skiftet beite. Mao. kriminaliteten har ikke gått ned. Nå er det andre typer virksomheter som rammes/ranes: busser, taxier, småbutikker, bolighus. På nyhetssendingen på NRK i morges fortalte en ung kvinnelig skredder at forleden, mens hun satt og arbeidet i sin butikk, kom det inn en mann. Han truet henne med en kniv og en sprøyte, og truet til seg alt hun hadde av penger i kassen og i lommeboken, og han tok også hennes mobiltelefon.

Så sikringstiltakene har ikke ført til en reduksjon i kriminaliteten, de har bare ført til at de kriminelle har valgt seg ut andre ofre.

Vårt syn er at dette er en uheldig utvikling; målet må være å redusere og fjerne kriminaliteten, ikke å skifte en offergruppe ut med en annen. Men hvorfor går det slik som det går? Jo, det går slik av en eneste grunn: de kriminelle får gå løse.

Vårt syn er at så lenge de kriminelle går løse, dvs. så lenge de idømmes svært lave fengselsstraffer, vil de begå kriminelle handlinger når de er ferdige med soning (de begår også kriminalitet mens de venter på soning og mens de er på permisjon fra soning). Utrolig nok er det nesten bare vi i DLF som har dette synet (det er dog mulig at noen i FrP har det samme syn som vi har).

De fleste andre mener at man kan redusere kriminaliteten ved å være snille mot de kriminelle, ved å gi dem milde straffer, ved å la la politiet fotfølge dem, ved å følge dem opp, ved å gi dem alle typer tilbud finansiert av skattebetalerne, ved å gi den noen å snakke med. Men dette vil bare føre til en stadig økende kriminalitet, og det er det vi nå ser omkring oss.

Vår syn er at kriminelle – folk som begår innbrudd, ran, hærverk, svindel, overfall, ran, voldtekt, drap, etc. – bør idømmes svært strenge straffer. Vå primære begrunnelse er at dette er det eneste som er rettferdig. Sekundært kommer begrunnelser som at farlige folk bør holdes borte fra folk flest, og at strenge straffer har en avskrekkende virkning overfor potensielle kriminelle.

Men så lenge folk flest er tilhenger av tilgivelse og milde straffer vil dagens politikk fortsette, og da vil man fortrette å behandle farlige kriminelle med silkehansker. Dette er noe som rammer absolutt alle; dette kommer til sterkt å øke sannsynligheten for at vi blir rammet av noe kriminelt i årene fremover.

1) Israel-venner avlyser fakkeltog i Bergen. Politiet i Bergen kunne ikke garantere for sikkerheten til Israel-venner som ville gå i fakkeltog. Nå avlyses trolig markeringen.

2) Byrådsleder Erling Lae: ”Jeg har tidligere påpekt problematiske sider ved beliggenheten til … den israelske ambassaden” (Aften 13/1-09).

Bakgrunnen for slike uttalelser er velkjent: Israel-tilhengere, den israelske ambassade og vanlige folk som tilfeldigvis oppholder seg i nærheten av den israelske ambassaden eller i nærheten av en markering arrangert av Israelvenner, er utsatt for trakassering og vold og hærverk fra venstreorientert ungdom.

Vi skyter inn her at fredelige mennesker har rett til å være i fred, og at alle, inkluder Hamas-tilhengere, har rett til på fredelige måter å gi uttrykk for sine meninger.

Det som har skjedd i det siste er at venstreorientert ungdom har gått til angrep med stein, raketter, Molotovcocktails, etc. Da er det politiet oppgave å sørge for at slik ikke skjer. Politiet skal sørge for at fredelige folk får være i fred, og politiske myndigheter skal gi politiet arbeidsbetingelser og rammer som gjør dette mulig.
Men i stedet for å sørge for dette ber nå politiet og politiske myndigheter om at fredelige folk skal la være å gi uttrykk for sine meninger. Dette er en fullstendig fallitterklæring, og betyr reelt sett at ytringsfriheten er redusert på et svært viktig område. Det skal ikke være slik at bare populære meninger kan komme til uttrykk og at de som mener noe annet må regne med å bli bombardert med stein og raketter!

Politi og rettsapparatet må sørge for at ytringsfriheten opprettholdes. De som har upopulære meninger må beskyttes, og de som angriper dem kan ikke få beholde sin frihet.

Det som må gjøres i første omgang er at de som ble arrestert av politiet etter gateslagene i Oslo sentrum sist uke må idømmes så strenge straffer som overhodet mulig. Strafferammen for hærverk er visstnok inntil seks år, og alle som har knust ruter, kastet stein og sendt raketter mot folk bør idømmes noe nært opptil denne straffen.
Hvis disse voldsmennene og voldskvinnene bare får blir ”idømt” en prat på politistasjonen vil det ikke virke så avskrekkende hverken på dem eller deres kamerater at de vil være forsiktigere neste gang noen med upopulære meninger gir uttrykk for dem.

Som sagt. de som blir funnet skyldige i å ha knust ruter, kastet stein osv. bør idømmes så strenge straffer at det merkes.
Etter vårt syn er det kun dette som kan bevare ytringsfriheten og dermed et svært viktig element i et sivilisert samfunn.

Mht. de to konkrete sakene vi innledet med så bør ambassaden få bli der hvor den er, og politiet bør garantere tryggheten i området. Mht. markeringen i Bergen så bør denne gå av stabelen, og politiet bør sørge for at alle deltagere er trygge. Hvis politiet trenger mer folk for å klare dette så bør de kanskje vurdere å trekke mannskap ut fra spaning på horekunder og pokerspillere, etc. Hvis dette ikke er tilstrekkelig så bør politier øyeblikkelig få ressurser som gjør det mulig å trygge alle fredelige mennesker.

De siste dagene har byer i Hellas – Athen, Thessaloniki – blitt rammet av noe som i media kalles opptøyer, men som ser ut som omfattende og planlagte aksjoner som har hatt som formål å ødelegge butikker, serveringssteder, banklokaler, biler, gatetorv, osv. Øyenvitner har beskrevet enkelte områder hvor opptøyene har foregått som en krigssone, og i VG i dag står det at ”Demonstrantene varsler mer bråk i dag”.

Foranledningen er ille nok: under en konfrontasjon med politiet ble en 15-årig gutt skutt av en politimann. Vi vet ikke om dette var nødvendig fra politiets side, men uansett må en slik hendelse etterforskes. Slik etterforskning er allerede i gang og politimannen som skjøt ble arrestert kort tid etter hendelsen.

Er en slik hendelse grunn god nok til å sett i gang aksjoner som medfører enorme ødeleggelser av et stort antall biler, forretningslokaler, etc.? Vi kan ikke se det. At en slik hendelse fører til demonstrasjoner er helt rimelig, men når politiet har begynt å etterforske saken og når ansvarlig statsråd har tilbudt seg å gå av, så burde de som reagerer det som skjedde med 15-åringen vente til resultatene av etterforskningen er ferdig.

Men slike opptrøyer er ikke et isolert fenomen: vi har sett lignende opptøyer flere ganger de sist årene: i Norge har miljøer som holder til omkring Blitz satt i verk lignende aksjoner, riktignok i liten skala i forhold til det som er skjedd andre steder. Alle husker også at lignende opptøyer skjer der hvor verdens politiske ledere kommer sammen for å diskutere globalisering og frihandel; det kan være god grunn til å protestere mot verdens toppolitikere, men å ødelegger butikklokaler, privatbiler og offentlige parker i den byen politikerne treffes er neppe særlig virkningsfullt. Vi husker også opptøyene i enkelte av Paris’ forsteder for er par år siden, da var utgangspunktet også det at politiet fikk skylden for at noen ungdommer mistet livet (de ble visst forfulgt av politiet og kjørte med sin moped inn i et anlegg med høyspenning). Tilsvarende opptøyer har også forekommet i København.

Men poenget her er dels at slike ting skjer, og dels at allmennheten, myndighetene og politiet lar det skje. Som sagt er det enkelte ganger god grunn til å demonstrere, og alle har rette til å demonstrere. Men å bedrive omfattende ødeleggelser, slik som vi har sett de siste par dager i Hellas, er det ingen god grunn til, og dersom noe slikt begynner bør politiet etter vår mening ha rett til å benytte alle midler for å stanse det.

Man kan ikke ha det slik at det i løpet av noen få netter kan skje ødeleggelser for milliarder av kroner, ødeleggelse som ikke ser ut til å være motivert av noe annet enn et ønske om å ødelegge. Som sagt, slike må stanses med alle midler som er nødvendige.

Det ble nevnt i nyhetssendingen på TV2 i morges at det på den greske venstresiden var sterk misnøye med den konservative regjeringen som styrte landet, og at dette var noe av bakgrunnen for opptøyene. Men når man har et demokrati så blir det de som vinner valget som styrer, og disse styrer da til neste valg. Dersom noen er misfornøyd med de som styrer så bør man arbeide for et regimeskifte ved det kommende valget. Det kan ikke være slik at dersom man ikke er fornøy med et valgresultat så skal man begå hærverk inntil myndigheten legger om til den politikken som de som står bak hærverket ønsker. I så fall har man ikke et demokrati, man har en styrforn hvor pøbel med trusler, vold og hærverk presser igjennom en styreform det store flertall ikke ønsker.

Men muligens er det slik; de som står bak volden og hærverket er så sikre på at kun de selv vet hvordan samfunnet skal styres at de mener at de har moralsk rett til å true det igjennom.

Nå kommer vi til det andre hovedpunktet: de som står bak slike demonstrasjoner er sterkt venstreorienterte. Og som vi har sett: slike demonstrasjoner blir ikke møtt med tilstrekklige mottiltak: demonstrantene får gjerne holde på med sin vandalisme i flere dager, myndighetene reagerer alt for svakt. Og de ansvarlige på venstresiden er meget forsiktige med å ta avstand fra dette.

Kan dette komme av at de ansvarlige på venstresiden egentlig har en viss sympati for disse militante sosialistene og ikke synes det er riktig å ta sterkt avstand fra dem? Vi bare spør, vi har ingen konklusjon på dette.

Uansett, slike aksjoner er totalt uakseptable. De kan ikke tillates, de skaper store ødeleggelser og fører til store tap for vanlige mennesker, de kan miste sin privatbil, sin butikk, sin jobb, og eller få ødelagt sine nærmiljøer.

Slike demonstrasjoner er uttrykk for rent barbari, og det at så mange deltar sier noe om den kulturelle tilstand samfunnet er i (og dette gjelder hele Vest-Europa), og dersom de ikke stanse vil slike aksjoner komme oftere og sterkere og i større omfang. Hvis dette ikke stanses er barbariet rett om hjørnet

”Hvorfor er Norge et paradis for utenlandske kriminelle? Fordi vi tillater det” skriver Jon Hustad i et innlegg i Aftenposten i går. Vi siterer videre fra hans innlegg:

”I fjor sommer gikk jeg forbi Tullinløkka, klokken var 23, jeg hadde vært på konsert. Idet jeg passerte Tronsmo bokhandel, så jeg opp, tre gutter, trolig fra Nord-Afrika, kom gående mot meg. Da de gikk forbi meg, ga en av dem meg en susende ørefik. Jeg ble paff, men lot etter en tenkepause det hele fare. Jeg er før blitt utsatt for blind vold i Oslo og visste av erfaring at det ikke ville nytte å anmelde saken.

Den 24. november i år forteller Aftenposten at en ungdomsgjeng stoppet en mann på en gangbro ved Oslo S. De spurte om han ville kjøpe hasj. Han takket nei. Mannen gikk på krykker. Ungdommene tok fra ham krykkene og knuste en av dem mot hodet hans. Ungdommene kom seg unna før politiet dukket opp. Hendelsen ble omtalt i en notis. For bare noen år siden ville episoden ha gitt førstesiden i landets største aviser. Norge har som uttalt mål ikke å sette ungdom under 18 år i fengsel.

Samme dag følger Aftenposten opp serien om asylsøkere som blir smuglet til Norge. I år kommer om lag 15 000 mennesker til Norge på den måten. De betaler minst 1,5 milliarder kroner for å bli smuglet hit. 95 prosent har ikke identifikasjonspapirer. De fleste prøver bevisst å skjule hvem de er for norske myndigheter. Likevel behandler vi asylsøknadene deres. Likevel lar vi være å internere dem til de forteller hvem de er. Norge sender ikke ut personer som vi ikke med 100 prosent sikkerhet vet hvem er, og mange av dem som får opphold, vet vi heller ikke med sikkerhet hvem er.
…

Hvorfor kaster 95 prosent av asylsøkerne identifikasjonspapirene, hvorfor jukser så mange av de pakistanske drosjeeierne, hvorfor selger afrikansk ungdom narkotika ved Oslo S, hvorfor betaler ikke frisører på Oslo øst skatt? Hvorfor knuser noen en krykke mot et hode til en forsvarsløs mann? Svaret er nokså banalt, fordi vi tillater det”(sitat slutt).

Det dette i hovedsak handler om er at vi i Norge er så snille og selvoppofrende. Vi er så snille at vi lar voldsmenn og andre kriminelle gå løse fordi vi ikke vil sette dem i fengsel og fordi vi ikke vil sende utenlandske kriminelle tilbake til det land de kom fra fordi vi ikke er sikre på at de vil få en human behandling i fengslet der. Og når voldsmenn får gå løse vil de bruke vold mot tilfeldige andre mennesker.

La oss før vi går videre si hva vil synes er den rette måte å behandle voldsmenn på. Vi synes at de skal staffes, dvs. settes i fengsel. Dersom noen benytter vold så kan de etter vårt syn ikke gå løse, de bør settes i fengsel. De tilfellene som Hustad omtaler burde etter vårt syn gitt flere år i fengsel.

Men hvorfor er vi så ettergivende overfor voldsmenn? Det er fordi vi (dvs. de aller aller fleste nordmenn) følger en etikk som sier at tilgivelse er en dyd og at man bør vende det andre kinn til når man blir slått.

Så lenge slike holdninger er betraktet som moralsk høyverdige vil vi fortsette å ha en politikk som reelt sett er å la kriminelle få fritt spillerom.

Hvem er det da som er de skyldig her? Det er opplagt at de som utøver kriminalitet er skyldige. Men holdningen i Norge (blant nordmenn flest) er at de kriminelle skal tilgis, og hvis de skal straffes så skal de straffes mildt. Disse som går inn for tilgivelse er også skyldige, det er disse som er årsaken til at voldsmenn vandrer fritt iblant oss.

Bør disse tilgis? Skal vi si ”Fader forlat dem for de vet ikke hva de gjør?” Vi vil si at de vet akkurat hva de gjør. Dels tror de ærlig og oppriktig at måten å få voldsmenn og kriminelle til å bli fredelige produktive menneske er å være snille og tilgivende overfor dem, dels mener de at det er så forferdelig å sette folk i fengsel så det er bedre at vi har en høy forekomt av overfall, innbrudd og ran, og dels mener de at det vil være egoistisk av oss å sette voldsmenn i fengsel bare for å sikre våre egne boliger og vår egen trygghet mens vi tar en spasertur i byen.

Det disse menneskene går inn for fører til økende kriminalitet, og vårt syn er at de ikke bør tilgis. Vi er for egoisme vi er sterkt imot den selvoppofrelsesholdningen som politikken om tilgivelse av kriminelle innebærer.

Vårt syn er: sett kriminelle i fengsel, og la dem sitte inne lenge. De som preker tilgivelse av kriminelle går reelt sett inn for at voldsmenn skal gå løse og terrorisere oss. Vi synes ikke at de som står for en mild og ettergivende kriminalpolitikk bør tilgis. Vi er for rettferdighet, kriminelle bør behandles rettferdig, og de som går inn for at de skal gå løse bør også behandles rettferdig.

La oss før vi avslutter ta med et par poeng til: politiet klager over små ressurser; dette er en av grunnene til at forbrytelser de regner som små (et lite overfall, et lite tyveri, et lite innbrudd, en liten svindel – men slike er som regel svært alvorlige for de som rammes) sjelden fører til at gjerningsmannen straffes. Som et svar på dette har politikerne vedtatt å legge enda en oppgave til politiet: fra nyttår har politikerne innført et forbud mot å ha sex på betingelser enkelte som kaller seg feminister ikke liker. Politiet får derved enda en oppgave, og dette er en oppgave som mange politifolk antagelig vil synes er spennende – med loven i hånd kan de nå slå inn dører og storme inn i leiligheter mens folk har sex og beordre dem til å dokumentere at det ikke finnes kvittering – så denne oppgaven vil neppe preges av mangel på mannskaper.

Det andre poenget er at alle de partiene som sitter på Stortinget går inn for milde straffer for kriminelle (et mulig uinntak er FrP). Så den som vil ha en endring her, den som vil at kriminelle skal straffes strengt, må stemme på DLF. I denne som i alle andre saker er en stemme på de store partiene en stemme for en fortsatt voksende velferdsstat og dermed en stemme for en fortsatt økende kriminalitet.

Fredag meldte 22 politifolk i Stavanger seg syke. Politivakten måtte derfor holdes stengt på lørdag, noe som klart var ille – at politiet ikke er tilgjengelig for publikum er noe av det verste som kan skje.

Hvilken sykdom var det som rammet de 22? Dette er ikke klart. En lege uttalte seg slik om dette på TV2-nyhetene i går: ”Jeg kjenner ikke til at det skal gå en akutt virus- eller bakteriell epidemi som kun rammer politifolk klokken halv fire på fredag”.

Sykdommen var altså ukjent for denne legen. Men kanskje mesterpatologen dr House, som finner sykdommer andre knapt har hørt om, kunne ha funnet ut av dette? Eller kanskje ligger forklaringen utenfor medisinen; kanskje måtte man ty til mesterdetektiven Hercule Poirot for å finne ut av dette?

Kanskje er det mangel på detektiver i politiet, men vi vil tro at dersom Poirot eller en av hans kollegaer hadde sett på saken ville de ha funnet ut at problemet ikke direkte var en sykdom, men en misnøye med lønns- og arbeidsforhold.

Politifolk har - med rette – i mange år klaget over lønns- og arbeidsforhold. Politifolkene har en ekstremt vanskelig oppgave, en oppgave som blir gjort stadig vanskeligere av politikerne. Politikerne vedtar stadig nye lover, og legger dermed ytterligere oppgaver på politiet – to ferske eksempler er røykeloven, som gjør det til en politisak om man tar en røyk på et pub, og forbudet mot prostitusjon, som gjør det til en politisak dersom mannen betaler kontant i stedet for å spandere middag og en kinobillett på damen. Slike ting gir politiet mer å gjøre. I tilegg har politikerne vedtatt at forbrytere skal idømmes milde straffer, noe som medfører at vi flommes over av kriminelle. (Egentlig ufarlige folk som skattesnytere og spritsmuglere får til gjengjeld svært strenge straffer, og vi forstår godt hvorfor: de arbeider jo for at politikerne skal få mindre penger å kjøpe velgere for).

Politiet er i en vanskelig situasjon. Politikerne pålegger dem en stadig vanskeligere jobb, samtidig som lønns- og arbeidsforholdene er dårlige.

At politifolkene protesterer er ikke overraskende, men vi vil også ha nevnt at dersom politifolk benytter reelt sett falske sykmeldinger i en lønnskap så er det ulovlig, og det er meget kritikkverdig at politifolk benytter ulovlige metoder.

Hva kan rette opp i dette? To ting som kan gjennomføres raskt vil ha stor effekt: strengere straffer for reelle kriminelle, og legalisering av en rekke ting som i dag er (eller blir) ulovlige (alt som har med smugling, narko og prostitusjon å gjøre). Senere kan en rekke andre ting følge: legalisering av svart arbeid, en kraftig reduksjon av skattetrykket, en kraftig forenkling av reguleringene av næringslivet, osv.

Dersom man gjorde dette vil kriminaliteten synke til praktisk talt null, arbeidsbyrden på politiet vil bli langt mindre (de fleste kriminelle vil jo sitte i fengsel og ikke som i dag stort sett gå løse), og vanlige fredelige folk vil ha en langt fredeligere og tryggere hverdag.

To aktuelle begivenheter viser at noe er alvorlig galt i politiet/rettsapparatet. Men la oss før vi gå inn på dem minne om hva statens og politiets oppgave er: Politiets oppgave er å beskytte oss mot kriminelle. Og dette er statens eneste legitime oppgave i fredstid.

Det finnes noen mennesker som velger å begå kriminelle handlinger - de stjeler, svindler, bedrar, begår innbudd, utøver vold i forskjelige former, etc. Det som er statens oppgave er å uskadeliggjøre disse, statens oppgave er å sørge for at vanlige fredelige mennesker ikke blir utsatt for slikt. Staten skal vha politi og domstoler sørge for at forbrytere ikke kan begå flere forbrytelser. Dette skal skje ved at (dømte) forbrytere settes i fengsel. (Og la oss også ha nevnt at det primære ved straffen er å øve rettferdighet. Andre virkninger av straff - isolasjon, preventive virkninger overfor den dømte og andre - er sekundære.)

I begge de aktuelle begivenhetene har politiet/staten sviktet fullstendig. Den ene saken er langt alvorligere enn den andre, så vi tar den alvorligste først: For et par dager siden ble flere tilfeldige mennnesker som var ute og spaserte i Oslo sentrum angrepet av en person med kniv. Det viste seg raskt at personen, en muslim fra Somalia, hadde vært innblandet i flere titalls lignende episoder tidligere, men han hadde aldri blitt straffet, han har aldri sonet en dom i fengsel. Han har hele tiden gått løs i Oslo. Grunnen er at han ifølge helseapparatet er for syk til å starffes, og for frisk til å få behandling.

Så fordi han faller mellom to stoler får han gå løs slik at han kan terrorisere fredelige mennesker med en stor jaktkniv (en av de som ble overfalt omtalte kniven som en “Rambo-kniv”).

TV2-nyhetene opplyste i morges at det finnes flere enn 100 personer med samme diagnose i Oslo: det er altså flere enn 100 “tikkende bomber” (TV2s uttrykk) som går løse i Oslo.

Den andre begivenheten skjedde i går: arresten i Oslo måtte stenge i to timer fordi de som arbeidet der måtte følge to fanger som var blitt syke på sykehus, og i denne perioden kunne arrestren ikke ta imot flere arrestanter.

Vi har ikke ord for hvor ille vi synes dette er. Som sagt, statens legitime rolle er å hindre at innbyggerne blir rammet av kriminelle. Og så lar de voldmenn gå løse enten fordi helsevesenet er svært mangelfullt (men hva annet kan man vente av et offentlig helsevesen?), eller fordi politiet mangler kapasitet. Dette er forferdelig ille.

Mht de tikkende bombene er vårt syn at kriminelle ikke skal få gå løse, uansett hva som feiler dem. Krimelle er farlige, og de skal isoleres (hvor lenge avgenhger av hvor alvorlig deres forbrytelse er). Om de trenger behandling så må de få denne under soning. Å si, som staten gjør i dag, at enkelte svært farlig voldsmenn er for syke til å sone og defor må få gå løse, er intet annet enn sykt.

Det må komme store endringer i politiet/rettsapparatet. Dels må lovverk (inkludert hva som er klassifiseres som forbrytelser) sterkt forenkles (gambling, prostitusjon, smugling og narko må dekriminliseres), noe som vil betydelig redusere arbeidsbyrden på politiet, og dels må straffene bli strengere (dømte forbrytere må sitte inne så lenge at de har mistet lysten på å fortsette som kriminelle når de slipper ut).

Dessverre kan vi trygt regne med at intet av dette vil skje med det første - sosialdemokrater her svært liten interesse av å straffe kriminelle, så vi kan da bare oppfordre alle om å være forsiktige når de tar seg en tur på byen om kvelden. Og skjer det noe alvorlig, så kan ofrene og de pårørende regne med at gjerningsmannen enten går fri eller er ute igjen i løpet av noen få måneder eller år.

Det var en forferdlig tragedie som skjedde i en liten by i Finland i går: en gal ung mann tok seg inn på en skole og skjøt og drepte ti av elevene.

Slikt er forferdlig tragisk, og dessverre skjer slike ting altfor ofte: en lignende hendelse fant sted i Finland for mindre enn et år siden, og USA har opplevet flere slike hendelser de siste årene.

Men det vi skal fokusere vår kommentar på er et element som antagelig vil få liten oppmerksomhet hos andre kommentatorer.

I likhet med andre drapsmenn med samme modus operandi hadde denne mannen lagt ut en trusselvideo på Internett før drapene fant sted. Dette førte til at han ble innkalt til politiet og at han måtte forklare seg. Så ble han sluppet løs, og dagen etter drepte han altså ti unge mennesker mens de var på skolen.

Politiet hadde ham inne, de forhørte ham, og de visste både at han hadde lagt ut truende videoer og at han hadde skytevåpen, inkludert håndvåpen.

Noe helt tilsvarende skjedde i forbindelse med dem siste store skyte-episoden i USA (Virginia Tech) – også der var den fremtidige gjerningsmannen hos psykologer før skytningen fant sted.

Det som vi vil fokusere på er det faktum at i slike saker får de fremtidige gjerningsmenn beholde sine våpen. Vårt syn er at dersom en som har våpen på noen som helst måte fremsetter trusler, så skal våpnene tas fra ham. Tilsvarende, dersom en person viser seg å være ustabil, så skal også eventuelle våpen han disponerer tas fra ham.

Vi synes det er helt skandaløst at folk som disse – drapsmannen i Finland, drapsmannen ved Virginia Tec,. og alle andre som har fremsatt trusler før de skjøt – får beholde sine våpen.

Vi vil tro at det er to hovedårsaker til at slike truende mennesker får beholde sine våpen: dels dagens ”vær snill mot de kriminelle fordi det er egentlig ikke deres egen feil at de er sånn”-holdning, en holdning som innebærer at myndighetene er meget forsiktige og ettergivende overfor kriminelle; og dels av at de som er ansatt i det offentlige ser ut til å være mer opptatt av å ha jobben enn av å gjøre den.

Til dette siste poenget vil vi tilføye at også i Norge viser det seg gang på gang at politiet henlegger saker som etter vår avislesning å dømme absolutt burde ha vært etterforsket. Og slikt skjer ikke bare i politiet, mye tyder på at alle offentlige institusjoner i stor grad er befolket av personer som er mer opptatt av å ha jobben enn av å gjøre den. Det finnes mange eksempler på dette, et fersk eksempel ligger her: ”19 000 brudd på Navs ventefrister”.

Som, sagt, skytingen er en tragedie. Den kunne sannsynligvis vært forhindret dersom de politifolkene som hadde mannen inne til avhør dagen før skytingen skjedde hadde beslaglagt hans våpen, og evt. satt ham i fengsel – det bør være straffbart å fremsette reelle trusler.

Vi tror videre at den holdningen som politifolkene åpenbart viste er et resultat av dels en ettergivende og tilgivende holdning overfor de kriminelle, og en holdning hos mange offentlige ansatte, en holdning som går på at de har liten interesse i å gjøre den jobben de er satt til, de er jo sikret (mht jobb og lønn) uansett hvor dårlig de utfører den.

Mao. det som skjedde er enda et eksempel på hvor sterkt negative effekter sosialdemokratiske ideer har i praksis.

Nylig avdøde Aleksander Solsjenitsyn forteller i sin GULAG-arkipelet at noen år etter at sosialismen ble innført i Russland/Sovjetunionen ble alle kriminelle fanger sluppet ut av fengslene. De mange politiske fangene ble dog ikke løslatt, det var kun tyver, ranere, svindlere, drapsmenn, voldtektsmenn og lignende som ble sluppet ut. Hvorfor?

Myndighetene mente at det var samfunnsforholdene som forårsaket kriminalitet, de mente at det (de påstod) var det føydale/kapitalistiske klassesamfunn som var skyld i kriminalitet. Etter at sosialsimen hadde virket noen år var samfunnet blitt klasseløst, alle kunne få det de trengte av mat, hus etc., og myndighetene mente da at ingen ville ønske å begå kriminelle handlinger i et slikt samfunn.

Det som skjedde etter at titusener av kriminelle ble sluppet løs var at de aller fleste fortsatte sin kriminelle løpebane, og kriminalitetstatistikkene skjøt enormt i været.

Det ser fra dette ut som om teorien om at det er samfunnet – og altså ikke den kriminelle selv – som er skyld i kriminalitet, er feil. Det ser dessverre ikke ut til at våre politiske myndigheter har forstått dette.

I de siste ukene har det i Oslo blitt begått et meget stort antall kriminelle handlinger: det var nylig seks drap i løpet av en tolv-dagers-periode, hittil i august er det drept ni personer,

For et par netter siden var det seks overfall og ran på to timer, og natt til i dag var det minst to ran.

Ofte er det slik at de som er involvert i disse hendelsene er ”gamle kjenninger av politiet”: ”Nylig dømt for gatevold - nå er brødrene siktet igjen To av de som er pågrepet etter at seks personer ble overfalt og forsøkt ranet ranet på gata i Oslo natt til torsdag, ble for tre uker siden dømt for grov vold.”

Det er opplagt at en av de viktigste grunnene til at det er så kolossalt mye kriminalitet er at kriminelle går løse!

Når kriminelle blir tatt blir sakene enten henlagt, eller de får svært milde og korte dommer. Og da går de i stor grad løse og kan fortsette å plage og terrorisere vanlige fredelige folk.

Dette problemet er bare blitt større og større de siste årene, og ingen ting gjøres. De andre partiene gjør ingen ting, og det et dette – å beskytte oss mot kriminelle – som (i fredstid) er statens eneste legitime oppgave!

Politikere flest gjør ikke annet enn det folk flest ønsker at de skal gjøre: Grunnen til at de ikke gjør noe er at folk flest mener at den riktige måten å håndtere kriminelle å er å være mild, ettergivende, tilgivende, altruistisk, dette i håp om at den kriminelle da vil forstå hvordan han er og så legge om. Men en slik holdning til kriminelle føre bare til at de blir enda verre: kriminelle er folk som liker å plage andre, de liker å snylte på andre, de skryter av at de ikke gidder/trenger å jobbe, og den eneste måten å stoppe dem på er å stoppe dem fysisk, dvs. å plassere dem slik at de ikke kan nå vanlige mennesker. Dvs. de bør isolerer fra folk flest, for eksempel i fengsel. (Det er enkelte ekstremt få kriminelle denne beskrivelsen ikke passer på, men disse er så få at man ikke kan forholde seg til alle kriminelle på basis av dette.)

DLFs syn er at kriminelle er ansvarlige for sine handlinger, og at de må straffes strengt, dvs. at de bør settes i fengsel i en lang periode - hvor lang avhenger av hvor grov forbrytelsen er. (I visse tilfeller kan bøter være en alternativ straff.)

Det er kun dette som kan få redusert kriminaliteten til nærmest null. Teorien om at et samfunn med omfattende støtteordninger og lignende vil føre til at kriminaliteten blir nærmest borte burde være gjendrevet etter det som skjedde i Sovjet og som Solsjenitysn beskriver, men det ser ikke ut til at de som bestemmer politikken er villige til å lære av verken fakta eller innsikt.

Inntil dette synet - at kriminelle er ansvarlige for sine handlinger og må straffes strengt - er blitt dominerende i kulturen vil kriminaliteten fortsette å stige. Dessverre vil mange fredelige og uskyldige rammes av de kriminelle som går løse heller enn å sitte i fengsel, men vi får håpe at det er tilhengere av den ettergivende og mild kriminalitetspolitikken som rammes – i så fall er de en viss rettferdighet i det som skjer.

I et samfunn hvor altruismen er det dominerende etiske grunnsyn er det en ting man kan være sikker på vil skje: det vil innføres stadig flere offentlige støtteordninger, og de som allerede er etablert vil bli mer om mer omfattende.

I dag har vi i Norge et utall støtteordninger: det gis støtte til alt og alle, og opptil flere ganger.

Praktisk talt alle som har barn, er gamle, reiser kollektivt, kjøper aviser, spiser mat, bor i distriktene, går i operaen, tar kurs på fritiden, etc. mottar store beløp i støtte fra det offentlige.

Oppfinnsomme sjeler arbeider intenst for å finne nye grupper som trenger støtte – kom ikke å si at entreprenørånden er død i Norge – og i Dagbladet i går så vi et oppslag om en så vidt vi vet helt ny støtteordning.

”Sametinget gir nesten en halv million kroner til et samisk homonettverk…”. Arbeidet for å hjelpe homofile samer mottar nesten en halv million kr i støtte fra Sametinget.

Vi er kjent med at både homofile og samer har vært sterkt undertrykt både via folks fordommer og av den norske stat, og på et vis er det forståelig at det offentlige vil gi uttrykk for en beklagelse for dette - og slik skjer jo i dag alltid med penger.

Men Barne- og likestillingsdepartementet vil ikke være med på å gi støtte til netteverket for homofile samer. Grunnen er at nettverket kun har ett eneste medlem; og det er lederen i nettverket.

Denne mannen har altså funnet ut at siden han er både homofil og same så kunne han komme inn på de offentlige budsjettene ved å starte en gruppe som skal hjelpe andre i samme situasjon.

Vi er alle kjent med det som skjer med støtteordningene: for det første er der mye juks med dem (et stort antall grupper som får støtte til undervisning er blitt avslørt for falsk rapportering, politiske grupper er blitt avslørt for å ha oppgitt falske medlemstall, enkelte har klart å oppgi at de har flere barn enn de har, enkelt har oppgitt feil bosted fopr å få støtte, osv.).

Videre, støtteordninger tilslører reelle kostnader ved valg man foretar. Bosetter man seg i distriktene påfører dette både fordeler (lave boligpriser) og ulemper (store avstander innbærer høye bensinutgifter), skaffer man seg mange barn så innbærer dette kostnader, og det uheldig hvis slike kostnader skyves over på andre (som alle støtteordninger innebærer.

DLF er imot alle statlige støtteordninger. Pengene tilhører de som tjener dem, og det er galt å ta fra A, B og C for å gi støtte til D og E. (Vi har intet imot private støttordninger, ordninger som er frivillig finansiert, men vi er imot at staten skal ta penger fra folk for å dele dem ut til ulike politikerfavoriserte grupper i befolkningen.)

Alt det som er avslørt om støtteordninger opp igjennom årene viser at de er en tvilsom ordning: de koster mye penger, det er mye juks, mye byråkrati, og de innbærer at incentivene blir vridd (reelt sett fører de til at dårlige egenskaper støttes og at gode egenskaper straffes).

Det er også slik at det er et stort antall originale tiltak som blir tildelt støtte. Men å gi støtte til et nettverk av homofile samer som består av én person, det er nok det mest originale vi har hørt om.

"Ungdomskriminalitet - Gjengangere dominerer … En 17-åring med 90 registrerte lovbrudd bak seg, og en 14-åring som begikk ni ran på et år. Dette er utfordringene for Oslo-politiet. De ti mest aktive kriminelle under 18 år står for 8,2 prosent av de registrerte forholdene" leser vi i VG.

Videre: "De 50 mest aktive står for 20,8 prosent av alle registrerte forhold. Personer under 24 år står for 28 prosent av alle straffbare forhold. … Av alle lovbruddene som ble registrert i 2007 ble hvert femte begått av en av en liten gruppe på 50 personer under 18 år. … Blant annet har en 17 år gammel gutt 90 registrerte forhold bak seg. En 14 år gammel gutt begikk ni ran i fjor, og en 15-åring har totalt 61 forhold bak seg.”

Dette betyr at man ved å eliminere noen få ungdommers kriminelle aktivitet kan få i stand en kraftig nedgang i kriminaliteten.

Ifølge VG er dette en utfordring for myndighetene: ” - Det er tre utfordringer vi spesielt står overfor. Det er gjengangerne, volden blant ungdom som øker, og alkoholkonsumet som øker, sier seniorrådgiver Pål Meland i Oslo politidistrikt.”

Her er noen av reaksjonene fra de ansvarlig politikere og politifolk: ”Visepolitimester Sveinung Sponheim og byrådsleder Erlig Lae (H) ser at mer ressurser må settes inn for å bekjempe at flere blir gjengangerkriminelle. … Byrådsleder Erling Lae (H) i Oslo sier hovedstatens politikere har lært veldig mye om samarbeid mellom ulike etater de siste årene. Han mener dette er noen av nøkkelen for å forebygge problemene.”

Artikkelen forteller at det på enkelte områder er en positiv trend (færre barneran enn for noen få år siden, færre bruker narko, …) men det som skjer er virkelig ille. Kriminalitet er forferdelig: det å bli overfalt eller voldtatt eller utsatt for innbrudd eller tyveri eller ran er en grusom opplevelse som kan prege en i mange år etterpå.

Myndighetenes viktigste oppgave er å hindre slikt, dvs. å sørge for at slike ting skjer så sjelden som overhode mulig, og å gi strenge staffer til gjerningsmennene.

Straffene må være så strenge at antall forbrytelser reduseres til praktisk talt null. Dette betyr at personer som begår en kriminell handling for annen gang skal idømmes svært lange fengselsstraffer. Det som skjer i dag er at de i praksis går løse, og derfor vil de fortsette å terrorisere andre mennesker og å spre nærmest død og fordervelse omkring seg.

Det er kun de som ikke er villige til å gå inn på denne løsningen som betrakter problemene med kriminalitet som en utfordring: ved å innføre strenge straffer vil problemet forsvinne.

Dersom folk er blitt hardbarkede kriminelle er det kun én løsning: lås dem inne! De som omtales i VG - en 17 år gammel gutt med 90 registrerte forhold bak seg, en 14 år gammel gutt som begikk ni ran i fjor, en 15-åring har totalt 61 forhold bak seg – må låses inne, og de burde blitt idømt svært lange fengselsstraffer etter sin andre forbrytelse.

Ja, det er klart at forebygging er viktig, men det er for sent for disse. Det er helt galt at skattebetalerne skal bli tvunget til å bruke store beløp på å behandle disse. Disse bør som sagt idømmes svært lange fengselsstraffer, og dette vil redusere kriminaliteten betraktelig, både i og med at den kriminaliteten som disse ville ha utført vil opphøre, og det at disse blir sittende i fengsel vil demotivere deres potensielle kollegaer.

Men tilbake til forebygging: den type forbygging som vil være den eneste som kan fungere ”across the board” over tid er at barn vokser opp i trygge, stabile familier hvor de blir opplært i rasjonelle verdier.

I de siste tiårene er det blitt ført en politikk som nærmest har subsidiert familieoppløsning, barn oppdras defor i stor grad i offentlige banehaver, og resultatet ser vi omkring oss: stadig flere barn trenger psykiatrisk hjelp, elevenes skoleresultater blir dårligere, og kriminaliteten i enkelte miljøer er svært stor.

Dette er ikke ment å unnskylde de som blir kriminelle, de velger dette selv, de vet hva de gjør, og de skal absolutt holdes moralsk og juridisk ansvarlige for sine handlinger. Men de som er opplært i rasjonelle verdier i et stabilt hjem vil i mindre grad velge å bli kriminelle.

Så dette med å eliminere kriminaliteten er egentlig ingen utfordring. Det eneste som må til er at man straffer kriminelle strengt, og at man avslutter den politikken som går ut på at man svekker familien.

Dessverre har den politikken som føres – og som både er årsaken til problemene og til at man ikke vil gå inn på de reelle løsningene - bred oppslutning i hele befolkningen, og da vil problemene dette fører til bare fortsette å øke.

Det som er så synd er at dette rammer ikke bare de som er tilhengere av denne ødeleggende politikken, men det rammer alle, også oss som er motstandere av den.

Igjen, det som er løsningen på høy kriminalitet er kun følgende: sett de kriminelle i fengsel. Lenge! Men den politikken som er årsaken til den høye kriminaliteten er også årsaken til at man ikke ønsker å sette kriminelle i fengsel. For å få til en forandring må man endre de verdiene som dominerer i samfunnet, og dette er ingen lett jobb. Og DLF står helt alene i denne kampen – alle andre er uenige med oss også her.

Natt til 1. mai ble det begått tre knivstikkinger i Oslo: en ved Spikersuppa, en i Tollbugata, og en i Brenneriveien. I alle tilfellene ble politiet tilkalt, og de var på hvert sted ca 10-15 minutter. De klarte ikke å sikre noen spor, og nå er sakene henlagt.

Politiet selv sier at grunnen til at de ikke etterforsket sakene videre er ressursmangel.

Grunnen til dette er at politiet er blitt pålagt og stadig pålegges flere og flere oppgaver, oppgaver som er direkte meningsløse i og med at de ikke handler om å beskytte oss mot kriminelle.

En svært oppgave som politiet er pålagt er å håndheve et forbud mot narkotika. Dette fører til en kolossal ressursbruk, og til en sterk øking i reell kriminalitet (innbrudd, tyverier, vold) – mao. hvis narkotika hadde vært legalt ville politiet både ha sluppet både å ta seg av alt som direkte har med narko å gjøre (smugling, salg) og de ville sluppet den kriminaliteten som forbudet medfører.

Nå blir politiet snart pålagt en ny oppgave: snart kommer et forbud mot prostitusjon. Dette vil gi politiet enda flere oppgaver uten at det vil løse noen problemer.

Politier får altså stadig flere oppgaver som de egentlig ikke burde hatt, og politiet har da stadig mindre anledning til å ta seg av det som er deres egentlige oppgave.

Nå vil politiet lojalt forsøke å ta seg av de oppgaver det er pålagt, men de vil også konstatere at de ikke har resurser til å ta seg av alt. Da må de prioritere, og da er det ikke overraskende at politiet ikke prioriterer saker som er vanskelige å etterforske, slik knivstikkingene er.

Vårt syn skulle være klart; vi vil at alt som har med narko og prostitusjon å gjøre burde vært lovlig (for voksne), vi vil at politiet kun skal ta seg av reell kriminalitet (innbrudd, tyveri, svindel, hærverk, vold, drap, voldtekt, og lignende) og ikke bry seg om ting som voksne gjør frivillig (røyker hasj, bruker andre former for narko, har sex for penger, smugler, osv.)

Men folk flest er uenige med oss, folk flest mener at vi skal ha de lover vi har i dag. Men dermed er de også reelt sett for at politiet kun skal bruke noen få minutter på å etterforske knivstikking, og lignende. Og vi har stadig sett lignende ting i det siste - svært mange saker, også alvorlige saker, henlegges fordi politiet ikke har ressurser til å etterforske dem.

Enkelte vil nå si at de absolutt er for at også knivstikking og andre alvorlige saker skal etterforskes og oppklares, og at politiet må få tilstrekkelige ressurser slik at de kan ta seg av alle typer lovbrudd som måtet dukke opp. Til dette vil vi bare si at dette er en totalt urealitisk og virkelighetsfjern ønsketenkning.

Folk flest vil altså reelt sett ikke bare ha nærmest virkningsløse, men direkte skadelige forbud mot narko og prostitusjon, samtidig som de reelt sett går inn for ordninger som de burde forstå vil medføre at reell kriminalitet ikke skal etterforskes. Og så lenge folk flest har slike oppfatninger vil DLF være et svært lite parti.

Det har i mange år vært problemer med hvordan Norge behandler sine fanger. Når folk som har sittet inne stadig begår nye forbrytelser når de kommer ut igjen, og når kriminaliteten stadig stiger, da er det klart at noe er alvorlig galt.

I de siste dager har justisminisiteren vært på TV og snakket om at regjeringen skal gå inn for nye ordninger mht behandling av fanger. Nyordingen innholder bla. tiltakt som disse:

Økt bruk av hjemmesoning
Økt satsing på skolegang for de innsatte
Barn (personer yngre enn 18) skal ikke settes i fengsel
Løslatte skal få tilbud om bolig

Vårt syn er at kriminelle – personer som har begått handlinger som reelt sett er kriminelle – skal straffes og de skal straffes strengt, dog slik at proporsjonalitetsprinsippet følges. Straff skal bestå av frihetsberøvelse, dvs. fengsling, eller, i lite alvorlige tilfeller, bøter. (I visse tilfeller kan erstatning komme i tillegg.)

Men når dette er fastslått er det en rekke sekundære elementer som dukker opp: Staten må sørge for at den totale kriminalitet blir minst mulig, og at kostnadene ved dette også blir lavest mulig. Det er opplagt at dagens system i stor grad svikter her, og vi er åpne for at det gjøres forsøk med alternative metoder for å straffe kriminelle.

Så til noen av de konkrete punktene nevnt ovenfor:

Hjemmesoning, hvor den dømte blir påmontert en lenke som gjør at en vaktsentral vet hvor han er, og hvor han har forbud mot å gå ut (annet enn for eksempel på jobb til faste tider) ser ut til å være et ressursbesparende alternativ, og vi er ikke imot at det gjøres forsøk med denne formen for straff. Om det viser seg at dette kan redusere kriminaliteten så er det bra. Vi er dog noe i tvil om det vil ha denne effekten, men som sagt, vi ser med spenning frem til resultatene.

Skolering av de innsatte: Hvis dette fører til at de innsatte lettere kommer seg i jobb og at sannsynligheten for tilbakefall derved reduseres, så er dette et godt tiltak. Men det må ikke bli slik at en person kan begå en forbrytelse for så å få en gratis utdannelse, en utdannelse han hadde måttet oppta lån for å finansiere dersom han ikke hadde begått noe kriminalitet – fanger skal ikke favoriseres i forhold til lovlydige borgere.

At barn ikke skal settes i fengsel høres i utgangspunktet svært rimelig ut, men hvis det er snakk om for eksempel en kynisk og voldelig 17-åring som er dømt for grov vold, så er det etter vårt syn feil å behandle ham som et barn; da er han en voksen og han bør straffes som en voksen.

Et annet poeng her er at dersom unge og ferske lovbrytere settes i et fengsel sammen med grovbarkede eldre kriminelle, så kan fengselsoppholdes bli som en skolering i kriminalitet, og dette er noe som for nesten enhver pris må unngås.

At løslatte bør få tilbud om bolig er etter vårt syn et godt tiltak (hvis det gjøres korrekt). At en løslatt blir satt på gaten uten jobb eller bolig er nesten som å be ham om å fortsette sin kriminelle løpebane. Hvis han derimot kommer bort fra sitt gamle kriminelle miljø og får seg jobb og bolig, så vil sannsynligheten for at vedkommende kommer ut av kriminaliteten øke betraktelig.
Vi har tidligere henvist til en ordning som finnes i USA, hvor løslatte fanger blir plasser i såkalte ”half way houses” dersom de ikke har hus og jobb å gå til når de løslates. Ordningen innebærer at de får hybel og jobb mot å inngå en kontrakt som sier at de skal holde seg unna all kriminalitet. (Bryter de kontrakten blir de satt inn igjen, forhåpentligvis med enda strengere straff.)

Så for å oppsummere: forslaget innholder enkelte gode ting, ting som kan føre til en redusert kriminalitet. Uansett håper vi at kriminaliteten går ned, det er ille at kriminaliteten stadig øker, det burde være slik at alle kunne føle seg trygge overalt. Dessverre har kriminaliteten øket sterkt de siste årene, og vi håper at det kommer ordninger som kan sørge for at det blir færre kriminelle, og at de kriminelle som er uforbederlige ikke får gå løse.

Til tross for en rekke tiltak de siste årene blir det i Oslo stadig mer tagging. Fortsatt driver nihilistisk ungdom og tilgriser alt de ser: husvegger, sikringsbokser, telefonstolper, containere, metallporter, T-banevogner, osv – ingen ting får være i fred.

Dette skjer til tross for at myndighetene i mange år har drevet kampanjer mot tagging. Tilstanden er blitt så ille at Aften i går trykker ”Taggeboom” med krigstyper på sin forside, og de forteller bla. at utleiere ikke får leid ut boliger i områder hvor det er mye tagging. Tagging er et tegn på et alment forfall i samfunnet, og åpner for andre typer kriminalitet.

Som nevnt har myndighetene i en rekke år drevet en kampanje mot tagging – ”Stopp tagging”. Bortsett fra plakater på trikk og T-bane er det vanskelig å se hva den har bestått i, men et element i kampanjen er omtalt i Aften: ”blant annet [finnes det] en abonnementsordning der gårdeiere, borettslag, sameier og andre som ønsker rask og kontinuerlig fjerning av tagging på gårdens fasade, kan kjøpe slike tjenester. I 2009 skal alle bydelene være dekket av ordningen. Har i dag ca 500 abonnenter”.

Ja, det er slik det står. Og hvis vi ikke hadde visst at vi lever i et sosialdemokratisk samfunn hvor det siste man gjør er å eliminere årsaken til problemer og at man isteden går inn for å dekke over symptomer, så ville vi ikke ha trodd våre egne øyne.

Tagging er hærverk, det er stygt, det er skadelig, det koster store penger å reparere, det er uttrykk for en vilje til og et ønske om å ødelegge og skade andres eiendom – og det eneste myndighetene gjør er å etablere en ordning hvor man kan få leid folk som kan male over! Dette burde vært utrolig, men er egentlig helt som forventet. Vi er derfor, siden forholdene er slik de er i Norge i dag, ikke det minste overrasket over at problemene ikke minker, men bare slir større – vi har som Aften sa det ”en boom”. Ved å forholde seg slik som myndighetene i dag gjør til problemet så vil det bare bli større og større.

Det er på kort sikt ingen annen løsning enn å sette taggerne i fengsel. Det er intet problem for politiet å ta noen taggere og å få dem dømt. Så får man ta dem, en etter en, og gi dem stadig strengere straffer inntil problemet opphører. Hva straffenivået etter hvert blir vil raskt bli kjent i taggebandene, og når taggerne da vet at en natts tagging vil gi dem for eksempel fem år i fengsel, så vil taggingen opphøre over natten.

Det er ingen annen måte å løse dette problemet på. Den som tro at det kan løses ved dialog eller ved taggevegger hvor tagging er lovlig eller ved å etablert fritidsklubber o.l., de lurer seg selv.

Tagging er et stort problem, tagging er hærverk på andres eiendom, og det eneste som på kort sikt kan stanse ny tagging er strenge straffer.

Vi frykter dog at de andre partiene i sin vane tro vil stikke hodet i sanden, og at taggingen - og en rekke andre problemer – bare vil øke i årene fremover; å holde folk ansvarlige for sine handlinger er jo stikk i strid med alt sosialdemokratiet står for. Og så lenge mer enn 99 % av Norges befolkning er sosialdemokrater, er det lite håp om forbedringer.

”NSB er lei av rapporter om stadig mer vold og trakassering av ansatte om bord på togene. Nå installerer de 3200 nye overvåkingskameraer på alle persontog i Norge. …

Ran, hærverk og trakassering gjør kollektivførernes arbeidsplass utrygg. De siste fire årene viser NSBs egne tall at antallet hendelser med vold og trusler mot ansatte er tredoblet” forteller Aftenposten i dag

Dette er et alvorlig problem, og er kun en instans av den generelle økningen i kriminalitet som direkte eller indirekte rammer oss alle.

Alle er obs på dette problemet, og vi har alle sett hva som gjøres for å redusere det: gitterporter foran butikker etter stengetid, vakthold, alarmer og overvåkningskameraer. Men har det noen effekt? Går kriminaliteten ned? Nei, det er lite som tyder på det.

Hva er det da som vil redusere kriminaliteten? Jo, strengere straffer. Dersom, de som begår hærverk. vold, tyverier og innbrudd og lignende blir idømt lange fengselsstraffer, vil kriminaliteten blir raskt redusert. Få vil sitte f.eks. tre år i fengsel bare for å få gleden av – for å bruke et eksempel fra artikkelen i Aftenposten – å skyte av en rakett inne i en togkupe.

Så å installere kameraer vil ha liten eller ingen effekt på det som er problemet – og det er jo noe vi vet, eller burde vite: Vi har jo sett på TV opptak fra kamera i busser som viser at passasjerer blir overfalt og slått og sparket. Så kameraer hindrer ikke vold.

Den økende kriminaliteten er urovekkende, men enda verre er det at folk flest ikke er villige til å sette voldsmenn, tyver og andre kriminelle i fengsel så lenge som er nødvendig for å eliminere kriminaliteten. Det er dessverre slik det er, folk flest er alt for ettergivende og tilgivende overfor kriminelle, og dette kommer av at de er tilhengere av en etikk som holder selvoppofrelse som et etisk ideal. Som Jesus sa det: ”Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham.”

Så lenge denne etikken har stor oppslutning vil kriminelle fortsette å kunne herje praktisk talt fritt. Mao. holdningen til kriminelle vil ikke endres før denne selvoppofrelsesetikken er skiftet ut med et etikk som forfekter rettferdighet, dvs. å behandle alle slik de fortjener, noe som inkluderer å sette kriminelle i fengsel.

Men å skifte ut en etikk på et samfunnsmessig nivå er ikke gjort i en håndvending, det krever en kulturell revolusjon. Så det å installere enda flere kameraer vil bare være et slag i luften.

I Aftenposten kunne vi nylig lese at Mattilsynet har avdekket noe man fremstiller som en svært alvorlig sak; såkalt "ulovlig matproduksjon". I oppslaget refereres det til produksjon av samosa: porsjonspaier fylt med kjøtt- eller grønnsaksfyll. Artikkelen illustreres av bilder fra produksjonslokalene hvor den ulovlige matlagingen skal ha funnet sted ledsaget av blant annet følgende bildetekst:

"Denne oljen ble benyttet i samosa-produksjonen."
"Slik så de ferdigfylte samosaene ut."

Slik Aftenposten presenterer saken skulle man nesten tro at man her har avdekket plutoniumsproduksjon, en mafiaorganisasjon eller et terroristreir, men her er det altså snakk om produksjon av vanlig mat. Seksjonssjef i Mattilsynet, Christoffer M. Nielsen, hevder overfor Aftenposten at ulovlig produksjon og omsetning av næringsmidler er et stort problem i Oslo, og at dette er en stor utfordring for Mattilsynet.

Vi forstår ikke dette helt. Produksjon av mat? Et stort problem for hvem? Artikkelen fremsetter påstanden om manglende rengjøring av produksjonslokalene, og la oss med en gang slå fast at rengjøring og gode hygieniske forhold er noe man absolutt må ha når man produserer mat. Artikkelen viser imidlertid ikke til at folk har blitt syke av maten, men dette er heller ikke poenget i denne og lignende saker. Her er det utelukkende snakk om individer som på eget initiativ har tatt seg til å produsere mat tiltenkt salg, og som ikke har innhentet de nødvendige stempler eller godkjenninger dette krever.

Det å produsere mat er nemlig underlagt svært strenge regler og forskrifter som kommer på toppen av skatter, rapporteringsplikter og avgifter forøvrig. Dette er selvfølgelig med på å heve lønnsomhetsterskelen flere hakk, og mange som kunne skapt sitt eget utkomme, uten "statlig hjelp" og "tilrettelegging", gjennom å tilby en ren nødvendighet - mat - hindres da i dette.

Mattilsynet vil på sin side selvfølgelig argumentere med at de gjør en viktig og samfunnsnyttig jobb, og at de bidrar til å heve kvaliteten på maten gjennom sin kontrollvirksomhet, men ingenting tyder på at så er tilfelle. For alle praktiske formål bidrar ikke dette byråkratveldet til annet enn høyere matpriser for folk flest gjennom å påføre bedriftene meromkostninger de nødvendigvis må dekke inn gjennom høyere priser på sluttproduktene. Det finnes mange eksempler som viser at man på tross av Mattilsynets fysiske tilstedeværelse ved de mange slakterier og produksjonslokaler ikke klarer å hindre at skadelige bakterier slipper gjennom for så å finne veien ut i matvarediskene. Mattilsynet er altså ingen garanti for god matkvalitet. Har leseren forøvrig hørt om noen som har blitt syke eller som har krepert som følge av "ulovlig matproduksjon"? Nei? Ikke vi heller. De eneste tilfellene vi kjenner til har vært i forbindelse med produksjon hvor Mattilsynet har vært tilstede for å kontrollere produksjonen, eksempelvis i Gilde-saken

For at staten skal få inn de nødvendige penger man er avhengig av for å blant annet lønne byråkratene og inspektørene i Mattilsynet, må næringslivet følge statens retningslinjer. Velger et stort og økende antall å overse staten og byråkratiet, ja da faller livsgrunnlaget til disse menneskene bort - og intet hadde vel vært mer kjærkomment enn dét, og det er nok dette som er sekssjonssjef Nielsens egentlige bekymring. Hva skulle de da leve av, kontrollørene, inspektørene, byråkratene og papirflytterne?

DLF stiller seg selvfølgelig ikke på Mattilsynets og myndighetenes side i denne saken. DLF mener at staten ikke har noen som helst rolle å spille når det gjelder næringsvirksomhet - overhodet.

I denne saken resulterte rassiaen i destruksjon av 1800 kilo næringsmidler, og vi regner videre med at innehaver får en saftig bot som sannsynligvis vil ruinere vedkommende, og kanskje vil rettsapparatet også idømme fengselsstraff - ingenting sjokkerer oss lenger.

Skulle noen bli syke eller dø som følge av matproduksjon er dette en sak for rettsapparatet. Føre var uten saklig grunnlag, som det her er snakk om, er et middelaldersk rettsprinsipp som bør avskaffes jo før jo heller.

I likhet med frykten for eksempelvis global oppvarming, frykten for at vi skal slippe opp for olje, eller frykten for nær sagt hvilken som helst eventualitet man kan klare å tenke seg, synes frykten for bakterier å dominere i en grad som gjør at produksjon av mat har blitt et stort problem.

Skulle redselen for virkeligheten gripe ytterligere om seg vil man til slutt ende opp med reell frykt for å sulte ihjel som følge av at all produksjon er umuliggjort og kriminalisert av byråkratiet. (Skrevet av BSA.)

At Fritz Moen to ganger ble dømt for drap han ikke hadde begått er en kolossal skandale, og en gigantisk skamplett på norsk rettspleie.

Politifolk og dommere må – i beste fall – ha gjort en elendig jobb i denne saken. En av de politimennene som ifølge Moens forsvarer privatetterforsker Tore Sandberg opptrådte uredelig i forbindelse med gjenopptagelsen av denne sakene ble nylig politianmeldt, men saken ble ikke overraskende henlagt.

Men nå skjer noe nytt: Tore Sandberg har fått Stortinget (dvs. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité) til å åpne for at det kan bli riksrett mot de tre dommerne i Høyesterett som nektet Moen å få gjenopptatt en av sakene.

Vi siterer fra Aftenposten: ”Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité åpner sak for å vurdere om tre navngitte høyesterettsdommere skal tiltales for riksrett for sin handlemåte i Fritz Moen-saken.

En samlet kontrollkomite står bak beslutningen om å be Stortinget i plenum om å vurdere om det skal nedsettes en ansvarskommisjon.

Det er denne kommisjonen som eventuelt tar stilling til om det skal tas ut tiltale for riksrett mot høyesterettsdommerne.

– Dette er et historisk vedtak. Det er første skritt i behandling av om det skal reises riksrett eller ikke, sier kontroll og konstitusjonskomiteens leder, Øystein Djupedal til adressa.no.

Dobbeltdrapsdømte Fritz Moen ble - i 2004 og 2006 - frikjent for de to drapene på Sigrid Heggheim og Torunn Finstad, som han sonet 18,5 år for. Selv døde Moen i 2005, ett år før han frikjent for Torunn-drapet. Sigrid-drapet ble han frikjent for i 2003. Høyesteretts kjæremålsutvalg tillot i 2003 kun gjenopptakelse av Sigrid-saken, men avviste altså Torunn-saken.

Privatetterforsker Tore Sandberg anmeldte i 2006 de tre høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karen Bruzelius og Eilert Stang Lund for å få vurdert om de tre hadde gjort seg skyldig i grov uforstand i tjenesten, og for å ha handlet mot bedre vitende. Privatetterforsker Tore Sandberg anmeldte de tre dommerne for å ha unnlatt å ta med vitneuttalelser i Torunn-saken.

Sandberg mener bevisene ville ført til at Moen hadde blitt frikjent og kvitt stemplet som drapsmann før han døde. Bakgrunnen var at de i 2003, under behandling av gjenopptakelsesbegjæringen av de to studentdrapene i Trondheim, bare tillot gjenopptakelse av Sigrid-saken og avviste Torunn-saken. Sandberg har begrunnet sin anmeldelse med at dommerne unnlot å ta med vitneutsagnene som Sandberg mener beviser at Moen ikke kunne være Torunn Finstads drapsmann.

Stortinget ba før jul de tre høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund om en forklaring på anklagene fra Sandberg, hvis dommerne ønsket det. Dommerne svarte Stortinget, men avviste at de hadde oversett viktige bevis, slik Sandberg påstår” (sitat slutt).

La oss skyte inn at vi kun kjenner saken fra pressen og fra Sandbergs bok, men med dette muligens noe vinklede utgangspunkt ser det ut som om hele det norske rettsapparat – politifolk, etterforskere, påtalemyndighet, dommere på alle nivåer - sviktet grovt i denne saken.

At dette må etterforskes grundig og komme til avgjørelse i en rettsprosess er etter vårt syn opplagt.

Det er også slik at riksrett er en institusjon som svært sjelden er brukt – forrige gang var mer enn 80 år siden. Det er viktig at også de som er i rettsapparatet blir kontrollert og evt. stilt til ansvar i en rettsprosess hvis de har gjort noe galt, og vi har grunn til å mistenke at riksrett ikke er blitt brukt så ofte som den burde ha blitt anvendt. At det nå iverksettes en prosess som skal ha som mål å undersøke hvorvidt dommere i en norsk rett har gjort noe straffbart er historisk.

Vi vil også tilføye at tilliten til det norske rettsapparat burde være langt bedre enn den er, det norske rettvesen har gang på gang sviktet, og dette gjelder ikke bare i store saker som Moen-saken og Liland-saken, men også i en rekke mindre saker hvor dommer i norsk rettsapparat er blitt opphevet når de er blitt brakt inn for menneskerettighetsdomstolen. Det er også blitt slik at det er nærmest umulig å få gjennomslag i rettsapparatet dersom man saksøker staten, noe det svært ofte er grunnlag for, dette fordi den norske staten er innblandet i praktisk talt alt som skjer i det norske samfunnet.

Det er ille at staten er blitt så stor, ja, nærmest altomfattende (den driver skoler, sykehus og pensjonsordninger, den regulerer hele nærings- og arbeidslivet, den har store eierandeler i utallige bedrifter, osv.) Dette medfører at staten, som har som legitim rolle å drive rettsapparatet, i et stort antall rettssaker blir sittende både som spiller og dommer. At de enkelte dommere da ofte vil ha vanskelig for å dømme imot staten burde være opplagt.

Tilbake til den konkrete saken: vi er i tvil om at Stortinget vil reise riksrettstiltale mot de tre dommerne, og dersom dette skjer er vi ganske overbevist om at de ikke vil bli dømt. Men Fritz Moen ble utsatt for et av de verste justismord som verden noen gang har satt: han var sterkt fysisk handikappet og ble to ganger dømt for drap han ikke hadde begått. Det må som vi sa innledningsvis i beste fall ha blitt vist stor inkompetanse her, og det vil være ille hvis ingen i det norske rettsapparat blir stilt til ansvar for dette.

”-Nå vil vi ikke mer!” sa politifolkene på Dagsrevyen i går. Saken tok for seg beredskapen i politiet: det ble fortalt at et stort antall politifolk alltid er i beredskap og må rykke ut umiddelbart når som helst på døgnet dersom det skulle skje noe som gjør en stor politiinnsats nødvendig (et stort ran, en gisselsituasjon, etc.). Dette høres greit nok ut, men poenget er at dette har vært fullstendig ubetalt!

I mange år har politifolk vært i beredskap på fritiden uten å få betaling, og det var dette de nå var lei av. Så fra nå av ville de la jobb-mobilen ligge igjen på jobben når de gikk for dagen, og de ville ikke lenger rykke ut i fritiden. En polititillitsmann uttalte i reportasjen at de i mange år hadde lagt ned et stort dugnadsarbeide, men siden myndighetene viste så lite forståelse er dette nå slutt.

Dette er en helt uholdbar situasjon. Vi må alltid ha tilgjenglig en tilstrekkelig politistyrke, og staten må betale det dette koster.

Det er mer enn tragisk at staten gjør en mengde ting som den ikke skal gjøre - og gjør dette dyrt og dårlig, og så gjør den ikke det den skal gjøre, nemlig å drive en politistyrke som kan beskytte oss mot kriminelle og sørge for at forbrytere blir arrestert og stilt for retten.

Dette er som sagt en ekstremt uholdbar situasjon. Vi er meget takknemlige overfor de politifolkene som uten kompensasjon i alle år har vært gratis i beredskap, men vi synes et krav om økonomisk godtgjørelse for å være i beredskap er helt legitimt.

Staten må rydde opp i dette så raskt som overhode mulig! En situasjon hvor politiet ikke har reserver å trekke på om behovet skulle oppstå er totalt uakseptabel.

Med dagens teknologi er det mulig å overvåke praktisk talt alt vi gjør. Men vil staten gjøre dette? En artikkel i dagens Aftenposten er urovekkende. Etter overskriften ”Vil lagre tastetrykk i ett år” leser vi følgende: ”Politiet vil at alle dine bevegelser på Internett og telefon skal lagres i 12 måneder. Det er dobbelt så lenge som EUs minstekrav”.

La oss skyte inn hva EUs krav er: EU vedtok i 2006 et datalagringsdirektiv som innbærer at all informasjon om e-post, SMS- og telefonaktivitet skal lagres i minimum 6 måneder, maksimum 2 år.

Hvorfor dette ønsket om å lagre data? ”Politiet begrunner lagringsplikten med behovet for å bekjempe terror og stadig mer alvorlig kriminalitet. De som utøver tradisjonell kriminalitet, bruker også stadig flere teknologiske hjelpemidler, som gjør oppklaringsoppgaven hakket mer utfordrende for politiet.”

Aftenposten utdyper: Politiet vil at tele- og nettselskaper skal lagre disse opplysningene:
* Hvem kundene snakker med i fasttelefon, mobiltelefon og internettelefon,
* Hvor lenge samtalen pågikk og når samtalen fant sted
* Hvem du sender og mottar e-post til og fra når du er tilkoblet Internett, skal også lagres."

På en måte er vi ikke overrasket over at dette kommer. Slik som de vestlige samfunn utvikler seg blir stadig mer makt, og all mulig informasjon om hver enkelt av oss, overlatt til staten. At staten nå ønsker å vite alt om hva vi gjør på Internett, hvem vi ringer til, hvem vi sender e-post til, osv. er ikke overraskende, det er helt i tråd med den utviklingen vi er inne i.

DLF er sterkt imot dette. Vi er for at det skal være mulig å overvåke mistenkte kriminelle, men hvis slik overvåking skal skje skal det være skjellig grunn til mistanke, og et vedtak om overvåkning må være fattet slik at den enkeltes rettsikkerhet ikke er truet.

Men denne foreslått nyordningen har som default at myndighetene har rett til uten videre å overvåke alt og alle hele tiden, uten at det behøver å være noen spesiell grunn til dette.

Ja, den voksende kriminaliteten er en fare. Men myndighetene bekjemper denne på helt feil måte. De ilegger de dømte kriminelle alt for milde straffer, noe som fører til at kort tid etter dom og soning er de igjen på frifot for å forsette sin kriminelle karriere. Langt strengere straffer vil løse dette problemet. Et annet problem er det stadig økende antall lover, det stadig voksende skjemavelde, de stadig mer kompliserte regelverk, og det stadig høyere skatte- og avgiftsnivå: alt dette føre til at flere gir opp å følge lovene, noe som reduserer respekten for lov og rett og som driver flere og flere vanlige mennesker over i kriminell virksomhet. Løsningen på dette er en kraftig forenkling av lov- og regelverk og en kraftig reduksjon av skate- og avgiftsnivået.

Men når myndighetene ikke vil gå inn på noen av disse løsningene, løsninger som er de eneste reelle løsningene, blir resultatet nødvendigvis det vi ser omkring oss hver dag: en stadig økende kriminalitet.

Men tilbake til forslaget om datalagring. Forslaget innbærer reelt sett at all vår e-post, alle våre SMSer, all vår bruk av betalingskort, alle sider vi besøker på Internett, osv. blir kjent for myndighetene.

Som sagt, DLF tar sterk avstand fra dette. Vi vil som sagt at myndighetene skal ha mulighet til å overvåke bestemte personer dersom det er skjellig grunn til å mistenke vedkommende for å være innblandet i reell kriminalitet, men alle andre skal være sikre på at myndigheten ikke kartlegger alle deres spor om hva de gjør og hvor de er.

I flere år har vi hørt påstander om at mange ansatte i vaktselskaper er kriminelle: de som skal passe på at kriminelle ikke får operere fritt er altså i enkelte tilfeller selv kriminelle. Dette er en noe underlig situasjon. I en reportasje på Dagsrevyen i går ble omfanget av dette problemet dokumentert: av ca 7800 vektere i Oslo er det ca 200 som har et kriminelt rulleblad. Forseelsene og forbrytelsene omfattet alt fra råkjøring med bil via tyverier og svindel til til dels alvorlig voldsbruk.

Det er neppe noen uenighet om at slik kan det ikke være. Vektere må ha rent rulleblad.

Men hvorfor er det blitt slik? I reportasjen ble adm.dir. Roar Lund i Securitas intervjuet, og han kom med noen interessante opplysninger, opplysninger som forklarer hvorfor det er blitt slik, men som så vidt vi vet ikke noen gang tidligere har vært fremme i de mange reportasjene om denne problemstillingen.

Lund forklarte at vaktselskapene alltid kontrollerer rullebladet på alle som ansettes, og at en søker ikke blir ansatt dersom han har anmerkninger på rullebladet. Men etter at en person er blitt ansatt er det forbudt ved lov å sjekke hans rulleblad!

Lund sa også at bransjen i mange år har ønsket å få anledning til å sjekke sine ansattes rulleblad, men politikerne har ikke lyttet til dette ønsket.

Med andre ord: de vektere som er kriminelle har begått kriminelle handlinger etter at de er blitt ansatt som vektere, og vaktselskapene har ikke lov til å sjekke rullebladet mens de er ansatt.

Så grunnen til at vi har kriminelle vektere er at det er forbudt ved lov for arbeidsgiveren å undersøke om de er kriminelle. Det er altså loven som gjør at vi har kriminelle vektere, og når lovgiverne er sjokkerte over at vi har kriminelle vektere så er det egentlig deres egen virksomhet som er skyld i dette. Når politikerne kritiserer vaktselskapene for dette, så retter de baker for smed: det er et meningsløst lovverk som er årsaken til at kriminelle vektere fortsatt er i jobb som vektere.

Etter vårt syn burde et vaktselskap – og enhver annen arbeidsgiver - ha anledning til å sjekke sine ansattes rulleblad når som helst, dvs. vi mener at det ikke bør være noen lovmessige begrensinger på en arbeidsgivers mulighet til å sjekke sine ansatte.

La oss helt til slutt si at det er ille at vi har kriminelle vektere, men grunnen til at vi har dette problemet er at det er forbudt ved lov for vaktselskapene å finne dette ut.

Krisesentrene er mer overfylt enn noen gang tidligere, melder NRK i morges. Kvinner tar med seg sine små barn og flykter fra sine voldelige menn til krisesentre, og dette skjer over hele landet. Mange av kvinnene tilbringer nettene på feltsenger eller på madrasser på gulvet, og enkelte har bodd på krisesentre i opptil et par år.

Vi siterer fra omtalen på nrk.no:

”Flere steder har antall overnattinger økt med mellom 40 og 100 prosent i år sammenliknet med i fjor.

I Kristiansand har krisesenteret nettopp flyttet inn i nye og større lokaler, men her er det allerede trangt om plassen.

Til tross for at senteret har fått større plass, må flere kvinner nøye seg med ei feltseng.

- Vi har et nytt senter med god plass, trodde vi, men vi har nesten kontinuerlig folk på rom som egentlig ikke er beregnet på at noen skal bo der, sier lederen av krisesenteret i Kristiansand …

I Oslo har de laget sovesal på møterommet. Andre steder er madrassene lagt ut på fellesrom, stuer og vaktrom.

Enkelte krisesentre har ventelister. Flere har måttet si nei til kvinner på rømmen og prøvd å finne plass til dem andre steder.

- Krisesentrene har vel aldri vært brukt i større grad enn de blir i dag, forteller Tove Smaadahl, leder i Krisesentersekretariatet …” (sitat slutt).

Hva vil så myndighetene gjøre med dette? Ingenting. I hvert fall ingen ting som vil ha effekt. Vi siterer igjen fra omtalen på nrk.no: ”50 tiltak mot vold. Regjeringen skal i dag legge frem 50 tiltak mot vold i nære relasjoner. Tove Smaadahl mener det må stilles krav til kommunene: - Kommunene må ha et organisert hjelpetilbud slik at ikke tilbudet blir tilfeldig og personavhengig, slik vi opplever det i dag”. Den slags tiltak vil ha liten eller ingen effekt på det som er problemet her: vold mot kvinner og barn.

Det som skjer har er altså at menn bruker vold mot sine ektefeller/samboere, at politiet/rettsapparatet ikke gjør det det skal, nemlig å ta seg av de kriminelle slik at deres ofre kan leve trygt. Mao. de voldelige mennene må settes i fengsel, og det primære ved straff er rettferdighet: de som begår reelle kriminelle handlinger skal straffes.

Men det som skjer er praktisk talt det motsatte: den voldelige mannen får gå fri og hans voldsutøvelse får ingen konsekvenser for ham selv (annet enn at kone og barn drar), mens ofrene må sove på feltsenger i møterom på et krisesenter.

Dette innebærer i praksis at den kriminelle får gå fri, og at hans ofre straffes (selv om å det å bo på et krisesenter og å ha redusert bevegelsesfrihet fordi mannen i mange tilfeller kan dukke opp når som helst, formelt sett ikke er en straff).

Men dette er typisk norsk. Slik er det i mange forhold: de kriminelle straffes ikke eller de straffes alt for mildt, mens deres ofre må ta belastningen (alt fra utrygghet i hverdagen til at man må akseptere tyverier og innbrudd til at man må bruke store beløp på vakthold og alarmer). Det aller meste av dette ville ha vært unngått dersom man hadde straffet de kriminelle.

Mer spesifikt: dersom de voldelige mennene hadde blitt satt i fengsel ville det ikke ha vært bruk for krisesentre, og det ville heller ikke vært bruk for noe kommunalt hjelpeapparat.

Dessverre er folk flest sterkt imot at kriminelle skal straffes strengt, og da må vi alle leve med den tilstanden vi har, en tilstand som forøvrig bare vil bli stadig verre i årene som kommer.

Det er Dagsavisen som beskriver Sandbergs bok om Fritz Moen-saken som årets viktigste bok, og det er lett å slutte seg til dette. Vi siterer fra Dagsavisens anmeldelse:

”Tenk at du vet at du er uskyldig, men dømmes for to drap. To brutale seksualdrap på unge jenter. Som du skulle ha gjort på tross av at du hadde alibi. Til tross for at blodtypen din ikke stemte med drapsmannens. Til tross for at du var lam i den høyre armen. Du kan verken høre eller kommunisere med andre mennesker. Du har ingen familie som kan besøke deg i fengsel i de drøye 18 årene du sitter innesperret. Du har ingen venner. En mer svimlende tanke er knapt tenkbar. Men slik var nå avdøde Fritz Moens virkelighet.

Tore Sandberg har skrevet årets viktigste bok. Fordi den har gyldighet i evig tid. Den sjokkerer og forbløffer deg, samtidig som den gjør deg ydmyk og skamfull overfor en mann du aldri har møtt, Fritz Moen. Dette er historien om et system som sviktet en av sine svakeste i nesten alle fasene av hans liv. Om tyskerungen mora ikke ville vite av. Om den døve tenåringen som ikke fikk skolegang. Om den unge, ressurssvake mannen som ble den perfekte syndebukk når storsamfunnet skrek på oppreisning etter mordet på de unge studinene Sigrid Heggheim og Torunn Finstad. …

”[Sandberg] bygger sin sak på nøkterne fakta: politirapporter, utdrag fra avhør, sitater fra aviser og egne intervjuer med vitner….. Men det er gjennom pinlig nøyaktighet og våkenhet at Sandberg plukker fra hverandre de to sakene mot Fritz Moen og avkler politi og påtalemyndighets rekke med selvmotsigelser, manipulasjoner og brudd på politietikken.

Det er sjokkerende lesing. Hva som skjedde i avhørene av Fritz Moen er helt avgjørende for saken. Sandberg avdekker på side etter side hvordan politiet i Trondheim dels «lærte» Moen hva som skjedde på åstedene og dels truet en tilståelse ut av den døve mannen, som hadde helt andre begreper om «tilståelse» og «sannhet» enn hørende. Hans «lærte» versjon ble gjentatt i retten og oppfattet som en tilståelse, men samtidig sa Moen at han var uskyldig. Den logiske bristen burde noen brydd seg om. Samtidig er det vanskelig å sikkert vite hva som skjedde i avhørene, men faktaene frustrerer mer: Politiet endret plutselig tidspunktet for det første mordet (ett år i forveien) slik at Fritz Moen likevel ikke hadde alibi. De sådde tvil om det eneste tekniske funn som måtte frikjent Fritz Moen, sæd med blodtype A. Og 30 år etter rettssakene, framstiller en pensjonert politimann bevis som ville hatt mye å si for Fritz Moens forsvar.

Tvilen kom aldri tiltalte til gode. Isteden ble bevis, dokumenter og sentrale vitneuttalelser manipulert eller unndratt slik at Fritz Moen skulle bli dømt for drap. Dette oppleves som bevist i Tore Sandbergs bok, et standardverk om rettsstaten Norges skitneste øyeblikk. Aldri har en bok hatt en mer presis tittel”(sitat slutt).

Vi vil tilføye at Sandberg etter vårt syn i denne saken har gjort en stor og viktig jobb (noe han også gjorde i Liland-saken, hvor han fikk frikjent en annen som var uskyldig dømt for drap).

Boken påstår at folk i rettsapparatet – og Sandberg navngir dem – har løyet, forfalsket bevis, og ellers vært utilgivelig udugelige. Alle Sandberg retter mistanke mot bør etter vårt syn tiltales og, hvis de etter en rettferdig prosess blir funnet skyldige, straffes. Dette burde være opplagt, men Sandberg forteller i boken at tidligere anmeldelser han har innlevert er blitt henlagt uten reell etterforskning.

Sandberg har også innlevert anmeldelse mot tre høyesterettsdommere som ifølge Sandberg ”handlet mot bedre vitende/viste grov uforstand i tjenesten” når de avviste å ta opp igjen en av sakene Moen var dømt for: ”Enten må de ha visst at de gjorde feil - eller så kan de umulig ha lest de dokumentene de selv vurderte” (s. 307).

Nordmenn mener at de lever i verdens beste land, og at alt er så flott og fint. Men nå er det gang på gang vist at systemet har grove feil, og vi har i våre kommentarer her pekt på mange av disse. Men aller verst er det når det skjer uskyldige blir dømt, og enda verre er det når betrodde folk i rettsapparatet lyver og forfalsker bevis for å få en uskyldig dømt. Og når dette rammer en handikappet mann som Moen er det så ille at man blir kvalm.

Tre ting til slutt: vi vil tro at ingen av de som rammes av Sandbergs kritikk vil bli straffet, systemet er i dag for korrupt til at dette vil skje.

Alle anstendige mennesker er Sandberg stor takk skyldig, og denne takken går også til bladet Se og Hør som finansierte Sandbergs arbeid med saken.

Og denne saken viser også at ærlighet varer lengst; de politifolkene som løy og forfalsket bevis er avslørt i boken og deres ettermæle vil lide selv om de ikke vi bli straffet.

Vi er enige i det Dagsavisens anmelder sier: "Dette er et standardverk om rettsstaten Norges skitneste øyeblikk. Aldri har en bok hatt en mer presis tittel. ... Tore Sandbergs bok om den dobbelt drapsdømte Fritz Moens møte med politi, påtalemyndighet og domstol må bli obligatorisk lesing på Politihøgskolen – under parolen: aldri igjen."

Det er en skam at mulla Krekar fortsatt er i Norge. Han er besluttet utvist flere ganger, og nylig fastslo Høyesterett at vedtaket om utvisning er gyldig.

Det siste er at Krekar ifølge NRKs nyhetssending i morges har kommet med trusler mot Norge dersom han blir utvist. Vi siterer fra NRK.no om saken:

”8. november slo Høyesterett fast at mulla Krekar er en fare for rikets sikkerhet, og at utvisningsvedtaket står fast.

Den 13. november sa Krekar til nettstedet Awane , som betyr speil på kurdisk, at han er sikker på at norske myndigheter ikke vil sende ham ut, fordi da vet de at det kommer reaksjoner.

NRK har fått oversatt teksten, og Krekar sier videre at det vil komme reaksjoner fra tre retninger.

Først fra slektningene, så fra en væpnet gruppe, og til slutt fra folk som følger religionsundervisningen hans i moskeen og som har sympati for Krekar. Kanskje fra Somalia eller Marokko, sier han til nettstedet.” (Sitat slutt)

Det burde være klinkende klart at Krakar er/har vært en aktiv terrorist, og at han fortsatt har inlydelse på terroraktiviteter.

Vi kan ikke ha en slik mann her i landet: han bør sendes ut så fort som overhodet mulig.

Men nå er det slik at Norge, som en rekke andre siviliserte land, har en lovbestemmelse at vi ikke skal sende kriminelle ut av landet dersom de risikerer dødsstraff i landet de blir sendt til. Det er derfor Krekar ikke er blitt sendt ut tidligere, selv om en rekke rettsinstanser har sagt at han bør sendes ut av landet.

Terroristen Krekar får altså bli i Norge fordi han risikerer å bli henrettet for sine terrorhandlinger i det landet han har utført dem og så har flyktet fra.

Vi er uenige i den loven som sier at forbrytere ikke kan sendes til land hvor de kan idømmes dødsstraff, men vi vil ikke gå inn for å bryte denne loven.

Men sier loven dette? Sier loven at man ikke kan sende en person til et land hvor han risikerer dødsstraff?

La oss se på lovteksten, § 12 i Lov om utlevering av lovbrytere m.v. Det står følgende:

1. Utlevering kan bare skje på følgende vilkår:

a) Den utleverte skal ikke settes under rettsforfølgning eller straff fullbyrdes mot ham for noen annen før utleveringen begått straffbar handling enn den han er utlevert for, med mindre

1) departementet gir samtykke etter § 21, eller

2) han har unnlatt å forlate det land han er utlevert til, trass i at han i 45 dager uhindret har kunnet forlate det, eller

3) han er frivillig vendt tilbake etter først å ha forlatt landet.

b) Han må ikke utleveres videre til en tredje stat for noen straffbar handling begått før utleveringen herfra, uten i tilfelle som nevnt i bokstav a foran.

c) Han må ikke uten departementets samtykke settes under rettsforfølgning ved ren provisorisk domstol eller en domstol som bare er kompetent til å behandle lovbrudd som det foreliggende i det enkelte tilfelle eller under spesielle unntaksforhold (ekstraordinær domstol).

d) Dødsstraff må ikke fullbyrdes mot ham.

2. Til utlevering kan knyttes ytterligere vilkår som det finnes grunn til." (Sitat slutt)

Spesielt interessant er siste punkt, som sier at det kan knyttes ytterlige vilkår til utleveringen. Da skulle det vel kunne knyttes en betingelse til utleveringen om at han ikke skal bli idømt dødsstraff?

Vårt primære syn er at terroristlederen Krekar bør utleveres. Punktum. Det som gjør at han ikke er blitt utlevert er at han kan bli idømt dødsstraff i Irak, og da er utlevering, påstås det, i strid med norsk lov. Men hvis man knytter en betingelse om at han ikke skal henrettes til an avtale om utlevering med Irak så burde dette etter vår syn gå greit.

Det er intet annet enn latterlig at vi har hatt terroristen Krekar her så lenge. DLF mener at han bør sendes ut så snart som overhode mulig.

72 kvinner er drept av sine partnere i Norge de siste årene. Dette er et grusomt tall. En mann skal være sin partners hjelp og støtte og beskytter, og når denne partneren blir den som utøver vold mot henne og til slutt i for mange tilfeller tar livet av henne, er det få forbrytelser som er verre enn denne.

VG skriver om denne saken i går: "Politikerne kunne forhindret flere av drapene på norske kvinner, mener Krisesentersekretariatet.

Krisesentersekretariatet har flere ganger kommet med krav om at justisdepartementet setter ned en kommisjon som ser på sakene der kvinner blir drept av partneren sin.

- Vi har sendt to henvendelser, både i 2003 og 2006. Vi har ikke engang fått svar fra departementet. Siden den gang er 20 kvinner blitt drept av partneren sin, sier Tove Smaadahl, som leder sekretariatet.

Ved å gå gjennom drapene, kunne myndighetene skaffet seg viktig kunnskap om årsakene til at kvinnene mistet livet, mener Smaadahl. Det har de ikke gjort. VG måtte selv skaffe seg oversikten over de 72 kvinnene som ble presentert mandag.

- For å sette igang tiltak og forebygging, trenger man kunnskap. Mange av drapene kunne vært unngått dersom politiet hadde sett faresignalene og grepet inn tidlig, sier Smaadahl.

...

Justisdepartementet mener kunnskapen har vært for dårlig. Nå lover de bot og bedring." (sitat slutt)

Vil det bli noen bedring av dette? Vil færre kvinner bli drept i årene fremover på basis av det som nå evt. skal iverksettes? Vi tror ikke det.

Dessverre er det slik at et stort antall menn begår vold mot sine partnere. Dessverre er der også slik at kvinnene svært ofte finner seg i dette, og enten blir hos mannen eller kommer tilbake hvis de har rømt til en venninne eller til sin mor.

Hvorfor? Fordi de har lært at selvoppofrelse og tilgivelse er de høyeste moralske dyder. De har lært at dersom de reiser fra sin voldelige og egentlig patetiske mann, så gjør de ham urett, og de tenker på seg selv og sin lykke - de er egoistiske, og egentlig trenger den voldelige mannen hjelp, og det å gi hjelp til andre er jo betraktet som den høyeste dyd.

Mao. vårt syn er at grunnen til at så mange kvinner finner seg i vold og bli hos voldelige ektemenn er at de er opplært til å være altruister.

Og dette gjelder i hele samfunnet, altruisme er det enerådende etiske idea, og fører bla. til at straffene som tildeles kriminelle er alt for milde, og til at politiet ikke griper inn i en rekke kriminal- og voldssaker.

I artikkelen legges skylden på det som skjer på politikerne og politiet - men disse gruppene har de samme holdninger som ellers i befolkningen, og de bare gjør i hovedtrekk det som folk flest vil at de skal gjøre. Skylden for at kriminaliteten øker ligger altså ikke hos politikerne eller politiet, skylden ligger hos de som har valgt de etiske holdningen som praktisk talt alle i dag har valgt.

Hvordan skal vi hindre at flere kvinner blir rammet av vold og i verste fall drept?

Dersom en mann øver vold mot en kvinne må han straffes strengt, dette selv om det "bare" er en ekteskapskrangel. Dessuten må kvinner ikke finne seg i slag og vold fra sine kjærester/samboere/ektemenn - de må slutte å tro at de kan forbedre ham. Blir de slått så må de forlate ham. Og dersom mannen følger etter og trakasserer sin eks-kjæreste på ulike måter må han settes i fengsel, lenge.

Men dette kan først gjennomføres når altruismen/selvoppofrelse/tilgivelse ikke lenger er et allment akseptert etisk ideal, og er erstattet av rasjonell egoisme /rettferdighet. Og dessverre, det vil nok ta lang tid.

Inntil dette skjer må vi ta de konsekvenser som altruismen fører med seg: bla. tilgivelse som ideal og milde straffer for voldsmenn og kriminelle, noe som fører til høy kriminalitet, og som det aller verste: drap på et titalls kvinner hvert år.

Å holde mistenkte kriminelle i varetekt kan være helt legitimt. Det kan være legitimt så lenge etterforskningen og rettssaken pågår dersom det er fare for at den mistenkte kan rømme, ødelegge bevis, true vitner, etc.

Men det er to krav som må være oppfylt for at varetekt skal kunne brukes: den må være svært godt begrunnet, dvs. mistanken må være sterk, og varetektsfengslingen må kun vare i en relativt kort periode.

Det er en aktuell sak som har fått oss til å ta opp dette: Arfan Bhatti, som er mistenkt for å ha planlagt terrorangrep mot Israels ambassade i Norge, har nå sittet i varetekt i 14 måneder.

Dette er klart uakseptabelt. Det er helt uholdbart å holde en mistenkt i fengsel uten dom i en så lang periode.

Vi er med på at slike saker kan være kompliserte og krever en møysommelig etterforskning som kan ta lang tid, men å holde folk i varetekt i 14 måneder er uholdbart. Dersom bevisene er så svake ved arrestasjon at politiet må etterforske i mer enn ett år til for å kunne reise tiltale med sannsynlighet for å få en fellende dom, er bevisene etter vårt syn for svake til arrestasjon. (Det politiet da isteden kan gjøre er for eksempel å overvåke den mistenkte inntil klare bevis evt. foreligger.)

Denne saken er ikke unik. Norge har omtrent verdensrekord i bruk av varetekt: ca fjerdedelen av de som sitter i fengsel i Norge sitter i varetekt, og ca 50 personer har sittet mer enn ett år i varetekt. Dette er langt fra slik det burde være.

Vi er tilhengere av ordningen med varetekt, dvs. vi mener at dette er en legitim fengsling av personer dersom det foreligger sterk mistanke i en alvorlig sak, men vi mener også at dette er en ordning som i dag brukes alt for mye.

Vi er i tvil om vi vil gå inn for den svenske ordningen som innebærer at det er en maksgrense for hvor lenge en person kan sitte i varetekt, men nå vil vi på det sterkeste oppfordre norsk rettsvesen til å redusere bruken av varetekt: få de mistenkte dømt eller sett dem fri!

”Tagges ned som aldri før. T-banens nye, hvite vogner er taggernes nye hovedmål. Malingspann slippes fra broer og syre tilsettes malingen [slik at den blir vanskelig å fjerne]. I år er 2000 taggeranmeldelser oversendt politiet”.

Dette leste vi på forsiden av Aften i går.

Artikkelen på side 6-7 inneholdt blant annet følgende: ”Allerede da den første av de nye T-banevognene ble klargjort for trafikk … snek taggere seg inn på området kamuflert som verkstedansatte.” Videre: ”T-baneselskapet har hittil i år brukt 15 mill kr på reparasjoner av tilgrisede vogner … men fordi ansatte ikke [alltid] har klart å fjerne taggene i løpet av en natt har flere avganger blitt innstilt” (sitat slutt).

Så det virker som om de metoder som hittil i hovedsak er blitt bruk for å stanse taggingen – annonsekampanjer, små bøter - ikke har hatt noen merkbar effekt.

La oss før vi går videre si at tagging er en alvorlig forbrytelse, og at det ikke finnes noen formildende omstendigheter. Man kan til en viss grad forstå en fattig som stjeler et brød, eller en elev som blir vrang og vanskelig og for eksempel begår hærverk når han trakasseres av en udugelig og maktsyk lærer, så slike typer kriminalitet har visse formildende omstendigheter, men å kline maling på en T-banevogn er kun et uttrykk for et ønske om å ødelegge og skade: slikt har som sagt ingen formildende omstendigheter.

Vi mener at tagging må stanses (enhver har all rett til å tagge det vedkommende selv eier, man har altså rett til å tagge sitt eget hus, men det vi snakker om her er tilgrising av noe som andre eier, og det er dette som bør være forbudt og som bør straffes), og at man må bruke de midler som er nødvendig, dvs. man må straffe taggere så hardt at taggingen opphører.

Hvis vi går ut i fra at dagens straffenivå for tagging er en bot på kr 2000 eller kr 5000, så er dette åpenbart en alt for mild straff siden taggingen fortsetter med like stor styrke. Hvis bøtene økes er det grunn til å tro at de ikke vil bli betalt, og da er man like langt.

Da er det eneste alternativet fengsel. Men hvor streng straff? Etter vårt syn må domstolene prøve seg frem (først må det dog på plass et lovverket som gir mulighet til dette). Dersom den første taggeren som tas (og det er enkelt å ta dem) får en straff på ett års fengsel, og dette fører til at taggingen opphører, da bør dette være straffenivået. Dersom taggingen forstetter, bør straffen økes til for eksempel to år eller fem år, osv. Mao. straffene bør jevnt økes inntil taggingen opphører.

Dette er en enkel bruk av loven om tilbud og etterspørsel (den brukes vanligvis om frivillig handel, men kan komme til anvendelse i tilfeller som dette): Kostnaden/straffen for taggeren/tilbyderen bør bli så stor at tilbudet opphører.

Tagging er svært kostbart; man eksperimenterer med belegg på vegger som skal gjøre tagging lett å vaske av, man eksperimenterer med malingstyper som lett lar seg fjerne, man bruker store mannskaper gjerne på nattestid for å fjerne tagging, osv. Dette innebærer store kostnader, og alt dette er fullstendig uproduktivt – og alt dette kunne ha vært unngått dersom man ga taggerne en passende straff.

Vi frykter dog at man også på dette området på vanlig sosialdemokratisk vis vil gjøre alt som er mulig for å forsøke å løse problemet unntatt det ene som virkelig vil løse problemet: å sette taggerne i fengsel!

Vi regner altså med at taggingen bare vil fortsette, og at vi også i tiden fremover vil se samme type overskrifter i Osloavisene som den vi så på forsiden av Aften i går.

Velferdsstaten innebærer at alle har rett til å få det han trenger for å leve godt, inkludert skolegang, helsetjenester, barnehageplass, mat, klær, hus, fritidssysler, ferier, terapi, etc.

I et slikt system vil politikerne for å bli valgt love stadig mer, men i stadig større grad vil løftene bli brutt – politikerne kan jo ikke sette økonomiske lover til side.

Dette har en rekke sterkt negative effekter, men la oss her kun se på en av dem: I flere land i Europa har det vært demonstrasjoner og voldelige opptøyer fra innbyggere som synes at de får for lite fra staten (evt. kommunen).

Sist så vi dette i København i slutten av forrige uke. Vi siterer fra VGs omtale av saken: ”1000 ungdom deltok i de voldelige opptøyene til minne om Ungdomshuset på Nørrebro i København. Ungdommene barrikaderte seg med brostein og tente på flere kontainere og plyndret butikker for å sende meldingen til politiet om at de ikke har glemt hva som skjedde med Ungdomshuset deres for et halvt år siden, skriver Extrabladet.dk.

I en invitasjon til å delta i demonstrasjonene heter det:

«Vi gir oss ikke, vi glemmer ikke og vi tilgir aldri. Derfor skal gatene enda en gang fylles så vi kan fortelle politikerne at vi er mange og at vi vil ha et nytt ungdomshus nå»” (Sitat slutt fra VG).

Det som skjer er at en gjeng ungdommer vil ha et hus, og når de ikke får det, så ”tente [de] på flere kontainere og plyndret butikker”.

Slikt burde ikke overraske. Velferdsstaten er et umulig system, og når svakhetene begynner å bli åpenbare vil befolkningen reagere. Ja, i dette tilfellet er det en gruppe ekstreme ungdommer som reagerer på en bagatellmessig sak, men de problemene som dette eksemplet illustrerer vil bare spre seg og øke i styrke i årene fremover. Og det er kanskje ikke sannsynlig at store deler av befolkningen vil reagere med vold og hærverk, slik disse ungdommene gjør, men den type problemer som illustreres her vil omfatte stadig flere områder i årene fremover.

Ille er det også at etter at disse ungdommene ble arrestert, så ble de uten videre sluppet løs: En gruppe ungdommer får ikke et hus av det offentlige, i protest begår de vold og hærverk, og så får det ingen konsekvenser for dem.

Det som burde ha skjedd var at disse ungdommene, åpenbart på et vis ressurssterke folk, burde ha tatt seg jobber, tjent penger, og så kunne de kjøpt seg et hus. En annen ting som burde ha skjedd var at alle som utøver vold og hærverk burde ha blitt straffet med fengsel.

Man i velferdsstaten skjer ikke slike ting, tvert imot, der blir uansvarlig og voldelig oppførsel oppmuntret, og når politikerne stadig kommer med løfter som de ikke vil kunne holde, vil vi oppleve stadig flere slike episoder i årene fremover.

Så disse voldelige ungdommene er velferdsstatens ektefødte barn.

”Muslimer føler seg overvåket” var tittelen på et innslag i NRK-nyhetene i går. Vi siterer fra artikkelen om saken på nrk.no: ”Muslimer i Norge føler seg over terrorovervåket av myndighetene. Vanlige mennesker er redde for å snakke fritt. De passer seg for hva de sier over telefonen og hva de skriver i e-poster. … Flere muslimer opplever at de blir sett på som en sikkerhetsrisiko. …

- Vi frykter at det pågår en utbredt overvåkning av muslimer i Norge i dag, og at det er lavere terskel for at muslimer skal bli overvåket. Det brer seg en frykt blant unge, oppegående og godt utdannede muslimer om at deres e-post blir lest og at telefonsamtaler avlyttes, sier leder [av] Muslimsk Studentsamfunn, Usman Rana.

…Onsdag [26/9] arrangerer Rana og studentsamfunnet et seminar med tittelen "Muslimer, Norges sikkerhet og overvåkning". Advokat Abid Raja, justisminister Knut Storberget og PST-sjef Jørn Holme skal delta. De må blant annet svare på følgende spørsmål: Er norske muslimer en trussel mot Norges sikkerhet, og hvilket ansvar har unge, norske muslimer for ivaretakelse av rikets sikkerhet?

Både i Tyskland og Danmark mener politiet de har avverget aksjoner der de mistenkte har tilknytning til Al Qaida. Med avsløringene følger mistenksomheten også her i landet, mener generalsekretær i Islamsk Råd Norge, Shoaib Sultan.

- Jeg vet at en del muslimer frykter overvåkning, og at enkelte tror at de har blitt eller blir overvåket. Noen frykter at de blir overvåket ganske mye, og da snakker de ikke om det i det hele tatt til noen, nettopp fordi noen kan høre på, sier Sultan. …(sitat slutt)

Vi er ikke overrasket over at enkelte muslimske miljøer overvåkes, faktisk ville vi ha blitt meget overrasket dersom slik overvåkning ikke hadde funnet sted.

Islam har en politisk side som innebærer en kraftig omlegging av samfunnet i forhold til dagens system. Islam som politisk ideologi innebærer et teokratisk diktatur uten noen form for individuell frihet.

Det er også klart at det blant muslimer finnes tilhengere av dette politiske synet, og det finnes personer som oppfordre til og støtter og utfører terrorhandlinger med belegg i islam.

Videre har islamske grupper erklært krig mot Vesten, og utfører det som reelt sett er krigshandlinger mot Vesten. Og det er klart at det i muslimske miljøer i Vesten finnes både vanlige muslimer og ledere – imamer – som støtter disse terroraksjonene og denne krigen mot Vesten.

I en slik situasjon er det helt rimelig at muslimske miljøer blir overvåket.

Tilsvarende har tidligere kommunistiske miljøer og nazistiske miljøer blitt overvåket, og det er bra. Begge disse gruppene var tilhengere av kraftige omveltninger av samfunnet, de vil begge innføre ulike typer diktaturer, og de bedrev ulike former for terror og kriminalitet for å oppnå dette.

Hvis muslimer ikke liker å bli overvåket kan de arbeide for å avvikle overvåkningen på følgende måte: de kan overbevise de av sine trosfeller som er tilhengere av terror og vold til å slutte med dette. Dersom antall terroraksjone utført av muslimer synker til null, vil også overvåkningen av muslimer opphøre.

La oss for ordens skyld til slutt si at vi ikke sier at alle muslimer er terrorister eller støtter terror eller utfører terroraksjoner, men de er en udiskutabel sannhet at de alle aller fleste terroraksjoner de siste 10 årene er utført av muslimer.

For ikke lenge siden fantes det i Vesten vanlige venstrereorieterte terrorgrupper som BaderMeinhof og Rote Arme Fraktion, og det fantes også ulike nazistisk grupper tilsvarende mål, men det er lenge siden vi hørte om omfattende kriminelle handlinger fra disse, selv om slike fortsatt forekommer: se denne ferske artikkelen fra Dagbladet. Og er disse eller tilsvarende grupper aktive i dag, forutsetter vi at de blir overvåket.

Som sagt, vi mener at det er all grunn til å overvåke miljøer som kan være opphav til kriminalitet og terror, og siden vi i de siste årene har opplevet en rekke terroraksjoner utført av militante muslimer, er det helt korrekt og rimelig at rette myndigheter overvåker enkelte muslimske miljøer.

Tyver får i dag lov til å herje fritt uten noen innblanding fra rettsapparatet. Dette er innholdet i en artikkel fra Nettavisen i dag. ”Fritt fram for tjuvradder” er overskriften, og artikkelen forteller med utgangspunkt i en konkret sak:

”Butikksjefen leverer skriftlige tilståelser fra butikktyver til politiet. Likevel blir sakene henlagt.
….

Nesten hver uke tar [butikksjefen] folk på fersken i å stjele fra jernvarebutikken. Og de fleste som blir tatt signerer en tilståelse på stedet.

- Dette skjemaet sendes politiet. Etter en uke får jeg bekreftelse på at forholdet er anmeldt. Så tar det cirka to uker før jeg får et brev der det står: «Det underrettes om at forholdet er henlagt på grunn av manglende kapasitet til å behandle saken nå», forteller han. Hvert år leverer han rundt 30 saker der gjerningsmannen er kjent.

- Det er ekstra ille i år. Tidligere har vi fått tilbakemeldinger om at det er avsagt dom. Men nå den siste perioden så blir så å si alt henlagt, sier han.

For to uker siden skrev [butikksjefen] brev til justisminister Knut Storberget (Ap).

- Det var vel et resultat av frustrasjon. Jeg sendte inn fem anmeldelser samtidig og fikk fem henleggelser tilbake, sier han.

- Hvis det er slik at alt blir henlagt er det jo fritt frem for hvem som helst å gå inn i butikken, forsyne seg og gå forbi betalingspunktet uten å betale, sier butikksjefen …”

Vi kan bare si at dette er en skam. Alle som er involvert i dette burde skamme seg. Dette gjelder politiet, det gjelder dommere, og det gjelder politikerne:

*politiet fordi de henlegger sakene - men dette kan komme av reelle kapasitetsproblemer. På den annen side vil det at denne type tyverier ikke bli straffet føre til at mange av tyvene går videre til enda mer alvorlig kriminalitet, og da vil det belaste politiet i enda større grad.

*dommerne, fordi de idømmer milde straffer, straffer som ikke er avskrekkende, og som føre til at tyvene raskt er tilbake for å fortsette sine tyverier.

*politikerne, som lager lover som kun gir grunnlag for milde straffer.

Men er det flere involvert? Er det flere som burde skamme seg? Ja, det er to grupper til.

*intellektuelle, som tror at milde straffer fører til redusert kriminalitet, og som preker dette ved enhver anledning.

*folk flest. Ja, vårt syn er at folk flest er tilhenger av milde starffer. Det er jo slik at politikerne i det store og hele gjør de som folk flest ønsker at de skal gjøre. Når politikerne ønsker å behandle kriminelle mildt, så er det fordi folk flest ønsker å behandle kriminelle mildt.

Da kan man spørre seg: forstår ikke folk at milde straffer fører til mer kriminalitet? Vårt syn er at folk flest ikke forstår dette. Svært mange tror at løsningen på kriminalitetsproblemet er å være imøtekommende og mild og ettergivende overfor kriminelle, men som er klart og tydelig for enhver som vil se: dette fører bare til økende kriminalitet.

(Mht rettsapparatets kapasitetsproblem: dette kan lett løses ved en full legalisering av narkotika.)

DLF er tilhenger av strenge straffer for reell kriminalitet. Dessberre står vi alene om dette standpunktet, og siden DLF har liten innflydelse, tyder alt på at kriminaliteten vil fortsett å stige i tiden fremover. Og den økende kriminaliteten er i ferd med å ødelegge samfunnet. Det vil ikke bare føre til, som den siterte artikkelen varsler, at mange butikker legges ned og til at de som jobber i dem kanskje må over på trygd, det vil fører til at folk i stadig større grad isolerer seg, og at vi får et samfunn hvor folk flest etter hvert blir utrygge og mistenksomme.

DLF er for et samfunn preget av frihet, harmoni, trygghet og velstand. En viktig forutsetning for dette er at kriminelle ikke som i dag nærmest får gå fritt omkring. Det ser dessverre ut til at vi beveger oss i motsatt retning. For å snu kursen er det flere ting som må endres, men en av dem er at det blir bred oppslutning om det syn at kriminelle skal straffes strengt.

”Storinnsats mot 83 av Oslos hyperkriminelle har nært halvert lovbruddene” leser vi på Aftens førsteside 7/8. Artikkelen på side 4 forteller at ”en beregning fra i fjor viser at de sto bak 18 600 lovbrudd”… Prosjektet med å intensivere rettsforfølgeløsen av de hyperkriminelle er ”en merkbar suksess for Oslos innbyggere. Personene på [listen over hyperkriminelle] sto i 2005 for rundt 400 anmeldelser pr kvartal. I år er antall anmeldelser nede i 175 … Nå skal prosjektet utvides”.

Vi er svært glade for dette tiltaket, og den utviklingen som ble resultatet. Vi er heller ikke blant de som blir overrasket over at kriminaliteten går ned når kriminelle settes i fengsel.

Å bli utsatt for en forbrytelse er en forferdelig opplevelse. Å komme hjem fra ferie eller jobb og finne sitt hus eller sin leilighet endevendt av innbruddstyver på jakt etter verdisaker setter et støkk i en og har en effekt som det kan ta mange år å komme over. Og å ordne opp etter de kriminelle er en meget tyngende oppgave. Enkelte verdisaker kan det være umulig å skaffe tilbake; dette gjelder ikke bare smykker, men også slike ting som filer eller bilder på en PC. Et innbrudd kan sette spor som det tar år å komme over. Å bli utsatt for overall og vold er enda verre, dette vil som regel gi psykiske skader, og kanskje også fysiske skader som kan vare resten av livet.

Forbrytere er mennesker som ikke tar hensyn til andre mennesker, og som påfører ande mennesker store verditap og store lidelser bare fordi de vil ha penger uten å jobbe, og fordi de liker den spenning som et liv i kriminalitet gir dem. DLF mener at slike mennesker hører hjemme ett sted: i fengsel.

DLF er for at de som begår reelle kriminalitet – innbrudd, tyveri, ran, overall, hærverk, svindel, drap, voldtekt etc. - skal idømmes strenge straffer også første gang de begår en slik forbrytelse. Dersom de etter å ha sonet denne straffen fortsetter sin kriminelle løpebane skal de ved senere anledninger idømmes enda strengere straffer.

At strenge straffer – at det å sette kriminelle i fengsel - fører til at langt færre blir ofre for kriminalitet er noe som det omtale prosjektet i Oslo viser.

Så det nytter. Det nytter å sette kriminelle i fengsel. Men er myndighetene villige til eller i stand til å lære? I Aften 8/8, dagen etter den omtalte artikkelen, leser vi følgende overskrift på side 10: ”Hyperkriminelle slippes ut på prøve”. Artikkelen begynner slik: ”En 31-åring er registrert med 325 anmeldte forhold og en lang rekke dommer. Likevel ble han løslatt på prøve 4. juni. Få dager etter ble han igjen tatt for nye innbrud. Mannen brøt seg inn i en kiosk i Pilestredet. Og da politiet ransaket boligen hans fant de et helt flyttelass som var stjålet fra en bod på Grünerløkka. Tyveriet må ha skjedd rett etter løslatelsen …”.

Om denne saken viser myndighetens manglende evne eller vilje til å lære skal vi la være usagt.

Enda en gang har Barnevernet foretatt en feilvurdering, denne gang endte den med at en 13 år gammel gutt ble drept med kniv av sin egen far.

Faren har tidligere brukt vold overfor sønnen, men allikevel ble sønnen, som bodde på et resurssenter, sendt på besøk til faren. De i Barnevernet som var involvert i denne saken var klar over at faren var voldelig, men som VG skriver: ” … de regnet med at den unge gutten kunne stikke av hvis pappaen ble voldelig igjen.”

Vi har i det siste observert svært mange saker hvor Barnevernet har foretatt kolossale feilvurderinger, og mange av disse har ført til tragiske utfall: det virker som om Barnevernet tar barn fra foreldre når barna helst vil være hos foreldrene, og at de som i dette tilfellet sender barn til foreldrene når barna absolutt ikke burde være i nærheten av foreldrene. I dette tilfellet var det kjent at faren var voldelig, og da er det vår oppfatning at gutten ikke burde blitt sendt på besøk til faren. Å si at ”de regnet med at gutten kunne stikke av hvis faren ble voldelig” er en kolossal feilvurdering som burde få konsekvenser for de ansvarlige.

Vi må tilstå at vi ikke har fulgt de siste års barnevernsaker så godt som vi kanskje burde, men vi har et sterkt og bestemt inntrykk av at det er noe alvorlig galt med Barnevernet. Vi leser i avisene og ser på TV stadig oftere at det er problemer med barn, og at Barnevernet fatter og iverksetter beslutninger som er skadelige både for de involverte familier og spesielt for barna. Nå skriver pressen ikke om de saker hvor Barnevernets inngripen er nødvendig og riktig og fører til gode resultater, så vi vet ikke hvordan andelen av gode resultater står i forhold til de tragiske resultater, slik som vi for eksempel ser i denne konkrete saken, men vi mener at Barnevernet må gjennomgåes nøye, og at man må renske opp i de problemer som finnes.

Vi har en sterk mistanke om at Barnevernet bygger på ideologier som står fjernt fra det som er rett og riktig, og vi mener altså at Barnevernet må gjennomgås, at det må ryddes opp, og at Barnevernet i langt større grad enn i dag må ta hensyn til barna og deres familier.

Overskriften har vi hentet fra forsiden på mandagens Aften, og artikkelen forteller at ”dommere i Oslo tingrett drapstrues og forfølges”, og at ”Flere ansatte får politibeskyttelse”.

Det som skjer er at dømte etter at de har sluppet ut fremsetter trusler mot dommeren som har dømt dem, eller at kolleger av den dømte fremsetter trusler på vegne av den dømte.

I artikkelen fortelles det om en dommer som ”flere ganger har opplev å ha blitt truet på livet. Hun begynte som dommer i 1992. Bare to år senere ble en mann dømt for å ha drapstruet henne … Et par år senere var hun dommer i flere gjengsaker. Etter domfellelse ble hun forfulgt og truet. Truslene var så alvorlige at [dommeren] måtte få politibeskyttelse. … I fjor ble tre personer dømt for å ha truet tre av de ansatte i Oslo tingrett. I tillegg kommer 4-5 saker som ikke endte i rettsapparatet”.

Hvorfor skjer dette? Vi vil si at slike ting som regel skjer fordi straffenivået i Norge er alt for lavt. Kriminelle blir ilagt alt for milde straffer. Dersom straffene hadde vært virkelig strenge ville alle gjort hva de hadde kunnet for ikke å komme i fengsel. Nå er det litt pussig at dommere, som er de som idømmer disse milde straffene, er de som trues. Man kan si at dersom dommerne hadde idømt strengere straffer ville disse tilfellene ikke ha forekommet. Det er jo slik at dommerne har en viss mulighet til å bestemme straffens lengde, og vi har et inntrykk av at dommere ofte legger seg i nedre del av skalaen. Dvs. dersom lovverke setter en strafferamme på 5-10 år, så velger dommerne å ilegge fem år istedenfor ti år. (NB Dette er vårt inntrykk basert kun på avislesning. Vi har ikke tilgang til statistisk materiale som kan bekrefte dette inntrykket på en videnskapelig holdbar måte.)

Man det blir feil kun å skylde på dommerne. De dømmer jo kun etter et lovverk som er vedtatt av politikerne. Er det da riktig å legge skylden på politikerne? Er det slik at politikerne er tilhengere av milde straffer og slik at folk flest er tilhengere av strenge straffer? Etter vårt syn er det heller ikke slik.

Vårt syn er at praktisk talt hele befolkningen er tilhengere av milde straffer. Så årsaken til at dommere trues på livet og at alle rammes av kriminelle handlinger er at folk flest har et syn på kriminelle og kriminalitet som er helt feilaktig. Folk flest mener at kriminelle er mennesker det er synd på og at vi bør hjelpe dem, at vi bør være forståelsesfulle og imøtekommende og ettergivende overfor dem, og de mener at en slik holdning overfor kriminelle vil føre til at de kriminelle innser at de lever feil, at de blir snille og derfor vil slutte med sin kriminelle aktivitet.

Denne imøtekommende og ettergivende holdningen kommer fra den kristne etikken – Jesus sier ”elsk deres fiender” og ”sett dere ikke i mot den som vil gjøre vondt mot dere” – og har implikasjoner overalt; det er denne grunnholdningen som fører til at anstendige mennesker er ettergivende overfor alt fra plagsomme venner og slektinger til at de er ettergivende overfor Blitz, og til at de er ettergivende overfor en terroriststat som Iran.

DLF har et annet syn. Vi mener at kriminelle er mennesker som liker å plage andre og som mener de har rett til å bare ta det de vil ha. Kriminelle har ingen respekt for andre mennesker. Dersom folk flest er ettergivende og tilgivende vil de kriminelle bare få blod på tann og bli enda mer aggressive.

For å stanse/redusere kriminaliteten må de kriminelle bekjempes, og dette innebære at de må idømmes strenge straffer. Dersom de som begår reell kriminalitet blir møtt med virkelig strenge straffer vil kriminaliteten synke til praktisk talt null på meget kort tid.

Men den lovendringen som dette innbærer er ikke mulig så lenge den kristne etikken er altdominerende. Så lenge den kristne etikken dominerer vil det alt for ofte skje saker som denne som nettopp skjedde: en kvinne, gravid i åttende måned, og hennes niese på syv år, ble drept med kniv av kvinnens tidligere ektemenn. På forsiden av dagens VG ble saken omtalt slik: ”kvinnen ble drept fordi hun var for god” – noe som antaglig betyr at hun fulgte den kristne etikken. Hun hadde sagt nei til å bli utstyrt med en voldsalarm til tross for at hun var blitt utsatt for trusler fra ektemennen. Så lenge folk flest er ettergivende overfor kriminelle vil det alt for ofte skje at dommere trues og at kvinner og barn blir drept med kniv.

Enhver har rett til å demonstrere for de synspunkter han måtte ha. Dette inkluderer retten til å demonstrere for standpunkter som mange vil synes er underlige. Man har derfor full rett til å demonstrere for at Taliban bør få tilbake makten i Afghanistan, dvs. man har rett til å demonstrere for at Afghanistan bør få et regime som praktiserer sharia (som bla. innebærer et samfunn uten noen form for individuell frihet, og som medfører dødsstraff for homofili og for frafall for islam, og at ikke-muslimer er annenrangs borgere).

Man har rett til å demonstrer for dette. Man har også rett til å demonstrere mot NATOs (klønete) forsøk på å hindre at Taliban igjen får makten i landet. Men man har ingen rett til å benytte vold i slike demonstrasjoner.
I går var det i Oslo demonstrasjoner mot NATOs utenriksministermøte. Personer som sogner til Blitz-miljøet deltok i den fredelige demonstrasjonen, men etter at denne var avsluttet gikk de til angrep på politiet. Det ble et regelrett gateslag, og resultatet ble at ca 250 personer ble lagt i jern (strips) og ca 10 ble arrestert.
VG skriver om slaget her: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=176500

Vårt syn er at alle som utøvet vold mot politiet eller begikk ulike former for hærverk bør idømmes lange fengselsstraffer.
Mens et stort antall personer som sogner til Blitz-miljøet ble avhørt av politiet gikk politiet til ransakelse av Blitz-huset. Og der fant de mer enn 70 kasser med knallskudd og kastskyts. Det ble også funnet slagvåpen. VG skriver om beslaget her: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=176518

Alt dette viser at Blitz-huset er et tilholdssted for voldelige kriminelle. Vårt syn er at kommunen bør holde sin avtale med Blitz – en avtale som går ut på at Blitz får være i huset så lenge de ikke lager bråk – og kaste Blitz ut. Blitz har laget bråk, de har derved brutt forutsetningen for at de skulle få bli i huset, og kommunen kan derfor med all rett tømme huset. De som tilhører miljøet og som så lager bråk fordi de ikke har noe sted å være bør få et sted å være, de bør få en fengselscelle.

Vi regner dog med at Oslo kommunes ledelse, på samme måte som alle andre politikere, kun vil vise sin vanlige ettergivenhet overfor pøbel, banditter og tyranner. De vil antagelig igjen si til Blitz at ”dere får være i huset så fremt dere ikke lager bråk”. At Blitz kontinuerlig i flere tiår har laget bråk ser ikke ut til å få de ansvarlige politikerne til å innse at Blitz i sin natur er slik at de ikke kan la være å lage bråk.

DLF mener at de som er ansvarlige for og de som deltar i voldelige demonstrasjoner må idømmes lange fengselsstraffer, og at Blitz-huset må tømmes og legges ut til vanlig salg. Vi regner dog med at intet av dette vil bli gjort, og at Blitz, pga de andre partienes ettergivenhet overfor alt som er skadelig og negativt vil fortsetet å lage kvalm i mange år fremover. Denne ettergivenheten kommer av at de støtter etiske påbud som disse: ”elsk dine fiender”, sett dere ikke imot den som vil gjøre ondt mot dere”.

DLF står for en annen etikk, og vi vil derfor ikke ha problemer med å stå fast på vårt standpunkt om at Blitz-huset må tømmes og selges.

DLF er sterkt uenig i at det skal innføres et lovforbud mot å kjøpe sex. Dessverre ser det nå ut til at det blir et slik forbud etter at et betydelig flertall på helgens landsmøte i Ap bestemte seg for å følge SV og KrF og gikk inn for forbud.

Før vi kommenterer saken gir vi via Dagsavisen ordet til en av de som vil bli rammet av forbud mot sexsalg.

”– Politikerne har handlet uten å tenke. I går vedtok Arbeiderpartiet å forby sexkjøp. Samtidig gjorde [den prostituerte] MS seg klar til å selge sex i Nedre Slottsgate i Oslo. – Politikerne har handlet uten å tenke. Nå frykter jeg virkelig for framtiden, sier hun.

I sju år har MS solgt sex i horestrøket i Oslo. Hun har sett utenlandske prostituerte komme i stadig større antall. I dag har de norske jentene kun én gate igjen. En liten stubb av Nedre Slottsgate kalles nå for «norskegaten». S. sier hun ikke er i tvil om hvorfor det nå går mot et forbud mot kjøp av sex.

– Uten strømmen av utenlandske jenter ville dette ikke skjedd. Politikerne handler i panikk for å vise at de gjør noe for å hindre menneskehandel, sier den engasjerte 34-åringen, som forteller at hun har salg av sex som sin eneste inntektskilde.

Med Arbeiderpartiets kriminalisering av horekundene og et sannsynlig flertall for forslaget i Stortinget er hun bekymret for hvordan hun skal få penger til leilighet, mat og rus.

– Jeg er avhengig av pengene jeg tjener på gata for å klare meg økonomisk. Blir det et forbud vet jeg ikke hvordan det vil gå. Dersom politikerne også klarer å fylle gatene med politifolk som jager kundene rundt blir vi jo nødt til å flytte innendørs, sier S. til Dagsavisen.

Hun mener et forbud kan bidra til å skape mer – og hardere – kriminalitet.

– Blant oss norske jenter er det mange som må ha penger til stoff. Hvis vi ikke klarer å tjene pengene på å selge sex tror jeg det kan føre til at enkelte blir presset til å begå annen kriminalitet for å finansiere både stoffmisbruk og andre kostnader, sier S., som innerst inne ikke har noen tro på at politikerne vil klare å rydde prostitusjonen i Norge av veien med et forbud.

– Jeg kan ikke noe for at jeg undrer da. Hvis jeg blir med en mann i en bil, hvordan skal politiet kunne vite om det er en venn av meg, eller om det er en kunde? En helt umulig oppgave tror jeg, men dersom forbudet jager oss vekk fra gatene så får vi begynne å praktisere sex innendørs da, som vanlige mennesker, smiler 34-åringen.

Hun mener politikerne burde visst bedre.

– Prostitusjon er verdens eldste yrke, og sex må folk ha. Å kriminalisere sexkjøp er helt idiotisk, og det ordet kan du godt skrive med store bokstaver. Den må nok tenke litt på nytt, denne regjeringen, sier S. bestemt.”

Artikkelen inneholder også kommentarer fra folk som kjenner prostitusjonsmiljøet godt, og deres kommentar avsluttes med følgende:

”… loven kommer ikke til å føre til mindre prostitusjon. – Loven vil klare å rense gatene og få bort gateprostitusjonen, men vi klarer ikke å hjelpe én eneste kvinne ut av prostitusjonen…” (sitat slutt fra Dagsavisen.)

Vi er enige i de vurderinger av virkningene av et forbud som de berørte og som fagfolkene har og som er gjengitt ovenfor.

Vi er dog uenige i følgende: ”Politikerne har handlet uten å tenke”. Problemet med slike skadelige vedtak som Ap-landsmøtet fattet er ikke at de som står bak ikke har tenkt, problemet er deres verdisyn.

Det verdisynet som ligger bak er for det første meget puritansk. For det annet innebærer det at de ikke har respekt for andre mennesker og deres rett til å ta egne valg og til å leve slik de måtte ønske. For det tredje innebærer det at de betrakter seg selv som mye klokere, innsiktsfulle og moralske enn andre, og for det fjerde innebærer det at disse selvutnevnte kloke har rett til å tvinge andre til å leve slik de synes er riktig. For det femte innebærer det at de bryr seg lite om de negative konsekvensene som vil ramme de berørte.

Det er dette som ligger bak forbudet, ikke at de som har fattet vedtaket ”ikke har tenkt”.

De som er tilhengere av forbud vil dog ikke innrømme dette. De vi si at det de gjør er det som er best for jentene, og at de vil sette inn tiltak som skal hjelpe dem. De skal også oppruste politiet slik at de får ressurser til å ta seg av de nye oppgavene som måtte komme når loven trer i kraft.

Det er ingen grunn ti l å tro dem på dette; gang på gang tidligere har de lovet tilsvarende tiltak, og det som alltid skjer er at tiltakene ikke virker eller virker svært dårlig.

De sier også at de er ute etter å ta bakmennene, de som tvinger kvinner ut i prostitusjon. Men å tvinge noen ut i prostitusjon er allerede forbudt, så her virker forbudet åpenbart ikke. Den løsningen som politikerne da går inn for er selvsagt ikke å stille spørsmål ved egne verdier, men å innføre et nytt forbud – det er slik deres verdisyn er.

La oss også ha sagt at en stor del av prostitusjonen foregår frivillig, og at å forby alt siden noen er utsatt for tvang er som å forby bilkjøring fordi noen kjører for fort.

Vi skal ikke gå mer inn på de negative konsekvensene forbudet vil føre med seg, vi skal kort si hva vårt syn er.

Vi mener at voksne som velger det frivillig (dvs. som ikke blir tvunget av andre mennesker) har rett til å selge sex og til å kjøpe sex. Vi mer at frivillige avtaler som har med sexsalg å gjøre bør være lovlige. Vi er mao. ord for at bordellvirksomhet skal være lovlig.

Vi tror at mange prostituerte er ressurssterke mennesker som har tatt et valg om å leve av å selge sex, og dette er et valg de har full rett til å ta. Vi tror dog at mange av de som selger sex heller ville ha hatt en annen type jobb. Vi er derfor for at jobbtilbudet skal være så mangfoldig og variert som mulig, og den eneste måten å få til dette på er å ha en fri økonomi.

Spesielt gjeldet dette prostituerte kvinner fra fattige land: de kommer hit fordi de ikke har noen god fremtid i hjemlandet. Mao. det som kan hjelpe dem mest i hjemlandet er at økonomien i landet blir fri, dvs. at man har størst mulig respekt for individers rettigheter og minst mulig regulering av økonomien. Men de som er tilhengere av forbud mot salg av sex er også imot en fri økonomi, så de er mao. for det som fører enkelte kvinner ut i prostitusjon samtidig som de er imot at de velger prostitusjon.

Uansett er det vår overbevisning at det forbudet som kommer om et års tid vil ha liten effekt i den retningen det tilhengere ønsker, tvert imot: forbudet vil gjøre det verre for de prostituerte. Antallet kunder vil neppe synke, de som kjøper sex i dag vil ikke bry seg om at det blir forbudt. De prostituerte vil bli mer utsatt for ubehagelige kunder, og politiet vil ikke få resurser til å ta seg av de nye oppgavene. Hjelpetiltakene vil være dårlige.

Så det kommer til å gå her som det går på alle andre områder: de venstreorientere er varme tilhengere av tiltak som har negative konsekvenser for de som gjelder, og de bryr seg ikke om alle de protester og innvendinger som kommer fra de som rammes.

Det var en stor tragedie som skjedde på Virgnia Tech for to dager siden. Den koreanske utvekslingsstudenten Cho Seung-hui drepte mer enn 30 av sine medstudenter og lærere ved VTech.

Hva slags menneske var han?

I et brev han etterlot seg forteller han at han hatet «rike unger», «utsvevelser» og «svikefulle sjarlataner».

Aftenposten skriver at han var ”en «einstøing», og en engelsklærer forteller at innleveringene hans var bekymringsfulle. Han skal ha blitt anbefalt å gå til rådgivning som følge av sine til dels brutale og groteske historier …”

På en blogg (The Smoking Gun) er det visst lagt ut et ti-siders skuespill han skrev for et år siden. Det oser visstnok av sinne og vold (vi har ikke sjekket denne opplysningen).

Vi frykter at han med de meningene han hadde ikke hadde store problemer med å passe inn i universitetsmiljøet

Aftenposten forteller også at ”Cho Seung-Hui den siste tiden skal ha oppført seg voldelig. Han skal blant annet ha antent en studenthybel og forfulgt jenter. - Han viste [før mandagens massakre] en voldelig og avvikende oppførsel, sier en politietterforsker…”

Så det som har skjedd er at en ung mann som hater rikinger, som hater utsvevelser, som i skoleoppgaver beskriver voldsfantasier og som har begått kriminelle handlinger, allikevel går fritt omkring.

Vi tar sterk avstand fra et system som lar kriminelle med voldsfantasier vandre fritt omkring. Det er vår klare overbevisning at denne unge mannen burde har vært i fengsel etter de voldsepisodene han hadde begått.

Men hva med tilgangen til våpen? Denne unge mannen har åpenbart klart å skaffe seg våpen selv om han var en voldelig kriminell. Det er klart at er rasjonelt kontrollsystem ikke ville ha tillatt dette.

Så vidt vi forstår var vaktstyrken ved universitetet ubevæpnet. Dette til tross for at det i USA tidligere har forekomme flere ”school shootings” av samme type som denne, selv om antall ofre da har vært lavere enn i dette tilfellet.

Vi er meget leie for det som skjedde, og håper at hendelsen fører til at man i større grad setter kriminelle i fengsel, og at man i USA innfører ordninger som sikrer at ustabile og voldelige mennesker ikke får skaffet seg skytevåpen.

Dagsrevyen fortalte i går om følgende tragiske sak: En eldre kvinne bli i løpet av en tre måneders tid frastjålet ca 80 000 kr, og tyven var hennes kommunale hjemmehjelp. Tyven hadde klart å få tak i kvinnens bankkort og PIN-kode, og hadde så systematisk tømt kontoen for 80 000 kr.

Dette er forferdelig tragisk, men det blir verre: pga. sommel fra politiets side ble tyven kun dømt for å ha stjålet 16 000 kr. Tyven er tidligere dømt for tyveri, men er nå fri og kan ta jobb som hjemmehjelp hvor som helst i Norge (bortsett fra i Oslo). Dessuten er tyvens arbeidsgiver, Oslo kommune, ikke erstatningspliktig! Det må også nevnes at det er i strid med loven å kreve vandelsattest av folk som skal ansettes som hjemmehjelper

Vi synes dette er virkelig skandaløst. Hadde dette systemet vært i nærheten av slik det burde være ville tyven ikke blitt ansatt som hjemmehjelp – vedkommende var jo tidligere dømt for tyveri. Videre, tyven ville i denne saken ha blitt dømt for hele tyveriet. I et rasjonelt system vilel også arbeidsgiveren vært erstatningspliktig.

Hjemmehjelper er folk som må ha tillit - de kommer nært innpå eldre mennesker i deres egne hjem, og at det er forbudt å kreve vandelsattest av de som ansettse som hjemmehjelper er skandaløst. Når kommunen sender en hjemmehjelper inn til et eldre menneske så burde kommunen vært ansvarlig - kommunen burde ha sjekket at vedkomemnde kan det som trengs og at vedkommende er pålitelig. I dette tilfellet har dette ikke skjedd, og vi regner med at det finnes mange lignende tilfeller.

Vi føler sterkt med damen som ble bestjålet, og vi ønsker at vi kunne gjøre mer. Men det enste vi kan gjøre er å oppfordre folk til å stemme på DLF, og til ikke å stemme på de andre partiene. De andre partiene er alle medansvarlige for at det denne damen ble utsatt for har som resultat at hun ikke får igjen de 80 000 som ble stjålet, og for at tyven nå går fri og kan ta samme type jobb i andre deler av landet.

Den brutale drapssaken blir stadig omtalt i avisene og på TV: Mohamed Ahssain skal ha blitt drept på utestedet Mosquito i Oslo da fem millioner kr skulle overleveres som svart betaling for et restaurantkjøp.

Fem personer er nå siktet for drapet. Flere av disse er tidligere dømt for svært grov kriminalitet: En av dem drepte sin gravide svigerinne etter en bagatellmessig krangel. En annen ble i 1998 dømt til 21 års fengsel for drapet på en 18 år gammel gutt.

Dette er altså folk som under soning - under soning! - i perioder vanker fritt omkring i byen.

Men i dag leste vi følgende i Aftenposten: ”Politioverkonstabel Finn Abrahamsen er ikke bare opprørt over brutaliteten i selve drapshandlingen, han er også opprørt over de tre hovedsiktede, som alle satt på lett soning.
-Samfunnet har vist disse tre tillit. Den har de utnyttet helt rått, sier den erfarne politimannen.”

Den erfarne politimannen ser ut til å være overrasket over at notoriske kriminelle, kriminelle som tidligere er dømt for brutale drap, "misbruker den tillit som samfunnet har vist dem ved å plassere dem på åpen soning”.

Dette er for det førte en ettergivenhet overfor kriminelle som er skandaløs og katastrofal. For det annet er det utrolig at en erfaren politimann blir overrasket over at brutale drapsmenn på permisjon begår ny kriminalitet.

Men slik er det blitt: ettergivenheten overfor kriminelle er blitt så kolossal at slike ting får skje om igjen og om igjen: for noen år siden uttalte daværende justisminister Odd Einar Dørum i forbindelse med et ransforsøk på Aker Brygge begått av kriminelle på permisjon fra fengslet at ”dette skal ikke skje!”. Med denne type naivitet i hele rettsapparatet er det ikke overraskende at kriminelle i stor grad går løse også mens de soner, at de soner korte staffer, og at de i for mange tilfeller begår ny kriminalitet når de slipper ut.

Man må innse at kriminelle som regel er kyniske maktmennesker som liker å plage andre, som liker å lure andre, som liker å utnytte den tillit de bir vist av grenseløst naive sosionomer, advokater, poitifolk, psykiatere, fangevoketre, fengeselsmyndigter, kriminologer, politikere, osv. Og vi mener ikke at kun noen få av disse er naive og lettelurte, vi mener at den beskrivelsen vi ga passer på de aller fleste i disse profesjonene.

DLF vil ha det annerledes enn det er i dag. Vi vil ha svært strenge straffer for reell kriminalitet, ingen permisjoner for volds- eller drapsmenn. Hadde vi hatt noe å si ville ingen drapsmann slippe ut etter en fem seks år, slik en del av dem de gjør i dag.

Men dessverre er det de andre partiene som styrer, og vi kan derfor forvente at kriminaliteten bare vil øke ytterligere årene fremover.

Det tas nå ut tiltale mot en psykiater som er mistenkt for å ha solgt falske legeattester til kriminelle. Disse attestene har medført at kriminelle har sluppet fengsel, og man kan derfor forstå både hvorfor kriminelle vil kjøpe slike og hvorfor psykiatere vil selge slike – det er åpenbart store penger å tjene.

Vi har tidligere omtalt denne saken, men skal i dag kommentere et nytt aspekt, et aspekt som ble nevnt da NRK omtalte saken på nyhetene i morges.

Påtalemyndigheten vil gå inn for syv års fengsel, og at den tiltalte mister retten til å praktisere som psykiater.

Vi forstår at det i dagen system tas ut tiltale. I dag kan en attest fra en psykiater føre til at man kan bli erklært ufør, motta trygd, og derved kan leve gratis på skattebetalernes regning, eller (som i denne saken) til at kriminelle slipper straff. At staten vil redusere slikt ved å straffe de som bryter reglene ved på skrive falske attester, forstår vi godt.

I et fritt system ville ingen av disse tingene kunnet skjedd, i et fritt system vil ingen kunne leve gratis på skattebetalernes regning, og kriminelle vil ikke slippe straff pga en legeattest.

Men hva med punktet om at den dømte ikke lenger skal ha rett til å praktisere som psykiater? Selv om han er dømt, så burde han etter at straffen er sonet kunne gå tilbake til sin gamle jobb. Men i dette tilfellet vil det ikke være mulig (hvis dommen blir i samsvar med tiltalen).

Å være psykiater består i å samtale med personer med psykiske lidelser og å gi dem ulike typer terapi, behandling og medisinering – skulle man bli ute av stand til å gjøre dette fordi man som denne tiltalte har skrevet ut tre false legeattester? Neppe. Så hvorfor kommer dette punktet med i tiltalen?

Antagelig fordi en psykiater i Norge i dag er en del av statens maktapparat. Som nevnt ovenfor; en psykiater har stor makt i forholdet mellom staten og det enkelte individ. Klarer man å få en attest fra en psykiater er det praktisk talt ingen grense for hva han kan få staten til å gjøre for den enkelte.

Men det skulle vel være mulig for en psykiater å ha et behandlingsforhold til en pasient uten at staten komme med i bildet? Nei, det ser ikke sånn ut, i dagens Norge er staten involvert i så mye – i praktisk talt alt – at det å ha en psykiater som driver sin praksis uavhengig av staten praktisk talt er umulig.

Og dette er farlig. Å ha en stat som er så altomfattende og så mektig at en psykiater ikke kan praktisere i det hele tatt dersom han har skrevet en (eller tre) falske attester er tegn på at noe er fryktelig galt.

Å ha det som i realiteten er et yrkesforbud for personer som har jukset med statens regler er Ok hvis det er snakk om politifolk, offiserer eller dommer – det er jo de som skal jo håndheve statens regler. Men i dag er staten så omfattende, og statlige regler finnes på så mange områder, at det er meget urovekkende at en psykiater blir idømt yrkesforbud dersom han har forbrutt seg slik denne psykiateren åpenbart har

Når de tiltalte som regel smiler og ser ut til å være i godt humør når dommen faller, er straffene for milde.

Det de da imøteser er kanskje i verste fall 6-8 år i fengsel, og med opphold på en celle og med et tilbud mht mat, trimrom, tilgang til bibliotek og Internett, etc. pluss muligheter til permisjon, som gjør at oppholdet ikke er helt fjernt fra å tilbringe tiden på et firestjernes hotell.

Slikt yter ikke rettferdighet, og slikt virker ikke avskrekkende.

Det har i den siste tiden vært en debatt spesielt i Aftenposten, om straff. Kriminologer har skrevet kronikker og etterlatte har skrevet leserbrev. Kriminologene har sagt at forbrytelsen er skjedd, skaden er gjort, og det vil bare føre til ytterligere skade å la den dømte sitte lenge i fengsel. Ofrene har sagt at det er meget plagsomt for dem at den som satte dem i en ranssituasjon, en situasjon som kanskje ga dem psykiske problemer som plager dem i mange år, eller at den som har drept en av deres nære, kort tid etter hendelsen kan gå fritt omkring som om ingen ting hadde skjedd.

Vi er med ofrene/de etterlatte her. Vi synes at straffene er alt for milde. Vi vil her kort kommentere dette ved å henvise til et poeng som praktisk talt ikke er blitt nevnt i debattene i media: proporsjonalitetsprinsippet.

Noen forbrytelser er grovere enn andre: drap er verre enn naskeri, voldtekt er verre enn tyveri, etc. Vi mener at jo verre forbrytelsen er, jo strengere bør straffen være. For overlagt drap ønsker vi livstids fengsel, dvs. i praksis ca 25 -30 år ( i dag er drapsmenn ofte ute etter seks år). Så vil vi at forbrytelser som er gradvis mindre ille enn drap skal medføre gradvis mildere straffer enn de 25-30 år som en drapsmann dømt for overlag drap bør sone.

Formålet med straff er å yte rettferdighet. Å straffe en forbryter - en som har drept, voldtatt, ranet, overfalt, svindlet, stjålet eller begått innbrudd – er det eneste som er riktig, det er det eneste som er rettferdig.

Men i tillegg til dette – å yte rettferdighet – er avskrekking viktig, og dette skal gjelde både overfor den som dømmes, og overfor de som vurdere å bli kriminelle. Og sist, men ikke minst, skal straff også fortelle de som er rammet at den som skadet dem ved å gi dem årelange psykiske plager, eller den som tok livet av deres barn eller ektefelle, sitter bak lås og slå og kommer til å gjøre det lenge.

Og vi vil også at standarden på fengslene ikke skal være å sammenligne med standarden på et firestjernes hotell.

Dersom DLF hadde hatt inflydelse på dette området ville ingen dømte smile og le når dommen

Carl I. Hagen mottok kr 100 000 fra Se og Hør for å stille opp i en reportasje. Dette skjedde samtidig med at Stortinget behandlet en sak som gikk på om Se og Hør (og lignende magasiner) skulle fritas for moms.

Enkelte har sagt at dette praktisk talt er korrupsjon: I dagens Dagbladet "går politikere i presidentskapet mot Hagens honorar, og Ballo kaller det «så nær korrupsjon som det går an å komme»".

Etter vårt syn er dette klart ikke korrupsjon. Dette fordi FrP hele tiden har stått på at blader som Se og Hør ikke skal belegges med moms. Hvis Hagen hadde skiftet standpunkt samtidig med betalingen, eller hvis Hagen ikke hadde hatt noe bestemt syn og så landet på det syn som var fordelaktig for Se og Hør etter betalingen, ville man kunne si at dette var korrupsjon, men slik var altså ikke situasjonen.

Beskyldingen om at FrP/Hagen er nærmest korrupt er kun et forsøk på å skade FrP. Men det er slik politikken er, man går løs på uvesentligheter og satser på billige poenger, og så lar man de viktige problemstillingene ligge.

I dette tilfellet er den viktige problemstillingen som følger: Hva er årsaken til at korrupsjon skjer? Jo, praktisk talt alltid skjer korrupsjon ved at noen som ønsker en fordel fra det offentlige gir penger (eller andre goder) til politikere og/eller byråkrater, slik at de skal gå inn for fordeler for de som står for bestikkelsen.

Det er åpenbart en fordel for Se og Hør å slippe moms, og derved kan det tenkes at de kan betale til politikere som skal avgjøre hvorvidt moms skal ilegges eller ikke.

Det er altså politikernes mulighet til å gi fordeler som er opphavet til korrupsjon! Og skal man få slutt på korrupsjon, må statens mulighet til å gi fordeler avvikles. Altså, korrupsjon skjer når enkelte aktører ønsker fordeler fra staten, de skjer når disse aktørene vil ha støtte, når de vil ha vil ha innvilget søknader om løyver og konsesjon, eller det skjer for å få unntak fra en avgift.

Korrupsjon er altså et resultat av statlig innblanding i økonomien, og korrupsjon kan kun reduseres til et minimum når statens mulighet til å regulere økonomien avvikles.

Vi forstår godt at ingen etablerte miljøer tar tak i dette. Alle etablerte miljøer er tilhengere av velferdsstaten, dvs. av at staten skal regulere og dirigere og avgiftsbelegge individers frivillige samkvem, og av at statsn skal gi støtte til de sterkeste pressgruppene, og derfor er korrupsjon en nødvendig del av noe de er for. Og derfor vil, så lenge vi har en velferdsstat med stor oppslutning, korrupsjon aldri opphøre, og derfor vil en reell debatt om korrupsjonens årsak og hva som er den eneste reelle løsning, ikke finne sted med det første.

”Blant vekterne er noen dømt for vold, noen for overfall, noen for tyveri, noen for innbrudd, noen for å tilhøre kriminelle MC-gjenger” fortalte en høytstående polititjenestemann til justiskomiteen i går ifølge en reportasje på TV2-nyhetene. Lederen i et vaktselskap sa til TV2 at han ikke visste noe om den eventuelle kriminelle bakgrunn til de vektere som var ansatt hos ham.

To Stortingsrepresentanter, en fra Høyre og en fra FrP, ble også intervjuet, og de sa at ”Det er viktig å ha et sentralt godkjenningsorgan og kontrollorgan som skal sikre at det ikke rekrutteres inn i vaktselskapene halvkriminelle og helkriminelle gangstere som voldtar og raner” (dette sitatet er en sammenslåing av det som de to Stortingsrepresentantene sa).

Vi er ikke overrasket over at også Høyre og FrP vil møte dette problemet med statlig inngripen og med reelt sett å opprette et nytt direktorat/en ny etat/en ny avdeling.

Den reelle løsingen på dette problemet er omtrent slik: Vaktselskapets kunde sier til sitt vaktselskap at ”Alle vektere som inspiserer hos oss skal ha rent rulleblad!”. Da vil vaktselskapene raskt bli presset av markedskreftene til kun å ansette personer som aldri har vært dømt for noe kriminelt. Dersom et vaktselskap forsøker å lure sine kunder ved allikevel å ansette folk med rulleblad, vil dette raskt bli kjent i miljøet, og vaktselskapet vil miste sine kunder – man kan ikke over tid drive en lønnsom forretning ved å bedra sine kunder.

Da vil problemet være løst, billig og effektivt, og uten at det har vært nødvendig å opprette noe nytt organ eller å ansette flere i det offentlige.

Også Høyre og FrP er altså blitt slik at de vil møte ethvert problem ved å ansette flere byråkrater og å opprette flere direktorater. Vi vil også anta at det er bred politisk enighet om det forslaget som nå kommer fra FrP og Høyre, vi vil tro at alle andre partier vil støtte opprettelsen av ”Direktoratet for godkjenning av og kontroll med vaktselskaper”. Dvs. vårt syn er at alle partier unntatt DLF vil støtte opprettelsen av noe slikt. DLF vil også her fastslå at den effektive og moralske måten å løse dette problemet på er å overlate det til individers frivillige valg, dvs. til markedskreftene.

Det er en viktig sak Jahn Otto Johansen berører i sin artikkel i Aftenposten 31/1. Det er uholdbart at noen utsettes for hån og trakassering på åpen gate, og det er helt forkastelig at ens bygninger settes i brann, at man blir angrepet fordi man her en uvanlig klesdrakt, osv.

”… det er muslimene som utsettes for mest diskriminering i Europa” skriver Johansen, og fortsetter: ”Det begrenser seg ikke bare til krenkelser og fornedrende ord. EU-rapporten "Muslims in the European Union" forteller om moskeer som settes i brann, skoler som sprenges, gravplasser som skjendes og unge kvinner som angripes på åpen gate fordi de går med burka. Slakterier som selger halalkjøtt får slått vinduene inn, og muslimskeide forretninger for øvrig blir tilgriset med rasistiske slagord. Angrepene rammer ikke først og fremst militante muslimer, men kvinner, barn og eldre.”

Det Johansen beskriver er forkastelig, og dette må stoppes. De som begår slike handlinger bør straffes.

Men er det slik som Johansen skriver at ”det er muslimene som utsettes for mest diskriminering i Europa”?

Rapporten Johansen henviser til er utarbeidet av EUMC, og dette er en institusjon som ikke har noe særlig godt rykte. I 2003 holdt de tilbake en rapport om antisemittisme i Europa fordi den viste at de fleste angrep på jøder og jødisk eiendom var begått av muslimske innvandrere. Den danske professor Mads B. Andersen fra København Universitet trakk seg nylig fra organet fordi han ikke kunne gå god for det vitenskapelige nivået EUMC sto for.

Det virker altså som om Johansens kilde er noe tvilsom.

Men hva med påstandene om trakassering av folk med annerledes klesdrakt og hærverk mot butikker? Slik vi ser det er det langt nærmere sannheten å si at det er kvinner i muslimske områder i enkelte storbyer som blir trakassert fordi de ikke går med burka/hijab, at det er slakterier som selger vanlig kjøtt som får sine vindusruter smadret, at det er butikker som selger alkohol som blir påtent, osv. Slik ting skje i muslimske miljøer i enkelte storbyer i Europa.

Og det er også slik at det er en enkelt gruppe som oftere enn andre utsees for trakassering og vold, og dette er jødene.

Her er et utdrag fra en avis om tilstanden i England.

"Attacks on Britain's Jews have risen to the highest level since records began.

A study published today shows the number of reported anti-Semitic incidents has almost tripled in 10 years, with more than half the attacks last year taking place in London.

The findings prompted the report's authors to warn of a "wave of hatred" against Jews.

The number of incidents increased to 594 last year, up by 31 per cent on the previous year.

Violent assaults soared to 112, up by more than a third on 2005.

Incidents ranged from the unprovoked stabbing of a Jewish man in north London to the sending of hate mail and the vandalism of Jewish cemeteries and synagogues."

Det er all grunn til å regne med at tilsvarende ting skjer i andre storbyer i Europa.

Og hvem er det som står bak? For det meste er det muslimske menn som står bak disse angrepene på jøder.

Vi slutter oss helt til Johansens ønske om at alle angrep på tilfeldige mennesker og deres eiendom må opphøre. Det er også klart at muslimer utsetts for slikt, og dette tar vi sterk avstand fra.

Men når Johansen hevder at de som mest hyppig utsettes for slikt er muslimer, så følger vi ham ikke. Det er jøder som oftest utsettes for slikt, og utøvere er som oftest muslimer.

Skal man løse et problem må man først identifisere det. Og det å si at det er muslimer som i størst grad i Europa i dag utsettes for trakassering og det som verre er, er feil. Også i vår tid er det jøder som i størst grad utsettes for trakassering, hærverk og vold.

”Stakk av 759 ganger” står det med krigstyper på førstesiden av dagens Aftenposten. Artikkelen forteller blant annet at ”180 ungdommer [som Barnevernet hadde tatt hånd om] rømte fra barnevernets institusjoner og fosterhjem i fjor.”

Artikkelen forteller om forferdelige ting som skjer med de som rømmer: ”- Jenter er spesielt utsatt når de er på rømmen, for de utnyttes seksuelt i større grad enn guttene. - Det er ikke uvanlig at stoff byttes mot seksuelle tjenester. Statistikken viser at noen av ungdommene begår svært alvorlige lovbrudd, som ran og vold, mens de er på rømmen.”

Barnevernet skal gripe inn når barn ikke blir tatt skikkelig hånd om i sin familie. Men med den type saker som denne artikkelen omtaler, og med alle de andre sakene som viser at Barnevernet handler i strid med barns uttrykte vilje, og hvor Barnevernet griper på et uholdbart grunnlag, som for eksempel i denne saken, så er det all grunn til å kreve at Barnevernet legges kraftig om.

Grunnen til at det går så galt så ofte er at Barnevernet er preget av en familiefiendtlig ideologi, og at inngrepene derfor i praksis ofte fungerer slik at små problemer benyttes som påskudd for å skille barn og foreldre.

Vi skal ikke gå nøyere inn på dette her, men kun konstatere at Barnevernet, på samme måte som alle andre offentlig institusjoner (skolen, helsevesenet, psykiatrien, pensjonsordningene, rettsapparatet, osv.) fungerer svært dårlig, ja, direkte menneskefidendtlig. Grunnen er at alle disse bygger på et helt feilaktig idemessig grunnlag. Noe omlegging vil ikke kunne skje før de dominerende grunnleggende ideene er helt annerledes enn de er i dag, mao., så lenge sosialdemokratiet dominerer, vil problemene på alle disse områdene bli større og større.

For en kort oversikt over hvordan dagens Barnevern fungerer vil vi anbefale artikkelen ”Barnevernet: dessverre en skadevolder” av Marianne Skånland, opprinnelig trykt i to deler i vårt tidsskrift LIBERAL, del 1 og del 2, og denne oppsummeringssiden hos foreningen Redd Våre Barn.

Flere personer som er dømt for drap er i den siste tiden observert spaserende omkring i frihet som om de ikke hadde gjort noe galt.

Mannen som drepte en ung mann på trikken for et par år siden ble dømt til behandling. Etter kort tid syntes legene som behandlet ham at han var frisk nok til å gå fritt omkring, og han fikk lov til å gå fritt omkring.

Mannen som drepte en bussjåfør for noen år siden ble også dømt til behandling. Etter kort til fikk han en leilighet og han kunne bevege seg fritt omkring i Hamar, byen nærmest det sykehus hvor han oppholdt seg.

Og i Aftenposten i dag leser vi at en av de som drepte to småjenter i Baneheia for noen år siden fikk julepermisjon og kunne spasere ese fritt omkring i Kristiansand.

Vi synes dette et skandaløst. Det er dog to ulike typer saker: I to av tilfellene ble drapsmennene diagnostisert som sinnssyke, for å bruke det folkelige uttrykket, og de ble derfor ikke dømt til vanlig straff, de ble dømt til behandling. Etter noen tid finner legene at pasientene ikke er syke lenger, og de får stor frihet under den videre behandlingen: den ene av drapsmennene var pasient på Dikemark og kunne kort tid etter innleggelsen gå fritt omkring i nærområdet. Den andre ble innlagt på Sannerud (et psykiatrisk sykehus) ved Hamar, og han ble også etterkort tid så frisk at han kunne gå fritt omkring i Hamar.

Vårt syn på slike saker er at tiltalte av denne typen bør dømmes til fengselsstraff på vanlig måte, og så får eventuell behandling komme mens straffens sones. Det må absolutt ikke komme på tale at slike drapsmenn etter et år eller to på sykehus får gå fritt omkring.

I det andre tilfellet fikk den skyldige barnemorderen tre døgns permisjon i forbindelse med julefeiring, og han fikk mulighet til å gå fritt omkring ikke bare sin egen, men også offerets, hjemby. Dette er også hjembyen til offerets familie, og den drepts foreldre og søsken kunne lett truffet på drapsmannen under en spasertur i sentrum – noe som for dem ville være en forferdelig opplevelse. Familien har da også protestert overfor myndighetene, og varsler søksmål.

Det skrives stadig som like saker, men intet skjer. Rettsapparatet lar forsatt drapsmenn gå løse (ved å idømme behandling istedenfor straff, ved på idømme svært milde straffer, ved å la de dømte få permisjoner), og politikerne prater og prater som de alltid gjør, uten at det skjer noe.

DLFs syn burde vært klart: Kriminalitet skal straffes strengt, og spesielt drap bør straffes svært strengt. Ingen skal dømmes til behandling istedenfor fengselsstraff, og ved permisjoner må det vises hensyn til ofrets familie.

Detaljene ved det tragiske som skjedde søndag morgen i Sarpsborg er ikke kjent, men alle vet hva det endte med: en 76 år gammel mann ble drept i et basketak med en 15-åring. 15-åringen hevder at han handlet i nødverge.

Så vidt vi kan bedømme ut i fra det vi har lest i avisene var den umiddelbare foranledning slik: 76-åringen er ute på sin vanlige morgentur, han ser 15-åringen ligge i veibanen, 76-åringen ringer etter hjelp (ambulanse? politi?), det kommer snart til et basketak mellom de to, 15-åringen slår hardt, og det ender med at 76-åringen dør.

I løpet av søndagen blir det kjent at 15-åringen har vært på fest hele natten og at han nærmest var døddrukken da han ble oppdaget liggende i veibanen på morgenen. Det blir også kjent at 15-åringen var i slåsskamp tidligere på kvelden, og at en gang tidligere har stukket sin stefar med kniv.

Det er sannsynlig 15-åringens familie, de som har hatt ansvaret med å oppdra ham, antagelig ikke har gjort jobben sin. Det å la en 15-åring være ute hele naten, og å la ham drikke alkohol i slike mengde at han blir liggende døddrukken i veien, tyder sannsynligvis på en grov ansvarsløshet fra foreldrene.

Det er nemlig foreldrenes oppgave å oppdra sine barn. Ingen andre kan gjøre dette på en like effektiv måte som foreldrene kan. Dersom foreldrene svikter kan det allikevel gå bra, men noen ganger går det ikke bra. I dette tilfellet har det ikke gått bra. (La oss også ha sagt at enkelte er nærmest umulig å oppdra uansett hvor gode og innsatsvillige foreldrene er, og vi vet som sagt ikke hva de konkrete detaljer er i dette tilfellet.)

Å oppdra barn er en viktig og krevende oppgave, og denne oppgaven ligger på begge foreldrene. Det er også best om foreldrene sammen oppdrar sine barn; ved skilsmisse reduseres kraftig barnas kontakt med en av foreldrene, og dette er tragisk både for barna og for den av foreldrene som får minst kontakt.

Dessverre har den sosialdemokratiske politikken som er ført de siste tiårene vært en viktig støtte til uansvarlige familieforhold. Med støtteordninger har det vært enkelt å oppdra barn uten faren til stede, og med det sosialdemokratiske ønsket om at færrest mulig av foreldrene skal være hjemme og ha som heldagsjobb å oppdra sine barn, er mange barn ikke oppdratt av sine egne biologisk foreldre, men av offentlig ansatte og stadig utskiftede barnehagelærere. Dette er ikke en god måte å behandle den oppvoksende slekt på.

La oss også ha nevnt at en del kvinner er for uforsiktige mht hvem de lager barn med. Lager man barn med noen, bør man være forberedt på 15-20 års samliv med vedkommende, dette for å oppdra barnet på en ansvarlig måte. Er man ikke rede til dette samlivet med vedkommende, bør man som hovedregel ikke lage barnet.

Forebygging av kriminalitet (og andre typer problemer) er svært viktig, men det eneste sted hvor dette kan skje på en effektiv måte er i den biologiske familien. En del gutter blir vanskelige å ha med å gjøre når det er i 12-14-års alderen, og da er det i mange tilfeller kun faren som kan få dem på rett kjøl. I dette tilfellet har antagelig stefaren - altså ikke den biologisk faren - forsøkt å oppdra gutten, men dette førte til at gutten stakk ham med kniv.

Mao., den sosialdemokratiske familiepolitikken har ført til at flere barn og ungdommer har fått ulike typer problemer. Og i noen tilfeller vil disse problemene ikke bare gå ut over dem selv, men også ramme andre, slik det skjedde med 76-åringen som antagelig kun ville hjelpe en døddrukken 15-åring som lå i veien.

Når dette er sagt, la oss avslutte med å si at ansvaret for denne handlingen fullt og helt ligger hos 15-åringen: han har det moralske og juridiske ansvaret for det som skjedde. Han bør straffes i samsvar med dette. Mao. etter vårt syn er han gammel nok til å vite hva han gjorde, og han burde straffes som en voksen.

Mange av de sakene vi leser om i avisene og ser omtalt på nyhetssendinger på TV forteller om negative utviklingstrekk: det blir større problemer på stadig flere områder.

Men innimellom ser vi en god nyhet, og det gjorde vi i dag: ”Innbrudd og tyverier halvert i Troms” var en overskrift vi så i Aftenposten, og artikkelen forteller blant annet at ”I løpet av tre år er antallet vinningsforbrytelser i Troms halvert. …[Nedgangen] er oppsiktsvekkende, sa politimesteren da han i går presenterte kriminalstatistikken for 2006. Mens politiet på landsbasis registrerte 2,7 færre vinningsforbrytelser i fjor enn året før, var nedgangen 20% i Troms. … I fjor var det kun seks boliginnbrudd i Tromsø by, mens det for ti år siden var nærmere 100. I fjor var det ingen innbrudd i kiosker i Tromsø, og ”bare” 106 innbrudd i biler, som er kun en femtedel av [antallet i] rekordåret 2000.”

Hva skyldes så denne utviklingen? Artikkelen nevner to forhold: Politiet i Tromsø fikk besatt 45 ledige stillinger, og 45 narkomane ble satt på metadon.

Så årsaken var at politiet ble opprustet til å kunne håndtere mengden saker, og de narkomane slapp å begå forbrytelser for å finansiere sine narkovaner.

Dette er et stort skritt i retning av det som er DLFs løsning: vi vil at narkotika skal legaliseres, og dette vil føre til at antallet forbrytelses som begås av narkomane for å finansiere innkjøp av narkotika vil synke til praktisk talt null. Vi vil også at mengden saker politiet skal ta seg av skal reduseres kraftig (porno, prostitusjon, gambling, skattesnyteri, smugling, etc. bør dekriminaliseres); det er svært viktig at det er et samsvar mellom politiets oppgaver og politiets bemanning. Andre steder i landet ser det ut til at dette går motsatt vei (politiet nedbemannes for eksempel i Oslo: http://dlf.info/arkiv/001622.html).

Uansett er det gledelig at det enkelte steder går riktig vei. Men vi ønsker å se slike tendenser over hele landet og på alle områder, og da er det kun én mulighet for at dette skal kunne skje: da må DLFs politikk følges. Utviklingen i Troms har dog klart sagt at dette er mulig.

”Politiet kutter 180 stillinger” står det med krigstyper på førstesiden av Aften for i går. Og for en gangs skyld er krigstypene brukt på en riktig sak.

Videre står det at ”Oslopolitiet må spare. Det blir færre politifolk i gatene og flere henlagt saker. Flere politistasjoner stenges for publikum på lørdager.”

Inne i avisen er overskriften ”Oslofolk vil merke politikutt”, og i artikkelen leser vi blant annet at ”fra lørdag innføres et nytt sparetiltak: Publikumsvaktene ved Grønland, Majorstuen, Stovner og Manglerud politistasjoner stenges på lørdager”.

I en tid hvor kriminaliteten øker, og i en tid hvor de politiske myndigheter gjør sitt beste for å sette rekord i å bruke mest mulig penger, spares det på det viktigste området, eller mer presist: det spares på det eneste feltet hvor staten har en legitim oppgave, og så brukes det rekordmye penger på alle andre områder. (Å drive domstoler og militært forsvar er også legitime oppgaver for det offentlige, og også her satses det alt for lite penger, men vi lar disse ligge i denne omgangen.)

Det er svært viktig at vi føler oss trygge, og dette betyr at det er et rimelig krav at sannsynligheten for å bli rammet av kriminalitet er svært liten. Det er flere ting som er nødvendige for at dette skal kunne skje, og at forbrytelser blir raskt oppklart og at forbrytere raskt fakkes og fengsles er et viktig element i dette. For at dette skal kunne skje må det være politi tilgjengelig; dvs. det må være politifolk i gatene, og det må være enkelt å oppnå kontakt med politiet ved direkte henvendelser.

De foreslåtte tiltakene er i strid med alt dette. De foreslåtte tiltakene vil gjøre oss enda mer uttygge, de vil føre til at flere forbrytelser forblir uoppklart, og de vil føre til enda flere forbrytelser.

Myndighetene bruker penger på utallige områder, og helhetlig sett er all denne pengebruken skadelig (at staten bruker penger på skole og helsevesen er isolert sett goder, men dersom folk hadde fått beholde sine penger og selv kunnet bruke dem på skole og helsetjenester, ville vi hatt en bedre skole og et bedre helsevesen enn vi har i dag.) Det er kun ett område hvor offentlig pengebruk er et gode, og det er når pengene brukes på de legitime offentlige oppgavene. Når staten reduserer pengebruken på disse områdene og øker pengebruken på de andre områdene, er dette svært skadelig.

La oss ta med ett punkt til: sosialdemokratisk politikk skaper lovebrytere: forbudet mot narkotika fører til en rekke narkotikaforbryteløser, omfattende og kompliserte skatteregler og høye skattesatser fører til skattesvindel, regler om toll skaper smuglere, reguleringer av næringslivet fører til et kolossalt antall som opererer i den svarte økonomien. osv. Mao. sosialdemokratisk politikk driver flere og flere over i kriminell virksomhet! Og ikke nok med det, nå fører sosialdemokratisk politikk til at det apparat som skal beskytte oss mot kriminelle også svekkes. Man kan nesten få det inntrykk at sosialdemokrater ønsker et lovløst samfunn hvor alle lever i stadig økende frykt.

Som eneste parti står DLF for en annen politikk! Den politikken som føres av de andre partiene er en skandale.

”Jeg må ha voldsalarm fordi en av elevene på min skole truer med å banke meg opp.” Dette var innholdet i et intervju med en rektor ved en ungdomsskole, et intervju som ble sendt på Dagsrevyen i går.

Reportasjen fulgte opp ved å fastslå at et betydelig antall lærere i den norske skolen blir utsatt for vold eller trusler om vold fra sine elever.

For å finne ut hva som kan og bør gjøres med dette problemet hadde Dagsrevyen intervjuet ytterligere to personer, lærernes fagforeningsleder og ansvarlig statsråd. Og disse sa først at ”slik kan vi ikke ha det” og ”alle har krav på en trygg arbeidsplass”. Så langt så godt. Men om forslag til tiltalk så sa de følgende: ”vi må ta tak i problemet”, ”vi må treffe tiltak”, ”myndighetene må bevilge penger”, ”de elevene det gjelder må få hjelp”, osv. Innholdet i dette er altså null og niks. Disse tiltakene vil ikke ha noen effekt på det reelle problemet; som vanlig er det slik at når de ansvarlige skal ta tak i et problem så klarer de konsekvent å si mye uten på si noe som helst om hva problemet egentlig består i og hva som kan og må gjøres for å løse problemet.

(Kampanjer av den typen som statsråden og fagforeningslederen tenkte på - samlinger, møter, annonser, spots på radio og TV, flotte brosjyrer på glanset papir, alt dette med tekster som ”man bør ikke jule opp læreren sin for han eller hun er egentlig ganske kul, liksom” vil i enkelte tilfeller ha en viss effekt over et begrenset tidsrom, men for å redusere problemet i samfunnet som helhet er slike kampanjer nærmest verdiløse.)

Løsningen er som følger: For det første må de som er voldelige isoleres, dvs. de må settes i fengsel (dette gjelder de som er over den kriminelle lavalder). Man kan ikke ha voldsmenn gående løse. Det å utstyre potensielle voldsofre med voldsalarm er ingen reell løsning, det er kun noe som kanskje for enkelte ser ut som en løsning, men som egentlig er å late som om problemet ikke eksisterer.

Dersom man gjorde dette i noen få tilfeller vil mange andre potensielle voldsmenn ta signalet og tenke at ”dersom jeg bruker vold vil jeg måtte tilbringe de neste fem år i fengsel, så da er det nok best å la være”, og voldsproblemet vil i meget stor grad være løst.

For det andre: Hva med forebygging? Generell forbygging er svært viktig, og slik forbygging kan skje flere steder, men det er et sted som er viktigere enn alle andre: Dette stedet er familien. Barn må lære svært mye for å kunne fungere godt som voksne, og basis for denne opplæringen er familien. Mer spesifikk for dette temaet: barn som vokser opp med liten kontakt med familien, og spesielt med liten kontakt med sin far, vil løpe en større risiko for å bli ustyrlige når de vokser til.

Så en viktig grunn til at vi opplever øket kriminalitet og mer vold er at for mange barn vokser opp med liten kontakt med sine foreldre og med liten kontakt med sin far. Mao. en viktig årsak til dagens utvikling er det at begge foreldre er i jobb utenfor hjemmet, at barn i stor grad oppdras i barnehaver, og at mange vokser opp i splittede familier (for eksempel med bare mor).

Skal man forebygge må man styrke familien, dvs. man må fjerne de tiltak som ble innført for noen tiår siden og som har svekket familien. Positive tiltak for å styrke familien er hverken nødvendige eller moralske.

Så dette er den reelle løsningen: 1) barn må vokse opp i en samlet familie og der lære det som trengs for å kunne fungere godt som voksne, og 2) de som bruker vold må settes i fengsel.

Vi er dessverre rimelig sikre på at dette ikke kommer til å bli gjennomført med det første, og derfor er vi også rimelig sikre på at problemene med voldsutsatte lærere bare vil øke i årene fremover.

Ikke uventet ble mannen som kastet en bløtkake på finansministeren dømt. Han fikk 30 dagers ubetinget fengsel. Vi synes at straffen er noe i strengeste laget, og regner med at den etter en anke vil bli noe redusert.

Men vi vil benytte anledningen til å si noe om det prinsipielle i denne saken. Vi anser kakekastingen som et voldelig angrep på finansministeren, og bør som alle andre voldelige angrep, straffes. Nå var volden relativt mild - dette var ikke noe knyttneveslag og det var heller ikke en tung sten som ble kastet, så dette var et mildt tilfelle av vold.

Spesielt ille er det at man angriper en politiker man er uenig med. Den politiske debatt bør foregå med ord og i skrift, og ikke med kasting av ulike typer objekter. Alle bør kunne si sin politiske mening uten å bli overfalt og uten få ting kastet på seg. De som benytter vold mot politiske motstandere bør straffes.

Den nå dømtes forsvarer forsøkte å få kakekastingen fremstilt ikke som vold, men som en ytring. Ja, det er lov å prøve seg, men dette var ikke en ytring som beskyttes av ytringsfriheten, dette var en handling, en voldelig handling. Hvis den nå dømte kun hadde villet ytre seg, hadde han holdt opp en plakat eller skrevet et leserbrev.

Men det mest interessante er følgende: politikere fra andre parter er flere ganger blitt utsatt for vold av samme type som finansministeren denne gangen ble utsatt for, og disse tilfellene har ikke resultert i noen straff av voldsmennene. Carl I Hagen og Vider Kleppe er flere ganger blitt usatt for kasting av tomater, egg, øl, etc., og i disse tilfellene er det ikke blitt tatt ut noen tiltale, dette til tross for at til og med politifolk observerte det som skjedde.

Hvorfor? Kan det være at det denne gangen var en venstreorientert politiker som ble angrepet, mens i de andre tilfellene var slik at ofrene oppfattes som høyreorienterte? Kan de være en politisk vinkling her, en vinkling som innebærer at maktapparatet synes det er greit at ting kastes på folk som Hagen og Kleppe, og at det samme ikke tolereres når det er en venstreorienterte politikere som rammes. (At finansministeren er statsråd mens de andre kun var stortingsrepresentanter er etter vårt syn irrelevant mht de reaksjoner som burde komme.)

Vi tror ikke det. Vi tror ikke at det er politisk farve som avgjør reaksjonen. Vårt syn på forskjellene er følgende: Hagen og Kleppe er flere ganger blitt angrepet av et stort antall aggressiv pøbel tilhørende miljøer som Blitz og Internasjonale Sosialister. Finansministeren ble angrepet av en ellers veloppdragen BI-student. Kan det være at politiet/påtalemakten synes det var en lett jobb å rettsforfølge BI-studenten, mens det ville være å stikke hånden inn i et vepsebol å rettsforfølge Blitz-pøbelen?

Vi vil ikke utelukke dette. Forskjellsbehandlingen av på den ene siden han som angrep finansministeren, og på den annen side de som gjentatte ganger han angrepet Hagen/Kleppe, kan komme av at politiet/påtalemakten er feige og ikke vil ha det bråket som en arrestasjon og dom mot enkelte Blitzere vil medføre.

Dette er i så fall meget urovekkende. At politiet kun går på lette kriminelle og lar være å ta de farlige fordi det å ta de farlige fører til for mye bråk og uro, er skandaløst. Som sagt, vi vil ikke utelukke at dette er årsaken til at Blitzere går fri og til at en ellers harmløs BI-student må sitte kanskje 30 dager i fengsel.

Vi har de siste årene ofte hørt fra Nordsjødykkerne om den dårlige behandlingen de mener seg utsatt form, men det vi hørte på TV2-nyhetene i går må være det mest ekstreme, politisk sett: Dykkere ble, uten at de visste om det, gitt sterke medikamenter slik at de skulle være rolige under oppstigning, og all informasjon om dette er av den Arbeiderpartiledede staten hemmeligstemplet i 80 år!

Nettavisen skriver i dag følgende om saken: ”Uten å vite det fikk nordsjødykkerne sterke medikamenter under vann. … Dykkerne fikk medikamentene Medrol og Valium i trykkammeret under oppstigning for at de skulle ro seg ned.

Talsmann for Nordsjødykkere Alliansen, Rolf Guttorm Engebretsen, har anmeldt den norske stat for bevisst unnfallenhet.

Den omfattende medikamentbruken på pionerdykkerne har ikke tidligere vært kjent.

- Jeg er helt sjokkert. Den eneste grunnen til at dette er gjort, må være å få dykkerne dekomprimert uten at de får symptomer på trykkfallsyke. Å medisinere dem slik er kriminelt og helt horribelt, sier overlege Kari Todnem ved St. Olavs hospital til NRK.

Hun har vært med på å påvise skader på nervesystemet og lungene til pionerdykkerne. Gjennom samtaler med flere dykkere i dag har hun fått bekreftet historiene.

Medikamentbruken ble avslørt i brev som pionerdykkerne har fått tak i, fra perioden 1974 og 1975. Brevene er hemmeligstemplet 80 år frem i tid av norske myndigheter. ” (Sitat slutt fra Nettavisen.)

Vi kan bare si at vi er sjokkert! Vanlige dyktige arbeidsfolk som har vært med på å skape enorme verdier er i hemmelighet dopet, og staten er ikke bare ikke villig til å ordne opp, staten har vært aktiv i å mørklegge hele saken.

Det prinsipielle i denne saken kommer tydelig frem. Staten bør ha som eneste oppgave å beskytte den enkelte mot alle former for overgrep. For at dette skal skje på en uhildet måte må det være et totalt skille mellom stat og økonomi, dvs. staten må ikke på noe vis være involvert i næringsdrift! Staten er dommer og lovgiver, men hvis staten samtidig også skal delta i spillet, vil det dukke opp situasjoner hvor staten skal kontrollere seg selv, og da må det ofte gå som det har gått i denne konkrete saken: viktige dokumenter ”er av norske myndigheter hemmeligstemplet 80 år frem i tid”.

Vi føler med de dykkerne som er blitt uredelig behandlet, ja, som er blitt direkte lurt, og det at staten mer eller mindre er direkte involvert på skadevoldernes side er skandaløst.

Dette må det ryddes opp i snarest! Alle fakta må på bordet, og de ansvarlige må straffes. Vi har dog ingen tro på at dette vil kunne skje i det sosialdemokratiske samfunn vi lever i.

Før en flyavgang i USA for noen dager siden skjedde følgende: Seks imamer hadde kjøpt billetter fra Minneapolis til Phoenix. Noen av dem reiste uten bagasje og noen hadde enveisbillett. Før de gikk om bord sto de samlet og ba – de ropte ”Allah, Allah, Allah”. Medpassasjerer hørte også at de fordømte USA. Etter at de hadde tatt plass i flyet oppførte de seg slik at mange andre passasjerer fant det underlig.

Det som så skjedde var at enkelte passasjerer nektet å fly sammen med disse imamene, de sa at ”enten forlater vi flyet eller så forlater imamene flyet”.

Resultatet ble at imamene ble nektet å fly og måtte gå av. Etter dette forløp flyturen helt uten dramatikk.

Resultatet av dette er dog interessant: Dels sier muslimske organisasjoner i USA at de vil vurdere å boikotte flyselskaper som behandler muslimer på denne måten, og dels går det demokratiske partiet inn for at slik oppførsel skal bli forbudt, dvs. at det skal bli forbudt for et flyselskap å avvise muslimske passasjerer bare fordi de oppfører seg mistenkelig.

La oss kommentere disse to poengene: For det første mener vi at staten ikke har noe med å blande seg inn hvilke passasjerer et flyselskap ønsker å betjene: dersom et flyselskap ikke ønsker å fly muslimer, så har de all rett til å nekte dette. Det er grovt umoralsk av staten å hindre et flyselskap å avvise passasjerer. Dessverre fikk demokratene øket sin makt etter det siste valget i USA, så det er fare for at det blir endelig vedtatt at all form for diskriminering av passasjerer blir forbudt. Resultatet av en slik lov vil i det beskrevne tilfelle bli at flyselskapet ikke etterkommer passasjerenes anmodning om å kaste av imamene. Det som da vil skje er antagelig at mange av de andre passasjerene vil forlate flyet, og at flyselskapet vil tape stor penger, dette i tillegg til at det å reise blir langt mer komplisert for store grupper av passasjerer.

Det andre poenget er at muslimer vil boikotte flyselskaper som nekter å transporter muslimer som oppfører seg mistenkelig. til detta kan vi bare si ”ja og amen” – vi vil tro at dersom et flyselskap virkelig blir boikottet av muslimer så vil dette være et kolossalt godt poeng som kan benyttes i markedsføringen: ”Fly NN Airlines – flyselskapet som boikottes av muslimer!”. På en flyvning med NN Airlines er da sannsynligheten for å bli utsatt for et terrorangrep nærmest lik null.

Vi regner nok altså med at muslimene ikke vil gjøre alvor av sin trussel om å boikotte visse flyselskaper, og vi frykter at det i USA snart blir forbudt for flyselskaper etc. å avvise muslimer som oppfører seg mistenkelig. Og når Vestens politiske ledere, inkludert de i USA, er fullstendig uvillige til å gjøre det som må gjøres mot de land som støtter terrorisme – det man må gjøre er å ”end states who support terrorism” - og isteden gjør alt de kan for å være ettergivende overfor det land som er hovedkilden til terror mot Vesten, Iran, så er det all grunn til å tro at vi vil se flere terrorangrep i tiden fremover.

Mange av de lover som finnes i Norge i dag burde ikke vært der; mye av det som er forbudt i Norge i dag burde vært lovlig. Vi tenker da på lover som forbyr handlinger som fullt ut er fredelige og frivillige for alle de involverte. Alt som er frivillig (mellom voksne mennesker) bør etter vårt syn være tillatt, og vi mener at lover som forbyr slikt er skadelige; disse lovene gjør vanlige folk til lovbrytere, og driver dem i hendene på reelle kriminelle.

Et ferskt eksempel på noe som sannsynligvis vil ha denne effekten ble omtalt i Dagbladet nylig: Under overskriften ” - Væpnet ran av ulovlig pokerklubb i natt” leser vi blant annet:

”En klubb der det ble arrangert pokerspill med kontanter i potten skal i 04-tida i natt ha blitt ranet av bevæpnede menn som slo, sparket og sprayet personer med pepperspray.

I 07-tida i morges ble følgende melding lagt ut på et norsk diskusjonsforum for pokerspillere:

«Vi beklager å melde at [navnet på klubben]har blitt utsatt for væpnet ran rundt kl. 04.00, under et rolig cashgame med lite penger i spill.

Det hele var ganske dramatisk hvor enkelte fikk endel spark og slag mot seg, men alle kom fra det med mindre skader. Det ble i tillegg brukt pepperspray.”

Men det som er prinsipielt interessant sies her:

”Varsler ikke politiet
Dagbladet.no var i formiddag i kontakt med Operasjonssentralen i Oslo politidistrikt, kriminalvakta og Sentrum politistasjon, men ingen av seksjonene hadde da fått melding om det som skal ha vært et grovt ran med mange personer involvert.

- Dette er helt ukjent for oss, sier krimvaktleder Johan Gundersen.
Det kan bety at ofrene har valgt å skjerme den illegale klubben ved å la være å anmelde hendelsen.

Det er bare en drøy uke siden en annen ulovlig pokerklubb ifølge spillere ble ranet på Kolbotn. Da slo to ranere med pistol og ikledd Spiderman-masker til og fikk med seg rundt 100 000 kroner.

Den ene maskerte raneren skal den gang ha truet med å anmelde de ti personene som var til stede for den ulovlige spillingen, og heller ikke da ble politiet varslet.” (Sitat slutt fra Dagbladet.)

Det som skjer er altså at folk som driver med en fredelig aktivitet blir ranet av brutale voldsmenn, og så våger ofrene ikke å melde fra fordi politikerne har vedtatt at det de holdt på med (i dette tilfellet pokerspill om penger) skal være forbudt!

Resultatet av dette vil altså i første omgang bli at ofre for reell kriminalitet ikke våger å anmelde ran, og at ransmenn kan rane uten at politiet reagerer. Det som videre kan skje er at potensielle ofre skaffer seg eget vakthold, de kan bevæpne seg, og resultatet kan bli mer vold og mer våpen blant de kriminelle. I verste fall kan vi ende opp med skuddveksling mellom bander og endog tap av liv.

Men dette er ikke noe nytt; det er forbud som ikke burde ha vært der som fører til at man får organisert kriminalitet.

Det er velkjent at Mafiaen i USA vokste frem under forbudstiden (i USA var det i perioden fra 1920 til 1933 forbudt å selge alkohol) – folk ønsket allikevel å ta seg en drink, men forbudet førte til at all omsetning av slikt havnet hos kriminelle. I dag har vi samme problem over hele verden pga forbudet mot narkotika. Vi har tilsvarende problemer, dog heldigvis i mindre skala, pga forbudet mot organisert prostitusjon (prostitusjon er tillatt, men hallikvirksomhet er forbudt), og dette fører til en rad av problemer. Og nå som poker er i ferd med å bli et populært spill vil forbudet føre til at den reelle kriminaliteten vil øke enda mer.

Dette burde være velkjent: lover som ikke burde vært der fører til øket reell kriminalitet. Vi mener altså at kun de lover som har som formål å beskytte individers rettigheter bør finnes, og at alle andre lover bør avvikles. Vi slutter oss helt til det som står i Frostatingsloven: ”Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes”. Lover som ikke har som formål å beskytte individers rettigheter er ulover, og de er skadelige.

Vi frykter den utvikling som forbudet mot pokerspill om penger vil føre med seg. Hadde den enkle og spennende underholdning som pokerspill er vært tillatt, ville disse problemene ikke ha kommet.

(Vi vil allikevel si at vi oppfordrer alle til å følge de lover som gjelder. Lover må forandres ved arbeid innenfor det politiske systemet. Å bryte lover i Norge i dag vil kun være skadelig for en selv, det vil ikke kunne føre til noen politisk forandring, og vi vil ikke anbefale lovbrudd, tvert imot.)

”Butikker krever penger for å møte i Konfliktrådet” slår VG opp med krigstyper i dag.

Bakgrunnen er, som VG skriver: ”Det koster for mye [for butikkene] å møte butikktyvene”, og artikkelen utdyper:

"Store kjeder som Hennes & Mauritz, Varner-Gruppen, Kiwi og Coop mener det koster mer enn det smaker å møte butikktyver til mekling. Det er ressurskrevende å møte til mekling, mener de.

Konfliktrådet opplyste imidlertid i et møte med kjedene i september at det ikke kommer på tale å betale butikkjedene for å møte til mekling. Resultatet er at flere kjeder nå boikotter Konfliktrådet …

... Konflikten mellom partene er nå så fastlåst at Konfliktrådet har tatt kontakt med Justis- og politidepartementet. Justisminister Knut Storberget (Ap) har varslet at han vil gjøre konfliktsrådsbehandling obligatorisk for gjerningspersoner under 18 år.

Ifølge kjedenes egne beregninger, naskes det for over 2 milliarder kroner i året. Kjedene bruker over 1 milliard kroner i året på sikkerhetstiltak mot butikktyverier.

Ifølge sikkerhetskoordinator Thor Martin Bjerke i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) har en stor butikkjede regnet ut at det går med to årsverk for å møte i Konfliktrådet.” (Sitat slutt fra VG.)

Vårt syn er ordninger av typen Konflikråd og megling mellom de involverte kun bør benyttes mellom parter som har en reell interessekonflikt, og hvor løsningen ikke er åpenbar. Slike tilfeller forekommer ofte: i fordeling av samværstid med barn ved skilsmisse, ved uenighet i spørsmål om lønn eller arbeidsbetingelser, ved uenighet om grenselinjer mellom eiendommer, etc.

Megling hører ikke hjemme mellom tyver og tyvenes ofre, det er aldri noen legitim konflikt eller legitim uenighet mellom den som nasker og butikken han nasker fra. Som et sekundært standpunkt støtter vi butikkenes ønske om at de skal ha betaling for å bruke tid på å stille opp på et offentlig tiltak som Konfliktrådet er. Kjedene er private og de ansatte bruker sin arbeidstid på produktiv virksomhet. At de må unnvære folk som stiller opp i Konfliktrådet betyr at de taper penger, og det er rimelig at det offentlige da kompenserer for dette.

Men etter vårt syn går ikke kjedene langt nok, de burde ha latt være å delta i megling i det hele tatt; det sender helt feil signal overfor tyver at det å stjele er å betraktet som en legitim konflikt mellom den som blir frastjålet og den som stjeler. Vårt primære syn er at kjedene ikke burde stille opp i det hele tatt – tyver bør anmeldes til politiet og dømmes, tyver (over den kriminelle lavalder) hører hjemme i fengsel.

Aften har viet sine to siste forsider til razziaer mot ulovlige bordeller i Oslo. Vi forstår at mange naboer misliker bordellene, men som vanlig gjør det offentlige noe helt annet enn det de burde gjøre.

Disse bordellene skal vissnok ligge i vanlige leiligheter i vanlige leiegårder, og naboer klager over mye trafikk i trappen om natten, høylydt diskusjon/krangling om pris, og at berusede personer opptrer støyende utenfor leiegården. Vi forstår svært godt at beboere flest i leiegården vil ha slutt på dette.

I tillegg kommer trafficking-problemtikken: mange av de prostituerte skal visstnok være fra Øst-Europa eller Afrika, og er tvunget eller lurt inn i denne bransjen, noe som er forferdelig. Vi kommenterer ikke denne problemstillingen i dag, vi henviser til vår kommentar om prostitusjon 19. mai, hvor vi kom inn på akkurat denne problemstillingen.

Som nevnt har politiet i Oslo de siste dager gjennomført en rekke razziaer mot bordellene i enkelte strøk av byen, og naboene er nå fornøyde: Aften hadde i går følgende på sin forside: ”Naboene lettet: Endelig kan det bli slutt på bråket”.

Vi vil tro at det som nå er gjort ikke vi løse problemet, det vil i likhet med mange andre aksjoner fra myndighetene, kun flytte problemet til et annet sted. I de leiegårdene hvor slikt har foregått og som nå ble utsatt for razzia, vil virksomheten opphøre, men den vil dukke opp andre steder.

Slik virksomhet vil ikke opphøre: mange menn er åpenbart villige til å ha sex med en tilfeldig kvinne og til og med å betale for det, mens mange kvinner åpenbart er villige til å ha sex med tilfeldige menn hvis de får betaling for det. Dette vi aldri opphøre – det virker som om de som legger opp myndighetenes strategi overfor prostitusjon/bordellvirksomhet tror at de kan avikle dette, men det er umulig.

Så hva bør gjøres for å få slutt på de reelle problemene som razziaene var ment å fjerne?

Det er forbudt å drive bordeller i Norge i dag. Prostitusjon er riktignok ikke forbudt, men hallikvirksomhet er forbudt, noe som innebærer at det er ulovlig å drive bordeller. Dette hindrer ikke at bordeller startes, forbudet sørger bare for at folk som driver slik virksomhet blir kriminelle (de blir altså ikke kriminelle fordi de begår reell kriminalitet, de blir definert som kriminelle fordi de bryter en lov som ikke burde vært der).

Dersom bordellvirksomhet hadde vært lovlig, ville bordellene blitt drevet og bemannet av mer seriøse aktører, og de kunne også få rettsapparatets beskyttelse. I dag, hvor slikt er ulovlig, må alt holdes skjult for rettsapparatet, noe som gjør veien til reell kriminalitet meget kort.

Dersom bordellvirksomhet hadde vært lovlig, ville bordellene heller ikke blitt etablert i vanlige leiligheter i vanlige leiegårder, de kunne ha blitt etablert i lokaler hvor kundene ikke forstyrret sovende naboer på nattestid.

Og mht berusede, høylydte kunder som kranglet med drosjesjåførene som kjørte dem til bordellene (dette er en av innvendingene mot bordellene som ble benyttet i medieoppslagene) så ville de, dersom bordellvirksomhet ble lovlig, bli kjørt til steder hvor det ikke var naboer å forstyrre. For øvrig er det også galt som politiet nå gjør å gå løs på vertskapet når enkelte gjester oppfører seg upassende utenfor stedet som skal besøkes.

Det er altså slik at alle de problemer som razziaene er ment å løse, ikke vil bli løst av razziaene, problemene vil kun bli flyttet til andre steder. De problemene som finnes vil bli løst ved at alt ved prostitusjon og bordellvirksomhet blir tillatt.

Også her er det slik at statlig tvang for å hindre individers frihet skaper problemer, og at det som vil redusere problemene til et minimum.

La oss avslutte med å si at det morslake eller umoralske i å drive prostitusjon eller å besøke prostituerte, er noe som staten eller politikken eller politiske partier som partier ikke bør ha noen mening om.

Spesielt er DLF partiet for individuelle frihet: Vi mener at enhver har rett til å gjøre det han eller hun ønsker, så lenge det ikke initieres tvang mot andre mennesker. Prostitusjon (frivillig sådan) innebærer ikke tvang mot andre mennesker, og bør derfor være tillatt - det er til og med umoralsk å forby det. Like umoralsk er det å forby bordellvirksomhet. Og vi mener også som skissert ovenfor at forbudet har negative konsekvenser for alle som en involvert – både for de som er direkte involvert (prostituerte, kunder) og for de som er indirekte involvert (naboer til ulovlige bordeller).

Så en full legalisering på dette område vil fjerne mesteparten av problemene. De razziaene som pågår nå er totalt bortkastet, fordi de vil kun flytte problemene noen kvartaler unna der hvor virksomheten drives i dag.

Enda den gang er en kvinne utstyrt med voldsalarm drept av sin tidligere samboer. Denne gang skjedde det på Gjøvik. VG skriver: ”Vi har funnet en kvinne i 40-årene død i formiddag i en bolig like utenfor Gjøvik, sier politiet …

Hadde voldsalarm
Samboeren … som er siktet for legemsbeskadigelse med døden til følge … skal ifølge politiet selv ha ringt og sagt at han hadde drept kvinnen.

- Først ble kvinnens voldsalarm utløst hos oss. Like etter ringer tidligere samboer og sier at han har drept kvinnen, sier stasjonssjefen …

Ifølge han er kvinnen drept med kniv. Den drepte og den pågrepne skal tidligere ha bodd sammen i lengre tid.

Personen, som skal være i 40-årene, vil i kveld bli avhørt. Etter det kan siktelsen bli utvidet til drap. …(Sitat slutt fra VG).

Vi har ikke tilgang til noen statistikk som viser antall kvinner som er drept av sine tidligere samboere/ektemenn/kjærester, men vi leser stadig som slike saker i avisen, og da er tallet alt for høyt. Det at disse kvinnene er utstyrt med voldsalarm viser at de flere ganger tidligere er blitt utsatt for vold av en bestemt person, som regel en tidligere samboer.

DLF mener at det er galt å utstyre kvinne med voldsalarm, vi mener at de som tidligere har utøvet vold mot henne må settes i fengsel. Dvs. når kvinnen anmelder mannen for vold så bør han etter å ha blitt funnet skyldig idømmes en så lang fengselsstraff at kvinnen er trygg. Vi mener rimelig nok at kun dette – å sette de voldelige mennene i fengsel – kan hindre kvinnene å bli utsatt for vold.

Hvorfor er de aller fleste så tilbakeholdne med å sette voldsmenn i fengsel? Vi ser jo gang på gang at kvinner blir utsatt for stadig verre vold fra en bestemt person, og at selv om rettsapparatet trekkes inn i saken så ender det alt for ofte med drap. Det er opplagt at lange fengselsstraffer kunne ha forhindret dette.

Vi tror det i hovedsak skyldes en holdning som sier at mennesker fundamentalt sett ikke er ansvarlige for sine handlinger. Hvis de ikke er ansvarlige for sine handlinger så er det jo galt å staffe dem og derfor blir kriminelle i Norge i dag i alt for liten grad straffet for det de gjør.

Mange synes muligens også at det er umenneskelig å sette personer i fengsel i lang tid.

DLF har et annet syn. Vi anser at mennesket velger sine handlinger, og må holdes fullt ut moralsk og juridisk ansvarlig for sine handlinger. Folk som begår reelle kriminelle handlinger må straffes strengt. Vi synes heller ikke at det er umenneskelig å sette voldsmenn i fengsel, vi mener at det er hensynsløst overfor deres ofre å la dem gå løse.

Vi er sjokkert og forskrekket over at kvinner som flere ganger blir utsatt for vold av tidligere kjærester kun utstyres med en voldsalarm. Vi tar sterk avstand fra slik bruk av voldsalarmer, og betrakter alle de som støtter dagens ordning som moralsk sett medskyldige i de drap av denne typen som vi har hatt de siste årene, og de drap som vi utvilsomt vil få stadig flere av i årene som kommer.

DLF mener altså at denne type bruk av voldsalarmer må opphøre, og de menn som begår vold mot tidligere samboere (eller andre kvinner) bør idømmes svært strenge fengselsstraffer.

”Nynazister terroriserte passasjerer på ferge. Flere passasjerer om bord DFDS-fergen mellom Kristiansand og Göteborg ble mishandlet og plaget av nynazister denne helgen. Passasjerene om bord DFDS-fergen MS Princess of Scandinavia ble plaget og mishandlet av nynazister i ett helt døgn.”

Dette leser vi i VG, og artikkelen fortsetter: ”- De tok rett og slett kontrollen over fergen. Slik beskriver Lars-Gunnar Gustafsson ved Göteborg-politiet hendelsen om bord på DFDS-fergen MS Princess of Scandinavia i dag, melder den svenske avisen Aftonbladet.

Nøyaktig klokken 17.39 lørdag slo de ansatte på fergen, som var på vei til Göteborg, alarm.

Politiet fikk da inn en melding som gikk ut på at en gjeng med nynazister hadde gått løs på flere av sine medpassasjerer om bord.

Nazistene skal først og fremst ha vært ute etter å mishandle passasjerer med en innvandrer-bakgrunn.

Allerede tre timer etter fergen forlot Göteborg skal bråket ha startet.

- De har gått løs på dem som ikke ser ut som svensker. De har blant annet trengt seg inn i en lugar og mishandlet en kvinne alvorlig i ansiktet, sier Gustafsson.

Kvinnens mann, som var til stede i lugaren, ble holdt igjen og også utsatt for vold” (sitat slutt fra VG).

Dette er en grusom hendelse: en gruppe nazister går om bord i en båt, og når den har lagt fra kai begynner de bevisst å trakassere og mishandle medpassasjerer med mørk hudfarge. Siden dette er i en båt er det både umulig å flykte og å raskt få tilkalt politiet.

Nazismen er en eksplisitt kriminell ideologi, det er en ideologi som forfekter nasjonalisme og rasisme – slagordet ”Norge for nordmenn” beskriver ganske treffende deres meninger. Politiet bør overvåke slike miljøer, og når noen i disse miljøene begynner å handle, eller å planlegge handlinger, basert på disse kriminelle ideene, bør politiet gripe inn og arrestere forbryterne. Og så bør de etter vårt syn bli dømt til lange fengselsstraffer.

I dette tilfellet klarte heldigvis sikkerhetsfolkene på båten å få kontroll over situasjonen etter relativt kort tid, men hva hvis de ikke hadde klart det? Da burde en politistyrke blitt sendt ut med helikopter og voldsmennene burde blitt arrestert og fraktet vekk umiddelbart. I mellomtiden ville passasjerene blitt terrorisert – ”Snakes on a Plane” er bare en film, men ”Nazis on a Ship” er en virkelig og grusom opplevelse som vi ikke unner noen.

Vi føler med de passasjerene som skulle ha en hyggelig båttur med fest, dans, moro og tollfri i handel, og som i steden ble utsatte for vold eller måtte holde seg i lugaren. Vi synes det er ekstra leit at en hyggetur ble ødelagt av nazipøbel.

Som sagt, slike miljøer bør overvåkes, og dersom slik overvåking hadde skjedd ville denne hendelsen ikke skjedd. Denne gangen klarte skipets sikkerhetsvakter å hindre at det ble anarki om bord, men neste gang kan det gå mye verre. Overvåking kan hindre slik pøbel å komme om bord, og dersom politiet utarbeider rutiner vil det raskt kunne gripe inn dersom noe slikt skulle skje igjen.

La oss håpe at noe slikt aldri vil skje igjen. Men håp alene er ikke nok, det kreves handling. Og det som må til for å hindre at slikt skal skje igjen er overvåking og strenge straffer.

”Frykt for muslimske reaksjoner stanser Mozart-opera. …Viser død Muhammed: I Mozart-operaen «Idomeneo» vises de avkappede hodene av Jesus, Buddha og Profeten Muhammed i sluttscenen. Det ble for risikabelt mente den tyske operaen og avlyste forestillingen som skulle hatt premiere 5.november.”

Disse sitatene fra Dagbladet burde være det siste eksempel på at muslimers reaksjoner (evt. frykt for slike) fører til sensur/selvsensur i Vesten. Det er uansett ikke første gang et kunstnerisk uttrykk eller en ytring i en intellektuelle sammenheng er blitt stanset eller trukket tilbake etter trusler.

Det første angrep i moderne tid kom på slutten av 80-tallet, da Iran utstedte en dødsdom over forfatteren Salman Rushdie og hans blasfemiske bok Sataniske vers. Senere ble Theo van Goghs film Submission i praksis forbudt - ingen våger lenger å vise den siden hver oppsetning ble møtt med trusler. Og regissøren ble jo drept med kniv på åpen gate i Amsterdam av en militant muslim.

Kariakturtegningene av Muhammed, publisert i flere aviser over hele verden, men først i danske Jyllandsposten i februar i år, førte til trusler og opptøyer flere steder både i Vesten og i den islamske verden. Tegnerne fikk drapstrusler, og mange av dem ønsker av lett forståelige grunner å være anonyme. Pave Benedich XVI siterte i et foredrag nylig en keiser fra 1300-trallet, han gjenga et sitat som hevdet at det eneste som var nytt ved islam var ”ondt og umenneskelig”. Protester, opptøyer og drap, og drapstrusler mot paven, førte til at paven ba om unnskyldning.

Så skjer altså dette: en 200 år gammel opera planlagt satt opp i Berlin blir tatt av plakaten av frykt for hva enkelte muslimer måtte finne på av trusler, vold og terror.

La oss si om den konkrete oppsetningen at i og med at frykt fra muslimer fører til at en 200 år gammel Mozart-opera blir tatt av plakaten, så er dette skandaløst. Det tyske myndigheter burde gjort var å si til operaledelsen at ”dere setter opp forestillingen. Vi sørger for beskyttelse av alle som er involvert – sangere, regissør, billettkontrollører, publikum, etc., vi kontrollerer alle demonstrasjoner, og vi setter i fengsel alle som benytter vold eller truer med å benytte vold for å stanse forestillingen. Vi overvåker alle som kan mistenkes for å starte bråk, og vi arresterer dem før de får skadet noen som involvert i forestillingen.". (Det kan være verd å minne om at det er slike oppgaver – å beskytte innbyggerne mot kriminelle – som er statens eneste legitime oppgave.) I og med at staten ikke gjør dette, så forstår vi godt at de som er involvert i oppsetningen ikke våger å gjennomføre forestillingen. På den annen side er det opplagt at befolkningen selv har stemt på disse politikerne som er så ettergivende overfor militant islam.

Nå burde grensen være nådd. Nå burde Vestens ledere si ”hit, men ikke lenger!”. De burde si til det muslimske samfunn at ”vi vil gjerne ha et godt forhold til alle fredelig muslimer. Men da må dere sørge for at ingen muslimer heretter begår forbrytelser i islams navn. Dere må sørge for at dersom dere kommer over muslimer som oppfordrer til terror, eller planlegger terror, så må dere kontakte politiet. Videre må dere akseptere de friheter som finnes i Vesten, inkludert ytringsfriheten, som inkluderer rettet til å kritisere alt og alle, inkludert å kritisere og latterliggjøre islam og Muhammed.”

Vi frykter dog at ingen vestlige leder vi si noe slikt. Vi vil tro at alle ledere i Vesten følger Neville Chamberlains linje, en linje som går ut på å ignorere ubehagelige fakta i håp om at de da vil forsvinne av seg selv.

Men fakta forsvinner ikke. Dersom vi snart ikke konfronterer disse ubehagelige fakta – at en andel muslimer vil innføre sharia i Vesten, og vil benytte terror og kriminalitet for å tvinge oss inn i den dhimmi-status som sharia foreskriver for ikke-muslimer som lever i muslimske områder - vil det ende med forskrekkelse.

Mange har kommenterte ulike aspekter ved justismordene på Fritz Moen, den døvstumme mannen som to ganger ble dømt for drap han ikke hadde begått. Kommentarene har fokusert på politiet, på aktoratet, på dommeren, på etterforskningsmetoder, og spesielt på forhørsmetoder – politiet brukte i forhørene press på den mistenkte Moen slik at han tilstod. Men man må huske på at skyldspørsmålet avgjøres av en jury, og det var denne som fant Moen skyldig.

En artikkel i gårsdagens Aftenposten tar opp nettopp juryproblematikken, og på forsiden står det med store typer: ”[Juryformannen] tvilte på tilståelsen”. Ingressen lyder slik: ”Daværende juryformann i Moen-saken … tvilte på om Fritz Moen var skyldig i drapet … [Juryformannen] tenkte mye på den saken. Den nagende følelsen var der hele tiden”. (Nettversjonen av artikkelen ligger her: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1454466.ece.

I norsk rett blir skyldspørsmålet i slike saker avgjort av en jury. Da er det særlig viktig at juryen følger de prinsipper som gjelder, og et av disse – et av de aller viktigste – er at all tvil skal komme tiltalte til gode. Så er åpenbart ikke skjedd i denne saken, juryformannen var i tvil, men gikk allikevel inn for fellende dom.
Vi synes dette er skandaløst. De jurymedlemmer som var i tvil, men som allikevel gikk inn for å finne Moen, skyldig har brutt et av de viktigste prinsippene i ethvert sivilisert rettsapparat.

Vi forstår at slike saker som dette vil være vann på mølla for de som ønsker å avvikle juryordningen. Vi mener dog fortsatt at en juryordning er en god ting, vi synes det er riktig at det er vanlige folk som dømmer, og at slikt ikke overlates til et sett med profesjonelle dommere – en slik ordning med profesjonelle dommere vil føre til at avstanden mellom folk flest og rettsapparatet blir stadig større.

Nå er det problemer med dagens juryordning, bla. er utvalget av personer som tjenestegjør i juryen meget snevert, men vi vil tro at mye av dette problemet kan løses ved at lovverket blir svært mye enklere enn det er i dag (da vil rettssakene bli kortere og færre potensielle jurymedlemmer vil som i dag gjøre sitt ytterste for å slippe å tjenestegjøre). Bla. må alle lover som ikke handler om beskyttelse av individers rettigheter, fjernes.

Som sagt vi vil fortsatt støtte dagens juryordning, men vi vil oppfordre alle dommere til å instruere sine juryer i meget sterk grad om det viktige prinsipp om at all tvil skal komme den tiltalte til gode. Å dømme et uskyldig menneske er noe av det aller verste som kan skje, og slikt er helt uforenlig med et sivilisert samfunn.

Justisminister Knut Storberget vil innføre en egen paragraf mot hatkriminalitet. Grunnen er at antall tilfeller av overfall på såkalt svake grupper (mørkhudede, homofile) har øket i det siste.

Justisministerens forslag innebærer altså at straffen skal bestemmes ut fra hvilken gruppe offeret tilhører. Hvis offeret er hvit eller heteroseksuell så skal straffen være mild, men hvis offeret er mørkhudet eller homofil så skal straffen være strengere.

Men kan spørre seg hvorfor? Hvorfor ikke øke straffen for alle typer overfall uansett hvilken gruppe offeret tilhører?

De venstreorienterte er egentlig motstandere av straff for kriminelle (de vil på sin vanlige virkelighetsfjerne måte ha behandling i stedet, og de mener at den kriminelle selv egentlig ikke er skyldig). De forstår på et vis allikevel at straff er nødvendig for å holde kriminaliteten nede, men de vil da at straffene skal være lavest mulig. Men det forekommer overgrep mot svake grupper – de venstreorienterte elsker svake grupper, det er påskuddet om å hjelpe disse som de baserer sin makt på – og hva gjør de da?

Hva gjør de venstreorienterte politikerne når medlemmer av svake grupper blir utsatt for kriminalitet? Jo, de foreslår å øke straffen for kriminalitet som rammer akkurat disse gruppene, deres favorittgrupper.

Dette er forskjellsbehandling, men en slik innvending vil ikke treffe de venstreorienterte, snarere tvert i mot, forskjellsbehandling er en betydelig del av deres raison d’etre. Deres syn er at det er helt OK at et overfall på en hvit heterofil mann skal straffes mildere enn et overfall på en mørkhudet homofil mann.

Vi synes egentlig at dette er et underlig påfunn. Vi innser at venstresidens kollektivisme medfører slike påfunn (at straff skal bestemmes ut fra hvilken gruppe offeret tilhører, og at konkrete omstendighetene ved overfallet ikke skal være det primære ved straffeutmålingen, er et klart uttrykk for kollektivisme).

Vi er tilhengere av rettferdighet, og mener at alle som begår kriminelle handlinger skal straffes strengt. Vi er tilhenger av at angrep på svake ofre skal straffes enda strengere, men med ”svake” i denne sammenhengen mener vi f.eks. barn eller kvinner eller handikappede, altså personer som er mer eller mindre forsvarsløse. Om et offer er homofil eller mørkhudet er ikke relevant, man er ikke svak selv om man er homofil eller mørkhudet.

Vi vil tro at justisministerens utspill kun er enda et spill for galleriet: han kom på TV og fikk oppslag i pressen i en alvorlig sak, og han ga inntrykk av handlekraft og ønske om resultater. Dog, politikere flest er fornøyd med dette, dvs. de er fornøyd med å gi inntrykk av handlekraft. Å gjøre noe som har merkbar effekt er de hverken i stand til eller villige til.

”Cengiz (29) og en kamerat var utenfor Naken da de, natt til lørdag, ble overfalt og banket opp av to ukjente personer. - Jeg fikk bare sett han ene, og han hadde trekk fra Midtøsten,” …. leser vi på Gaysir.no.

Videre fra Gaysir: ”…Vi gikk forbi Naken, og da hoppet det to på oss. Det kom veldig fort, og det kom to slag i trynet.

- Etterpå så jeg ansiktet på han ene. Han så ut som han var fra Midtøsten. Etter at de hoppet på oss, og jeg kom til meg selv, sparket begge mennene han jeg var sammen med. ... - Så fikk jeg dratt vekk han ene. Alt jeg klarte å si var: "hva er det dere driver med?". Så prøvde de å slå meg et par ganger, men da klarte jeg å dukke unna. Til slutt bare dro de.

…- Jeg har politianmeldt det, og har fortalt hele historien til politiet. At det er vold mot en homofil, utenfor et homoutested. …". (Sitat slutt fra Gaysir. )

Denne sommeren har flere homofile blitt banket opp i Oslo, og dette er en forferdelig utvikling. Alle bør kunne rusle rundt i byen hånd i hånd med sin kjæreste uten å derfor risikere å bli overfalt eller trakassert. I en periode har også homofile kunnet vandre fritt omkring uten å risikere noe, men nå ser det ut at vi er på vel tilbake til mer barbariske tider da homofile ble trakassert og overfalt fordi de var homofile. Artikkelen på Gaysir forteller at ”Denne sommeren har flere homofile blitt banket opp i Oslo. Før Bård Nylund og Karl Magnus Nyeng-sakene, kom det flere tips om andre som hadde blitt angrepet av innvandrergjenger i Oslo sentrum. Ofrene før Nylund og Nyeng har derimot valgt å ikke stå frem med historiene sine.”.

Hvem er det som står den nye bølgen av slike overfall? Gaysir sier ”innvandrere”, men vi tviler på at dette er den beste betegnelsen. Det er all grunn til å hevde at de som trakasserer homofile er radikale muslimer. Vi vet at islam har forbud mot homofili, og at i land som følger sharia er det dødsstraff for homofil praksis. Vi vet også at fremtredende muslimer reelt sett at homofile bør straffes på en eller anen måte – ledende radikale muslimer i England har sagt at homofile bør kaste seg ut fra Big Ben.

Denne nye trakasseringen av homofile må først og fremst møtes med ideer, islam må bekjempes på det idemessige plan: individuell frihet er et enormt stort gode som alle burde respektere. Frihet innebærer at man respekterer at andre mennesker kan gjøre det de selv måtte ønske (så lenge de ikke initierer tvang mot andre), og dette inkluderer at man respekterer den moralske retten alle har til både i følelser og handling å være forelsket i en person av samme kjønn.

Dessuten må all slik trakassering av homofile staffes strengt – de som utøver slik må kastes i fengsel og sitte der lenge.

Dessverre er det slik at alle etablerte maktapparater (politi, rettsapparat, byråkrati, presse, media, akademia) pga. de verdier som finnes innefor disse maktapparatene er lite villige til å kritisere noe som har med islam å gjøre.

Man faktum er: islam har forbud mot homofili. I Norge (og i andre vestlige land) blir homofile trakassert av muslimer. I land som følger islam er homofili straffbart.

Hvis de militante muslimene får gjenomslag her, dvs. hvis overfallene fører til at homofile blir forsiktige når de er på byen, så er dette et viktig nederlag for friheten og en viktig seier for totalitær islam. En slik seier vil gi de militante muslimene blod på tann. Vi må gjøre vårt til at de ikke får denne seieren.

Vi er svært glade for at ”Skrik” og ”Madonna” i går kom til rette, to år etter at de ble stjålet fra Munch-museet.

Maleriene, som er blant de viktigst og mest kjente i kunsthistorien, ble av tyvene tatt ned fra sine plasser i utstillingen i museet i slutten av august 2004. Museet, som eies av Oslo kommune, hadde ingen sikkerhetstiltak. De verdensberømte maleriene ble tatt ned av veggen på få sekunder og båret ut gjennom hovedinngangen uten at noen forsøkte å stanse tyvene. Deretter kjørte tyvene bort, og bilen de brukte ble funnet utbrent et stykke unna. Siden da har store politistyrker lett intenst i to år uten å finne bildene.

Som sagt er vi svært glade for at bildene er funnet, men vi vil benytte anledningen til å kommentere noe av det som har skjedd i forbindelse med tyveriet.

Som sagt, sikkerhetstiltakene på Munch-museet var skandaløst dårlige. En politimann uttalte etter ranet at det å rane Munch-museet var like enkelt som å rane en pølsebu. Vi synes at dette illustrerer hvordan det offentlige - i dette tilfellet Oslo kommune - tar vare på det de eier. Vi er overbevist om at en privat eier ikke ville ha hengt opp slike viktige og uerstattelige bilder uten noen form for effektive sikkerhetstiltak.

Oslo kommune har fulgt ordtaket om at når hesten har rømt må man lukke stalldøra, og har i de siste par år brukt innpå 40 millioner kroner for å etablere gode sikkerhetstiltak på Munch-museet. Vi håper at dette fører til at disse bilene ikke blir stjålet igjen.

En tidligere politimann uttalte på TV2-nyhetene i går at ”alle er lettet over at bilden er funnet, også det kriminelle miljø”. På spørsmål om hvorfor det kriminelle miljø var lettet svarte ekspolitimannen at ”dette tyveriet hadde ført til press fra politiet på miljøet, og at dette presset nå antagelig vil forsvinne [noe de kriminelle opplagt vil sette pris på]”. Dessberre har nok denne politimannen rett i dette. Vårt syn er at det ikke skal finnes noe kriminelt miljø bortsett fra innenfor fengselsmurene.

Så, i disse to årene er det blitt brukt enorme ressurser – politiarbeid, sikkerhetstiltak – på å finne bildene. Men det ville ha vært mulig å spare mye av disse ressursene. Man kunne spart mye av dette dersom vi hadde satt kriminelle i fengsel. Dersom kriminelle hadde blitt idømt strenger straffer ville kriminaliteten ha sunket til praktisk talt null. Dersom en forbryter ble idømt en lang fengselsstraff første gang han begikk en forbrytelse, og dersom han ble idømt en enda lenger fengselsstraff his han begikk nye forbryteløser når han ble sluppet ut, ville kriminaliteten synke til null. (Vi snakker om straffer for reell kriminalitet: innbrudd, overfall, ran, tyveri, svindel, voldtekt, drap, etc., vi snakker ikke om skattesnyteri, smugling, narkosalg, etc., ting som ikke burde vært forbudt.)

Så hvis vi hadde hatt strenge straffer ville politiet spart store ressurser, og vi alle ville spart på sikkerhetstiltak. Men slik er det dessverre blitt: vi sperrer ikke kriminelle inne (i tilstrekkelig grad), og derfor må vi ikke bare finne oss i en langt større kriminalitet enn ellers ville ha forekommet, vi må også bruke store ressurser for å sperre våre verdier inne med ulike former for sikkerhetstiltak (alarmer, gitterporter, vektere, osv). Strenge straffer for reell kriminalitet, noe som er helt rettferdig, vill ha løst praktsk talt alle problemer forbundet med kriminalitet, og vi ville ha spart store ressurser.

”Gaten der riksadvokatembedet holder til bør skifte navn til Fritz Moens gate. Da vil alle som har med de øverste ansvarlige for det norske rettsvesen å gjøre bli minnet om det alvorligste justismord i Norges historie”. Dette var innhodet i en SMS som ble sendt inn til Redaksjon En på NRK TV i går.

Vi synes dette er et forslag som har mye for seg. Alle vet vel nå at Fritz Moen på 70-tallet ble dømt for to drap han ikke hadde begått. Fritz Moen var såkalt tyskerunge, døvstum, uten familie og uten venner, og han ble antagelig mobbet igjennom barndommen, og når han ble voksen ble han altså dømt for to drap han ikke hadde begått. Han sonet for disse drapene 18 år i fengsel, og i tilegg fikk han syv år i sikring.

Sakene mot Moen ble etter stort arbeid nedlagt av privatetterforsker Tore Sandberg, gjenopptatt for noen få år siden, og i 2003 ble han frifunnet for det ene drapet, og for noen dager siden ble han frifunnet for det andre drapet. Men Moen selv døde i fjor, og han fikk kun oppleve den ene frifinnelsen.

Justisminister Storberget har karakterisert justismordet mot Moen som ”en katastrofe i norsk rettshistorie”. Og vi synes at enda sterkere uttrykk ville ha vært på sin plass. At rettsapparatet, som har som oppgave å straffe de skyldige og beskytte de uskyldige, tar friheten fra en uskyldig, handikappet mann i til sammen 25 år er en skandale.

Men hva sier dette om rettsapparatet? Vi siterer fra søndagens leder Aftenposten: ”Fritz Moen-saken er en skamplett på det norske rettsvesenet, spesielt fordi ingen av justismorderne kan hevde at de var i god tro [da de gikk inn for å dømme Moen i rettssakene på 70-tallet]. Både aktor og dommere ble kraftig advart under selve saken. Allerede den gang sa forsvareren, Olav Hestenes, at saken var et justismord. … Tragisk nok hadde han rett. Med en aktor blind for motforestillinger, og en lagmann uten forståelse for tvil, sperret [de] … Fritz Moen inne i hele 18 år…

Det er uhyggelig å vite at tilsynelatende oppgående maktmennesker i samfunnets tjeneste nektet å ta inn over seg den åpenbare tvil som ble dokumentert under selve straffesaken…

Kan vi … akseptere at Fritz Moens justismordere går fri?” (Sitat slutt fra Aftenposten.)

Vårt syn er at denne saken burde undersøkes grundig, og dersom det viser seg at personer hos politiet, hos påtalemakten, blant de dommerne som dømte Moen, eller i de rettsinstanser som i årevis forsøkte å hindre at sakene ble gjenopptatt, har opptrådt på noe annen enn en ærlig og kompetent måte, må dette få konsekvenser for dem. De som har vist inkompetanse bør få sparken, eller, hvis det er snakk om grove tilfeller (hvis de har vist ”grov uforstand i tjenesten”), straffes. De som evt. har vært uærlige, og har gått inn for å få dømt Moen på sviktende grunnlag, må straffes strengt.

Men intet av dette kommer til å skje. Justisministeren og riksadvokaten har sterkt og klart beklaget det som skjedde med Moen, og det kommer antagelig en undersøkelse av saken, men vi regner som sikkert at ingen av de som var ansvarlige for at Moen satt 18 år i fengsel for to drap han ikke hadde begått, vil bli straffet eller refset på noen som helst måte. (Følgende sitat fra dagens leder i Dagsavisen illustrerer denne holdningen: "Riksadvokat Tor-Aksel Bush sa til Aftenposten i går at han ikke ønsker en gjennomgang av saken for å finne syndebukker"). Det er slik offentlige undersøkelser praktisk talt alltid ender.

Norsk rettsapparat fungerer svært dårlig. Flere ganger i de siste årene har det vist seg at personer har vært uskyldig dømt – Liland-saken er den mest kjente av disse. Og en rekke ganger er saker som er ferdig behandlet i norsk rettsvesen tatt opp i internasjonale fora som for eksempel menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, og der har resultatet praktisk talt alltid vært det motsatt av det som var endelig dom i Norge.

Så vi regner med at undersøkelsen av Moen-saken vil ende med noen generelle betraktninger uten at noe blir hengt ut fordi de var med på å sende en mobbet, forsvarsløs mann i fengsel i 18 år for noe han ikke hadde gjort.

Så det eneste som kanskje kan gi et varig resultat er hvis all post til, og alle som skal besøke riksadvokaten, blir sendt til Fritz Moens gate. Da vil alle som har med rettsapparatet å gjøre på høyt nivå bli minnet om at rettsapparatet i verdens beste land dømte en uskyldig døvstum mann for drap, ikke bare én, men to ganger.

For ca tre tiår siden ble turister i New York advart mot å besøke Harlem: der var det for farlig, det var så farlig der at selv politiet ikke våget å bevege seg inn der.

Nå er det ting som tyder på at vi kan få slike tilstander på Furuset: ”Politiet skremt av gjengene. Politifolk i Oslo har flere ganger unnlatt å gripe inn ved straffbare handlinger utført av kriminelle gjengmiljøer. Årsaken er at de frykter for sin egen sikkerhet.” Dette leser vi i Aftenposten i dag.

De fleste av oss ble sjokkert da vi på nyhetene på TV søndag kveld fikk vite at det hadde være skyting på Aker brygge: et gjengoppgjør førte til at det ble løsnet ca ti skudd midt i blant turister og vanlige Oslofolk som nøt en søndagskveld på Aker brygge. Heldigvis ble ingen utenforstående skadet, men en bil fikk tre kulehull i frontruten og et gjengmedlem ble skutt i bena.

Skytingen var et oppgjør mellom to gjenger som er godt kjente av politiet, men mange av medlemmene er på frifot dels fordi de har sonet ferdig de dommer de er idømt, og dels fordi det ikke er mulig å få dem dømt – det kan ikke bevises at de har begått handlinger som vil gi dem fengselsstraff.

Dette er en forferdelig situasjon. Vanlige Oslofolk kan risikere å komme midt i en skuddveksling mellom banditter i Oslo bys fremste uteområde. Og slik skjer også andre steder i byen. På Furuset, som disse gjengene visstnok komme fra, har det vært en rekke skuddvekslinger de siste årene, og nylig ble en politimann jaget vekk fra dette området av en gjeng.

Jo lenger man venter med å løse et problem, jo større blir det. Dette problemet – skuddvekslinger mellom gjenger i Oslo sentrum – kunne ha blitt forhindret dersom allerede for noen år siden de som er involvert i gjengene ble idømt strenge straffer for de relativt små forbrytelsene de begynte sin forbryterkarriere med.

Og i dag ser rettsapparatet ut til å ikke kunne stanse kriminaliteten – politiet våger ikke ta seg av problemet, og når noen allikevel begår en kriminell handling blir de ikke dømt i tilstrekkelig grad.

Vi stiller oss noe undrende til dette. De som var med på å jage vekk politimannen fra Furuset for noen uker siden burde lett kunne dømmes. Politiet vet opplagt hvem de er – politimannen så dem jo – og man kunne lett arrestert medlemmene i denne konkrete gjengen. Alle disse burde bli idømt noen års fengsel, men problemet er vel at strafferammene for slike forbrytelser ikke innebærer fengselsstraff. Så det er klart at milde straffer er en del av problemet.

En annen del av problemet er at politiet ikke har resurser til å ta seg av problemet på en skikkelig måte. Løsningen på dette er å ta oppgaver vekk fra politiet, dvs. (i først omgang) bør alt som har med narkotika og prostitusjon legaliseres (prostitusjon er lovlig, men hallik- og bordellvirksomhet er forbudt). Dette vil kunne frigjøre ressurser slik at politiet kan klare å få buret inne kriminelle som skyter på hverandre i Oslos gater.

Løsningen består dels i å legalisere fredelig virksomhet som ikke burde vært forbudt. Dette vil ikke bare frigjøre politiressurser, men vil også føre til at gjengenes inntekstgrunnlag forsvinner; de tjener store penger på narko. Videre bør kriminelle idømmes strenge straffer også for små forbrytelser – alle som er med på å jage vekk en politimann bør for eksempel få et par års fengsel. Videre bør straffene for virkelig grove forbrytelser være svært strenge, langt strengere enn i dag.

Dessverre frykter vi at ingenting vil bli gjort, og at vi i årene fremover stadig vil oppleve verre ting enn det som skjedde på søndag. De andre partiene er alt for tafatte til å ta reelt tak i noe problem, og det som kommer ut av dette fra politikerne er antagelig kun noen verdiløse tiltaksplaner.

Men i USA klarte man i løpet av 80-tallet å få til en kraftig reduksjon i kriminaliteten. Dette ble gjort ved å idømme kriminelle strenge straffer, og ved å gå inn for en såkalt null-toleranse, en praksis som innebar at selv små forbrytelser skulle straffes strengt. New York ble en av verdens tryggeste byer.

Så det er ikke lenger farlig å gå inn i Harlem. Men er det mulig at om ikke lenge vil turister bli advart mot å besøke Furuset?

I morges så vi igjen et innslag i TV2-nyhetene som ba om strengere straffer, denne gang for personer som blir funnet skyldige i å ha voldtatt barn. Det viser seg at straffen for å voldta barn er langt mildere enn straffen for å voldta voksne (og i et innslag på TV2-nyhetene i går ble det hevdet at kun 5 % av alle voldtektssaker fører til at den tiltalte blir dømt).

En talsperson for Stine Sofies Stiftelse, som arbeider for barns rettssikkerhet, ønsket at nå måtte politikerne gjøre noe; først og fremst måtte de øke minimumsstraffene. Og justisministeren kom med det tomme løftet at nå skulle lovverket gjennomgåes.

Og vi er klart enige i at dagens straffer er for milde, og at straffene for reell kriminalitet bør være vesentlig strengere enn i dag. Men hvorfor er dagens straffer for milde? Er dette bare politikerne skyld?

Det som styrer menneskers handlinger er den etikk de har. Dagens dominerende etikk er glimrende fremstilt av Jesus, og her er et av hans gullkorn: ”Dere har hørt det er sagt: 'Øye for øye og tann for tann'. Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere”.- Her er et annet gullkorn: ”Elsk dine fiender!”. Kristendommen sier også at den største dyd er å tilgi. Vi ser at Jesus/kristendommen går inn for et syn som er fullt i tråd med dagens nærmest totalt dominerende etikk både blant kristne og ateister, et syn som er imot rettferdighet og som forfekter det stikk motsatte: tilgivelse.

Så lenge dette er dagens etiske ideal, utbredt og akseptert i praktisk talt hele befolkningen, vil forbrytere bli idømt milde straffer. Det ar altså ikke slik at det politikerne vedtar er noe kun de selv står for og som befolkningen er imot, det er nødvendigvis slik at det politikerne bestemmer har stor oppslutning i hele befolkningen.

Men hva hvis politikerne setter seg over folkemeningen og øker minimumsstraffene. Vil ikke da forbrytere bli dømt til strenger straffer? Det er god grunn til å tro at dersom dommerne i en rettssak da synes at minimumsstraffen er for streng, vil de isteden for å dømme den tiltalte kunne komme til å frikjenne ham, selv om det fremlagte bevismaterialet skulle tilsi fellende dom. Så det kan hende at strengere minimumsstraffer vil føre til at enda flere kriminelle vil bli gående løse.

Så, problemet med milde straffer, som innebærer at et stort antall forbrytere går løse iblant oss og igjen og igjen begår kriminelle handlinger mot oss, kommer av at den etikken som dominerer blant folk flest innebærer tilgivelse og ikke rettferdighet. Det som kan føre til strengere straffer, og en kraftig reduksjon av kriminaliteten, er at dagens dominerende etiske ideer byttes ut med ideer som innebærer rettferdighet, ikke tilgivelse, og straff, ikke belønning, for de som begår reelle kriminelle handlinger

I det siste har vi i pressen lest om en rekke saker hvor personer som har begått grove kriminelle handlinger er blitt sluppet fri; dette fordi de har blitt vurdert av det som anses som kompetente psykiatere til ikke å være farlige lenger.

Disse gjerningsmennene har altså begått grove forbrytelser, de er blitt arrestert, og så er de reelt sett overlatt til behandling på et psykiatrisk sykehus fordi de blir betraktet som syke; det er derfor de ikke blir straffet på vanlig måte, de blir isteden overlatt til behandling. Der har de behandlende leger etter kort tid erklært at forbryteren er frisk, eller at det i hvert fall ikke er fare for gjentagelse av kriminelle handlinger, og så er forbryteren sluppet fri enten på permisjon eller ved at vedkommende blir utskrevet. Så har den utskrevne igjen begått drap eller lignende kriminelle handlinger.

Det har som sagt vært en rekke slike saker i det siste, men la oss fokusere på en av dem, og vi siterer fra Dagbladets omtale av saken i dag:

"Politiet i Oslo går i ettermiddag ut med nytt bilde og full identitet på den etterlyste knivmannen ...(37).

Den ettersøkte er blant annet dømt for å ha drept sin far, og han soner en forvaringsdom fram til 2011.

En periode har han vært pasient ved Dikemark psykiatriske sykehus i Asker, og det var leger der som ga klarsignal til at han kunne bevege seg friere."

Hva består den aktuelle saken i? Dagbladet er ikke uventet noe knapp: ”Han er etterlyst for knivstikking ved Nationaltheatret langfredag”, men Aftenposten er noe mer utførlig:

”…Deretter gikk han innom storkiosken Deli de Luca i Klingenberggaten. Et overvåkingskamera i storkiosken filmet at den mistenkte mannen nasket fra varehyllene. Den 36 år gamle mannen som senere ble knivstukket, observerte naskingen fra utsiden av butikken.
Da den etterlyste mannen så gikk til Narvesen på Nationaltheatret, ble han konfrontert med naskingen. Han ble da ifølge politiet aggressiv, og trakk opp en kniv som han stakk fornærmede med. Offeret ble påført livstruende skader, men er nå på bedringens vei. Hendelsen skjedde fredag 14. april ved 22-tiden”.

Så dette er en mann som er ”ettersøkte er blant annet dømt for å ha drept sin far, og han soner en forvaringsdom fram til 2011” og som går løs, farlig og bevæpnet, iblant oss.

En representant for fengselsvesenet ble intervjuet på en nyhetssending på TV i går, og han sa klokelig nok ingenting om noen konkrete saker, og henviste alt til representanter for psykiatrien. Og fra psykiatrien var det i den sendingen ingen ting.
Men er det riktig å legge skylden på psykiatrien? Dette apparatet vurderer en voldsdømt eller drapsdømt person som ufarlig, slipper ham ut, og så dreper han eller knivstikker igjen. Hvem har ansvaret?

Folkene i psykiatrien følger jo bare de lover og regler som politikerne har fastsatt. Ligger da skylden for at drapsmenn går løse hos politikerne? Vel, ja og nei. Vi må huske på at politikerne i det store og hele mener det samme som folk flest. Folk flest stemmer på de store partiene (de som er representerte på Stortinget), og er helt enige i hovedtrekkene i det de store partiene står for.

Så, folk flere er altså enige i en politikk som, og da formulerer vi oss mer generelt enn dette spesifikke temaet tyder på, at kriminelle skal behandles mildt. Jo, folk flest mener at kriminelle skal behandles mildt.

Hvorfor mener de dette? De mener dette fordi de er tilhengere av en moralteori som sier dette. Klarest er dette uttrykt i Bergpreknen, en tale som alles etiske ideal Jesus holdt for ca 2000 år siden. Et sted i denne sier han: ”Dere har hørt det er sagt: ' Øye for øye og tann for tann.' Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til.” Han sier altså: ”Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere”. Et annet sted sa han ”Elsk dine fiender”. Denne moralteorien kalles altruisme, og er intet annet enn selvoppofrelse til fordel for andre mennesker.

De aller fleste er altså i dag tilhengere av en moralteori som sier at man skal være ettergivende overfor sine fiender, at man ikke kjempe i mot dem, og at man skal tilgi dem.

Ingen praktiserer dette 100 %, man folk flest er i så stor grad tilhengere av dette at de er villige til å la drapsmenn gå fri (samme moralteori føret til at folk flest mener at man skal være ettergivende overfor krefter som nå er i ferd med å angripe fundamentale elementer ved vestens sivilisasjon, men vi lar i denne omgang dette temaet ligge).

DLF deler ikke dette moralsynet. Vi vil hevde at man skal kjempe imot de som vil en ondt, at man ikke skal elske sine fiender, tvert imot!, og at man spesielt skal sette forbrytere i fengsel, og at de skal sitte der lenge.

Dessverre er DLF et lite parti, og de ideer vi står for har liten oppslutning, og derfor tyder mye på at Norges befolkning vil fortsette å støtte en politikk som innebærer at hvem som helst kan bli drept under en tur på byen.

Igjen diskuteres de lange soningskøene, og både venstresiden og den såkalte høyresiden kommer med uheldige forslag: Høyre og FrP ønsker å la privat bygge fengsler for å gi flere soningspalsser, mens justisminister Storberget i en debatt på NRK i morges sa at man burde vurdere å slippe ut folk som sonet narkotikadommer. Dette var to ulike forslag som begge har som formål å la de mer en 2000 som venter på å sone begynne sin soning.

Høyre og FrP vil la private bygge fengsler fordi de mener at det er behov for flere fengselsplasser, og det vil være enklere å få staten til å bruke penger på å drive fengslene enn å få staten til å bygge nye fengsler fra grunnen av. Justisministeren sa at han ikke ønsket å bli husket som en justisminister som bygget flere fengsler, og han mente som sagt at folk som i dag soner pga bruk, smugling eller salg av narkotika burde slippes ut for å gi plass til nylig dømte forbrytere. Justisministeren sa at det er viktig at folk som er dømt raskt kommer inn til soning; i dag er dette i mange tilfeller vanskelig fordi det ikke er plass i fengslene.

Vi har et forslag som vil løse ikke bare problemet med soningskøene, men som også vil redusere kriminaliteten kraftig: legaliser narkotika. Dersom dette skjer vil fengselskapasiteten bli stor nok til å oppbevare alle de som begår reell kriminalitet. Dette vil da føre til at de som begår reell kriminalitet - innbrudd, ran, overfall, tyveri, svindel, voldtekt, drap - vil kunne tas inn til soning omgående.

En legalisering vil også føre til at den reelle kriminalitet som begås av folk som trenger penger for å kjøpe narkotika – forbudet gjør at prisene på narkotika blir svært høye – opphører.

En legalisering på verdensbasis vil også føre til at korrupsjonen i en rekke land vil bli kraftig redusert, de borgerkrigslignende tilstander i land som produserer mye narkotika vil opphøre (f.eks. krigen som pågår i Colombia mellom narkomafiaen og regjeringen støtte av USA), og diverse islamistiske terrorgrupper vil miste sitt inntekstgrunnlag; mange av disse finansieres i stor grad av penger tjent på narkodyrking i for eksempel Afghanistan.

Viktigst er dog det mest fundamentale poenget: enhver voksen bør har rett til selv å bestemme hvilke rusmidler han vil bruke; narkotika bør være lovlig fordi voksne selv har rett til å bruke de rusmidler de foretrekker.

Men i første omgang børe Norge legalisere bruk og omsetning av narkotika; dette vil raskt fjerne soningskøene. Dette er nyttig fordi det vil føre til at folk som begår reell kriminalitet blir isolert fra samfunnet og derfor ikke vil gjøre enda flere til ofre for reell kriminalitet, og det vil føre til at soningen begynner raskt etter domfellelse; dette vil gjøre det klart for den dømte at det er en sammenheng mellom forbrytelse og straff, en sammenheng som svekkes dersom det går år mellom dom og soning.

Så hverken Høyre, FrP eller Ap har reelle løsninger på dette problemet. Og da har vi nok all grunn til å forvente at problemet vil bli enda større i årene fremover.

25 000 eldre utsettes jevnlig for vold av sine nærmeste, leser vi på førstesiden i dagens Aftenposten. Dette er selvfølgelig meget tragisk: å bi utsatt for vold er forferdelig, men å bli utsatt for vold når man bokstavelig talt er nærmest fullstendig forsvarsløs, og at utøveren er en nær slekting eller venn, må være noe av det verste man kan oppleve.

TV2-nyhetene i morges tok opp saken, og en politiker som ble intervjuet om hva som måtte gjøres foreslo at det skulle opprettes eldrekontorer i kommunene, slik at man kunne henvende seg der for å få hjelp. Selvfølgelig tror en politiker at løsningen på ethvert problem, også dette, er å opprette et nytt byråkrati, men noe slik vil selvsagt ikke hjelpe på dette feltet heller.

Hva er det så som må gjøres? La oss først si at dette problemet har vært kjent i en årrekke, og at hittil er intet gjort. La oss også ha nevnt at på en rekke andre områder lar vi – samfunnet som helhet – folk som krenker oss få fortsette med det. Ikke bare idømmer vi kriminelle svært milde straffer og lar dem stor sett gå løse, men vi lar også barbariske grupper som angriper oss, både med vold og ved å gå til et ideologisk angrep på de mest fundamentale verdier ved vestens kultur, få fortsette med sine angrep. Dette skjer samtidig som de fleste her enten velger å late som om angrepet ikke skjer, eller ved at vi legger oss flate og lar angriperne få holde på, og at vi ikke engang gir dem motstand, men at vi gir oss uten motstand og til og med forklarer deres angrep med at dette egentlig er vår skyld.

Det er altså en fellesnevner her: både for at eldre i årevis blir usatt for vold, at vi lar kriminelle gå fritt omkring, og at vi lar barbarer angripe oss uten at vi yter motstand.

Det er grunnleggende filosofiske ideer som styrer ethvert menneske, og de ideer som dominerer i en kultur bestemmer hvordan kulturen og samfunnet er og hvordan utviklingen skjer.

Den etiske grunnholdning som dominerer i vår tid heter altruisme. Altruisme, som er synonymt med selvoppofrelse, går ut på at det som er det etiske ideal er å gi avkall på egne verdier til fordel for andre. Praktisk talt alle etiske tenkere, inkludere folk som Jesus, forfekter altruisme.

Altruismens tilhengere forsøker å selge altruismen ved å si at den egentlig går ut på at man skal være snill og grei og hjelpsom, men dette er en helt feil fremstilling av hva altruisme er; altruismen er å gi avkall på egne verdier til fordel for andre.

Det er fordi altruismen står så sterkt at vi er forsvarsløse overfor de som krenker oss, enten det er militante muslimer eller fanatiske sharia-tilhengere som vil innskrenke ytringsfriheten, eller det er kriminelle som stjeler og svindler og bedrar, eller det er voldelige personer som slår sine gamle foreldre for å få penger. Altruismen oppfordrer til å ofre oss for disse som angriper oss. Vi gir ordet til Jesus: ”Dere har hørt det er sagt: ' Øye for øye og tann for tann.' Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham.” Bedre kan ikke altruismen forklares. At altruismen er så utbredt er tragisk. Altruisme er selvoppofrelse, og det skulle si seg selv at selvoppofrelse vil føre til ulykke, lidelse, og i verste fall død.

Så lenge altruismen er det etiske ideal er vi bokstavelig talt forsvarsløse mot de som angriper oss. For å kunne forsvare oss må vi avvise altruismen; vi må stå fast på vår rett til leve våre liv som vi ønsker (så lenge vi ikke initierer tvang mot andre mennesker) og at ingen har noe moralsk rett til det som er vårt. Altruismen må altså skiftes ut med det etiske idealet rasjonell egoisme

Den som ønsker et lykkelig liv må velge rasjonell egoisme. Men det er kun dersom folk flest vil velge å følge en rasjonell egoistisk etikk at vi kan slå tilbake de som angriper oss, enten det er kriminelle, militante muslimer, eller de som utøver vold mot sine eldre slektninger for å ta deres penger. Hvis ikke dette skjer vil det ende med tragedie.

De fleste låser sin dør når de går hjemmefra. Dette for å hindre uvedkommende i å ta seg inn i leiligheten og evt. stjele ting som er det. Dørlåsen er altså en effektiv beskyttelse mot tyveri – dørlåsen er til for å beskytte det man eier – dørlåsens oppgave er i samsvar med eiendomsretten.

Dessverre står eiendomsretten meget svakt i dag. Dersom et flertall gjennom staten ønsker å ta noe fra individer eller bedrifter, har de i dag ikke bare statens tillatelse til dette, staten utfører også krenkelsene: i dag ønsker flertallet at staten skal ta innpå 70 % av det folk tjener, det ønsker at staten skal bestemme hva eiendommer skal brukes til, det ønsker at staten skal gi detaljbestemmelser om hva slags aktiviteter som skal foregå på eiendommen, etc.

Men en rettighet som inntil nylig har stått relativt sterkt er opphavsretten (copyright, etc.). Men med moderne teknologi er det blitt mulig for hvem som helst å kopiere filmer og musikkverker, og opphavsmennene og deres organisasjoner og selskaper har derfor innført ordninger som skal låse døren, dvs. de har utviklet ulike typer kopisperrer som skal hindre at deres opphavsrettsbekyttede materiale blir kopiert uten opphavsmannens tillatelse.

Men mange liker å stjele musikk og film på denne måten, og de har derfor lagt press på politikerne for at de skal gjøre også denne typen tyverier lovlig. Og politikerne stiller opp: ”Kulturminister Trond Giske vil … forby urimelige kopisperrer på musikk.”

Vi anser dette som en stor krenkelse av de som har skapt verkene. Vi mener at enhver som skaper noe har full rett til å disponere det, inkludert retten til å formidle det ved salg eller på andre måter på de betingelser som opphavmannen selv setter - også hvis politikerne skulle definere betingelsene som urimelige. Vi anser at statens oppgave, statens eneste legitime oppgave, er å beskytte individer mot de som vil krenke deres rettigheter.

Det er svært ille når staten, som i denen saken, tar parti med de som ønsker å stjele og således gjør tyverier lovlig.

Vårt syn er at ethvert menneske har rett til å disponere det det skaper og det det eier, uten at andre har noen rett til blande seg inn (så lenge eieren disponere det han eier på fredelige måter).

Mennesket har denne retten fordi mennesket har mulighet til å leve langsiktig, og skal det kunne gjøre det må det kunne disponere ting – eiendommer, eiendeler, bedrifter, etc. – på lang sikt. Eiendomsretten er den institusjon som beskytter menneskers mulighet til å tenke og handle langsiktig.

En avansert sivilisasjon er umulig uten langsiktig tenkning, dvs. sivilisasjon er umulig uten eiendomsrett. Historien viser også klart at områder med en rasjonell kultur og respekt for eiendomsretten er velstående, mens områder hvor eiendomsretten står svakt er fattige og preget av uro og kaos.

Uansett har ethvert individ rett til å styre sitt eget liv, og dermed har det rett til å disponere det det skaper og det det eier uten å møtte innhente tillatelser fra andre. Mer spesielt, det har rett til å hindre andre i å ta det de eier, dvs. enhver har rett til å låse døren når han forlater sin leilighet, og enhver musiker eller filmskaper har rett til å beskytte sine verker med en kopisperre. At staten nå gjør det lovlig å bryte slike, er ikke bare skandaløst, det er kriminelt.

For de som kjenner den engelske TV-serien ”Yes, Minister” kommer de siste dagers skandale i UDI ikke som noen overraskelse. I serien kjemper den vanlige politikeren, den bortreiste statsråd James Hacker, mot sin egen departementsråd, den slu og sleipe superbyråkraten Sir Humphrey Appleby. Sir Humphrey mener han vet hvordan England skal styres og han har ingen planer om å la den folkevalgte statsråden blande seg opp i dette. Derfor rundlurer han sin politikersjef hver gang det er nødvendig, dvs. hver gang politikerne forsøker å gjennomføre noe som byråkratene ikke liker.

Det var noe slikt som nylig skjedde i UDI. Vi siterer fra Aftenposten, som hadde følgende overskrift: ”UDI førte [statsråd] Erna [Solberg] bak lyset”, og artikkelen forteller blant annet:

”UDI-ledelsen førte sist høst daværende kommunalminister Erna Solberg bak lyset, og satset på at et regjeringsskifte skulle føre til en mer liberal flyktningpolitikk. …

VG har fått tilgang til et internt UDI-notat datert 7. oktober i fjor, som dokumenterer at UDI la en plan for å omgå en klar instruks fra Solberg.

I det såkalte praksisnotatet som er sendt fra avdelingsdirektør Paula Tolonen ved UDIs asylavdeling til daværende UDI-sjef Trygve Nordby, står det svart på hvitt at praksisen UDI valgte stred mot ordrene fra Solberg.” (Sitat slutt fra Aftenposten.)

Som sagt, serien ”Yes, Minister” er i stor grad nærmest dokumentarisk. Vi vil tro at byråkratiet i stor grad (og ikke uten en viss rett) betrakter politikere som kunnskapsløse og uskolerte og amatørmessige populister som ikke bør blande seg inn i hvordan landet skal styres, det bør overlates til fagfolk, dvs. til byråkratene.

Vi vil derfor tro at denne saken som nå er avslørt, hvor byråkratene bevisst gikk imot statsrådens pålegg, kun er toppen av et isfjell.

Typisk er også at ingen av de som var innblandet i svindelen vil få sparken, alle får fortsette i jobben og til minst samme lønn som tidligere.

At slike ting skjer er negativt fordi det viser at når selv staten er uredelig og nærmest kriminell, virker dette oppmuntrende på alle de vanlige kriminelle som vi har omkring oss. I tillegg reduserer slike hendelser respekten for lov og rett, noe som gjør samfunnet mer utrygt å leve i.

Men det politiske system vi har tyder på at dette problemet vil fortsette langt inn i fremtiden. Løsingen? Løsningen er å avvikle byråkratiet, og det er kun en måte å gjøre dette på: alle statlige organer som gir folk tillatelse til vanlige, fredelige handlinger (oppholdstillatelse, arbeidstillatelse, byggetillatelse, osv,) må avskaffes – slikt må enhver kunne gjennomføre uten at det skal være nødvendig å skaffe tillatelser fra det offentlige. Men siden kun DLF står for dette, så blir det nok en stund til dette blir gjennomført, og i mellomtiden vil vi stadig oftere oppleve slike avsløringer som den som kom om UDI i forrige uke.

Mannen som for ca 20 mnd siden drepte en ung mann og skadet flere andre på en trikk i Oslo, går i dag fritt omkring. (Vi har tidligere skrevet om saken her: http://dlf.info/arkiv/000992.html .)

Mannen forklarte til politiet at han hørte stemmer i hodet som befalte ham å foreta drapet og drapsforsøkene, og pga. dette ble han erklært sinnssyk i gjerningsøyeblikket. Dette betyr i praksis at han ikke får straff, isteden får han behandling. Og når legen tror at behandlingen har gjort pasienten frisk, kan han settes fri.

Nå er han ennå ikke friskmeldt og utskrevet, men han får nå anledning til å gå fritt omkring i sykehusets nærområde i deler av døgnet.

Vi synes at dett er en skandale, det er enda en av de tilfellene som viser at kriminelle i Norge straffes alt for mildt (hvis de i det hele tatt straffes.)

Vårt syn er at kriminelle skal straffes strengt, og at de som evt. er syke kan behandles mens de sitter i straff.

Å slippe denne drapsmannen løs ca halvannet år etter at han drepte en tilfeldig person og skadet flere andre er intet annet enn en skandale.

Brannmann, politi, bygningsarbeider, er eksempler på farlige yrker, men det er også andre: å arbeide med farlige kjemikalier kan være farlig, å arbeide med visse typer psykiatriske pasienter kan være farlig, osv. Men i slike tilfeller finnes det sikkerhetstiltak, og dessuten er det slik at de som velger disse yrkene er klar over de farene de utsetter seg for, og de får også kompensert for dette i form av en høyere lønn.

Men det ser ut til at i de siste årene har det utviklet se slik at en ny yrkesgruppe må klassifiseres som farlig. Å være ansatt i kiosk er nå blitt farlig. Å stå på kvelden og selge folk brus og sjokolade og knask og aviser og blader og å leie ut dvd-er er nå blitt farlig. Hvorfor? Jo, pga. de mange ranene som kveldsåpne kiosker blir utsatt for.

Voldsforskeren Ragnhild Bjørnebekk sier i Dagbladet i går at hun aldri ville latt sin datter jobbe i kiosk på kveldstid. Og dette er forståelig: få foreldre vil tillate at deres barn setter seg i så farlige situasjoner som dette nå er blitt.

Grunnen til at dette er blitt farlig er at det er mange ran. Hvorfor er det mange ran? Jo, en grunn er at kriminelle ikke blir idømt strenge straffer. Kriminelle av denne typen blir i Norge idømt svært milde straffer, og derfor er det lite som hindrer disse i å stadig begå nye voldshandlinger.

Løsningen på dette problemet på kort sikt er å dømme kriminelle strenge, dvs. lange, fengselsstraffer. Da kan de ikke begå nye kriminelle handlinger i den tiden de sitter i fengsel, og straffenivået vil virke avskrekkende på potensielle forbrytere.

Det som kan virke på lang sikt er forbyggende arbeid. Og dette skjer i hovedsak ett sted: i familien. Ethvert barn bør vokse opp i en stabil familie med begge sine foreldre, og foreldre bør ha godt til å oppdra og lære opp barnet. Foreldrene bør lære opp barnet i rasjonelle verdier, noe som innbærer respekt for andre mennesker, inkludert respekt for det andre eier, dvs. respekt for eiendomsretten. Dessverre vokser mange barn i dag opp i familier med kun en av foreldrene tilstede, og mange opplever at deres foreldre ikke har nok tid til å ta seg av dem. Dette er også resultat av en bevisst politikk fra spesielt den politiske venstresiden; de ønsker å svekke familien og at barn skal oppdras av samfunnsinstitusjoner. Dette er blitt gjennomført med alt fra generøse støtterordninger til splintrede familier til oppfordringer om at begge foreldre bør arbeide utenfor hjemmet, og dermed at ingen bør være hjemme og oppdra barna. (Det er også andre elementer som kan nevnes her, men vi lar disse ligge i denne omgangen.) Resultatet er blitt at mange barn vokser opp i splintrede familier, at de kjøres fra far til mor annenhver uke, og at de ikke vokser opp med stabile omgivelser og faste regler å holde seg til.

At enkelte av de gutter som vokser opp i slike splintrede familier søker in i kriminalitet er ikke overraskende. Nå er det ikke slik at dette betyr at vi mener at en ”vond barndom” kan benyttes som unnskylding for kriminelle handlinger, det er den som utøver en handling som har det moralske og juridiske ansvaret for den, men det er slik at dersom irrasjonelle ideer dominerer i samfunnet, noe som de gjør i dag, så har dette negative konsekvenser for alt og alle. At skoleungdom som på kvelden selger brus og aviser løper en stor risiko for å bli ranet og derved få en opplevelse som innbærer at de ”blir ødelagt for resten av livet” er grusomt. At det i et samfunn er et farlig yrke å selge brus og knask tyder på at det er store problemer med de verdiene som er utbredt i samfunnet. Og det som må gjøres i første omgang for å bøte på dette er å idømme kriminelle strenge straffer.

”Strengere straffer” er overskriften midt på Aftenpostens forside i dag. Artikkelen som følger forteller at straffenivået som domstolene nå benytter er strengere enn det var for ca 10 år siden.

Artikkelen gir noen eksempler:

”Et drap uten spesielt skjerpende eller formildende omstendigheter straffes nå med fengsel i 10 til 11 år, mot 7-8 år for mindre enn 10 år siden.

Et knyttneveslag på byen som før ville gitt 30 dager, kan nå gi opp mot det tredobbelte.

En voldtekt som på 90-tallet ville gitt mindre enn 2 års fengsel, gir nå mellom 3 og 4 år.

Forsøk på tyveri ville før knapt gitt mer enn bot, i høyden en betinget straff. Nylig ga Høyesterett en gjenganger 40 dager ubetinget fengsel for dette.”

Vi synes at dette er et skritt i riktig retning. Det er dog kun et lite skritt, vi vil at straffene for denne type kriminalitet skal være enda strengere.

Vi vil ha stremge straffer primært fordi det er rettferdig, og sekundært fordi det sørger for at kriminaliteten går ned, dels fordi strenge straffer gjør at de kriminelle i lengre perioder blir holdt unna publikum, og dels fordi strenge straffer virker avskrekkende på potensielle forbrytere.

”Over 30 kvinner drept av partneren siden 2001”. Dette var en overskrift i Dagbladet sist søndag. Artikkelen begynner slik: ”En av ti norske kvinner har vært offer for grov vold i parforhold.”

Ca 10 % av alle norske kvinner har altså vært utsatt for grov vold - dette er tall som gjelder grov vold, og da er antallet som har vært utsatt for vold som ikke er grov langt høyere. Vi synes dette er helt forferdelig.

Hva kan man på kort sikt gjøre for å stanse dette? I den nevnte Dagbladartikkel er voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk intervjuet, og hun sier følgende: ”voldelige menn må utstyres med elektroniske fotlenker”. ”Hvis voldsovergriperne ikke er villige til å endre adferd, mener jeg at samfunnet må utstyre disse mennene med elektroniske fotlenker … slik at politiet kan forhindre at de trakasserer og mishandler. … Samfunnet kan ikke akseptere at overgripere terroriserer og ødelegger livet til andre mennesker”.

Dagen etter følger Dagbladet opp i kjent stil: Over et stort bilde av justisminister Storberget leser vi følgende: ”Skal stoppe voldelige menn” og av tiltak som foreslås er følgende: Politiet skal rykke ut ved husbråk, voldsdømte skal DNA-registreres, elektroniske fotlenker innføres, og det skal bygges et nytt ”Barnas hus”.

Vi er enige i at det ikke kan aksepteres at mennesker - og spesielt kvinner - blir utsatt for vold. Å bruke vold mot en kvinne er en uhyrlig forbrytelse, og vi vil tro at de fleste er enige med oss i dette. Men vårt syn på hva som skal skje med gjerningsmannen synes å være unikt. Vi mener at voldsmenn skal straffes strengt. Og straff i denne sammenheng betyr lange fengselssopphold. Vi mener at å utstyre voldsmenn med fotlenke, å DNA.-registrere dem, og å bygge et Barnas Hus ikke vil føre til mindre vold mot kvinner. Det som kan føre til mindre vold mot kvinner er at de som bruker vold mot kvinner isoleres fra sine potensielle ofre, dvs. at de settes i fengsel. (Primært er dog at å det bruke vold er en rettighetskrenkende handling som fortjener straff.)

Nå nevnes riktignok straff i Dagbladets artikkel på mandag: Justisministeren sier at ”selvfølgelig skal de som utøver de alvorligste voldsforbrytelsene [sic – dette gjelder altså kun de alvorligste forbrytelsene] fortsatt i fengsel og sone straffen de blir idømt”. Det sies altså ikke et ord om at straffene bør være strengere. Justisministeren ”viser også til terapi og forksjellige former for behandling” og at ”straff alene ikke nødvendigvis er det eneste samfunnet [bør] foreta seg etter voldsovergrep i hjemmene”.

Men vil strengere straffer hjelpe? Ja, der vil hjelpe fordi det aldri er slik at en voldelig mann som sin første voldshandling dreper sin partner. Det som skjer er at han først bruker vold i liten skala, og så øker det på med grovere og grovere overgrep. Etter hvert vil mannen bli anmeldt av kvinnen, og politier gjør i praksis ingen ting. Etter hvert forsøker kvinnen på en aller annen måte å komme seg unna, mannen forfølger henne og blir ilagt besøksforbud (!), og i verste fall ende det med at mannen dreper kvinnen – dette har altså skjedd ca 30 ganger på ca fire år.

Dersom mannen hadde blitt satt i fengsel tidlig i denne prosessen ville færre kvinner blitt utsatt for grov vold, og langt færre kvinner ville ha blitt drept.
DLF er for rettferdighet, noe som betyr at hvert menneske bør behandles slik det fortjener, Voldsmenn fortjener å bli straffet. Dessverre er folk flest uenige med oss i dette, de er tilhengere av tilgivelse og selvoppofrelse. Dette innebærer at forbrytelse ikke skal straffes. Dette er grunnen til at så mange forbrytere, inkludert voldsmenn, får gå løse. Det er pga disse dominerende holdningene at lovverket innebærer at voldsmenn ikke skal straffes i den grad som vi mener er riktig og nødvendig.

Så så lenge disse dominerende holdningene fortsetter å være allment utbredt, vil forbrytere fortsett å gå løse, antall voldsofre vil fortsett å stige, og stadig flere kvinner vil bli drept av sine partnere.

Noe er alvorlig galt i det psykiatriske helsevern i Norge. Fredag kveld ble én mann drept og én kvinne livstruende skadet etter hagleskudd avfyrt av en tidligere voldsdømt person som nettopp var utskrevet fra et psykiatrisk sykehus. (Mannen var bror og kvinnen var tidligere samboer til den nå siktede mannen, som i VG søndag omtales som ”hagledesperadoen”.) Mannen var også ilagt besøksforbud overfor sin tidligere samboer.

VG gjengir også en liste over tilsvarende saker fra de siste to årene: her nevnes syv saker hvor nylig utskrevne fra psykiatriske sykehus har utført ”fatale handlinger”, handlinger som i de fleste tilfeller førte til at offeret mistet livet.

Og ikke nok med dette. På Aftenpostens førsteside i dag leser vi overskriften ”150 kriminelle får herje fritt”. Ingressen i artikkelen lyder slik: ”Det er i år henlagt 700 saker hvor det er begått kriminalitet som politiet har oppklart, men som allikevel ikke straffeforfølges. 150 kriminelle havner mellom to stoler: De er for syke til å straffes, men for friske til å bli innlagt”.

Så, vårt milde og snille samfunn som er så mildt overfor kriminelle fører til et stort antall innbrudd, overfall og drap, nettopp fordi det er så mildt og snilt overfor kriminelle. Det kalles ikke engang straff, det kalles til og med kriminalomsorg, når kriminelle settes i fengsel. Vårt syn er at kriminelle skal straffes, ikke behandles.

DLF vil ha slutt på dette. DLF mener at statens eneste legitime oppgave, i tillegg til å drive et effektivt og slagkraftig militært forsvar, er å beskytte oss mot kriminelle. Nå viser det seg at mange kriminelle som er psykisk syke i praksis får gå mer eller mindre fritt omkring og fortsette å spre bokstavelig talt død og fordervelse blant folk flest.

DLF vil ikke akseptere dette. Vi vil at kriminelle skal idømmes lange fengselsstraffer, og at de kriminelle som har helseproblemer, inkludert psykiske problemer, får motta behandling for dette mens de soner sin straff. Ja, en domfelts helsetilstand kan påvirke hva straffen han idømmes bør bestå i, men ingen helsetilstand er slik at den skal kunne tillate at en voldsmann eller en tyv kan få gå fritt omkring før etter lang tid.

Noe er alvorlig galt i Norge, og dette ser vi på nærmest alle områder. Vi synes dog at det å la kriminelle gå fri er noe av det mest urovekkende som skjer i Norge i dag.

Det går nesten ikke en dag uten at nyhetssendingene på TV og de store avisene har lange innslag om ulike sider ved rettssaken mot NOKAS-ranerne. De siste oppslag var at det hadde vært en lekkasje i rettssalen – en vannlekkasje, og at en av advokatene ble utsatt for innbrudd og frastjålet viktige dokumenter.

Det er ille at media er så opptatt av denne saken. La oss ha nevnt at dette er en tragisk sak. En politimann ble drept under gjennomføringen av ranet, og flere av de bankansatte som ble direkte berørt av ranet vil i mange år ha psykiske plager som vil hemme deres livsutfoldelse. Videre ble et stort beløp stjålet, og etterforskningen vil koste flere titalls millioner av skattebetalernes penger.

Dessuten var de fleste som nå er tiltalt i saken kjente kriminelle som har tilhørt et ”ransmiljø”. La oss også ha sagt at dersom disse kriminelle hadde blitt idømt strenge, dvs. langvarige, fengselsstraffer når de ble tatt første gang, ville dette ranet ikke ha blitt gjennomført, og hvis dette prinsippet var konsekvent gjennomført, ville mesteparten av all annen kriminalitet vi alle rammes av ikke ha skjedd. Dette ville spart enorme verdier og, viktigst, en rekke menneskeliv ville blitt spart. Prisen for å idømme kriminelle milde straffer er tap av menneskeliv og tap av store penge- og materielle verdier i form av kostnader til sikringstiltak og kostnader i forbindelse med etterforskning og gjennomføring av rettssaker.

Vi synes altså at kriminalsaker som denne ikke burde fått så stor oppmerksomhet i pressen. Vi forstår at kriminalsaker hvor det for eksempel er sterk tvil om gjerningsmenn (som i drapet på president Kennedy eller i Orderudsaken) blir gjenstand for avisskriverier, men NOKAS-saken har ingen slike elementer.

Krim på TV er dog alltid populært, men dette gjelder spillefilmer og TV-serier, og grunnen til dette er at det foregår en kamp mellom det onde og det gode, at det gode vinner, og at den gode for å få gjennomslag må bruke fornuft og logikk på kreative, krevende og utfordrende måter. Folk er fascinert av dette, men ingen slike elementer er til stede i NOKAS-saken. Så hvorfor er denne saken gjenstand for så mye omtale? Kanskje fordi den er enkel for journalistene å skrive om? Kanskje fordi det er lett for redaktørene å fylle avissider/sendetid med dette stoffet? Kanskje fordi viktige personer i media betrakter kriminelle som en svak gruppe som fortjener sympati siden de går løs på det de betrakter som den aller største skurken: storkapitalen?

Vi skal ikke ha sagt noe om akkurat dette siste, annet enn at vi håper at vi fremover vil få se langt færre reportasjer om NOKAS-saken, og at de som blir funnet skyldige vil bli idømt svært lange fengselsstraffer. Vi frykter dog at vårt håp ikke vil bli innfridd på noen av disse punktene.

Enda en gang er en ung kvinne drept av sin partner. Vi siterer fra VG: "På fortauet ved en bussholdeplass i Prinsdal i Oslo ble den 25 år gamle kvinnen stukket flere ganger av gjerningsmannen [på kvelden torsdag 17/11]. Det har vitner fortalt til politiet etter at en kvinne (25) ble stukket ned og drept på åpen gate i Oslo torsdag kveld. Kvinnen trillet på parets felles barn (1 1/2 år) da hun ble stukket ned og drept i Nedre Prinsdalsvei i Oslo ved 21-tiden torsdag kveld."

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=109595

Vi har dessverre opplevet en rekke slike drap de siste årene. Unge kvinner er drept av sin kjæreste/ektefelle/samboer, og slike drap er spesielt tragiske og grusomme. Antagelig har kvinnen i disse sakene oppført seg på en måte som mannen ikke kan finne seg i, og så har mannen, som åpenbart sitter fast i et gammelt kjønnsrollemønster, brukt vold for å få kvinnen til å oppføre seg annerledes. Slikt er selvsagt totalt uakseptabelt.

Men noe av det som er mest sjokkerende er at i svært mange av disse tilfellene har mannen tidligere brukt vold mot kvinnen, kvinnene har anmeldt dette til politiet, og så er mannen blitt ilagt en slags dom. Vi siterer fra Dagbladet om denne aktuelle saken:

http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/11/18/449769.html

"Det er imidlertid på det rene at mannen var ilagt et besøksforbud etter at han skal ha utøvd vold mot kona. - Han ble ilagt besøksforbudet den 30. september i år, i forbindelse med en familievoldssak. Et slikt besøksforbud gjelder for tre måneder, sier Kristiansen til Dagbladet.no."

Så, den voldelige mannen er kun blitt ilagt besøksforbud! Dette er skandaløst. Voldelige menn bør settes i fengsel, voldelige menn skal ikke gå løse!

Vi i DLF har gjentatte ganger tatt opp det spørsmål at straffene som dagens kriminelle blir idømt er alt for milde. Å idømme en mann som bruke vold mot sin partner besøksforbud er latterlig - dersom en mann bruker vold mot en kvinne så vil han ikke nøle med å bryte et besøksforbud.

Selvsagt sier politiet alltid det som de sier i denne saken: " Politiet sier det er naturlig å vurdere om noe kunne vært gjort annerledes for å sikre kvinnens liv og helse". Men slikt er lite mer en tomme ord. Vi har som nevnt gjentatte ganger sett at kvinner er drept av sine menn, at kvinnene tidligere har gått til politiet, og at rettsapparatet reelt sett, som i denne saken, ikke har gjort noen ting.

DLF vil som kjent ha strenge straffer, straffer som innebærer langvarig isolasjon, for kriminelle, og dette gjelder spesielt voldsmenn. Og menn som slår kvinner er voldsmenn av aller usleste slag. ...

Venstreorienterte har for vane å legge skylden for de negative konsekvenser som deres politikk fører til på kapitalismen. Siste eksempel på dette er påstanden om at salget av falske legeerklæringer til kriminelle (se vår kommentar 31/10) er et utslag av kapitalisme.

Intet kunne vært fjernere fra sannheten. Kapitalismen bygger på det prinsipp at samfunn skal organiseres slik at individers ukrenkelige rettigheter ikke krenkes. Den som krenker slike rettigheter skal da straffes. Under kapitalismen vil det således ikke være noe grunnlag for at en kriminell skal kunne slippe å møte i retten eller slippe soning (eller få mildere soning) fordi han har en legeattest som sier at han ikke føler seg vel og ikke vil tåle å sone en straff.

Under kapitalismen, hvor staten skal beskytte oss mot kriminelle, vil politi og rettsapparat arrestere mistenkte og straffe skyldige kriminelle slik at de dels straffes for sine kriminelle handlinger, og dels holdes isolert fra folk flest i en periode slik at de i denne perioden ikke kan begå nye kriminelle handlinger.

Under kapitalismen vil ingen kriminelle slippe soning pga sykdom. Men mens fangen sitter i fengsel kan han selvsagt få elementær behandling for sykdommer, men slik behandling kan ikke innebære at den kriminelle får gå fri.

Dagens utbredte ordning hvor harde kriminelle har sluppet straff fordi de har kjøpt en falsk legeattest av en korrupt psykiater er et resultat av de siste tiårs ”vi må være snill mot de kriminelle fordi det er ikke deres egen feil, det er samfunnets feil”-politikk. Det er altså de siste tiårs politikk som har gått ut på å ikke holde de kriminelle ansvarlige for sine handlinger som er årsaken til dagens omfattende praksis med falske legeattester.

Det er altså de siste tiårs kriminalomsorg (!) som er skyld i at kriminelle går løse. En pro-kapitalistisk politikk vil holde alle kriminelle ansvarlige for sine handlinger, og det de kriminelle vil få under kapitalismen er straff, ikke omsorg.

Så de siste dagers avsløringer rammer de venstreorientertes politikk, men som de alltid gjør, så legger de skylden på sine motstandere. Dette er bokstavelig talt å rette baker for smed. Men slik er de venstreorientertes politikk: den går ut på å ikke straffe de som fortjener straff, å straffe de som ikke fortjener straff, å ikke belønne de som fortjener belønning, og å belønne de som ikke fortjener belønning. Med en slik politikk så er det ikke overraskende at det går så dårlig som det gjør.

”Norge er verdens beste land å bo, Norge er best i alt, og Norge er fullstendig ukorrupt.” Dette er bildet mange nordmenn har av Norge.

Men en sak som ble avslørt på lørdag av ivrige journalister i Dagens Næringsliv har slått enda en sprekk i denne myten.

Hvis journalistene har rett, viser det seg at fremtredende norske psykiatere, en av dem ansatt i en meget høy stilling i forsvaret, har solgt (for penger!) attester til harde kriminelle slik at de skal få slippe å sone fortjente og idømte fengselsstraffer!

Og ikke nok med dette, disse psykologene er mye brukt av rettsapparatet som sakkyndige, de er ofte brukt av den ivrige forsvarsadvokat Tor Erling Staff (som selvsagt nå er disse mistenktes forsvarer), og vår nåværende justisminister, som skal undersøke saken, var en gang advokatfullmektig hos – Tor Erling Staff!

Dessuten opplyste TV2 i morges at forrige justisminster fra Ap, Hanne Harlem, søster av landsmoderen Gro Harlem Brundtland, ble varslet om denne saken, og ikke foretok seg noe.

Ja, hva forteller alt dette? At harde kriminelle kan slippe fengsel dersom de kjøper et papir fra en psykiater? At harde kriminelle lett kan gå fri selv om de blir tatt av politiet? At landets fremste psykiatere er korrupte og utsetter tilfeldige mennesker for ikke potensielle, men reelle, kriminelle? At justisministeren er inhabil i en stor og viktig kriminalsak, og ikke bare en vanlig kriminalsak, men en som involverer korrupsjon på høyt nivå i rettsapparatet? At en justisminister (Harlem) ikke undersøker grove beskyldninger mot viktige embedsmenn?

Dette er en meget alvorlig sak. Nå er det også slik at de som graver frem slike forhold som regel ikke er politiet/rettsapparatet, det er som regel journalister som graver frem slikt. Men dersom det som har skjedd tidligere i lignende saker i Norge også skal skje denne gangen, så vil ikke journalistene bli helter (slik denne type journalister blir i for eksempel USA), det som tidligere har skjedd i Norge er at journalisten blir dømt for ærekrenkelser (slik Trygve Hegnar ble da han avslørte at en stortingsrepresentant fra SV hadde jukset med sin boligadresse slik at dette resulterte i øket kost- og reisegodtgjørelse).

La oss avslutningsvis si at saken ikke er ferdig etterforsket, og at det ikke foreligger noen dom, og at man derfor ikke kan si noe sikkert om skyld. Men for oss ser det ut til at DN har en god sak.

Helt til slutt: statens eneste legitime oppgave er å beskytte oss mot kriminelle. Vi vet at den norske stat i stor grad svikter i denne oppgaven, men hvis innholdet i DNs oppslag er korrekt, er det norske rettsapparat i så stor grad ute av stand til å utføre sin oppgave at det er en skandale av enorme dimensjoner.

Oppdatering kl 1030: Skandalen vokser; VG skriver nå at "Ingen av de involverte i legeattest-skandalen blir suspendert fra jobben."

"Politiet stormet pokerlag" leste vi i VG forleden. En gruppe menn, sannsynligvis menn i 40-50 årsalderen med god råd, satt og tok et vennlig slag poker "da da fire uniformerte og tre sivile politifolk slo til mot pokerlaget i Askøy utenfor Bergen.

Rundt 20.000 ble beslaglagt og deltagerne måtte oppgi full personalia. Flere av de involverte opplevde aksjonen som dramatisk, melder TV 2.

Deltagerne hadde hver betalt i underkant av 1000 kroner for å være med.

- Jeg kan bekrefte at razziaen har funnet sted, men utover det kan jeg ikke gi noen kommentarer, sier operasjonsleder Kjell Tore Årnes i Hordaland politidistrikt til NTB."

Politiet bruker altså ressurser på å storme et hjem hvor en gruppe menn sitter og spiller poker! Pengespill i Norge er forbudt: "Slike arrangementer er ikke lov. I mange spill er det svært mange tapere, men de får man svært sjelden høre om, sier direktør i Lotteritilsynet Atle Hamar ... ". (Sitat slutt fra VG.)

Selvsagt burde spill om penger vært lovlig, men vårt hovedpoeng i dag er et annet: politiet har i dag et enormt antall lover å forholde seg til. Selvsagt må de da prioritere. Å prioritere betyr å sette noe foran noe annet, dvs. det betyr at politiet må velge mellom viktige saker og mindre viktige/uviktige saker.

Som kjent øker kriminaliteten: den reelle kriminaliteten er i sterk vekst. Vi leser stadig om at det blir flere tilfeller av ran, overfall, voldtekt, drap, innbrudd, hærverk, piratkopiering, osv.

Når politiet må prioritere må de velge noe og si nei til noe annet. De burde da selvsagt valgt de viktige sakene, saker hvor folk rammes på person eller eiendom. Men det kan også være andre kriterier som spiller inn når politiet skal prioritere: det kan hende at de vil velge enkle, ufarlige og "spennende" saker istedenfor å velge å ga til aksjon på saker som er vanskelige, krevende og kanskje farlige.

Så når politiet istedenfor å ta seg av reelle forbrytere med lovens pålegg i hånd kan gå etter prostituerte, pornohandlere og menn som spiller poker, så vil politiet i endel tilfeller gjøre dette. Dette betyr i klartekst at politiet isteden for å oppklare innbrudd og tyverier, går etter en gruppe venner som sitter og tar et slag poker.

DLF tar sterk avstand fra dette. DLF vil at alt som ikke er rettighetskrenkende skal være tillatt, og at lover kun skal ha med rettighetskrenkende forhold å gjøre. Poker bør være tillatt, men når slikt er forbudt, vil politiet prioritere å gå løs på fredelige mennesker som gjør fredelige ting, istedenfor gå løs på tyver og andre kriminelle som mer eller mindre terroriserer sine omgivelser. Vi frykter dog at det vil bli enda flere av lover som ikke har med beskyttelse av rettigheter å gjøre, og at flere pokerlag vil bli stormet, og at flere reelle kriminelle vil få gå i fred. Dette er med på å gjøre tilværelsen enda mer farlig enn den er - dagens politiske konsensus, et konsensus som deles av alle unntatt DLF, fører til at sannsynligheten for å bli rammet av reell kriminalitet stadig blir større. Vi synes dette er beklagelig.

Dom er falt i ankesaken som mulla Krekar anla mot staten for å få opphevet vedtaket om utvisning: vedtaket om utvisning blir stående og mulla Krekar kan kastes ut av Norge.

Hva som vil skje videre i rettsapparatet er ikke klart – det er fortsatt ankemuligheter igjen, men det er nå tydelig at Krekar vil bli kastet ut om ikke lenge.

Vi er svært tilfreds med dette, Krekar er en terroristleder, og slike bør ikke få opphold i Norge.

Noe av det som er mest alvorlig ved denne saken er at Krekar har fått opphold her, og at prosessen med å kaste ham ut har tatt så lang tid.

Det er behov for en kraftig oppryding i alt statlig som har med innvandring, asylsøknader, opphold på humanitært grunnlag, etc. å gjøre. I tillegg er det skremmende at prosesser som går for rettsapparatet tar så lang tid. Hvor lenge har sakene mot Krekar pågått? De har pågått i flere år. Vi vil tro at en slik sak burde kunne bli avgjort på et par måneder.

Alt i alt vil vi si at vi er glade for at terroristlederen Krekar nå endelig vil bli kastet ut av Norge.

”Nær 19 av 20 statlege nettstader bryt mållova”.

Dette har vi hentet fra nettstedet www.utdanning.ws, og vi siterer fra artikkelen:

”Etter oppmoding frå Nynorsk kultursentrum har Språkrådet undersøkt målbruken på 173 statlege nettstader. Berre på tolv av desse var minst om lag 25 prosent av dokumenta på nynorsk [slik loven krever]. …

- Det er forstemmande å sjå at norsk statsforvaltning er på kollisjonskurs med Stortinget i sin språkpolitiske praksis. Den som får eit statstilskott på 100.000 kroner eller meir, skal melde tilbake revisorstadfesta tal som viser at pengane har vore brukte slik styresmaktene har føresett, sier Ottar Grepstad, som er direktør i Nynorsk kultursentrum.

Grepstad er overrasket over at statlige institusjoner ignorerer de lovpålegg som Stortinget har gitt, og at dette ikke får noen konsekvenser for lovbryterne.

Reglene for bruk av nynorsk og bokmål på statlige nettsteder er fastsatte i St.meld. nr. 9 (2001 - 2002) og St.meld. nr. 48 (2002 - 2003). Alle partiene i Stortinget unntatt FrP her sluttet seg til dette.

Vi for år del vil si at dersom loven finnes, så bør den adlydes. Men vi er sjokkerte over at en rekke statlige institusjoner – 95 % – fullstendig ignorerer et lovpålegg. Og vi er også sjokkerte over at slike systematisk og kontinuerlige lovbrudd over tid ikke medfører noen reaksjoner i det hele tatt.

Eller er vi det? Er det noen grunn til å være sjokkert? Vi vet jo at dagens politikere ikke mener alvor når de vedtar lover. Vi vet jo at politikerne ikke forventer at de lovene de vedtar skal følges. Vi vet jo at de ofte vedtar lover som kun er ment som anmodninger om at folk skal oppføre seg i samsvar med dem, og vi vet jo at de straffer som gis dersom noen bryter lovene er fra ikke-eksisterende til alt for små (unntatt for skatteunndragelse, da er straffene svært strenge).

DLF vil at lover kun skal beskytte individers rettigheter, dvs. at et samfunn kun skal ha lover som beskytter innbyggerne mot innbrudd, ran, tyveri, overfall, svindel, etc., og at alle andre lover skal avvikles. Vedtas det lover om alt mulig – for eksempel om språkbruk – vil disse lovene i liten grad bli fulgt, og respekten for lov og rett vil bli redusert. Derfor vil lover av den typen som det er snakk om her – lover om nynorskbruk – føre til at respekten for de legitime lover reduseres, og de vil derfor føre til øket reell kriminalitet.

De lovene som han andre oppgaver enn å beskytte oss mot reell kriminalitet kalle vi ulover, og vi vil igjen referere den kloke formaningen fra Frostatingsloven som sa at ”med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes”. Kort sagt, ulover er ødeleggende, og de bør fjernes.

I går falt dommen mot Holmlia-banden, de tre mennene i 18-20 års alderen som overfalt og skadet en tilfeldig passasjer på Holmlia-bussen. Offeret, en 32 år gammel mann, fikk varig hjerneskade og blir pleietrengende resten av livet.

Lovverket innebærer og dommerne synes at en passende straff for dette er fengselsstraffer på omtrent fire og et halvt år.

Vi synes at dette er en skandale! Disse dommene innebærer at de dømte er ute igjen ifør tre år er gått. Vi synes at en passende straff ville vært omtrent 20 år i fengsel.

DLF mener at statens eneste legitime oppgave er å beskytte oss mot overgrep, enten ved kriminalitet eller ved krig. Staten skal derfor kun drive politi, rettsapparat og militært forsvar.

Dessverre ser vi at staten i dag forsømmer disse oppgavene: kriminelle får milde straffer, dvs. de som begår reell kriminalitet får milde straffer. Strenge straffer utdeles til de som begår handlinger av en type som er forbudt i dag, men som burde vært tillatt: smugling, skatteunndragelser, og alt som har med salg og smugling av narkotika å gjøre.

Dette betyr at staten i dag ser på det å selge narkotika, det å ta med seg varer over landegrensen, og det å forsøke å beholde sine egne penger, som langt alvorligere forbrytelser enn for eksempel med vold å påføre en ung mann hjerneskade og å gjøre ham til invalid for resten av livet.

Dessverre støtter dagens norske befolkning i meget stor grad disse holdningene som dommene er utrykk for, og det er derfor de aller fleste av de andre partiene synes at milde straffer for voldsmenn er greit.

DLF er annerledes: vi vil ha strenge straffer for alle handlinger som krenker individers rettigheter. DLF vil arbeide for at alle lover som ikke har som formål å beskytte individers rettigheter skal avvikles.

Men slik som holdningene er er det ikke overraskende at kriminaliteten øker, at fengselskøene blir lenger, at ventetiden i rettssystemet blir stadig lenger, og at flere og flere vanlige mennesker presses over i kriminell virksomhet (ett ferskt eksempel: i dag opplyste NRK i sin nyhetsending på radio at et antall bruktbilhandlere i Oslo har lurt unna mange millioner kroner fra beskatning), kort sagt at respekten for lov og rett stadig synker.

Det ser dessverre ut til at Norge kommer til å fortsette i samme retning i mange år fremover. Kun DLF står for de verdier og den politikk som kan endre dagens kurs.

La oss avslutte med igjen å si at dommen mot Holmlia-banden, som så mange dommer mot reelle kriminelle de siste årene, er en skandale.

Justisminister Odd Einar Dørum er bekymret for rettsstaten, leser vi i en overskrift i Dagbladet i går.

Dette er Dørums kommentar til at ingen av de som oppholdt seg i nærheten grep inn da en ung mann ble banket opp av tre unge voldsmenn på Holmlia-bussen i januar.

Den unge mannen var passasjer på en buss, og for moro skyld ble han slått og sparket av tre ungdommer. Minst en av disse ungdommene var aktivt med i aksjoner av typen ”Stopp volden”. Den ungen mannen som ble slått og sparket ser ut til å ha blitt invalid på livstid.

Selvfølgelig er det grusomt at ingen av de ca 30 personene som var vitner til hendelsen grep inn. Dørum har helt rett når han sier at ”Rettsstaten er i fare når folk ikke melder fra eller tør vitne”.

Men hvorfor tør de ikke vitne? De tør ikke vitne fordi de frykter represalier fra forbryterne eller deres medsammensvorne. Og hvorfor er det grunn til å frykte slike represalier? Jo, fordi kriminelle stort sett går løse. Og hvorfor går de løse? Fordi politikerne har vedtatt lover som gir milde straffer for alle typer kriminalitet (unntatt skatteunndragelser, etc.).

Dessuten viser våre politikere en enestående evne til ikke å ville gjøre noe som virkelig kan få slutt på kriminaliteten. Flere ganger har vi sett Dørum på nyhetssendinger på TV i forbindelse med relativt små kriminelle handlinger (salg av falske pass, trafficing), og hvor Dørum har forsvart rettsapparatets passivitet ved å si at de menneskene som driver dette er uviktige, det som gjelder er å ta bakmennene. Dette er fra Dørums side kun en unnskyldning for ikke å gjøre noe som helst; vi har aldri sett en avisoverskrift som lyder ”Bakmann tatt!” Selvsagt er det slik at dersom de som bakmennene bruker stadig blir tatt, så vil også bakmennene bli rammet; uten fotsoldater vil deres virksomhet stanse opp.

Dørum viser også en kolossal naivitet overfor kriminelle: i forbindelse med at en del ransmenn på permisjon fra fengsel for noen måneder siden forsøkte å begå et ran på Aker brygge, uttalte han på TV i fullt alvor ”De har brutt reglene for permisjon, og dette skal ikke skje”.

Det ser ut til at Dørum er totalt ukjent med at kriminelle er mennesker som forakter vanlige arbeidende mennesker, de liker å leve spennende, å plage og å utøve vold mot andre. Det å bryte regler er det eneste de lever for. Så når Dørum forventer at de skal følge reglene som gjelder for permisjon fra fengsler, så er dette mer enn grenseløst naivt. Og at en justisminister er så naiv, det er kriminelt.

Grunnen til at rettssikkerheten er i fare er at kriminelle får går løse, dvs. at de straffene de blir idømt er svært milde! Og Dørum har ikke gjort noe for å korrigere dette, tvert imot!

Selvsagt er det feil å skylde på politikerne. De gjør bare det som befolkningen ønsker. Og den norske befolkning ønsker at voldsmenn, ranere og mordere skal ha milde straffer (samtidig som de ønsker at forretningsmenn som ikke betaler sin moms i tide skal få strenge straffer).

Den raskt voksende rettsløsheten vil føre til at folk fleste stadig oftere vil bli rammet av kriminelle handlinger. Når befolkningen går inn for milde straffer, så er de direkte med på øke sannsynligheten for at de skal bli rammet av noe kriminelt.

Men når Dørum sier at han er bekymret for rettsikkerheten, så må vi si at vi aldri sett større krokodilletårer.

Å utføre omskjæring på en liten jente er et kolossalt overgrep. Vi skal ikke her gå i detaljer om hva dette inngrepet består i, men bare konstatere at en jente som har vært utsatt for noe slikt vil få enorme problemer og store smerter senere i livet.

Omskjæring av piker er forbudt i Norge, men det er svært sannsynlig at slikt allikevel forekommer. Det er gjerne muslimer fra Sudan som behandler sine døtre på denne barbariske måten.

Nå har Stortingets flertall, for å komme denne skikken til livs, vedtatt å be regjeringen utrede om Norge skal innføre obligatorisk legeundersøkelse av alle småjenter som bor fast i Norge. Altså, det er ikke bare småjenter som kommer fra sudanesiske familier som skal undersøkes, alle småjenter som oppholder seg i Norge skal undersøkes, også de småjenter som kommer fra miljøer som aldri har praktisert omskjæring.

Hvorfor ønsker Stortinget dette? Jo, for å unngå stigmatisering av innvandrerjentene.

Vi siterer fra VGs artikkel om saken. "- Jeg er skeptisk til gjennomførbarheten av dette. Det holder ikke at jentene drar ned buksene. Nei, man må faktisk også legge seg ned og sprike med bena, sier avdelingsoverlege Bjørn Busund ved gynekologisk avdeling på Ullevål universitetssykehus. Dette samme mener Torkild Aas, overlege ved sosial pediatrisk seksjon, barnesenteret, ved Ullevål universitetssykehus.

- Jeg synes det er vanskelig å forsvare et slikt vedtak. Det kan hende at barnet blir et uskyldig offer, og det kan igjen vanskeliggjøre nødvendig kontakt med helsevesenet senere, sier han.

Aas viser til at man i tvilstilfeller må berøre kjønnsorganet for å foreta en slik undersøkelse. Og hvis en lege skal påvise en ulovelig omskjæring, må legen også fotografere det.

- Bare det å legge en liten jente på rygg og så forklare at «nå skal vi sjekke hva slags foreldre du har», kan bli vanskelig, sier han."

Det er interessant å se hvordan partiene reagerer på dette:

Høyre: Statsråd Erna Solberg, som har ansvaret for innvandringssaker, er ifølge VG rystet: "Solberg er selv mor til en liten jente og opplever dette som fornedrende mot titusenvis av jenter. ... - Dette er enormt krenkende overfor jentene. Det er kjempeforbausende at stortingsflertallet krever at alle jentebarn skal måtte vise frem underlivet sitt for at en liten gruppe i samfunnet skal nås, sier hun."

Ap: "-For Ap er det helt utenkelig å ha en politikk som bare gjelder for noen få, og ikke for alle, sier Aps Signe Øye."

FrP: "Lengst går Frp, som allerede slår fast at undersøkelsen skal være obligatorisk.
- Hvis jentebarna ikke møter til undersøkelsen etter flere purringer, bør det skrives en bekymringsmelding, for eksempel til barnevernet. I verste fall må barna hentes med tvang for å bli undersøkt. Men det må selvfølgelig være basert på skjønn, sier Per Sandberg, Frps fraksjonsleder i kommunalkomiteen."

SV: "- Jeg blir overrasket over reaksjonen fra Erna Solberg og enkelte fagfolk. Kanskje vi anklager noen feilaktig for incest, det er en risiko å ta, men det er en vel så stor risiko hvis vi ikke sjekker - og dermed ikke oppdager jenter som er blitt omskåret eller blitt utsatt for seksuelle overgrep, sier SVs Karin Andersen."

DLFs syn er at omskjæring er en barbarisk skikk som må bekjempes på alle mulige måter. Et viktig virkemiddel er informasjon overfor de miljøer det gjeldet, og man må også ha strenge straffer for de som tar initiativet til å gjennomføre slik omskjæring.

Når det gjelder obligatorisk legeundersøkelse av alle pikebarn, så tar vi sterk avstand fra dette. De som rammes av omskjæring er meget få, og det å undersøke alle pikebarn - det fødes hvert år ca 30 000 piker i Norge - bare for at noen meget få ikke skal føle seg stigmatisert, er etter vårt syn skandaløst. Omskjæring forekommer i noen meget små miljøer, og dersom det er mistanke om at omskjæring har skjedd overfor en bestemt pike i dette miljøet, bør piken kunne undersøkes. Men å undersøke alle, slik Stortinget nå her bedt Regjeringen utrede, er en vanvittig idé.

Vi leser stadig om at politikere blir sjokkert når de får oppleve resultatene av sin egen politikk. Det siste eksemplet på dette er dagens oppslag om at kvinnelige politikere er sjokkert over at politiet har en ”versting-liste”, en liste på 40 personer som politiet mener er ”tikkende bomber” og som kan begå kriminelle handlinger mot særlig kvinnelige politikere.

Siden disse 40 av politiet er beskrevet som tikkende bomber, så er dette åpenbart personer som har begått vold, som har truet politikere på en eller annen måte, og som politiet vurderer slik at de kan slå til igjen når som helst.

Til dette vil vi først si det som vi har sagt så mange ganger før: farlige mennesker kan ikke gå løse, farlige mennesker bør settes i fengsel! Politikerne i de andre partiene har ingen forståelse for hvorfor enkelte mennesker blir kriminelle, og derfor vedtar de tiltak som overhodet ikke har noen effekt. Derfor er kriminaliteten økende, og det vil den fortsette å være så lenge dagens politikk fortsetter.

La oss så se på et par av de uttalelsene som to voldstruede kvinnelige politikere kom med i morges, da denne saken ble presentert i TV2-nyhetene. Stortingsrepresentant for Ap, Karita Bekkemellem Orheim, som har gått med voldsalarm i fire år, sier at hun er overrasket over hvor mange – 40 – som går rundt som tikkende bomber: ”-Dette tallet var oppsiktsvekkende høyt. Jeg tror ingen hadde forventet at tallet var så høyt og derfor er det viktig at vi tar opp denne debatten på en ordentlig måte og at politiet og PST får ressurser til å gjøre jobben sin”.

Vi er ikke overrasket over at tallet er så høyt, vi er overrasket over at tallet er så lavt. Vi vil tro at det virkelige tallet på tikkende bomber er en del høyere. Dessuten – hva er det hun ønsker seg? Jo, at vi skal ta opp debatten. Og at politiet skal få flere ressurser. Vi kan si til alle som vil lytte at dette ikke vil løse problemene, tvert imot.

Så til Siv Jensen, som også ble intervjuet på TV2 i morges. Hun sa at hun var mer urolig for vanlige folk enn for politikerne; ”politikerne kan jo få beskyttelse”, sa hun, ”det kan jo ikke folk flest”. Jensen har helt rett. Dagens stortingspartier kan ikke gi folk flest beskyttelse. Dagens politikere vil at de kriminelle i stor grad skal gå løse, og derfor kan ikke folk flest bli beskyttet mot dem. Dette var altså FrPs bidrag.

DLF mener at beskyttelse av befolkningen mot kriminelle er statens eneste legitime oppgave (bortsett fra å drive militært forsvar), og at det er en kolossal fallitterklæring når staten ikke klarer dette. Det som gjør dette enda verre er at politikerne er klar over svikten, men allikevel ikke er villige til å gjøre noe med det. Det eneste som kan beskytte oss mot de som allerede er kriminelle er at disse settes i fengsel! DLF står alene om denne politikken, og derfor frykter vi at de andres politikk vil bli fulgt, og at derfor kriminaliteten vil fortsette å stige i årene fremover. Når enkeltpolitikere blir rammet av kriminalitet vil vi absolutt ikke si slike ting som ”som man reder så ligger man” eller ”den som graver en grav for andre faller selv i den” eller ”man får som fortjent”. Men vi vil tro at det er mange som vil tenke slik, og ikke uten en viss rett.

I avisene har vi de siste få dager kunnet lese om tre saker som klart og tydelig illustrerer dagens kriminalpolitikk.

1) Fremtredende politikere som Kristin Halvorsen og Siv Jensen er pga. mottatte trusler utstyrt med voldsalarm.

2) Vitner våger ikke avlegge vitnemål pga frykt for represalier.

3) Inntil 9000 innsatte i fengslene skal slippes løs for å redusere soningskøen.

Vi burde vært sjokkert over dette. Politikere bør kunne si hva de mener uten frykt for å bli utsatt for noen form for trakassering og vold. De som har observert kriminelle handlinger bør kunne fortelle om dette uten frykt for trakassering og vold. Og de som er idømt fengselsstraffer bør sone dem ferdig uten at de slipper ut før straffen er sonet.

Men vår såkalte kriminalomsorg er i en slik forfatning at de som truer politikere får gå i fred ute og får dermed fortsette sin virksomhet, forbrytere som blir stilt får retten får direkte eller indirekte mulighet til å true de som forteller i retten hva de har gjort, og de som er innsatt slipper fri for å gi plass til nye dømte.

Hadde denne situasjonen ikke vært så farlig, ville vi ha kalt det en farse. Men det sies at når tragedien blir for stor, så går det hele over i en farse, og det er en slik situasjon vi er kommet i mht kriminalpolitikken.

Hva må gjøres?

Det aller første som må gjøres er å legalisere narkotika. Dette vil føre til at langt færre blir dømt for kriminelle handlinger (en meget stor andel av de som sitter i fengsel sitter pga. narkotikaforbrytelser).

For det andre må de som dømmes for reell kriminalitet (reelle trusler, innbrudd, overfall, ran, tyverier, drap, voldtekt, etc.) idømmes lange fengselsstraffer. De som begår slike kriminelle handlinger må idømmes så strenge straffer at de ikke begår mer kriminalitet når de kommer ut.

Kun dette vil få slutt på den type problemer som ble nevnt innledningsvis. Men siden DLF foreløpig står alene om disse tiltakene, de eneste tiltak som vil nytte, frykter vi at vi også i fremtiden vil oppleve en stadig økende kriminalitet.

Vi har flere ganger tidligere brukt overskriften ”Skandale” på disse kommentarene, men sjelden er den så treffende som i dag. Vi leser i gårsdagens VG at i Oslo er det slik at kun ca 3 av 100 grove tyverier blir oppklart!

Vi siterer fra VG i går: Etter overskriften "Tyvene går fri" leser vi blant annet følgende: Bare drøyt tre av 100 innbrudd og tyverier ble oppklart i Oslo i fjor. Norsk politi kjemper en meget vanskelig kamp mot innbrudd og tyverier. Hele 149.900 vinningsforbrytelser forble uoppklart i fjor.

Tall VG har innhentet fra samtlige politidistrikter, viser at det i fjor ble etterforsket 189.746 vinningsforbrytelser i Norge. Bare én av fem saker ble oppklart.

Dårligst er Oslo-politiet, som bare oppklarte 848 grove tyverier i 2004. Men de etterforsket over 22.000 saker. Det gir en oppklaringsprosent på lave 3,8.”

Vi siterer videre fra VG: ”I dag legger Politidirektoratet frem sin evaluering av den store politireformen. Den skulle føre til flere operative politifolk, som blant annet skulle bekjempe skurker på tyveritokt.

Men politiet må altfor ofte gi tapt mot hverdagskriminaliteten, som rammer hundrevis av nordmenn hver dag.

De mange henlagte vinningssakene opprører de sentralt tillitsvalgte i politiet.

- Mye av dette er nærmest risikofri kriminalitet. Det er ofte tilfeldigheter som fører til at noen blir tatt, sier Curt A. Lier, som er leder i Politiembetsmennenes landsforening. Han er redd for hva den dårlige oppklaringsprosenten på vinningskriminalitet betyr for den alminnelige rettsoppfatning, og mener politiet ikke er i nærheten av å ha de ressursene de trenger for å etterforske hverdagskriminaliteten.

Lederen i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, mener kampen mot hverdagskriminalitet og vinningsforbrytelsene er en akilleshæl for norsk politi.

- Dette er en type kriminalitet som rammer de aller fleste. Og det er ut fra dette at folk flest vil måle om de er tilfreds med sitt politi. Fremover er vi nødt til å prioritere denne type kriminalitet, mener Johannessen.” Sitat slutt fra VG.

Statens fremste, og eneste legitime, oppgave, er å beskytte oss mot krenkelser av den typen som kriminelle står for. Vi ser at staten gjør en helt elendig jobb på dette området: når kun ca 3-4 % av en type kriminelle handlinger blir oppklart, er dette en kolossal skandale.

Det som må til for å rette på dette er en kraftig omlegging av kriminalpolitikken: blant annet må kriminelle settes lenge i fengsel etter at de er dømt. Dersom tyver (og andre kriminelle) blir idømt lange fengselsstraffer, vil kriminaliteten synke til praktisk talt null på få uker.

Grunnen til at vi har denne skandaløse situasjonen er at de etablerte miljøer, inkludert politikerne i de andre partiene, ikke har noen forståelse for hvordan mennesket fungerer, og derfor vil alle tiltak de setter i verk mot kriminalitet være praktisk talt nytteløse. Mao vil kriminaliteten fortsette å stige inntil det kommer en kraftig kursomlegging. Kursen må legges om i samsvar med realistiske ideer om hvordan mennesket fungere, og på dette området står DLF alene.

Så inntil DLF blir en sterk maktfaktor i norsk politikk - og vi frykter at dette ligger langt frem i tid - vil vi alle stadig oftere bli rammet av mild eller grov kriminalitet.

Dagsrevyen fortalte i går at nå er det 2700 domfelte som venter på å få sonet sin straff. Grunnen til at de må vente er at fengslene er fulle; det finnes ikke celleplass til dem.

Nå er Stortinget i ferd med å utvide strafferammene slik at også minimumsstraffene heves – dette vil innebære at de dømte vil sitte lenger i fengsel og derfor vil soningskøen bli enda lenger.

Det ble i reportasjen opplyst at for å få avviklet soningskøen må det på få år bygges ca 4000 nye fengselsplasser, og med det tempoet vi har i utbyggingen – sist år ble det bygget ca 80 plasser – vil dette problemet ikke bli løst på svært mange år.

Og hva er problemet? Problemet er at domfelte forbrytere går løse i kanskje mange år før de skal inn til soning, og i denne perioden skjer det alt for ofte at de begår nye forbrytelser.

Det er svært viktig at rettvesenet reagerer raskt: forbrytelser bør oppklares raskt, rettssakene bør gå effektivt unna, og den dømte bør sendes rett til soning etter at dommen er falt. Idag svikter det på ale disse punkltenem, og i verste fall må dømte vente år på soning.

Det fines ett tiltak som vil løse alle disse problemene. Det er full legalisering av alt som har med narkotika (for voksne) å gjøre: salg, ”smugling”, bruk, etc. av narkotika bør være fullt ut tillatt for voksne. Hvis dette gjennomføres vil mange fengselsceller bli ledige, den kapasitet politiets bruker på narkosaker kan overføres til reell kriminalitet, mengden reell kriminalitet vil også gå sterkt ned fordi mange innbrudd, overfall og ran utføres av narkomane som trenger store penger for å få kjøpt narkotika.

Dessverre er det også i denne saken slik at de andre partiene ikke vil innse virkeligheten; de synes at narkotika er en styggdom (noe vi ikke er uenige i), og kjører derfor en forbudspolitikk som har stor symbolverdi, men som ellers er sterkt skadelig. De andre partiene ignorerer de enorme skadelige effektene av narkotikaforbudet, og føres oss inn i stadig større elendighet.

Også her har DLF den politikken som vil løse problemene, men dessverre står vi også her alene.

Hittil har etterforskningen etter NOKAS-ranet i fjor kostet eventyrlige 60 millioner kroner. NOKAS-ranet førte som kjent til at en politimann ble drept, og at tyvene stakk av med omtrent 65 millioner kroner.

Det som er sjokkerende er at praktisk alle de som er mistenkt/siktet i saken er ”gamle kjenninger av politiet”. Ranerne er altså personer som også tidligere har begått svært alvorlig kriminalitet. Allikevel var de på frifot 5. april i fjor, da NOKAS’ pengetransport ble ranet.

Vi synes dette er forferdelig. Alvorligst er selvfølgelig drapet på politimannen. Alvorlig er også de psykiske belastningene på alle som ble direkte ofre for ranet. Alvorlig er det også at 65 millioner kroner ble stjålet. Men det er også alvorlig at det er brukt hele 60 millioner kroner på etterforskningen. 60 millioner kroner tilsvarere arbeidet/verdiskapningen til 20 personer i et helt år. 20 personers årsverk er altså gått med til dette.

Og vi kunne sluppet alt dette, hvis de kriminelle som utførte ranet hadde sittet i fengsel. Hvis disse hadde sittet i fengsel, dvs. hvis de hadde fått lange fengselsstraffer de første gangene de ble dømt, ville politimannen vært i live. De andre som var ofre for ranet ville ikke ha hatt de psykiske planene de nå har. De 65 millionene som ble stjålet ville hele tiden ha vært hos sine rettmessige eiere. Og de 20 personenes årsverk som nå er gått med til etterforskningen, ville ha blitt brukt til noe nyttig, noe som hadde øket velstanden heller enn å bøte på en skade.

Det som skjedde er forferdelig, og det er dagens kriminalpolitikk, som innebærer alt for milde straffer overfor kriminelle, som er årsaken. DLF vil ha en annen kriminalpolitikk enn den som er blitt ført de siste tiår. Vi vil at kriminelle skal straffes strengt. Men så lenge vi står praktisk talt alene om dette, vil vi også i fremtiden oppleve slike forferdelige ting som NOKAS-ranet.
.
.
.
.
.
.
Noen avisartikler om saken ligger her:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=266714

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=271558

En ung handikappet mann i rullestol ble for noen uker siden overfalt på en bussholdeplass på Holmlia ved Oslo. Overfallsmennene var en gjeng på ca seks menn i 18-års-alderen. Overfallet ble observert av ca 30 busspassasjerer.

Til tross for dette er det ingen av de 30 som har meldt seg til politiet som vitner til hendelsen*. Dette til tross for gjentatt oppfordringer fra politiet, både gjennom NRK og andre kanaler, om at vitner er blitt bedt om å melde seg.

Det spørsmål vi vil stille er følgende: Hvorfor er det ingen av de 30 som vil være vitner? Vi kan ikke tro at ingen av de 30 har noe å fortelle, vi kan ikke tro at ingen av de 30 er for opptatte til at de kan bruke litt tid på å bli avhørt av politiet og evt. vitne i rettssaken, og vi kan ikke tro at ingen av de 30 kan tro at deres vitnemål ikke er interessante for politiet.

Så hvorfor har ingen vitner meldt seg? Vi vil tro at grunnene til dette er at de er redde for hevn fra de som de har vitnet mot etter at de har sonet straffen. Det har forekommet tilfeller hvor løslatte kriminelle har overfalt personer som har vitnet mot dem i retten.

Dette er til en viss grad forståelig: Hvis det man oppnår ved å vitne, hvis det man oppnår ved å hjelpe til med å få en kriminell satt i fengsel, er at man selv blir overfalt, så er det forståelig at folk lar være å vitne. Men hvis vi kommer dit hen at ingen vil vitne i slike saker, da vil de kriminelle nærmest ha fått en blankofullmakt til å herje som de måtte ønske.

Man ser altså klart at en viktig grunn til at folk ikke vitner er at de kriminelle får lave straffer. Det er altså dagens kriminalpolitikk som er årsaken til at så mange stiller seg likegyldige til at noen blir overfalt. dagens kriminalpolitikk, som innebærer at kriminelle i hovedsak går løse, fører også av denne grunn til mer kriminalitet.

Vi har sagt det før og vi sier det igjen: kriminelle må straffes strengt. For alle typer innbrudd, ran, overfall etc. bør de idømmes lange fengselsstraffer – og inntil dette blir den politikken som føres, vil risikoen for å bli utsatt for overall, innbrudd og ran bare øke. Og i dag er det så ille at selv ikke en rullestolbruker på en buss med 30 passasjerer kan føle seg trygg.
.
.
.
.
.
.

*NRK Østlandssendingen melder 13/1 at etter uker med oppfordringer har nå tre vitner meldt seg. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_ostlandssendingen/4420238.html

Politiet klarte i forfjor å hindre at et norsk fly ble utsatt for en selvmordsaksjon: En asylsøker ville i 2003 gjennomføre en selvmordsaksjon mot et norsk innenriksfly. Da politiet avslørte ham, fant de planer, farlige materialer og et avskjedsbrev til familien.

Aftenpostens artikkel om saken ligger her.

Vi er selvsagt svært glade for at denne aksjonen ble avslørt og at mange menneskeliv ble spart. Vi er dog sterkt uenige i den vurderingen som lå til grunn for å holde dette hemmelig – denne saken er først blitt kjent nå, mer enn et år etter.

Men det som er vårt hovedfokus her og nå er dagens flysikkerhet. Kontrollen av passasjerene ble i fjor kraftig forbedret etter at en asylsøker forsøkte å styrte et fly ved å gå løs på pilotene med øks – vedkommende hadde klart å få med seg en øks om bord i kabinen. Dette skjedde på en flyplass hvor det overhodet ikke var noen kontroll av passasjerene før de gikk om bord.

Nå er det visstnok innført slik kontroll på alle flyplasser i Norge, og vi er glade for det. Man det er all grunn til å tro at kontrollen reguleres på en måte som gjør den langt mer ressurskrevende enn den burde være. Vi er tilhengere av at kontrollørene skal kunne velge ut hvilke passasjerer de finner det nødvendig å kontrollere. Vi er altså tilhengere av det som er forbudt i USA og som kalles ”profiling”. I dagens USA blir alle passasjerer kontrollert på samme måte ved ombordstigning: småbarn, kjendiser, politikere, gamle bestemødre, menn fra Midtøsten som reiser alene på enveisbillett: alle disse blir bedt om å ta av seg sine sko, alle blir fratatt neglsakser og lommekniver, etc. Det er altså forbudt ved lov å forskjellsbehandle disse.

Vi er tilhengere av ”profiling”: alle som har begått terroraksjoner de siste ti årene har vært arabiske menn fra Midtøsten, og vårt syn er at det da er all grunn til å undersøke disse. Det har aldri forekommet at en terroraksjon er blitt begått av gamle bestemødre, småbarn, kjendiser og politikere, og vi anser derfor at det som regel skulle være unødvendig å utsette disse for omfattende sikkerhetskontroller ved flyreiser.

Altså: kontrollen ved norske flyplasser bør skje på den måten at personer som tilhører grupper som tidligere har utført flykapringer bør utsettes for omfattende kontroll før de går om bord i et fly. De som tilhører grupper som aldri har begått terrorhandlinger bør som regel slippe å bli undersøkt.

Ja, dette er i strid med den sosialdemokratiske likhetstanken som her går ut på at alle skal plages like mye, og også av denne grunn er dette en god ordning.

Målet for DLF er selvsagt at alt som har både med fly, flyplasser og sikkerhetskontroller å gjøre bør være privat, og da vil markedet avgjøre hva som totalt sett er de mest effektive rutiner. De reisende vil da velge de flyselskaper som ikke er blitt utsatt for noe terrorangrep, og det vil være de som har de mest effektive rutiner for å hindre terrorister å komme om bord og som plager passasjerer flest minst mulig.

Vi frykter dessverre at dagens ordninger er ineffektive, og selv om sannsynligheten for at et norsk fly skal kunne bli styrtet av en kaprer er svært liten så vil vi gjerne at denne sannsynligheten skal bli enda mindre.

"Ansatte ved Barnevernets ungdomssenter i Oslo tør ikke gå på jobb. Grov vold truer ungdomsakutten" og "Voldelig ungdom truer ansatte" er to av overskriftene i gårsdagens utgave av Aftenpostens aftennummer.

Artikkelen forteller at ansatte ved BUS, Barnevernets ungdomssenter, den kommunale institusjon i Oslo som skal ta seg av voldelig ungdom, blir utsatt for vold av den ungdommen den er opprettet for å ta seg av.

Man må være svært naiv for å bli overrasket av dette. Nå er det dog slik at de aller fleste nordmenn, og spesielt de som støtter opprettelse av og/eller arbeider i slike institusjoner, er svært naive. Derfor får vi gang på gang på gang høre om at slike ordninger ikke virker, og at de ansatte på disse stedene blir utsatt for trakassering og vold. (Samtidig fører ikke disse institusjonene til noen generell nedgang i kriminaliteten, snarere tvert i mot.)

For å slutt på dette problemet med voldsmenn som går løse og plager og terroriserer vanlige folk er det på kort sikt kun én løsning: kriminelle må isoleres fra fredelig mennesker - de må settes i fengsel! Det er opplagt at mens de sitter i fengsel så kan de ikke gjøre noen skade, og dersom de meget få som står for mesteparten av kriminaliteten og volden i samfunnet ble satt i fengsel, ville alle vi andre kunne gå trygt på byen, vi kunne være sikre på at vårt hjem ikke hadde vært utsatt for innbrudd mens vi var borte, vi kunne være sikre på at butikken og kiosken og banken og postkontoret praktisk talt aldri ville være utsatt for ran og tyverier, osv.

Det eneste som skal til for at vi skal kunne oppnå dette er at kriminelle settes i fengsel.

La oss også ha sagt at den primære grunn til at kriminelle må straffes er rettferdighet. all bør holdes ansvarlig for sine handlinger, og den som initierer tvang mot andre enten ved å begå tyveri eller ran eller overfall eller svindel eller innbrudd eller voldtekt eller drap fortjener å bli idømt en streng straff. Den primære grunnen til at kriminelle skal straffes er at det er moralsk, men det moralske er også det praktiske, så rettferdige straffer vil også føre til en kolossal nedgang i kriminaliteten.

Mahmoud Abbas har erklært sin vilje til å avvæpne og kontrollere de militante terrorgruppene i de palestinske områdene.¨ Han har bedt om hjelp fra Israel til å gjennomføre, bl.a. ved stans i militære operasjoner i PA. Det er VG som melder dette og, nevner også at dette har lenge vært Abbas ønske, men erketerroristen Arafat har hindret ham i skape fred.

Som Arafats formelle etterfølger har han nå muligheten til å gjennomføre dette, hvis han har støtte blant tilstrekkelig stor del av befolkningen. Meningsmålinger o.l. er alltid upålitelige i diktaturer som PA, slik at vi ikke skal feste for mye lit til gamle målinger som viste stor oppslutning om terrorlinjen.

Dette er et sjeldent og verdifullt lysglimt i en ellers håpløs situasjon. Palestinerne har nå en unik mulighet til å velge fred og liv, som de straks vil få dersom de griper sjansen. Arafats død vil isåfall være en stor velsignelse for både jøder og arabere. En fredelig løsning eller i det minste nedtrapping av konflikten vil ha gunstige ringvirkninger i hele regionen. Vi er begrensede optimister, basert på erfaringene, men den palestinske selvmordslinjen har ødelagt alt for dem. Det er mulig at de vil gripe sjansen til liv, nå som den har offisiell sanksjon fra deres egne ledere.

Det er vel for tidlig å si at det pågår en religionskrig i Nederland, men det vi har sett de siste dager kan tyde på at vi, ikke bare Nederland, men Europa, er på vei mot en betydelig konfrontasjon mellom muslimer og det sekulære Vesten.

I de siste par uker har kristne satt fyr på moskeer, og muslimer har satt fyr på kirker flere steder i Nederland. Utgangspunktet vil vi si var drapet på filmregissøren Theo van Gogh: han ble drept av en islamist fordi han hadde laget en islam-kritisk film. Vi vil altså si at det var dette drapet som startet det som har skjedd i Nederland. Muslimer vil antagelig si at det som begynte striden var en angrep fra van Gogh på islam; i islam er det som kjent strenge straffer for blasfemi.

La oss før vi går videre si at vi er tilhengere av religionsfrihet: alle har rett til å dyrke de guder de måtte ønske, og de har rett til å eie kirker, synagoger, moskeer o.l. hvor slik gudedyrking kan skje. Alle har rett til å bli latt i fred, så lenge de lar andre være i fred. Dette gjelder også de som bedriver religionskritikk, inkludert det som enkelte vi si er blasfemi. Vi er for full ytringsfrihet, og vi tar sterk avstand fra religiøses forøk på å diktere kunstneres arbeid, og dette gjelder spesielt de som har bedrevet kritikk av islam, f.eks. Salman Rushdie eller Theo van Gogh. De som på tilsvarende vis kritiserer andre religioner får i Vesten gå i fred, heldigvis.

Det som er skjedd i Nederland er altså at kristne og muslimer ikke har latt de andres gudshus være i fred, og slike handlinger tar vi selvsagt sterk avstand fra.

Men det ser ut til at det er i ferd med å bluss opp en kraftigere strid mellom muslimer og de kristen og de sekulære i Europa. Hva gjør vi nå? Hvordan forholder vi oss til dette slik at friheten sikres (eller helst utvides), og slik at fredelige mennesker får være i fred?

Keiser Napoleon, som var en stor hærfører, ble en gang spurt om hvordan han ville bruke sin genialitet som strateg for å komme ut av en håpløs sitasjon på en slagmark, og han svarte at ”Men min genialitet ville jeg ikke ha havnet i en håpløs situasjon”.

Dessverre er dagens Europa ingen politiske ledere av betydelig format; og de vi har har satt oss i det som kan bli en håpløs situasjon.

Men hva gjør vi nå?

For å sikre at alle fredelige mennesker – muslimer, kristne, jøder, ateister - få leve i fred, må nå alle fundamentalistiske miljøer overvåkes. Alle som planlegger reelle terroraksjoner må uskadeliggjøres. Alle som har begått drap, brannstifting eller andre typer reell kriminalitet må straffes strengt. På kort sikt er det intet annet vi kan gå inn for i dag. På sikt er det en vei til fredelig sameksistens mellom mennesker; fred er et resultat av at rasjonelle ider er blitt akseptert av størstedelen av befolkningen.

Dette er etter vårt syn den eneste måten Europa kan komme ut av den kritiske, men ennå ikke håpløse, situasjonen vi er kommet i. Vi frykter dog at dagens styrende politikere overhode ikke er villige til, eller i stand til, hverken å forstå den situasjonen vi er i, eller å treffe nødvendige tiltak. Og da lever vi i meget spennende tider.

Pårørende lever i frykt, leser vi i dagens Aftenposten. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article907111.ece

”Mange pårørende ... lever i daglig frykt og bevæpner seg mot brutale pengeinnkrevere. Besteforeldre har solgt alt for å dekke barnebarns ...gjeld.”

Hva slags gjeld er det snakk om? Jo, det er gjeld som narkotikabrukere opparbeider seg for å få kjøpt narkotika. ”Når den narkotikaavhengige ikke makter å gjøre opp for seg, oppsøker "kreditorene" hans familie. Flere steder i landet lever foreldre i skjul. Andre har med seg kniv og balltre til sengs, for å kunne forsvare seg. … Dette er et skjult problem over hele landet. Om kort tid vil det være vårt største samfunnsproblem, sier generalsekretær Jan Erik Thorsen i Landsforbundet mot stoffmisbruk (LMS).

Videre fra Aftenposten: Thorsen ”slår nå alarm, og ønsker myndighetens oppmerksomhet rettet mot de narkomanes pårørende. Foreldre lever i skam, og anstrengelsene for å hjelpe sine barn preger hele livet deres.

- En undersøkelse blant våre medlemmer viser at halvparten er truet på livet i forbindelse med barns narkotikamisbruk, sier Thorsen.

Forbundet har 6000 medlemmer. Medlemstallet øker, og Thorsen mener de er representative for hele landets pårørende.

- Det vil kreve bred og langsiktig innsats for å gjøre noe med dette økende samfunnsproblemet, sier Thorsen, som mener det er galt å tro at alle narkomane er slike som oppholdt seg Plata i Oslo.

- Problemet finnes i alle samfunnslag, mest i det helt skjulte. Her er enorme pengesummer i bevegelse. Når brukeren selv ikke makter mer går torpedoene hardt på foreldre, søsken og besteforeldre, sier han.”

Det finnes kun én eneste løsning på dette problemet. Myndighetene vil nok allikevel forsøke å innbille folk flest at det finnes andre løsninger, men det er kun én eneste løsning: legalisér alt som har med narkotika å gjøre for voksne mennesker!

Dagens forbud innebærer at narkotika blir svært dyrt, og at de som ønsker å ruse seg på slike rusgifter må oppsøke kriminelle miljøer. Denne kombinasjonen gjør at en del brukere stifter gjeld som de ikke kan betjene, og da blir ikke bare de selv rammet, men også deres slektninger blir rammet. Dette vil, som det sies i Aftenposten, ” Om kort tid … være vårt største samfunnsproblem”.

Som sagt: det er kun en eneste løsning: voksne mennesker har rett til å benytte de rusmidler de måtte ønske. Lovverket bør innrette seg etter dette. Hvis narkotika blir lovlig vil prisene komme innefor et rimelig nivå, og all reell kriminalitet forbundet med narkotika vil forsvinne. Politiet vil kunne konsentrere seg om reell kriminalitet (innbrudd, overfall, svindel, etc.), soningskøene til fengslene vil forsvinne, mystikken omkring det forbudte rusmiddel narkotika, som trekker ungdom inn i narkomiljøene, vil bli vesentlig redusert, etc. Og all den frykt som pårørende utsettes for fra kriminelle narkohandlere vil forsvinne.

Vårt ønske om legalisering er ikke på noen måte diktert av trusselen fra banditter, eller andre "praktiske" innvendinger mot den mislykkede politikken. Nei, vi går inn for legalisering fordi misbrukere ikke krenker andre, men bare ødelegger for seg selv. Det er tragisk, men ikke kriminelt.

Bandittvirksomheten som vi beskriver her er totalt uakseptabel, og myndighetene ville kunne ha stoppet slik virksomhet dersom de hadde ønsket det, og benyttet de riktige virkemidler.

Det er tragisk at samfunnet har fraskrevet seg sitt eneste rettmessige ansvar, nemlig å beskytte de uskyldige.

Staten tjener nå 300 millioner i året på rettssaker. Dette kommer av at inntektene av rettsgebyrene er ca 300 mill større enn det det koster å drive rettsapparatet. (De nøyaktige tallene er nå offentliggjort av Domstolsadministrasjonen i bladet Rett på sak, og sier at det for 2004 er budsjettert med utgifter på 1333 mill kr, mens inntektene er budsjettert til 1640 mill kr*.)

Bakgrunnen for denne økningen er økningen av rettsgebyret som ble vedtatt i sommer – da gikk rettsgebyret opp fra kr 740 til kr 845. Rettsgebyret danner grunnlaget for alle de andre gebyrene ved at beløpet forhøyes med en multiplikator for hver enkelt tjeneste staten krever betalt for. Et eksempel på dette er at tinglysningsgebyret for pantobligasjon siden 2002 har økt fra 1340 kroner til 2113 kroner fordi det ikke lenger beregnes som to rettsgebyrer (2R), men to og et halvt (2,5R).

Et dramatisk utslag er gir dette for kostnaden ved å føre for eksempel en fem dagers sak i tingretten. Denne kostnaden er økt fra 3 930 kroner i 2001 til 14 365 kroner i år. Gebyret er det samme for mannen i gaten som ønsker rettens avgjørelse i en husleietvist, og for et multinasjonalt selskap som vil ha en forretningsavtale vurdert rettslig. I tillegg til dette kommer utgiftene til advokat, utgifter som også har øket i det siste siden regjeringen nylig la moms på advokattjenester.

DLF anser at rettssikkerhet er svært viktig. Denne står nå svakt i Norge, og det er mange grunner til dette: Det finnes et enormt antall lover på områder hvor det ikke burde vært noen lover overhodet (alt fra bestemmelser om slike ting som kjønnskvotering, folks arbeidstid, folks inntak av rusgifter) til at det på andre områder er et svært komplisert lovverk (f.eks. innen alt som har med skatt og handel å gjøre). Alt dette gjør at rettsapparatet blir hardt belastet med ting som det ikke skulle hatt noe med i det hele tatt.

Dette gjør at alt som har med rettsapparatet å gjøre blir langt dyrere enn nødvendig. Vi kan dog ikke se noen annen løsning på dette problemet enn at vi får en kraftig forenkling av lovverket. Dessuten er statens store engasjement i alle mulige saker et stort problem også for rettssikkerheten. Kun med en sterk reduksjon i antall lover og en reduksjon i statens omfang kan vi få en akseptabel rettssikkerhet. Inntil da vil en isolert ting de høye rettsgebyrer kanskje føre til at det dannes private arbitrasjeordninger, ordninger hvor to parter som er i disputt kan velge å legge sin sak frem for en privat dommer som så setter seg inn i saken og kommer frem til en avgjørelse. Partene må da på forhånd være enige om å rette seg etter den beslutning som den private dommeren kommer frem til. En slik ordning vil ikke ha noe tvangsapparat, slik de statlige domstoler har, men et slikt supplement til det statlige apparatet vil være en god ting.

Det er også en rekke andre elementer som gjør at det er god grunn til å stille spørsmål ved rettsikkerheten i Norge: Personer som er dømt i det norske rettsapparat er blitt frikjent etter at de har tatt saken opp i Menneskrettighetsdomstolen (for eksempel de dømte i Bjugn-saken), personer er blitt uskyldig dømt for drap (Liland, og flere andre), og det er nærmest umulig å vinne en sak mot staten hvis man er blitt urettferdig behandlet (noe som NRK tok opp i sitt program Brennpunkt, sendt i reprise 8/10).

DLFs syn er rettsikkerheten i Norge i dag er så svak at Norge snart kan miste sin status som rettsstat. Den svenske individualistiske forfatteren Vilhelm Moberg deltok i Sverige på 50-tallet i det som ble kalt ”rättsrötedebatten” (en debatt om forråtnelsen og korrupsjonen i det svenske rettssystemet, en forråtnelse skyldtes den sammenblandingen av politisk og økonomisk makt som sosialdemokratiet i Sverige sto for). Kun en kraftig omlegging av lovverket og av statens omfang kan rette opp i det rettssikkerhetsproblem vi har i Norge i dag. Det ser ut til at det er svært få partier, og enda færre kjente intellektuelle, som er villige til og i stand til å ta på seg denne oppgaven med å rydde opp i det norske rettsvesenet.

*Se denne artikkelen i Aftenposten http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article890316.ece

Vi kom til å tenke på dette spørsmålet da vi i går så et intervju med justisminister Odd Einar Dørum på TV. Bakgrunnen for intervjuet var de siste dagers meget sterke økning i brutal kriminalitet. Mange av de siste dagers ran og ransforsøk er blitt utført av personer med svært lange kriminelle rulleblad, og enkelte av dem har begått slike handlinger mens de har ventet på rettssak for et annet alvorlig forhold eller har vært på permisjon fra fengselet.

Hvordan kommenterte Dørum dette? Jo, med overraskelse og en smule snurthet i stemmen han sa at ”Dette skal ikke skje” og ”de [kriminelle] misbruker systemet”.

Dørum virket altså overrasket over at kriminelle ”misbruker systemet”.

Kriminelle er folk som gir fullstendig blaffen i andre menneskers liv og eiendom, de bryr seg ikke om hvorvidt de ødelegger andre menneskers liv, de utnytter andre mennesker og forsøker å lure seg unna alle former for ansvar for og konsekvenser av egne handlinger. Vi skal ikke gå inn på de psykologiske forhold her, men de kriminelle begår ikke kriminelle handlinger fordi de har hatt en vond barndom eller fordi de trenger penger til mat og hus, de er kriminelle fordi de liker det de gjør, de liker den makten de får, de like oppmerksomheten de får, de liker å være outsidere – de forakter de kjedelige A4-menneskens som jobber for å forsørge seg og sin familie.

Alt dette er velkjent for enhver som har satt seg inn i dette fagfeltet, men for de ekstremt naive menneskene som er satt til å beskytte oss mot de kriminelle virker det som om de fortsatt tror at dersom vi er snille mot de kriminelle, gir dem en mild straff og så tilgir dem, så blir det nok bra. Intet kunne vært fjernere fra sannheten. I praksis er det nærmest umulig å reformere en hardbarket kriminell, og det eneste vi kan gjøre er å stenge dem inne slik at de ikke plager fredelige folk. Også av denne grunn er det svært nødvendig med strenge straffer for kriminelle.

På spørsmålet ”Hvor naiv går det an å bli?” er nok svaret ”Det finnes ingen grenser for hvor naiv det går an å bli”. Dessverre ser vi stadig eksempler som bekrefter dette. Og vi frykter at vi også i fremtiden vil se mange slike eksempler, fordi den utbredte naiviteten lar seg ikke kurere på en to tre.

Den tamilske bonden er tiltalt for å ha forsøkt å kjøre ned advokat Anders Folkman med traktor. Og for å ha slått med vedkubber og kubein etter advokaten og dommerfullmektigen under rettsmøtet 20. august i fjor.

Tamilen arbeidet som dreng på gården i 12-13 år, før han i september 2001 kjøpte odelsgården. Han ble fortalt at ingen av de som hadde odel på gården, var interessert i å overta den.

"- Jeg har kjøpt gården og vil ikke flytte eller selge! Det er som et ekteskap - vi tamiler skiller oss ikke. Slik er mitt forhold til gården, sa han i tingretten.

Bonden nektet også å la seg bistå av forsvarsadvokat, og han ville heller ikke ha noe å gjøre med sin offentlig oppnevnte forsvarer. Retten besluttet at advokaten likevel skulle ivareta bondens interesser i saken.

Hva er det denne saken egentlig handler om? Det går ikke klart frem av VGs artikkel, som konsentrerer sin fremstilling om at bonden forsøke å jage vekk rettens medlemmer under et møte på gården hans.

Antagelig handler saken om følgende: Tamilen var dreng på en gård som ingen av arvtagerne ønsket å overta, og tamilen kjøpte derfor gården, i 2001. Men så er det en av de arveberettigede som har ombestemt seg, og tamilen må da, siden det er odel på gården, oppgi gården. Det var antagelig betingelsene for dette eierskiftet rettsmøtet på gården skulle ta opp. Vi har forståelse for at tamilen ble forbannet da han innså hva norsk lovverk og rettsapparat tillater: det tillater at en som har kjøpt en gård kan bli fratatt den av en som en gang tidligere har hatt arverett til gården.

DLF er tilhengere av eiendomsretten, og odelsretten er i strid med denne. Odelsretten ble opphevet i Danmark-Norge omkring 1780, og dette var en av mange tiltak for å styrke eiendomsretten. Odelsretten er i strid med eiendomsretten fordi den reelt sett sier at en eiendom tilhører slekten, eiendommen tilhører ikke den person som nå står som eier. Dessverre ble odelsretten innført igjen i grunnloven av 1814, noe som ifølge historikeren Øystein Sørensen var et utslag av ”viderekommen bonderomantikk”.

At den tamilske bonden, som trodde han eide en gård, nå blir fratatt gården, er antagelig i samsvar med norsk lov. Men etter vårt syn er dette ikke i samsvar med det som er rett. I dette tilfellet er det som skjer mot tamilen intet annet en et tyveri.

De siste par uker har gitt oss et innblikk i hvordan norsk rettspleie fungerer. I tre saker som har fått stor medieomtale (og la oss med en gang si at disse muligens ikke er representative) har det vist seg at rettsapparatet (i vid forstand) i disse to sakene ikke har hatt som formål å beskytte de kriminelles ofre; formålet har vært å beskyttede kriminelle.

Den første saken angår 40-årinen som drepte en og skadet fire på Oslo-trikken. Det har vist seg at han har vært voldelig i mer enn 15 år, at han har vært til psykiatrisk behandling, og at han slippes ut fra et psykiatrisk sykehus til ingenting (ikke bosted, ikke jobb) mens han fortsatt regnes som farlig. Hans advokat har antydet at gjerningsmannen vil saksøke det sykehus som slapp ham ut.

Den andre saken gjelder ransforsøket på Jessheim for et par dager siden, et ransforsøk som politiet klarte å forhindre blant annet pga. dyktig overvåkningsarbeid. Nå ble de to ransmennene skutt i bena under ransforsøket, og politimennene som skjøt er under etterforskning for ulovlig bruk av vold, og ransmennenes advokater kommer med sterk kritikk av politiet. Igjen viser det seg at ransmennene er svært gamle kjenninger av politiet, de er tidligere dømt for en rekke ran, en av dem er tidligere dømt for legemsfornærmelse med døden til følge, og i de siste måneder har han i frihet ventet på det som sannsynligvis blir en dom for enda et ran.

Vi vil til dette si at dersom gjeldende lover og gjeldende praksis tillater dette – at voldelige og farlige mennesker går løse, og at politiet blir utsatt for kritikk når de forhindrer svært profesjonelle banditter å begå et ran ved å skyte dem i bena, da er noe kraftig galt med norsk det norske rettsapparatet. Det virker som om formålet ikke er å ytre rettferdighet og å beskytte almenheten mot kriminalitet, formålet ser ut til å være tlgivelse og å hjelpe de kriminelle.

Med en gang DLF får anledning, vil vi rydde opp i dette. Vi vil fjerne alle lover som har andre oppgaver enn å beskytte fredelige mennesker mot at deres rettigheter krenkes. Vi vil innføre strengere straffer for reell kriminalitet – voldsmenn, drapsmenn og ransmenn vil da ikke gå løse og fortsette sitt virke, de vil sitte i fengsel. Når dette er gjennomført vil vi ha et samfunn hvor kriminalitet er nærmest ikke-eksisterende. Ingen andre partier har samme politikk som vi har på dette feltet. De andre innfører tiltak som overhode ikke kan virke, og derfor vil kriminaliteten fortsette å stige. Også på dette området er alternativene DLF og de andre.

Statens eneste legitime oppgave er å hindre at innbyggernes rettigheter blir krenket. Dette skal skje ved at all initiering av tvang er forbudt, og ved at staten etterforsker alle tilfeller hvor slikt forekommer og straffer de som blir funnet skyldige i å ha initiert tvang.

At dagens norske stat har tatt på seg en rekke andre oppgaver enn denne eneste legitime oppgaven, og på alle disse områdene gjør en svært dårlig jobb, har vi omtalt og dokumentert i en rekke andre kommentarer på denne siden. At staten også gjør en svært dårlig jobb også innenfor sitt legitime område har vi også påpekt.

Men det er et viktig område som vi ennå ikke har kommentert. Dette temaet har gått igjen i en rekke forskjellige saker opp igjennom de siste år, og er igjen blitt aktualisert med dagens avisoppslag om Torgersensaken.

Fredrik Fasting Torgersen ble dømt for drap for nesten 50 år siden. Han har hele tiden hevdet at han var uskyldig dømt, men ble allikevel den person i Norgeshistorien som har sittet lengst i fengsel. Hans sak vakte stor oppmerksomhet, og en av de som kjempet intenst for han skulle få sin sak tatt opp igjen og bli renvasket var Jens Bjørneboe.

Torgersen ble altså for nesten 50 år siden dømt for drapet på en ung kvinne. I dag sies det at alle innen politiet var overbevist om at han var skyldig, men det ikke fantes tilstrekklig bevis mot ham, og at politiet derfor ”hjalp til” ved å fabrikkere bevis.

Dette er skandaløst. Dette er kriminelt! Det som skjedde var (hvis det er korrekt) at politiet begikk kriminelle handlinger!

Vi tar selvsagt sterkt avstand fra dette, og vi krever at i alle tilfeller hvor slikt skjer må de skyldige politifolkene straffes strengt.

Vi er bestemte tilhenger av at dersom noen skal straffes, så skal bevismaterialet vise tiltaltes skyld hinsides enhver rimelig tvil. Hvis det ikke er tilstrekelig bevismateriale, så skal den mistenkte bli frikjent uansett hvor ”overbevist” politifolkene er om vedkommendes skyld.

Det har vært en rekke tilfeller i norsk rettspleie hvor personer som er idømt og som har sonet lange fengselsstraffer er blitt frikjent etter at de har fått tatt opp sine saker igjen. En av disse sakene er Liland-saken, hvor Per Kristian Liland sonet 21 år for et dobbeltdrap han ikke hadde begått. Det vil kreve omfattende etterforsking for å finne ut hvem som er de egentlige skyldige i Torgersensaken. Og hvis det viser seg at det er politifolk som er skyldige i å ha forfalsket bevis, så vil vi kreve at disse, slik vi krever angående alle kriminelle, straffes strengt (selv om dette kan være vanskelig i en sak som er nesten 50 år gammel).

Vi mener at justismord er en av de verste forbrytelser som finnes i og med at den begås av det apparat som skal beskytte oss mot kriminelle. Alle er kjent med at det i Norge altfor ofte forekommer rettsavgjørelser som er feil, både i forhold til loven og i forhold til hva som er rett. DLF vil arbeide intenst for å korrigere dette.

En politiker uttelte en gang, i et sjeldent tilfelle av selvinnsikt, at det politikere gjør er ”å bygge broer der det ikke er noen elver”. Med dette mente han at politikere lager løsninger der det ikke finnes problemer, og at de ignorerer de reelle problemene som finnes.

Det siste eksemplet som bekrefter at dette er en korrekt beskrivelse av politikeres hverdag er Aftenpostens og Arbeiderpartiets kamp mot advokaters høye honorarer.

Vi siterer fra Aftenposten i dag: ”Arbeiderpartiet er lut lei skyhøye advokatsalærer og vil til høsten foreslå en rekke lovendringer som vil kunne gripe dramatisk inn i den enkelte advokats hverdag.”

Videre uttaler Ap-mannen Knut Storberget: ”- Dette handler om folks rettssikkerhet. Jeg mener advokatbransjen står ved et veiskille. Som medlem i justiskomiteen har jeg fått se endel saker der jeg er blitt sjokkert over hva advokater har tatt seg betalt. Vi er kommet dithen at mange som har rett ikke får rett, fordi de ikke har nok penger. Det kan vi ikke leve med lenger, sier justispolitisk talsmann i Ap., Knut Storberget. Han har praktisert som advokat i 10 år, og har møterett i Høyesterett.”

Den offentlige salærsatsen er i dag på 770 kroner, en sats som brukes blant annet når det oppnevnes en forsvarer i straffesaker. En undersøkelse som ble gjort for Advokatkonkurranseutvalget i 2002 viste at gjennomsnittlig timepris blant advokatene var 1066 kroner, eksklusive mva.

Igjen fra Aftenposten: ”Knut Storberget peker på at Maktutredningen dokumenterte hvordan advokatene får mer og mer makt, og at det skjer en "rettsliggjøring" av flere og flere samfunnsområder. - Derfor mener jeg Stortinget må gripe inn, sier Storberget. Han synes justisminister Odd Einar Dørum burde ha gjort noe med dette for lenge siden. Storberget presiserer at det er mange advokater som ikke tar for høye salærer, og at det er i storbyene at kostnadene er blitt et problem.”

Politikerne bekymrer seg over at folks advokatregninger er for høye. Hvorfor innførte de da 24 % merverdiavgift på advokattjenester for et par år siden? Forsto de ikke at dette ville gjøre folks advokatregninger 24 % høyere?

Storberget sier at det skjer en ”rettsliggjøring” av flere og flere samfunnsområder … Stortinget må gripe inn”. Men det er jo det at politikerne på Stortinget stadig blander seg inn på flere og flere områder som har gjort at flere og flere områder er blitt ”rettsliggjort”. Så løsningen er ikke at Stortinget IKKE har grepet inn, problemet er at Stortinget alt for ofte har grepet inn.

Dessuten kan jo folk velge billigere advokater, men det er jo slik at en del advokater har ord på seg for å være dyktige, og mange vil da benytte disse advokatene. Dette fører jo til at disse kan ta høyere honorarer.

Et annet element som er meget skadelig for rettsstaten Norge er at det er et faktum at det er nærmest umulig å vinne en rettssak mot Staten. Mange vanlige nordmenn er blitt urettferdig behandlet av det offentlige, og når de anlegger sak, så lar domstolene staten vinne, selv om Staten beviselig har feil. Et stort antall optimistiske saksøkere, som har trodd at det norske rettapparet er rettferdig, har blitt sittende igjen med enorme regninger, og svært få av disse han anket videre til internasjonale instanser. Men mange av de som har gjort dette hat fått gjennomslag.

Storberget & co inviterer til en etisk debatt. Ja, vi deltar gjerne i en slik, og tillater oss å stille følgende spøsrmål: Er det etisk holdbart at det offentlige forsyner seg med ca 70 % av det folk flest tjener i samlede skatter og avgifter? Er det etisk forvarlig at vi får flere og flere lover som blander seg inn den minste detalj av det folk driver med? Er det etisk forsvarlig at staten nylig gjorde det enda dyrere å benytte advokater for å få sin rett i en domstol? Og, er det etisk forsvarlig å gjøre som Stortinget gjør i dag, neste hver dag å gjøre lovverket mer og mer og mer komplisert?

Vi i Det Liberale Folkepartiet mener at det som Stortinget gjør er svært uetisk: det ødelegger mange menneskers liv, det ødelegger rettsstaten Norge, og det fører til en økning i kriminaliteten. DLF slutter seg til Frostatingsloven konstatering om at ”Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes”. Det som skaper problemene er alle de ulovene som Stortinget vedtar!

Vi har en rekke ganger kritisert dagens politikk som går ut på å la kriminelle gå løse. I dagens Aftenposten får vi et lite innblikk i hva denne politikken medfører i praksis. Under overskriften ”Siktede var bare ett av 50 navn” kan vi lese følgende i en artikkel om tirsdagens trikkedrap, hvor en person drepte én og skaden fem andre: ”Politiet hadde en liste på 50 navngitte personer som mulige gjerningsmenn etter trikke-drapet. Fellestrekket var utagerende oppførsel. En rekke av dem har hatt betydelige psykiske problemer og [har] begått kriminelle handlinger.”

Det var altså 50 personer som politiet mente kunne ha utført denne handlingen. Og når vi vet at gjerningsmannen hadde visse bestemte karakteristika – ca 40 år gammel, somalier – så kan man spørre seg hvor stort antallet på mulige gjerningsmenn ville ha vært dersom man ikke kjente til noen karakteristika på gjerningsmannen.

Man kan altså med sikkerhet konstatere at det ute i blant oss går hundrevis, kanskje tusenvis, av personer som viser ”utagerende oppførsel ... og som har begått kriminelle handlinger”, og som derfor kan slå til når som helst.

Nå viser det seg at den personen som er arrestert i saken også tidligere er dømt for vold. Vi siterer fra www.nrk.no: ”Norsk-somalieren som er siktet for å ha drept en 23 år gammel mann på trikken i Oslo, er tidligere dømt. I 1995 slo han ned en sosialkonsulent, og året etter kom han med trusler mot en konsulent ved et annet sosialkontor i byen. For dette ble han dømt til 60 dagers betinget fengsel. Til Dagsavisen i dag sier politiet at den drapssiktede mannen sannsynligvis har en lang historie med vold og trusler.”

Folk flest synes synd på de kriminelle og synes at man skal være snill mot dem, og derfor er dette den politikken som føres i dag: kriminelle skal ha milde straffer og helst gå løse, det er jo så umenneskelig å sette den i fengsel. Men denne politikken har en svært høy pris. Denne prisen betales av alle de som blir utsatt for innbrudd, overfall, ran, voldtekt, og det som enda verre er. På tirsdag måtte en tilfeldig ung mann på 23 år bøte med livet for denne politikken, og fem andre ble til dels livstruende skadet.

DLFer sterkt uenig i denne ”la de kriminelle gå løse”-politikken. Vi ønsker at alle som begår reell kriminalitet skal isoleres fra samfunnet i svært lang tid. Etter vårt syn er det kun på denne måten at folk flest kan være trygge, enten det er hjemme eller på trikken.

/////////////////

VG trykker i dag en artikkel om gjerningsmannens bakgrunn.

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=237845

Her er et kort utdrag:

40-åringen har fortalt flere venner og medpasienter at han var besatt av onde ånder. Onsdag kveld ble han pågrepet utenfor en moské i Trondheimsveien og siktet for trikkedrapet.

Allerede for ni år siden slo han ned primærkontakten sin på Tøyen sosialkontor med ti slag. Offeret skiftet senere jobb og flyttet fra byen.

Historien om 40-åringen som nå er siktet for å stå bak blodbadet på 17-trikken i Oslo, begynte hos Utlendingsdirektoratet i april 1988.

Den da 23 år gamle mannen kom alene til Norge og søkte asyl. I asylintervjuet hans kom det ikke frem noe spesielt dramatisk, og han fortalte hverken om krigstraumer eller om noen soldatbakgrunn.

I årene som fulgte, bodde mannen alene i Oslo og levde av sosialstøtte. Kilder i det somaliske miljøet forteller til VG at han alltid var velkledd, trente boksing og spilte gitar i et norsk band.

Han ga ut en plate med somaliske tekster som han hadde produsert selv. Mannen blir beskrevet som svært oppegående de første i årene i Norge av somaliere som kjenner ham.

Men på midten av 90-tallet gikk det gradvis nedover. 40-åringen hevdet at landsmenn i Norge hadde sendt en såkalt «djinn» på ham. Ifølge arabisk overtro er dette en slags ond ånd, som gjør at det hviler en forbannelse over personen.

Besettelsen knyttet til denne forbannelsen begynte etter at han reiste til England for å gifte seg i 1996. Da han kom tilbake, hevdet han overfor sine venner at hans somaliske klan i Norge hadde lagt hindringer i veien for ekteskapet.

- Han hatet disse personene, og sa at han skulle drepe dem. Han mente klanen hadde sendt en «djinn» på ham, sier en somalier som kjenner mannen godt.

På midten av 90-tallet skal han ifølge en dom i Oslo byrett ha opptrådt så truende at han ble utestengt fra flere sosialkontorer i Oslo.

Da han møtte sin primærkontakt utenfor Tøyen sosialkontor i oktober 1995, gikk det virkelig galt:

Helt uten forvarsel gikk han løs på sosialkonsulenten og slo ham minst ti ganger i hodet, ansiktet og ryggen. Årsaken var at han ikke fikk utbetalt nødkontanter.

- Han var ikke god. Jeg oppfattet ham ikke som ustabil, men visste aldri hvor jeg hadde ham. Det er forferdelig, det som har skjedd i Oslo, og det er forferdelig at det er ham, sier den tidligere sosialarbeideren til VG.

Han hadde vært primærkontakten til den nå drapssiktede mannen i nesten to år før han ble utsatt for volden. Han skiftet jobb etter hendelsen, og bor nå et annet sted i landet.

Somalieren ble dømt til 60 dagers fengsel for den grove voldsepisoden. I samme dom ble han frikjent for å ha drapstruet en gruppeleder på Grønland sosialkontor sommeren 1996.

Den drapssiktede somalieren, som nå sier han er schizofren, vokste opp i byen Burao i Nord-Somalia. Dette området skal ikke ha vært preget av så store uroligheter som de sørlige delene av det afrikanske landet. Han har en bror i England, men ingen slektninger i Norge.

Det er heldigvis svært sjelden at vi opplever slike ting som skjedde i Oslo i går: en trikkepassasjer reiser seg, tar frem en stor kniv og begynner å stikke andre passasjerer. Det tragiske resultatet er at en person mistet livet, og flere andre er alvorlig skadet.

Slike hendelser er det umulig sikre seg 100 % imot; slike tilfeller vil alltid forekomme. Men det vi kan gjøre er å redusere sannsynligheten slik at denne type hendelser forekommer så sjelden som mulig.

Det vi bør gjøre er å sørge for at kriminelle, og spesielt voldelige slike, ikke som i dag får går fritt omkring. Det som skjer i dag er at alle kriminelle blir idømt alt for milde straffer; for eksempel vil en drapsmann i dag ha sonet sin straff ferdig etter ca syv år, og straffen for andre typer voldshandlinger er enda mildere.

DLF vil ha strenge straffer for alle som begår reell kriminalitet. Dette er den eneste måten man ad politisk vei kan redusere kriminaliteten. (Selvsagt må det også utføres forebyggende arbeid, men det beste sted dette kan skje på en effektiv måte er i familien under oppdragelsen av barn: barn må læres opp til å styre sitt temperament og til å respektere andre menneskers liv og eiendom.)

Det er et kjent faktum at det i dag er noen få kriminelle som står for hovedparten av de forbrytelser som begås. Hvis disse kriminelle hadde sittet i fengsel, ville altså da hovedparten av dagens kriminalitet ikke forekomme.

DLF mener at kriminalitet er et stort problem. I dag er risikoen for å bli utsatt for kriminelle handlinger ikke stor, men den burde vært langt mindre. De andre partiene har et syn på årsaker til kriminalitet som er helt feil, og derfor vil de tiltak de iverksetter for å redusere kriminalitet, tiltak som bl.a. innebærer milde straffer, virke stikk i strid med sin hensikt.

DLFs idemessige grunnlag er slik at vi er i stand til å identifisere kriminalitetens reelle årsaker, og derfor kan vi også iverksette en politikk som virkelig kan redusere kriminaliteten.

Mht. den konkrete saken som var utgangspunktet for denne kommentaren, så vet vi intet om gjerningsmannens bakgrunn. Men hvis det viser seg at han er tidligere arrestert eller straffet for voldskriminalitet, eller har vært under psykiatrisk behandling pga. voldstendenser, så er alle de som er ansvarlige for den ”behandling” han har vært utsatt for, moralsk sett medskyldige i det som skjedde mot fem uskyldige mennesker i går.

I de siste dager har det vært to aktuelle saker som hører intimt sammen, men som ingen, hverken politikere eller kommentatorer, har sett sammenhengen imellom.

Den ene saken er statsminister Bondeviks ønske om å ha et høyt avgiftsnivå på alkohol, sist konkretisert i hans forsøk på å få de andre nordiske land til å holde et høyt avgiftsnivå på alkohol. Den andre saken er dødsfallet som fulgte av giftig smuglersprit, mye omtalt i avisene for noen dager siden.

Bondevik, og alle andre politikere på Stortinget (og i fylkesting og i kommunestyrer) tror at de kan vedta lover og bestemmelser etter innfallsmetoden – de kan ha et (muligens godt) ønske, og så kan de vedta en lov for å få dette gode ønsket gjennomført. I dette konkrete tilfellet har Bondevik & co et ønske om å redusere skader som følger med bruk av rusgifter som alkohol, og for å oppnå dette forsøker de å redusere salget av alkohol ved å gjøre prisene svært høye.

Men folk liker å ta seg en dram eller tre. Hvis prisene (på lovlig alkohol) blir for høye, vil mange benytte seg av innsmulglede varer som ikke er pålagt statlige avgifter. Det virker som om Bondevik & co overhodet ikke forstår at folk reagerer slik.

Tilsvarende skjer også på en rekke andre områder: myndighetene gjør virksomhet så dyr eller så problematisk at folk presses over i kriminell virksomhet: avgifter er høye og skjemaveldet er så stort at vanlige anstendige mennesker handler svart og lurer unna avgifter fordi de rett og slett ikke klarer å følge de byrder som politikerne pålegger dem.

Dette er meget skadelig, dels fordi smuglersprit ofte er giftig og folk kan dø av å drikke slikt, og dels fordi folk mister respekten for lov og rett, noe som gjør at folk i mindre grad følger de lover som er legitime, dvs. de som beskytter individer og deres eiendom mot tvang, svindel, overfall, ran etc. Vi er altså enige i maksimen fra Frostatingsloven som sa at ”Med lov skal landet bygges, ikke med ulov ødes”.

Kloke politikere innser hvor grensen mellom lov og ulov går: ”Lover” beskytter folks liv og eiendom, ”ulover” krenker folks liv og eiendom. Kloke politikere arbeider for å lage lover og å fjerne ulover.

Det finnes som kjent tre former for løgn: løgn, hvit løgn og statistikk.

Aftenposten bringer i dag på sin førsteside den gledelige overskriften ”Kriminaliteten faller kraftig”. Artikkelen sier at ”Antall nordmenn som utsettes for vold, trusler, tyverier eller hærverk i løpet av et år, er sunket med over 100.000 fra 1991 til 2001.”

Dette er ikke basert på politianmeldelser, dette er basert på spørreundersøkelser foretatt blant mer en 20.000 mennesker. (Å basere kriminalstatistikk på politianmeldelser gir et upålitelig bilde fordi folk i dag kan la være å anmelde forbrytelser fordi de vet at politiet ikke vil bry seg med å oppklare saken. Dette innebærer at den reelle kriminaliteten er større en statistikken viser.)

Undersøkelsen er dog utformet på en spesiell måte: i artikkelen ramses det opp en del forbrytelser, stort sett de forbrytelsene som de fleste av oss risikerer å bli rammet av. Men det er interessant å legge merke til de forbrytelsene som ikke er nevnt, og som da åpenbart ikke omfattes av tendensen ”kriminaliteten synker”: Brudd på copyrightbestemmelser (pirat-kopiering) er ikke med, hærverk (tagging) er ikke med, drap er ikke med, og heller ikke er svindel tatt med. (Vi kan ikke av artikkelen se om voldtekt er med, voldtekt kan være plassert under vold.) Heller ikke er forhold som etter vårt syn burde være lovlig, men som nå er forbudt, er omtalt: smugling, skatteunndragelser, menneskesmugling, narkotika og organisert prostitusjon. Som kjent satser myndigheten store ressurser på å bekjempe slikt, åpenbart uten å kunne vise til gode resultater.

Det er rimelig å slutte at myndighetene, for å gi inntrykk av at kriminaliteten synker, med vilje utelater de forhold hvor kriminaliteten har steget mer eller mindre kraftig.

Mht. drap, så har Kripos på sin hjemmeside følgende statistikk for antall drap i Norge per år: 43 (2003 og 2002), 36 (2001), 44 (2000), 38 (1999), 36 (1998), 29 (1994), 57(1991). Denne statistikken går kun tilbake til 1991. Hva antallet drap var på 50-, 60-, 70-, og 80-tallet er således ikke så lett å finne informasjon om. Dessuten omfatter disse tallene kun drap etter straffeloven § 233 1. og 2. ledd, altså forsettlig eller overlagt drap. Uaktsomt drap, drapsforsøk eller legemsbeskadigelse med døden til følge er da ikke med i statistikken.

Hvis det er sant at den reelle kriminaliteten synker (reell kriminalitet er rettighetskrenkende handlinger som hærverk, tyveri, innbrudd, ran, svindel, ran, voldtekt, drap, etc.), så er vi glade for det. Men når vi ser overskrifter som følgende i dagens aviser, så er vi sterkt i tvil om kriminaliteten virkelig er synkende: ”Mann (25) skutt i Oslo” (VG), ”Økokrimaksjon hos Netcom” (Dagbladet), ”Truet med å drepe fotballdommeren” (Dagbladet), ”Én av ti ungdommer siktet for forbrytelser” (Dagsavisen), og ”Avslører falske helsearbeidere hver uke” (Dagsavisen).

Enda en gang har det skjedd: en ung kvinne er blitt drept. En sykepleiestudent i Førde ble drept på vei til jobb mandag morgen. Slike hendelser er forferdelig tragiske, først og fremst for de som direkte rammes, men også for de som blir igjen: familie, venner, kolleger, bekjente. I mange tilfeller blir de som sto nært et drapsoffer preget for livet av en slik hendelse.

Statens eneste legitime oppgave er å beskytte rettigheter, dvs. først å fremst hindre at forbrytelser skjer, og, hvis de skjer, å straffe gjerningsmennene. Den primære begrunnelsen for straff er rettferdighet: den som har begått en rettighetskrenkende handling (tyveri, innbrudd, svindel, ran, overfall, hærverk, voldtekt, drap, etc.) fortjener å bli straffet.

Andre aspekter ved straff (dvs. fengselsopphold) er at den gir en allmennpreventiv effekt, og et viktig element er at den som har begått en kriminell handling holdes isolert i en lang periode slik at han i denne perioden ikke kan begå nye kriminelle handlinger.

Dessverre ser vi at straffenivået i Norge i dag er alt for mildt. Folk kan begå de forferdeligste forbrytelser og slipper unna men kun noen få år i fengsel. Vi har observert at det ikke er uvanlig at drapsmenn kun soner ca syv år i fengsel før de slippes løs på samfunnet igjen.

En urovekkende nyhetsmelding i morges fortalte at i forbindelse med det aktuelle drapet at politiet hadde funnet ut at en person som tidligere var blitt dømt for vold med døden til følge på drapstidspunktet oppholdt seg i Førde. Meldingen sa intet om hvorvidt vedkommende hadde sonet ferdig eller var ute på permisjon. (Og vi vet selvsagt heller ikke ennå om vedkommende har noe med drapet å gjøre.)

Men vi synes at det er forferdlig at folk som er drapsmenn slipper ut etter ca 7 år. Vi mener at dagens straffenivå er alt for lavt, og mer at de som med overlegg forårsaker andres døs skal sone svært lange fengselsstraffer.

Hvem er ansvarlige for dagens svært milde straffer? Det er vanlig å legge skylden for alt som er galt på politikerne, men disse er ikke de eneste skyldige: politikerne bare gjør det folk flest ber dem om å gjøre. De som har skylden for at kriminelle i stor grad går løse er folk flest, de som har skylden er alle de som mener at kriminelle bør få milde straffer.

Vi mener derfor at all de som er tilhengere av milde straffer for kriminelle er moralsk sett medskyldige hver gang som har sonet en fengselsstraff begår en ny forbrytelse etetr at han har sluppet ut.

Folk flest er svært villige til å lege ned blomster og tenne lys på steder hvor kriminelle har drept noen, men de samme menneskene er dessverre lite villige til å gjøre det som virkelig kan forhindre at slike hendelser skjer. Det eneste som vi på kort sikt kan gjøre for å redusere kriminaliteten er å sette kriminelle i fengsel. Men dette vil til gjengjeld føre til en kraftig reduksjon av kriminaliteten.

Igjen er vi rammet av streik. Transportarbeiderne streiker for høyere lønn (de eksakte detaljer de streiker for er irrelevante her), og dette har de selvsagt full rett til. Arbeidsgiverne som rammes har svart med å iverksette lockout, noe de har all rett til.

Vi håper at streiken vil bli kortvarig, og at den ender med et resultat som alle involverte kan leve godt med.

Men det er et annet element vi vil nevne. Streik betyr at noen ansatte legger ned sitt arbeid, i samsvar med inngåtte avtaler, for å få høyere lønn eller bedre arbeidsbetingelser. Men dersom andre da vil overta dette arbeidet, så har de all rett til dette. Mao. det som kalles streikebryteri bør være lovlig.
Dessverre her i tidligere tider en del fagorganiserte trakassert og brukt vold mot streikebryterne. Men streikebrytere er kun mennesker som er villige til å arbeide for lavere lønn enn det som de fagorganiserte krever. Dette har de all rett til, og dersom disse trakasseres av fagorganiserte, så begår de fagorganiserte kriminelle handlinger, og de bør straffes. (Formelt er nok streikebryteri lovlig i dag, men realitetene har vært annerledes i og med at trakassering av strekebrytere ikke er blitt fulgt opp av rettsapparatet.)

Streikebryteri er på ingen måte umoralsk. Streikebryteri er like moralsk som å selge varer/tjenester billig, noe alle benytter seg av på andre områder hele tiden.

De fagorganiserte som trakasserer streikebrytere er å sammenligne med – og dette er ikke reelle eksempler - folk fra Microsoft som trakasserer de som jobber med Linux. De som trakasserer streikebrytere er å sammenligne med folk fra Ferner Jacobsen som trakasserer de som jobber hos Dressman. De som trakasserer streikebrytere er å sammenligne med folk fra Bagatelle som trakasserer de som jobber hos McDonalds.

En fagforening er nærmest en monopolist, og dersom fagforeningsmedlemmer trakasserer streikebrytere, så er disse å sammenligne med en monopolist som bruker vold for å hindre konkurranse og for å opprettholde sitt monopol. Ethvert anstendig menneske er mot at monopolister skal bruke vold for å hindre konkurrenter i å utfordre sitt monopol.

La oss håpe at denne streike forløper uten at streikebrytere blir trakassert.

Det tragiske ranet i Stavanger i går, hvor en politimann ble drept, har ført til en diskusjon om hvordan man kan bekjempe kriminalitet av denne typen. Det vanligst spørmålet som hittil har vært opp er hvorvidt politiet bør bevæpnes. (Politifolk i vanlig tjeneste i dag er ikke bevæpnet.)

Spørsmålet om bevæpning av politifolk er et helt feil utgangspunkt. Det som må skje, og det eneste som kan redusere kriminaliteten (og vi snakker om reell kriminalitet, dvs. rettighetskrenkede handlinger) er følgende: 1) alle barn må læres opp til å styre sitt temperament, til ikke å bruke vold, og til å respektere det andre eier, kort sagt til ikke å begå kriminelle handlinger, og 2) de som begynner en kriminelle løpebane må tidlig i "karrièren" idømmes svært strenge straffer.

I dag er det dessverre slik at mange familier ikke fungerer som familier, delvis pga. den familiepolitikk som er blitt ført, og mange gutter får heller ikke den oppdragelse som er nødvendig. Og de straffene som kriminelle blir idømt er svært milde.

(La oss også kort nevne et par andre elementer som er med på å øke kriminaliteten: forbudet mot narkotika fører til at dette er en bransje med store fortjenestemuligheter, noe som også er med på å øke den reelle kriminaliteten. Staten fører også en økonomisk politikk som medfører arbeidsløshet, og dette fører også til at enkelte, når det er vanskelig å få jobb, velger en kriminell løpebane).

Om det angjeldende ranet leser vi i dagens aviser at politiet etterforsker et "kjent ransmiljø", og at de etterlyser navngitt personer. Dette må bety at disse mistenkte har begått alvorlige lovbrudd tidligere, og at de nå er på frifot. Og det er her løsningen ligger: de som begår alvorlige lovbrudd må idømmes så strenge straffer at de blir isolert fra samfunnet og ikke kan begå flere kriminelle handlinger. Sagt på en annen måte: alle kjente ransmiljøer skal kun finnes ett sted: i fengsel.

Det eneste rettsapparatet kan gjøre med kriminaliteten er å sette kriminelle i fengsel, Løsningen på kriminalitetsproblemet er ikke å bevæpne politiet, løsningen er å sette de kriminelle i fengsel tidlig i deres karrière. Da vil det raskt bli så lite kriminalitet av vi til og med vil få svært liten bruk for politiet.

Den strategien som samfunnet hittil har ført overfor kriminelle - å være ettergivende og snill mot dem i håp om at de da velger å slutte med sine lovbrudd - er helt feil. Den strategien vil bare føre til at kriminaliteten øker. De som er tilhengere av en slik mild og ettergivende er moralsk sett medskyldige i drapet på politimannen i går, og i all annen elendighet som kriminaliteten påfører uskyldige mennesker.

Å bli utsatt for en voldelig handling er selvfølgelig er forferdelig opplevelse. Ikke bare blir man tvunget til å gjøre noe man ikke ønsker, ikke bare blir man frarøvet verdier, men man blir utsatt for en krenkende og opprivende hendelse som kan føre til store psykiske belastninger å mange år etterpå: man kan blir redd for å gå ut, man kan bli redd for å besøke en bank eller et postkontor eller en kiosk.

Også av denne grunn bør staten prioritere bekjempelse av kriminalitet svært høyt. Men hva skjer? I gårsdagens aftenutgave av Aftenposten leser vi på førstesiden: "Ransbølge mot Oslos butikker. Hittil i år har det vært 29 ran av butikker, kiosker og bensinstasjoner ... det er en fordobling i forhold til samme periode i fjor".

Dette viser at myndighetene overhode ikke tar kriminaliteten og dens ofre på alvor. Vi har heller ikke sett at noen politikere i det siste har rykket og sagt noe om dette, og vi kan ikke huske å ha sett andre politikere komme med forslag som reellt sett kan redusere kriminaliteten.

DLFs syn ser følgende: En av grunnen til den økende kriminaliteten er at politiet er overbelastet, og at fengslene er fulle. Dette kan avhjelpes ved å legalisere alt som har med narkotika og porno å gjøre. (Porno som involverer bruk av barn skal forstatt være streng forbudt, selvsagt.) Så må det etableres lovhjemler som innebærer at domstolene kan idømme overfallsmenn, svindlere, ranere og innbruddstyver strenge straffer. Så må alle som blir tatt for ran, innbrudd, overfall, tyverier og svindel idømmes disse strenge straffene.

Dette er den eneste måten på hvilken man kan sørge for at kriminaliteten praktisk talt blir borte. Kun da kan folk flest arbeide og ferdes i trygghet.

Løsningen finnes altså, men det er kun DLF som fullt og helt vil gå inn for å gjennomføre denne løsningen. Ingen av de andre partiene er i stand til å løse dette problemet. Sålenge DLF er et lite parti vil kriminaliteten fortsette å øke.

Bystyremedlem i Oslo, Samira Munir, føler seg presset av Pakistans ambassadør i Norge til å gå bort fra sitt forsalg om å forby bruke av hijab for jenter i skoletiden. (Kilde er Aftenpostens aftennummer i går.)

Det finnes flere eksempler på at diplomater ved muslimske lands ambassader på lignede måter har grepet inn i norsk politikk og samfunnsliv. Vårt syn er at dersom slike ting forekommer, må de ansvarlige diplomater utvises umiddelbart. Det er helt uholdbart at utenlandske diplomater forsøker å utøve press på norske borgere og politikere.

La oss nevne ett poeng til: Muslimer nyter stor frihet i Vesten: de kan beholde sin tro, de kan bygge mosker, de kan drive misjon, osv. Dette er selvfølgelige rettigheter, og noe annet ville ikke ha vært et fritt samfunn verdig.

Men de krever enda mer: de krever for eksempel at offentlige institusjoner (for eksempel sykehus) tar hensyn til deres tro ved ikke å bruke et bilde av en gris som dekorasjon på barneavdelingen på et sykehus. Slike ønsker må de ikke få medhold i.

Men kunne ikke da muslimene selv gå foran med et godt eksempel ved selv å avvikle noen av de restriksjonene de selv legger på ikke-muslimer. Som kjent er det forbudt for ikke-muslimer å besøke Mekka. Kunne ikke da muslimene gå inn for at dette forbudet blir opphevet?

Muslimer har stor frihet i Vesten. Vestens borgere har ingen frihet i muslimske områder. Kunne ikke muslimene gått foran med et godt eksempel og opphevet forbudet for ikke-muslimer; da ville de tydelig kunne vise sin velvilje overfor annerledes tenkende.

I de siste dager har vi i avisene kunnet lese følgende overskrifter:
”Tagget ned regjeringsbygget … Med politiet som passive tilskuere sprayet Blitz-ungdommer i ettermiddag ned regjeringsbygget med slagord.” og ”14-åringer ramponerte hus … politiet løftet ikke en finger”.

Disse tilfellene der etter vårt syn grove kriminelle handlinger, og politiet burde ha grepet inn. Slike handlinger bør straffes med minimum ett år i fengsel, men dagens politi bryr seg ikke om slikt. Hvorfor?

Det kan være flere grunner, men en av de viktigste er at politifolkene vet at de skyldige ikke blir straffet. De som blir innbrakt etter slike tilfeller av hærverk slipper unna med i verste fall en bot, og dette har ingen avskrekkende virkning. Mao. politiet vet at det ikke er noen vits i å innbringe disse kriminelle, fordi lovverket er slik at disse ikke blir staffet. Derfor kan politifolkene slippe my bry ved å la de kriminelle holde på.

DLF ønsker strenge straffer for all reell kriminalitet, også for hærverk. Alle de andre partiene er uenige med oss i dette, og dessverre er også folk fleste uenige med oss. Og derfor vil kriminaliteten fortsette å stige.

Kvinner har dessverre blitt diskriminert i størstedelen av menneskehetens historie. Med den individualistiske revolusjon som skjedde i Vesten fra renessansen/opplysningstiden, begynte en utvikling som i dag har ført til at kvinnediskriminering i dag praktisk talt ikke forekommer i Vesten. Men utenfor Vesen, utenfor de områder hvor individualisme og rasjonalitet står relativt sterkt, der er det dessverre annerledes.

Spesielt i de områder som er dominert av islam forekommer fortsatt kvinnediskriminering både i stort omfang og i grotesk form: Kvinner stenes for utroskap, kvinner drepes av nære familiemedlemmer hvis de har vanæret sin familie ved for eksempel å ha en kjæreste som familien ikke godkjenner, osv. Vi siterer fra Amnesty Nytt nr 2 1999: «I 1998 ble det rapportert flere hundre æresdrap i Pakistan, men det reelle tallet er sannsynligvis langt høyere. Disse drapene skjer ofte på basis av rykter om at kvinner har vanæret sin familie. Kvinner blir sjelden gitt mulighet til å forsvare seg mot slike påstander. Tradisjonelt sett er fundamentet for familiens ære basert på at kvinnene ivaretar sin ærbarhet. Det familiære æresbegrepet brukes til å legitimere ekstrem voldsbruk overfor kvinner som våger å kreve de rettigheter de er gitt av både lovverk og religion.» (Amnesty Nytt Nr 2 1999)

Generelt er kvinner i muslimske land betraktet som annenrangs borgere. Vi siterer fra en artikkel i tidsskriftet Babylon nr 2/2003: «Kvinnen blir systematisk holdt bort fra den offentlige sfære i mange [muslimske] land, og har begrenset adgang til utdannelse og yrkesliv. Samtidig dominerer fremdeles primitive, patriarkalske forestillinger i flere land. Saudi-Arabia er et grelt eksempel – der kan ikke kvinnene kjøre bil alene. I andre land, som Jordan, de palestinske områdene og Irak, er såkalte «æresdrap» på kvinner ofte akseptert, i en viss grad til og med av rettsvesenet».

Grunnen til denne kvinneundertrykkelsen er å finne i islam selv: Typisk er følgende sitat fra Koranen: «Menn er kvinners formyndere ... rettskafne kvinner skal være lydige» (4,38). Videre, ifølge islam har i rettssaker kvinners vitneprov mindre verdi. Hvis det skal kunne tilbakevise vitnemål fra menn, må det komme fra dobbelt så mange kvinner som menn. Så hvis en mann voldtar en kvinne og det ikke er noen vitner, så kan han ikke dømmes. I praksis er det ingen straff for å krenke kvinner i muslimske land. Kvinners andel ved arv er halvparten av en manns andel, etc.

Islam er dessverre på fremvekst, og med den følger nødvendigvis kvinneundertrykkelse.

I dag på den internasjonale kvinnedagen vil kvinnesakskvinner demonstrere mot kvinneundertrykking, og vi regner med at de vil legge stor vekt på den kvinneundertrykkelsen som forkommer under islam.

”Bølge av brutale kiosk-ran i Oslo” er førstesideoverskriften i dagens Aftenposten. Dessuten får vi vite at det hittil i år er begått 23 ran i Oslo. Mot 76 i hele fjor. På årsbasis er dette nesten en fordobling. Dessuten er antall drap også gått kraftig opp.

Dette er ikke overraskende. Når dagens politikk går ut på at kriminelle konsekvent blir idømt milde straffer, så må resultatet bli øket kriminalitet. Dette er forferdelig for alle de fredelige og anstendig mennesker som rammes: folk blir frastjålet sine eiendeler og sine penger, de får sine hus og leiligheter ødelagt, og de blir også utsatt for en forferdelig personlig påkjenning når de blir utsatt for et overfall, ran eller innbrudd.

Vi vil, som alle andre anstendige mennesker, ha en slutt på dette. Men i motsetning til praktisk talt alle andre i Norge ønsker vi å oppnå dette med strenge straffer. Den som begår et innbrudd eller et overfall vet hva han gjør, han vet at han skader andre og han bryr seg ikke om de skader han påfører andre. Det er ikke synd på de kriminelle, det er synd på deres ofre. Den kriminelle skal ikke behandles, han skal straffes.

Så kan man spørre: virker dette da? Ja, selvfølgelig virker det. F.eks. kan vi henvise til New York, hvor man for noen år siden iverksatte en null-toleranse-politikk overfor kriminalitet. Dette førte til at kriminaliteten sank dramatisk.

DLF vil gå inn for det samme i Norge: Vi vil ha en null-toleranse-politikk overfor reell kriminalitet. Og dette vil som alle steder det har blitt prøvet ført til en kraftig reduksjon av kriminaliteten. Alternativet er å fortsetet som nå, hvor fredelige mennesker i stadig større grad må risikere å bli utsatt for innbrudd, overfall, ran og det som verre er.

Dagens overskrift har vi utrolig nok hentet fra dagens Aftenposten.

Artikkelen fortsetter: ”Valgerd Svarstad Haugland og Kulturdepartementet bør overlate til andre å gi konsesjoner. Erfaringene fra P4 og TV2-konsesjonene viser dette, sier medieprofessor Trine Syvertsen”.

Vi siterer videre fra Aftenposten: ”Trine Syvertsen, professor i medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo beskriver og analyserer den nye politiske medievirkeligheten i boken "Mediemangfold - Styring av mediene i et globalisert marked". Her tar Syvertsen blant annet for seg kulturministerens dobbeltrolle. I dag er det Kulturdepartementet som både setter rammen for kringkastingskonsesjoner og samtidig deler ut de attraktive konsesjonene.

- Det er noe grunnleggende uryddig i at det er kulturministeren som både legger rammene for mediene og er den som deler ut konsesjoner.”

Dette var vi i DLF inne på så sent som i forrige uke, hvor vi hadde en kommentar med tittelen ”Når dommeren blir spiller”.

Videre fra Aftenpostens artikkel: ”Vi husker alle oppstyret da departementet la stor prestisje i å ta konsesjonen fra P4 og gi den til det som i dag heter Kanal 24. Det viktigste for en som søker konsesjon er at man forstår det politiske spillet. Kanal 24 peilet seg inn på en type argumenter som gikk hjem hos kulturministeren. Det er uheldig at det kan se ut som om kulturministeren har personlig prestisje knyttet til noen konsesjonærer fremfor andre, sier Trine Syvertsen.”

Dessverre sier Syvertsen også at ”Et frittstående organ som det nye medietilsynet i Fredrikstad bør overta ansvaret å dele ut konsesjoner til medier som TV 2, P4 og Kanal 24”. Syvertsen tror åpenbart at et slikt organ ikke vil utøve tilsvarende muligheter for press som de politiske myndigheter. Syvertsen et. al. tar her feil – når en gruppe skal bestemme over bruken av folks eiendommer, da er friheten borte, og da forsvinner også samfunnets (dvs. innbyggernes) velstand.

DLF er altså motstander av alle konsesjonsordninger. Individer bør styres av seg selv, ikke av politikerne. Vi er altså tilhengere av frihet, som betyr at eiendommer – landeiendommer, opphavsrettigheter og radiofrekvenser – skal eies privat, og at eieren skal ha full disposisjonsrett over disse.

Kun dette kan gi et samfunn hvor mennesker kan fungere og trives, og kun dette kan gi et samfunn med frihet, harmoni, og stigende velstand.

Har vi ikke frihet (respekt for eiendomsretten), vil vi få et samfunn med stadig økende disharmoni, kaos, kriminalitet, krig mellom pressgrupper, avmakt og synkende velstand. Noe vi dessverre ser tydelig omkring oss i dag.

For noen tid siden ble det avslørt at det hadde foregått grove overgrep mot barnehjemsbarn på offentlige barnehjem over hele Norge. Politikerne satte straks ned undersøkelseskommisjoner som skulle finne ut hva som hadde skjedd og foreslå kompensasjonsordninger for de mange forsvarsløse barn som de ansatte ved barnehjemmene hadde foregrepet seg mot.

En av kommisjonene begynte sitt arbeid i januar, men allerede i dag har vi fått vite at kommisjonens mandat er blitt kraftig redusert i forhold til det man opprinnelig fikk inntrykk av var meningen.

Et av de krenkede barnehjemsbarna uttalte på NRK Østlandssendingen i morges at han følte dette som et nytt overgrep.

Hvorfor skjer slike ting så ofte? Hvorfor er det slik at når staten/det offentlige gjør en dårlig jobb, eller endog begår overgrep, så blir det aldri noen reell oppklaring? Hvorfor skjer det aldri at rette vedkommende blir pålagt ansvaret for det som er skjedd og straffet på en rettferdig måte?

Vi mener selvfølgelig at statens oppgave er å passe på at lov og rett opprettholdes, dvs. statens eneste legitime oppgave er å beskytte individers rettigheter ved å drive politi og rettsapparat (og militært forsvar).

Men når staten, som i Norge i dag, også deltar i det som burde vært et fritt marked med produksjon og salg, fører dette til at svært mange mennesker reelt sett blir offentlig ansatte, og disse vil da i stor grad forsøke å opprettholde det offentliges legitimitet. Dette fører også til at undersøkelseskommisjoner og dommere (og andre som skal etterforske når det offentlige har foretatt kritikkverdige handlinger) blir svært motvillige mot å dømme det offentlige.

Derfor ser vi stadig vekk at når individer, som staten har krenket, går til rettsapparatet for å få staten dømt, så taper de. Det er alminnelig kjent blant jurister at nesten uansett hvor urettferdig staten har opptrådt, så er det umulig for de krenkede å vinne mot staten i en rettssak. Dette er fordi dommerne føler seg som om de i alle sammenhenger må beskytte sin arbeidsgiver, staten.

Dette er selvsagt grovt urettferdig, det er svært skadelig for de som er blitt krenket (og som antagelig har hatt en naiv tro på at dagens norske rettsapparat er rettferdig), og det er ødeleggende for samfunnsmoralen. En illustrasjon på at det er slik som vi påstår her er det store antall saker som krenkede nordmenn har tatt opp i menneskerettighetsdomstolen, og hvor den norske stat har tapt.

At undersøkelsen som barnehjembarna ble utsatt for nå blir kraftig innskrenket, er et opplagt eksempel på dette samme prinsippet.

Slik må det går når dommeren også er spiller – dvs. når den som skal dømme i spillet og passe på at reglene blir fulgt, også deltar i markedet på samme måte som legitime aktører.

Også av denne grunn bør staten holde seg til sine legitime oppgaver: å beskytte individers rettigheter ved å drive politi, rettsapparatet og militært forsvar.

(NRK Østlandssendingen har samlet sine saker om overgrep på barnehjemmene her, under tittelen OMSORGSVIKT OG OVERGREP PÅ BARNEHJEM.)

Man bør seg ting i sammenheng, og dette er spesielt nyttig angående to av dagens nyhetssaker. Vi siterer fra nrk.no om den ene saken med overskrift «Unge skal ikke fengsles»: Bergen tingrett har i en fersk dom slått fast at norsk lov må vike for FNs barnekonvensjon, og nektet å fengsle en person som var under 18 år.

Bergen tingrett viste nylig til FNs barnekonvensjon da de dømte en 17 år gammel gutt til 60 dagers samfunnsstraff for bedrageri og flere tilfeller av fyllekjøring med høy promille. Påtalemyndigheten hadde bedt om seks måneders ubetinget fengsel, og etter tidligere praksis ville disse forholdene kvalifisert til et opphold bak murene,…

I FNs barnekonvensjon heter det at man er barn til man er 18 år gammel, og at pågripelse, frihetsberøvelse eller fengsling av barn bare skal benyttes «som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom … Ifølge tall fra Justisdepartementet er det til enhver tid cirka ti personer under 18 år i norske fengsler. Tallet inkluderer siktede som sitter i varetekt.»

Og vi siterer om den andre saken med overskift «Ny gjeng herjer på Tøyen»: «En kriminell gjeng truer og trakasserer et helt nabolag på Tøyen. Gjengmedlemmene [som er fra 15 år og oppover] kaller seg Tøyen svarte gangstere». Flere av medlemmene i gjengen er ifølge politiet dømt for vold og ran … «Gjengen blir stadig mer aggressiv», og mange Tøyenbeboere tør ikke lenger gå ut om kvelden. Også et stort antall butikkeiere føler seg truet.

Poenget med disse sitatene er å vise at man i dag ikke straffer kriminelle i noen særlig grad, og at derfor folk som er dømt for vold og ran etter ferdig sonet straff fortsatt går ute og plager fredelige mennesker. Ser man disse to sakene i sammenheng, skulle det være lett å legge to og to sammen.

Vi skal denne gangen ikke gå i detalj på dette, men DLF mener at alle bør holdes ansvarlige for sine handlinger, og dette gjelder også kriminelle. Folk som begår reell kriminalitet – innbrudd, ran, tyverier, svindel, overfall, drap, voldtekt, etc. – må straffes strengt, dvs. de må sitte lenge i fengsel. I dag blir kriminelle svært mildt behandlet, og derfor har vi stor kriminalitet.

Kriminalitetsproblemet kan løses, men det finnes kun én løsning: de kriminelle må settes i fengsel, og sitte der lenge. Gjøres ikke dette. Vil kriminelle i stor grad fortsette å terrorisere fredelige mennesker. Enhver som tror at det finnes noen annen løsning som kan gjennomføres i praksis, lurer seg selv.

Fundamentalt sett finnes det kun én type legitim politikk: beskyttelse av individers rettigheter. Alle andre typer politikk – enten det er helsepolitikk, skolepolitikk, forskningspolitikk, distriktspolitikk, energipolitikk eller likestillingspolitikk – gå ut på å krenke individers rettigheter, og er derfor skadelige, både for de individer som rammes og for samfunnet som helhet.

Det er meget vanskelig å finne den mest absurde av disse ulike formene for politikk, men en sterk kandidat til å være den mest absurde politikken er antagelig likestillingspolitikken.

I Norge har vi en likestillinglov, og denne innebærer nå at lensmann Hartz i Modum krever at arrangørene av kommende skiflyvningsrenn i Vikersund også skal tillate kvinner å delta i rennet. (Vi sier som komikeren Jay Leno pleier å si når han kommenterer eksempler fra amerikanske politikeres gjøren og laden : ”I swear to God: I am not making this up”.)

Likestillingspolitikk går antagelig ut på at private bedrifter i forbindelse med ansettelser og lignende ikke selv kan bestemme hvem som skal kunne få jobben (eller delta). Politikken går med andre ord ut på at staten tvinger en virksomhet til å treffe andre valg enn den selv ville ha gjort. DLF tar selvsagt sterkt avstand fra en slik politikk. Vårt syn er at det er opp til virksomheten selv å bestemme betingelsene for dens virksomhet (så lenge den ikke krenker individers rettigheter).

Så lenge en virksomhet frivillig vil ansette en mindre dyktig mann enn en kvinne (eller motsatt), så har den all rett til dette. Vi mener altså at det er galt at virksomheter tvinges av staten til å ansette eller benytte personer som er mindre nyttige for virksomheten enn det ledelsen mener.

Ang skiflyvingsrennet, så mener vi at det er opp til arrangørene selv å bestemme hvem som skal få delta. Arrangørene sier at de ikke vil bry seg om pålegget fra lensmannen, og lensmannen sier at han da vil stanse rennet. Vi får snart (heøgen 21.-22. februar) se hva som vil skje.

Lensmannen har nok sitt på det tørre – hans likestillingskrav er nok hjemlet i lovverket, men vi våger å håpe at han tar opp denne saken kun for å vise hvor absurd likestillingspolitikk er.

NRK forteller i dag at i fjor var det rekordmange som søkte hjelp hos Oslo krisesenter. I 2003 var det flere enn 600 kvinner og barn som oppsøkte krisesentre for å unnslippe en truende mann. Antallet i 2003 var 30 % større enn året før.

Det ligger selvsagt en rekke tragiske skjebner bak en slik statistikk, men etter vårt syn er det mest tragiske at alle etablerte miljøer forholder seg til dette problemet på en måte som er stikk motsatt av det man burde. Det man gjør (eller forsøker å gjøre) er å beskytte ofrene. Det man burde gjøre er å uskadeliggjøre gjerningsmennene. Det man burde gjøre er ikke å gjøre det umulig for gjerningsmennene å ramme ofrene ved å isolere ofrene, det man burde gjøre er å hindre gjerningsmennene i å gjøre noe galt. Dette kan skje på en måte: ved å sette gjerningsmennene i fengsle.

Det er dessverre blitt slik at man synes så synd på forbryterne at man ikke vil straffe dem (eller straffer dem meget mildt), og istedenfor å straffe dem setter man reelt sett deres ofre i husarrest.

DLF tar sterk avstand fra denne politikken. Vi mener at kriminelle skal straffes strengt, og vi tar også sterkt avstand fra den politikken som går ut på at måten å redusere kriminalitet på er ved at fredelige mennesker skal beskytte seg. Vi mener at det ikke skal være nødvendig å beskytte seg mot kriminelle (med vakthold, alarmer, krisesentre); alt slik vil bli helt unødvendig dersom kriminelle ble satt i fengsel.

Den oppførselen som enkelte RUere viste overfor KrFs møte i går er fullstendig uakseptabel. De brøt seg inn i KrFs møtelokalet (ikke i den forstand at de måtte sprenge opp dørene) og avbrøt leder Dagfinn Høybråtens tale.

Dette er samme metode som ungnazistene brukte i Tyskland på 30-tallet. Også de saboterte møter når de var uenige i det budskapet som kom frem på møtene.

Dette viser RUernes totalitære ansikt, denne hendelsen viser igjen at kommunismen og nazismen er nærmest identiske ideologier. Dette viser også at RU ikke mener alvor når de nå sier at de er blitt tilhengere av ytringsfrihet.

Selvsagt bør deltagerne i RUs aksjon straffes, men vi regner med at ingen andre enn oss i DLF mener dette. Og KrFerne har vel antagelig allerede tilgitt RUerne.

I de siste par dager har NRK radio gitt oss et lite innblikk i hvor godt kriminelle behandles i Norge.

Et innslag nylig fortalte at voldtektsmenn ofte får tilbud om behandling av psykolog etter at han er dømt. Voldtektsofferet får intet slikt tilbud.

Et annet innslag fortalte at anmeldte overgripere i voldtektssaker sjelden blir straffet. Oppklaringsprosenten i voldtektssaker har gått ned siden midten av 90 tallet, samtidig som tallet på anmeldelser har vært økende. I 1994 ble 29 % av sakene oppklart, mens de siste tallene viser en oppklaringsprosent på bare 19, selv om det kun i 13 % av tilfellene er ukjent gjerningsmann. De få gjerningsmenn som blir dømt blir også ilagt lave straffer, mellom 2 og 3 års fengsel, selv om det er anledning til å ilegge inntil 10 års fengsel.

En psykolog med erfaring av behandling av voldtekstforbrytere uttalte på radio i dag at straff av voldtektsmenn har lite for seg; han mente at de bør behandles.

Et annet område hvor (unge) kriminelle behandles med silkehansker er mobbing. Et stort antall skoleelever mobbes av medelever – og inntil nylig har skolen praktisk talt ikke gjort noen ting med dette store problemet. Etter statsminister Bondeviks nyttårstale mot mobbing i 2002 har det blitt satt i verk tiltak mot mobbing, og resultatet blir slått stort opp i disse dager: Stolt forteller de ansvarlige bak tiltakene at hver tredje elev i grunnskolen fikk en bedre hverdag etter at anti-mobbe-kampanjen ble igangsatt ved enkelte skoler.

Kampanje har altså ført til at 1/3 av de som mobbes ikke mobbes lengre. Dette er nedslående, og enda mer nedslående er det at de ansvarlige bak kampanjene ser på dette som et godt resultat.

DLF synes at det er forferdelig at så mange kriminelle får gå fri. Det er en skam at så mange voldtektsmenn får gå løse, og det er en skam at så mange skoleelever mobbes. Kvinner bør kunne gå trygt omkring uten å frykte overfall, og barn burde kunne gå trygt på skolen uten å bli mobbet.

Vi er overbevist om at samfunnet vil bli langt tryggere hvis kriminalpolitikken blir lagt kraftig om. Vi mener at det første prinsipp i behandlingen av kriminelle er rettferdighet: den som krenker andres rettigheter skal straffes, og straffes strengt. Vi er imot den ideen at kriminelle skal behandles, han skal straffes. Psykologen referert til ovenfor sier at straff har lite for seg – han overser da at straff også isolerer den kriminelle fra hans fremtidige ofre, og dette har selvsagt «mye for seg» for de som rammes av forbrytelser, en gruppe som ikke er blant de som psykologen er mest opptatt av.

DLF ønsker at kriminaliteten skal være lavest mulig, og for å oppnå dette må de kriminelle ikke behandles eller frifinnes eller gis milde straffer, de kriminelle må straffes strengt.

Dessverre har Økokrim igjen tapt i kampen for å få stanse DVD-Jons piratkopiering. Det er ingen grunnn til å mistenke hverken de innblandede advokater eller dommere for inkompetanse, så årsaken til kjennelsen som innebar at DVD-Jons piratkopiering ikke kan stanses må ligge i at dagens lovverk ikke beskytter opphavsmannens eiendomsrett.

DLF er tilhengere av privat eiendomsrett, og grunnlaget for denne er at den som skaper noe derved etablerer eiendomsrett til det han har skapt. Derfor kan han selge det på de betingelser han måtte ønske.

Så hvis et filmselskap selger en film på DVD, så kan filmselskapet si at vi ønsker at denne filmen ikke skal kunne kopieres. I så fall har kjøperen ingen rett til å lage kopier (heller ikke «sikkerhetskopier for privat bruk»). Filmselskapene har forsøkt å beskytte seg mot kopiering ved å lage kopisperrer, men slike har som vi ser liten effekt.

Det filmselskapene burde ha gjort i tillegg var å forsegle alle sine DVDer og inkludere en tekst på coveret som sier at «Dersom du bryter seglet forplikter du deg til ikke å kopiere innholdet på DVDen». Hadde dette skjedd, ville et rasjonelt retttsapparat dømt enhver som laget kopier av filmer etc. som de kjøpte.

Desverre er sammfunnet i dag preget av «forbrukernes rettigheter». Sannheten er at forbrukerne kun har de rettigheter som følger med når de kjøper noe. Hvis Jon kjøper en DVD, og det står på den at kopiering er forbudt, så har han ingen rett til å lage kopier. Hvis han ikke er fornøyd med disse betingelsene, så kan han la være å kjøpe.

Grunnlaget for eiendomsretten er at den som skaper noe har rett til å disponere det han skaper, og slik eiendomsrett er forutsetningen for frihet og sivilisasjon. Dessverre blir eiendomsretten i dag stadig svekket, og dette er ødeleggende for alle, også for de som på kort sikt tjener på krenkelser av eiendomsretten (de som på kort sikt tjener på dette er svært mange, alt fra de som ønsker å piratkopiere til de svært mange som lever av statlige overføringer, også beskatning er en krenkelse av eiendomsretten).

Grunnen til at frihet og sivilisasjon forusetter eiendomsrett er at disse forutsetter verdiskapning, og dette igjen forutsetter at den som skaper mottar en belønning for det. Denne belønningen skjer ved at den som har skapt noe kan bytte det bort på de betingelser han måtte ønske. Blir han fratattt det han skaper, så vil han etterhvert slutte å produsere (det er dette som er grunnen til fattigdommen i de sosialistiskeland ). Så vil enkelte hevde at «ja, men vi kan vel ta litt fra de som skaper og bruke det til fellesskapets beste». Men det som da etterhvert vil skje er at de som skaper vi bli fratatt mer og mer, og tillslutt gir de opp, og alle taper på dette. Metr konkret: hvis piratkopiering av filmer i praksis blir tillatt, vil filmselskapene kunne slutte å produsere DVD-filmer. Dette er selvfølgelig noe som de aller fleste vil tape på.

Lovverket bør altså raskest mulig forandres slik at piratkopiering av DVDer og CDer blir forbudt.

Far og sønn ble i helgen frastjålet sin bil. De fulgte etter biltyven med et haglegevær, de kom til å fyre av et skudd mot tyven, og dette førte til at biltyven mistet livet.

Slike hendelser er meget tragiske. En ung mann har mistet livet, og to i utgangspunktet anstendige mennesker er blitt drapsmenn.

Men hvorfor skjer slike ting? Det er god grunn til å anta at pga den sterkt økende krimnaliteten blir folk flest mer og mer fortvilet, og griper til ugjennomtenkte virkemidler for å forsvare seg og sin eiendom. Vi vil tro at det er dette som har skjedd i denne saken, en sak som som nevnt har ført til at en ung mann har mistet livet og at to mennesker er blitt drapsmenn.

Hvordan kan slike ting forhindres? Slike ting kan forhindres med en kraftig reduksjon av kriminaliteten, og dette kan kun skje ved at de kriminelle straffes strengt. (Selsvag må rettsapparatet også ha en høy oppklaringsprosent, og reaksjonene må komme raskt.)

Man kan altså si at en mild behandling av kriminelle fra rettsapparetets side fører til at kriminelle oftere vil møte alt for strenge reaksjoner fra sine ofre. En slik utvikling er noe som opplagt vil skje, og alle som er tilhengere av en mild behandling av kriminelle er moralsk sett medskyldige i helgens tragiske hendelse.

Hvis vi hadde hatt et lovverk som innebar at kriminelle skal starffes stengt, så ville den unge mannen vært i live, og drapsmennene ville sluppet å leve resten av sine liv som personer som drepte et menneske for nærmest en filleting.

Justisminister Odd Einar Dørum har igjen kommet med et forslag som innebærer at byrdene ved kriminelle handlinger ikke skal legges på forbrytene, men på ofrene.

I Norge er det et betydelig antall kvinner som blir forfulgt av tidligere venner/kjærester/samboere/ektemenn. Denne oppførselen fra mennene er selvsagt totalt uakseptabel, og hvis den ikke er straffbar, så burde den være det.

Hva gjør så justisministeren for å lette situasjonen for de forfulgte kvinnene? Jo, han foreslår en ordning som innebærer at kvinnen skal få anledning til skifte identitet - dvs. at kvinnen må skifte navn, skifte personalia, skifte jobb, flytte til en annen by, skifte vennekrets og nettverk, osv. Dette er selvsagt en enorm belastning, og innebærer at ofrene for truslene og volden får en kolossal ekstrabelastning.

DLF mener at det ikke er ofrene som bør pålegges en ekstrabelastning, men at den som utøver de truende og voldelige handlingene bør starffes. DLF mener at disse mennene bør fengsles, og at de bør holdes fengslet så lenge de er en reell trussel mot sine forhenværende. Vi er meget overrasket over at det å sette de kriminelle i fengsel, som er den eneste løsningen også på denne type kriminalitet, aldri er fremme i den almenne debatt.

Alle krimnalitet medfører byrder, men Dørums forslag har en fordeling av byrdene som etter vårt syn er helt feil. Vi vil legge byrdene på den kriminelle - dette er det eneste rettferdige, og det er det eneste som kan redusere kriminaliteten. Dørum vil legge byrdene på ofrene. Dette vil ikke redusere kriminaliteten, snarere tvert i mot.

Det er to måter å folholde seg til kriminelle på. Man kan la dem gå løse og så beskytte seg mot dem (med kostbare voldsalarmer, med avanserte låsesystemer, med vakthold eller med ulike sikringstiltak som at ofre får skifte identitet, osv). Eller man kan uskadeliggjøre de kriminelle ved f.eks. å sette dem i fengsel. Kun den siste løsningen er et uttrykk for rettferdighet, og kun denne type løsninger vil føre til en reduksjon i kriminaliteten.

Fundamentalistene i KrF og SV går nå inn for innstramminger av kvinnens rett til selvbestemt abort.

Den nye bioteknologiloven, som ble vedtatt i går, innebærer at den tidligere adgangen til å benytte ultralyd til medisinsk bruk før 18. svangerskapsuke, strammes inn.

Det dette i praksis betyr er at regjeringen ved KrF, med SV som støttespiller, går inn for at blivende foreldre ikke skal kunne benytte ultralyd for å finne ut om et foster er skadet for derved å få utført et abortinngrep.

Den nye loven er strengere enn alle tilsvarende lover i Europa, og er nok er tegn på at fundamentalistiske holdninger er på vei inn igjen i Norge. Tilhengerne av loven benytter det som mange vil oppfatte som høyverdige argumenter – ”vi må ikke tukle med skaperverket” - men egentlig er det en formyndersk gammelmannspietisme som står bak.

Lovens intensjon er at abort ikke skal foretas dersom grunnen til aborten er at foreldrene oppdager at barnet er sykt/skadet.

Det er opplagt at skade/sykdom kan være til stor plage både for foreldre og barn, og DLF - tydeligvis i motsetning til KrF (og de andre regjeringspartiene Høyre og Venstre) og SV - foretrekker helse og sunnhet fremfor sykdom.

Dessuten er DLF sterke tilhenger av ”tukling med skaperverket” når formålet er å forbedre menneskers liv. DLF står fullt og helt på kvinnens rett til å avgjøre om hun skal ha utført et abortinngrep eller ikke, og vi vil ikke legge noen begrensinger på bruk av teknologi for å skaffe informasjon, heller ikke i slike tilfeller.

I den siste tiden har vi vært vitne til en rekke uforståelige domsavsigelser. I flere drapssaker har den tiltalte blitt idømt uforståelig lave fengselsstraffer, uten at det har foreligget noen sterkt formidlende omstendigheter. Nå senest i Son-saken, der den tiltalte endog ble funnet skyldig "under særdeles skjerpende omstendigheter". Lave straffer i slike saker er en hån mot offeret, de etterlatte og samfunnets rettsfølelse.

Den mest oppsiktsvekkende er kanskje saken i Arendal, der alle familiemedlemmene ble frifunnet for overlagt drap på faren, mens han lå hjelpesløs i en sykehusseng. Retten begrunner frifinnelsen med at det forelå nødverge.

Det betyr i såfall at retten ikke klarer å skille mellom selvtekt og selvforsvar, og at retten også erkjenner at rettsapparatet ikke har noen beskyttelse å tilby ofre for voldskriminalitet. Offeret i saken ble drept fordi han hadde utøvd grov vold, seksuelle overgrep og drapstrusler mot sin nærmeste familie. Retten legger dette til grunn for at det foreligger nødverge.

Men dette er ikke nødverge, det er henrettelse av en forbryter !

Rettsapparatet må ha absolutt monopol på dom og fullbyrdelse. Rettsapparatets oppgave i denne saken, var å pågripe den nå avdøde voldsmann, dømme ham til langvarig fengselsstraff, og beskytte familien mot eventuelle hevnaksjoner. Denne oppgaven sviktet rettsvesenet, og nå svikter de igjen ved å fremstille selvtekt som legitimt forsvar.

Vi kan ha sympati for de tiltalte som ikke ble hjulpet av rettsapparatet, og dette bør telle som formildende omstendigheter ved straffeutmålingen. Men vi kan ikke akseptere at retten snur begrepene og loven på hodet, slik som vi har sett i denne saken.

Vi i DLF har høy for respekt for den enkeltes liv til at vi kan akseptere at drapsmenn skal gå fri eller slippe unna med lave straffer. Vi frykter en stadig økende voldsbruk i samfunnet, inntil vi tar skjeen i den annen hånd.

(Vurderingene er foretatt på basis av pressens fremstilling av de nevnte sakene.)

Denne kommentaren er skrevet av Inge Simon Thorbjørnsen, styremedlem i Oslo DLF.

Idag avviste Høyesterett enstemming anken fra Robert Lunds enke, i saken
de har anlagt mot Tiedemanns Tobakksfabrikk. Saksøker påsto at
tobakksprodusenten, heller enn røkeren selv, hadde ansvaret for de
helseskader han pådro seg og senere døde av.

Av Lunds argumentasjon må vi kunne avlede det syn at enkeltindividet
ikke har ansvaret for sine egne handlinger, og at alt ansvaret for
risikofylt adferd skal legges på produsenten av varene som benyttes.
Som en konsekvens av et slikt syn måtte vi gi fullstendig avkall på vår
frihet til å treffe egne valg. Staten må i såfall treffe alle valg på
våre vegne, til vårt eget beste. Dette synet ser vi tydelig i
virksomhet hos helseminister Høybråten og tidligere statsminister og
WHO-sjef Dr. Brundtland, to sterkt profilerte fiender av frihet.

Dette synet ble heldigvis idag avvist av Høyesterett. De fastslo at
risikoen ved røking var velkjent når Lund startet å røke, og at det var
hans eget ansvar å røke når skadevirkningene var velkjent. Andre
produsenter som befinner seg i faresonen for urettmessige søksmål, som
McDonalds, Freia, Shell og Ford bør glede seg idag.

Men selv om vi har vunnet et slag idag, er krigen ikke vunnet.
Formynderne hadde satset mye på rettssporet (dvs bruke rettsaker for å
oppnå en ny lovtolkning) som nå har feilet. Vi må forvente fornyede
angrep på det personlige ansvar som en direkte følge av denne
rettsavgjørelsen. Det blir harde tak frem til neste valg.

(Denne kommentaren er skrevet av Inge Simon Thorbjørnsen, styremedlem Oslo DLF.)

Mange påstår idag at tobakkindustrien er kriminell: tobakkindustrien selger en giftig vare; tobakkindustrien lyver om at tobakk skaper avhengighet; tobakkindustrien truer sine kritikere, endog med trusler om drap, osv.

Alt dette er, såvidt vi kjenner til, feil.

Men la oss først påpeke at et drag fra en sigarett gir en røyker en umiddelbar avslapning, en avslapning som kan være meget behagelig i en ellers stresset situasjon. Effekten kommer meget kort tid etter at sigarettrøyken er inhalert. Ja, røyking øker sannsynligheten for at man blir rammet av visse sykdommer, men det må være opp til hver enkelt selv å avgjøre hvorvidt han skal ta den risikoen eller ikke.

Mange velger å røyke selv om de kjenner risikoen, og disse har som nevnt all rett til å foreta dette valget uten å bli trakassert.

Så til påstandene nevnt innledningsvis:
Hvorvidt noe er giftig avhenger av mengden: drikker man ti liter vann på fem minutter så er dette antagelig dødelig. Men er vann dødelig? Nei. Ikke i normale doser.

Er røyking giftig? Det avhenger av hvor mye man røyker - røyker man fem sigaretter i uken er dette lite giftig, røyker man 50 om dagen er dette opplagt giftig.

Blir man avhengig av tobakk? Hva betyr avghengighet? Å være avhengig må bety at det er noe man ikke kan klare seg uten, dvs. er man avhengig av noe er det umulig å slutte. Der er uholdbart å si at man er avhengig av noe man liker godt - hvis det kun er vanskelig å slutte, så er man ikke avhengig. Mao. hvis man ble avhengig av tobakk, ville ingen slutte å røyke. Det er antagelig korrekt at suget etter en røyk varierer fra en person til person, men alle kan slutte, og da er det feil å si at røykere er avhengige av tobakk. Derfor løy heller ikke representantene for den amerikanske tobakkindustrien da de i en senatshøring sa at «I believe that nicotine is not addictive».

Truer industrien sine kritikere? Noen dokumentasjone av slike trusler fra industrien finnes, såvidt vi vei, ikke. Det er mulig at noen kritikere er truet, men disse truslene kan være fremsatt av enkeltpersoner uten formell eller reell tilknytning til tobakkindustrien. Vi vil anmode de som hevder at tobakksindustrien har truet sine kritikere om å dokumentere dette.

Men noen lyver. Hvem? Det er allment kjent at anti-røykekampanjen som Statens Tobakkskaderåd kjørte på TV for endel måneder side inneholdt forfalskede fremstillinger av organer som var skadet av røyking. Og tåper staten på røykerne fordi de fører til økede utgifter pga. at de er oftere syke? Vi har hørt rykter om det motsatte - staten tjener på røykerne fordi de dør tidligere ann andre. Vi har også hørt at offentlige forskningsprosjekter som skulle undersøke dette ble stanset fordi de lå an til å oppdage sannheter som myndighetene helst ville holde skjult.

Igjen, røyking er skadelig (det øker riskioen for å bli rammet av en rekke sykdommer, blant annet kreft), og man bør unngå å røyke. Men dette valget bør være opp til hver enkelt, og all informasjon om dette må være sann. Vi er av det syn at tobakksindustrien er en legitim bransje som ikke fortjener å bli stemplet som kriminelle. At myndighetene farer med usannheter er dog ikke noe vi blir overrasket over.

Denne grusomme overskriften har vi hentet fra førstesiden av dagens utgave av Aftenposten. Artikkelen som følger inneholder blant annet følgende: ”Krisesentersekretariatet regner med at 26.400 barn mellom 0 og 15 år lever i familier hvor det utøves fysisk eller psykisk vold.”

I tilegg til disse barna er det selvsagt også et stort antall kvinner som lever sammen med en voldelig mann.

Slik er forferdelig, og det må ta slutt. Det eneste som kan gjøres med dette på kort sikt er å sette de voldelige mennene i fengsel. Selvsagt har Norges toneangivende kretser i mer enn 20 år forsøkt andre metoder for å få menn til å slutte å slå sine koner og barn, og resultatet kan vi se i Aftenpostens overskrift.

Statens eneste oppgave er å beskytte oss alle – menn, kvinner, barn - mot kriminelle. (Menn som slår kvinner og barn er selvsagt kriminelle.) Staten gjør en meget slett jobb på dette området. Hvorfor? Det vil nå være enkelt å legge skylden på politikerne, det er jo de som vedtar de lover og bestemmelser som politi, påtalemyndighet og domstoler retter seg etter, og som i altfor stor grad lar kriminelle gå løse.

Men politikerne kan ikke føre en politikk som (i de store linjer) er i strid med det som folk flest mener er rett og riktig. Derfor kan man med all rett konkludere at folk flest mener at dagens regler er de riktige, dvs. folk flest mener at voldelige menn ikke skal settes i fengsel. Resultatet blir da nødvendigvis at kanskje så mange som flere titusener kvinner og barn ”lever med vold”.

Hvorfor godtar folk flest dette? Fordi de følger et etisk prinsipp som sier at selvoppofrelse er det høyeste gode. Dette etiske ideal – altruisme – innebærer blant annet at man må være snill mot de slemme (”snillisme”), for derved vil den slemme bli snill, eller i hvert fall mindre slem. Dette er dog helt feil. Er man snill mot de slemme, blir de bare enda slemmere. De som tror noe annet er grenseløst naive og lurer seg selv Disse er også moralsk medskyldige i at titusener av kvinner og barn må leve med vold.

Det man bør gjøre med de slemme er å straffe dem, og å isolere dem slik at de ikke på noe vis kan skade andre. Mao. kriminelle bør idømmes svært strenge straffer. Dette er dog i strid med dagens lover og regler, og det er i strid med det som folk flest mener er moralsk riktig. Derfor står DLF alene om dette standpunktet, og derfor vil i årene fremover enda flere kvinner og barn - og menn – beklageligvis måtte ”leve med vold".

NRKs nyhetsending opplyste i morges at SV, KrF, V og Ap i Oslo har vedtatt å legge ned Prinsdal skytebane. Riktignok skal dette skje først om halvannet år, etter at en erstatningsbane er funnet.

Dette er et av de mange tegn på at eiendomsretten i dag nærmest har opphørt å eksistere. Skytebanen var der først, og de som flytter inntil skytebanen har ingen rett til å kreve den nedlagt, selv om den forårsraker støy som plager de innflyttede naboene.

I og med at skytebanen var der først, har skytterne som trener på banen etablert retten til å skyte der, dvs. til å sende skytestøy utover i området.

Eiendomsretten er en grunnlegende rettighet for mennesket. Uten eiendomsrett er ingen frihet mulig, uten eiendomsretten, dvs. hvis alt (eller mye) eies i fellesskap, blir alt disponert av ”fellesskapets” valgte ledere, og disse legger vekt på å tilfredsstille sine pressgrupper, ikke på individets rett til å styre sitt liv.

Videre, eiendomsretten er et prinsipp: dersom man gjør unntak i enkelte saker, har man gitt Fanden lillefingeren, og eiendomsrettens betydning vil da bli svakere og svakere. Spesielt tydelig ser vi dette i dag, hvor det finnes enkelte krefter som vi ødelegge eiendomsretten til åndsverk.

De som er motstandere av eiendomsretten har fundamentalt sett ett ønske: å nyte godt av andres arbeid og produksjon uten å yte tilsvarende tilbake.

DLF er urokkelig i sitt forsvar av eiendomsretten, og dette gjelder alt fra den enkeltes disposisjonsrett over sitt hus, sin inntekt, sitt firma, via foreninger og gruppers rett til å disponere sportsarenaer (inkludert skytebaner), og til enhvers rett til å sette betingelser for produksjon, kopiering og salg av de åndsverk de har skapt. (Slike åndsverk beskyttes av copyright og patenter).

Historien viser også klart at de områder hvor eiendomsretten står sterkt, der har man velstand, mens der hvor eiendomsretten står svakt, der har man anarki og kaos og en lav levestandard.

Vi avslutter med følgende sitat fra DLFs prinsipprogram: For å muliggjøre DLFs moralske visjon må samfunnet organiseres slik at individets rettigheter, inkludert eiendomsretten, er absolutte og ukrenkelige. Mennesket må tenke og handle for å opprettholde og fremme sitt liv, og eiendomsretten er retten til å disponere fruktene av sin egen tenkning og handling.

Mennesker har rett til liv, til frihet, til å søke lykken, og til trygghet for sin eiendom. Statens legitimitet oppstår som følge av menneskets behov for beskyttelse av disse rettighetene. Dette er statens eneste legitime funksjon.

Enda en gang har TV2s Holmgang (i går, 1/10) tatt opp hvordan Norge behandler kriminelle og deres ofre. Enda en gang fikk vi høre hjerteskjærende historier om hva uskyldige mennesker er blitt utsatt for, og enda en gang fikk vi høre at forbryterne slapp unna med svært milde straffer. (98 % av seerne mente at straffene var for milde.)

Ett eksempel: En ung tobarnsmor fortalte at hun var blitt overfalt i oppgangen i sin egen boligblikk. Under overfallet kjempet hun imot, men hun kom til at det eneste som kunne redde henne var at hun spilte død. Da ble hun trukket inn i et hjørne og voldtatt, og etter at mannen var ferdig forlot han åstedet. Så kom han etter kort tid tilbake for å rane henne - han tok hennes veske, smykker etc.

Politiet klarte å finne mannen, og han ble dømt. Maksimumsstraffen for en slik forbrytelse er ti år. Mannen ble dømt for voldtekt i svært skjerpende grad, og han ble dømt til fire års fengsel. Han vil slippe ut etter ca tre og et halvt år i fengsel.

DLF synes at denne straffen er skandaløst lav. Etter vårt syn burde en straff på omtrent 15 år være rimelig.

Tilstede i Holmgang var også justisminister Dørum, og han snakket mye om omsorgen for de kriminelle. Etter vårt syn fortjener de kriminelle ikke omsorg, de fortjener straff.

Til spørsmål om hvorfor straffen i den omtalte saken var så lav, svarte Dørumn at denne straffen var streng i forhold til hva som hadde vært vanlig straff for denne type forbrytelser i Norge.

DLF vil arbeide for at alle kriminelle skal straffes strengere, og med reelle kriminelle mener vi folk som begår rettighetskrenkende handlinger (overfall, ran, tyveri, svindel, drap, etc).

I dag er politiet og domstolene dessverre mye opptatt med saker som ikke børe være klassifisert som kriminalitet: smugling, narkotika, prostitusjon, skatteunndragelser, porno.

DLF ønsker at kriminelle skal straffes strengt. Men etter soning må også kriminelle få hjelp slik at de ikke velger å fortsette sin kriminelle løpebane. Slik hjelp bør bestå i at de hjelpes med å få jobb og bolig. I dag er det slik at kriminelle, når de has sonet ferdig, blir satt på gaten med litt penger og sine eiendeler i en plastpose. Med en slik start et det meget fristende å søke til det gamle kriminelle miljøet de var i, før de ble satt i fengsel.

Formålet med en slik ordning med ”half-way-houses” (som de kalles i USA), er å redusere kriminaliteten ytterligere. Vi er overbevist om at strenge straffer i svært stor grad vil redusere kriminaliteten, men for å redusere kriminaliteten enda mer, bør staten hjelpe de løslatte med å komme inn i ordnede arbeids- og boforhold. Hvis de løslatte allikevel igjen skulle begå kriminelle handlinger, da vil de bli idømt en straff så lang at når de etter denne soningen kommer ut, vil de være for gamle til å være kriminelle.

Det er DLFs syn at dett er den politikk som er rettferdig overfor både ofre og forbrytere. DLF vil beskytte alle ofre som er rammet, og vi vil gjøre vårt til at færrest mulig av oss blir ofre i fremtiden.

Som politikere flest svarer Bondevik på en fiasko med å sette i gang et enda større prosjekt av samme type. Etter at hans Verdikommisjon med rette ble latterliggjort av praktisk talt alle som kommenterte den, er han nå i gang med en Anti-terror-konferanse.

Den avholdes i New York i disse dager, og samler en rekke vanlige politikere og intellektuelle fra hele verden.

Formålet er å finne årsakene til terrorisme, men vi kan trygt si at årsakene til terrorisme er kjent, og at deltagerne på konferansen kommer til å gjøre alt de kan for å unngå å finne den.

Hva er terrorisme? Terrorisme er forsøk på å spre allmenn frykt eller å oppnå en sosial forandring ved å benytte mer eller mindre vilkårlig vold og ødeleggelse mot tilfeldige mennesker (og eiendommer).

Terrorister har altså ingen respekt for enkeltmennesker, og de har ingen respekt for andres eiendom.

Bak dette ligger det selvsagt ideologier: Hva slags ideologier nedvurderer det enkelte mennesket og dets rett til å styre sitt liv og sin eiendom?

La oss se på noen ulike terroristgrupper: For noen tiår siden herjet Røde Brigader og Bader-Meinhof-banden i mellom-Europa. Disse var sosialsitiske.

I USA blir leger som utfører abort, og de sykehusene de arbeider i, iblant utsatt for attentater. Likekledes har vi i USA slike ting som sprengningen av The Federal Building i Oklahoma City. Disse aksjonene ble utført av kristne terrorsiter.

De mest aktive terroristene i dag er grupper som HAMAS, Islamsk Jihad, og Al-Qaida. Disse er muslimske.

Mange vil si at religioner forfekter fred, nestekjærlighet, velvillighet og respekt for andre. Dette er feil, og la oss ta med to sitater som viser dette: ”Den som ikke vi ha meg til konge skal dere føre hit og hugge ned for mine øyne” (Jesus lar Gud si dette i en lignelse, sitatet er far Lukas 19.27). Og Koranen inneholder følgende: ”..drep avgudsdyrkerne hvor dere måtte finne dem …” (9,5). Så de store religioner oppfordrer folk til å drepe annerledes tenkende.

Det er altså en fellesnevner: alle ideologiene som terrorister springer ut fra forfekter irrasjonalitet, selvoppfrelse, politisk ufrihet, og hevder at menneskets mål er å ofre seg for en større sak.

Den eneste måten å bekjempe terrorisme på er å spre rasjonelle ideer: ideer som forfekter individualisme, selvrealisering, politisk frihet. I tillegg må alle dagens terroristgrupper, og alle som støtter dem økonomisk, ideologisk og militært, elimineres, og dette må askje med militær makt.

Dersom vestens ledere fulgte denne individualistiske ideologien, ville terrorismen som problem meget raskt forvinne. Hvis våre ledere velger å ikke følge denne linjen, men fortsetter dagens linje, vil terrorismen som problem bare øke i årene fremover.

Dette burde være konklusjonen som Bondeviks kommisjon kom frem til. Men sannsynligvis vil den kun endre i tåkeprat og utenomsnakk, slik er jo politikeres varemerke.

Dagsavisen forteller at «kriminaliteten i Norge er blitt tidoblet siden 1960». Dette faller sammen med den perioden hvor man ikke lenger betraktet dømte kriminelle som fanger, men som innsatte som det var synd på og som trengte behandling.

DLF mener at reell kriminalitet skal straffes strengt, og at dette vil redusere krimnaliteten. Men virker dette da? kan man spørre.

Dagsavisen forteller søndag at man i USA i de siste år har iverksatt strengere straffer, og resultatet taler for seg selv: kriminaliteten har gått kraftig ned. Kriminaliteten i USA er faktisk lavere enn den er i Norge. (Grov voldskriminalitet er dog høyere i USA.)

Dagsavisen: «I USA har kriminaliteten sunket kraftig hvert år siden 1973. Fordelt per 1.000 innbygger var det i 2000 101 registrerte lovbrudd i Norge, mot 41 i USA. Mye av forskjellen skyldes at man i USA ikke registrerer forseelser som trafikklovbrudd. Men selv når de fjernes fra de norske tallene ligger vi høyere enn amerikanerne.
- Det har vært en kraftig nedgang i kriminaliteten i USA, som er lite kjent, bekrefter kriminolog og jusprofessor Nils Christie.»

Hvorfor nevne dette idag, på valgdagen?

DLF mener at statens eneste oppgave er å beskytte individers rettigheter, dvs. å drive politi, rettsapparat og forsvar. I fredstid er statens eneste oppgave å sørge for at borgerne ikke blir utsatt for kriminelle. Staten gjør i dag en elendig jobb på dette området, og har i steden tatt på seg et utall andre oppgaver, hvor den også gjør en elendig jobb.

De andre partiene lover som ved alle tidligere valg mer til alle gode saker, og unnskylder at de ikke har gjort det de lovte ved forrige valg. DLF lover å arbeide kun for dette: at du skal kunne disponere det du eier, og at staten skal straffe strengt alle som forsøker å hindre deg i å disponere det du eier.

DLF kommer antagelig ikke til å få noen inflydelse etter dette valget, og utviklingen kommer derfor til å fortsette i den retningen de andre partien styrer oss i, dvs. mot stupet. De som stemmer på de andre partiene er medskyldige i dette. Men de som har stemt på DLF kan si: «Jeg er ikke medskyldig i at det går nedenom og hjem, jeg stemte DLF!»

Godt valg!

Drapet på Sveriges utenriksminisiter Anna Lindh er selvsagt en tragedie. Aller verst er det for hennes familie, og spesielt hennes to mindreårige barn.

At slike ting forekommer er dessverre uunngåelig, men man bør gjøre det man kan for å redusere redusere antallet drap (og andre kriminell handlinger) mest mulig.

Hvordan kan slikt om ikke unngåes så i hvert fall reduseres til et lite minimum? Alle anstendige mennesker ønsker selvsagt å redusere kriminaliteten mest mulig, men det er ulike tilnærmingsmåter. Også her skiller DLF seg ut ikke bare fra de andre partiene, men også fra dagens vanlige holdninger.

Dagens vanlige holdninger går ut på å bekjeme vold og kriminalitet med holdningskampanjer, opprop, annonsekampanjer, fakkeltog, osv.

DLF mener at slike tiltak er verdiløse (de gir nok deltagerne en beroliget samvittighet, men de har ingen effekt mht å redusere kriminalitet).
DLF ønsker at kriminelle skal idømmes langvarige fengselsstraffer fra første gang de begår reell kriminalitet (innbrudd, ran, svindel, overfall, voldtekt, drap, etc.).

Mannen som nå er mistenkt for å ha drept Anna Lindh er ifølge NRK TekstTV «tidligere dømt for en rekke forbrytelser, blant annet flere voldshandlinger der han har brukt kniv». Altså er drapet sannsynligvis begått av en kjent voldsmann. (Det er trukket paralleller mellom dette drapet og drapet på Olof Palme for 17 år siden: den mest sannsynlige gjerningsmannen da, Christer Petterson, var også dømt for drap og hadde sonet sine 6-7 år for dette før han evt. drepte Palme.)

Så Sverige, som de fleste andre vestlige land, også Norge, har i dag en politikk som innebærer at kriminelle får gå løse. Etter DLFs syn er det da opplagt at det blir mer kriminalitet.

DLF mener at kriminaliteten må reduseres, og vi er alene om å mene at et viktig tiltak for å oppnå dette er å sette kriminelle i fengsel.

Vanligvis har paret barn, og barn som vokser opp med vissheten om at deres far drepte deres mor må være utsatt for en forferdelig belastning.

Hva er løsningen på dette problemet? Det viktigste som må gjørs på kort sikt er at personer som begår reell kriminalitet må straffes strengt. Med reell kriminalitet menes rettighetskrenkende handlinger som innbrudd, tyveri, ran, overfall, svindel, voldtekt, drap, fysisk og psykisk mishandling, etc. Også fremsettelse av reelle trusler er reell kriminalitet. Mennesker som begår slike handlinger må straffes strengt, dvs. settes i fengsel i en lang periode.

I alle tilfeller hvor kvinner er blitt drept av sine tidligere ektemenn, har mannen begynt å bruke vold mot kvinene, kvinnen har flyktet, mannen har fulgt etter, kvinnen har tilkalt politiet og rettsapparatet er på en eller annen måte blitt koblet inn. Dette har endt i slike ting som at annen har fått besøksforbud eller at kvinnen har fått voldsalarm. I noen tilfeller har mannen også blitt idømt en (mild) straff. At disse tiltakene ikke hjelper har vi hittil i år ni drepte kvinner som bevis for. Vi frykter at denne trenden ikke bare vil fortsette, men at den vil øke i årene fremover.

Dessverre blir kriminelle i dag idømt alt for milde straffer, og et resultat av det er en kolossalt voksende kriminalitet. En kjent filosof sa en gang at ”det samfunn som ikke en gang er villig til å straffe sine kriminelle, er dømt til undergang”. Vi er enige i dette.

DLF ønsker strenge straffer for all reell kriminalitet.

Vi vil også tillate oss å nevne at man ved å oppføre seg rasjonelt kan redusere sannsynligheten for å bli utsatt for en kriminell handling. Vi har et inntrykk av at mange for tiden er svært uforsiktige i sitt valg av partner, og en smule forsiktighet på dette området vil redusere sannsynligheten for at man får barn med et menneske man ikke er villig til å danne et stabilt og langvarig forhold med.

FrP gir inntrykk av å legge stor vekt på lov og orden. Allikevel bryter partiet bevisst norsk lov ved for eksempel å sende politisk reklame på TV2, og de ser ikke særlig negativt på slike ting som smugling og hjemmebrenning.

Det FrP bør gjøre, istedenfor å fremstå som åpenbare hyklere, er å si at det finnes lover og det finnes ulover. Lover beskytter individers mot banditter - de beskytter individer mot tyveri, ran, overfall, svindel etc. Disse lovene er vi i DLF for. Så finnes det ulover: lover som krenker individers rettigheter. Disse lovene forbyr smugling, de forbyr hjemmebrenning, de forbyr politisk reklame på TV. Videre, slike ulover pålegger oss å avtjene verneplikt, de forbyr oss å se hva vi vil på TV, de forbyr oss å bruke våre eiendommer slik vi ønsker, osv. Disse lovene er vi i DLF imot.

Lover er grunnlaget for sivilisasjon og velstand, ulover ødelegger etter hvert all sivilisasjon (fordi de fører til en systematisk krenkelse av individers rettigheter og derved medfører en stadig økende kriminalitet).

Som kong Magnus Lagabøter så klokt sa det: ”Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes”. Liberalister støtter dette. Problemet med FrP er at de ikke er liberalister, de er altså også tilhengere av en rekke ulover. Derfor kommer nok ikke FrP til å bruke vårt tips. For den som er motstander av ulover er det bare ett alternativ: Det Liberale Folkepartiet.

De fire som var tiltalt for likskjending i Skien ble i går dømt. Dommene var etter DLFs syn alt for milde: hovedmannen ble dømt til to års fengsel (hvorav ett år ble gjort betinget), og de tre andre ble idømt samfunnstjeneste.

Denne dommen er en skandale. Alle de fire burde bli dømt til lange fengselsstraffer. Etter vårt syn har norsk rettsapparatet i flere tiår i hovedsak idømt alt for milde straffer, og denne praksisen startet omtrent da Inger Louise Valla var justisminister på 70-tallet. Tanken bak de milde straffene var at det var synd på de kriminelle og at man måtte være snill mot dem - ellers ble de bare verre. Resultatet var selvsagt det enhver med sunn fornuft forventet: kriminaliteten ble større og større. Sannheten er selvsagt at de det er synd på ikke er de kriminelle, de det er synd på er de kriminelles ofre.

Enda mer sjokkerende enn selve dommen i Skien er følgende, som vi så i dagens Dagbladet: ”Rettens administrator, sorenskriver Jahn Mydland, ville ha en enda mildere dom for de tiltalte. Han gikk inn for kortere samfunnsstraff for de tre yngste og ett års fengsel, hvorav 120 dager ubetinget, for 26-åringen. Advokat Bjørn Nærum, 26-åringens forsvarer, mener at to års fengsel er altfor strengt og vil anke dommen. ”

Siden dette er typisk for hvordan rettsapparatet i dag behandler kriminelle, må vi forvente at kriminaliteten vil fortsette å stige også i årene fremover.

DLF vil selvsagt ha strenge straffer for all reell kriminalitet (og reell kriminalitet e alle handlinger som krenker individers rettigheter). Dette vil redusere kriminaliteten til praktisk talt null. Det vil også føre til at langt færre blir kriminelle, fordi de vil vite at blir de tatt må de sone en del år i fengsel.

VG forteller om den snart 90 år gamle Gudrun Granrusten som nå blir tvangsflyttet for tredje gang pga offentlig utbygging.

VG skriver: «Gudrun Granrusten (86) trives godt i hjemmet sitt like utenfor Rena i Østerdalen. Nå mener Forsvaret at hun skal flytte på grunn av støy fra skytefeltet Regionfelt Østlandet»

««Jeg er ikke lei av livet, og har mye å leve for. Men tanken på å bryte opp og flytte igjen er så tung at jeg ikke vet om jeg orker det», sier Gudrun Granrusten stille.

I mars 1999 vedtok Stortinget å bygge et skytefelt i Gråfjellet i Åmot kommune. Feltet dekket et område på 193 kvadratkilometer med urørt villmark. Planen er at skytefeltet skal stå klart til bruk i 2005. Dermed må Gudrun og naboene bryte opp, pakke tingene sine og flytte.

To ganger tidligere har Gudrun vært med på tilsvarende: Først måtte familien forlate barndomshjemmet hennes ved Våler i Hedmark på grunn av byggingen av Haslemoen militærleir. I 1970 ble Løpsjøen demt opp til vannkraftverk, og husmannsplassen hun og mannen eide, ble lagt under vann.

- Jeg hadde håpet at jeg bare skulle flytte én gang til, og at det skulle bli under jorda. Du planter ikke om et gammelt tre. Da slår det ikke rot, sa Gudrun i et intervju med lokalavisen Hamar Arbeiderblad tidligere i sommer.

Snart fyller hun 87 år. Men hun klarer seg selv, handler mat, vasker huset og bærer inn ved.»

Prinsippet om at enkeltindividet må vike til fellesskapets beste, et prinsipp som alle de andre polotiske grupperingene støtter, innebærer altså slike tragiske enkeltskjebner: en snart 90 år gammel kvinne må tvangsflyttes for tredje gang.

DLF er det eneste partiet som har prinsipper og en politikk som innebærer at slike ting ikke vil skje. DLF står fast på eiendomsretten, og dette betyr at vi mener at det alltid er galt når noen setter seg over det enkelte individs rett til å bestemme over sin egen eiendom.

DLF vil alltid gå imot enhver form for ekspropriasjon, og vi vil aldri støtte at noen bli tvangsflyttet fra sin egen eiendom. Vi mener at enhver skal kunne bestemme over sin eiendom slik vedkommende selv ønsker. Dessverre står DLF helt alene om dette viktige prinsippet, og derfor vil vi i fremtiden bli rammet av en rekke slike saker hvor enkeltmennesker blir ofret på fellesskapets alter.

Igjen diskuteres sammenhengen mellom innvandring og kriminalitet. Og heller ikke denne gangen vi det komme noe ut av diskusjonen – kriminaliteten vil fortsette å stige, slik den har gjort de siste årene. Grunnen er at de som styrer baserer seg på grunnleggende ideer og holdninger som er feilaktige. Man kan si at de styrer etter feil kart, og da kommer man ikke dit man vil.

Det er selvsagt mulig å redusere kriminaliteten til praktisk talt null, men da må man gjennomføre en politikk som tar utgangspunkt i fakta, dvs., man må vite hvordan mennesket er og hvilke krefter som driver det, og hvilke incitamenter det retter seg etter.

Kriminalitet er resultat av et enkelte individer ikke respekterer andres rettigheter. Grunnen til at de ikke respekterer andres rettigheter er at de ikke innser de negative konsekvenser slike krenkelser får for dem selv. Og, samfunnet er i dag i stor grad organisert slik at de kriminelle skal slippe å bli utsatt for disse negative konsekvensene. Dette er den eneste årsaken til kriminalitet – årsaken er ikke fattigdom eller en vond barndom.

Hva må gjøres for å få redusert kriminaliteten? Noen tiltak som bør og kan settes i verk umiddelbart er følgende:

*innfør strenge straffer for all reell kriminalitet (innbrudd, overfall, ran, tyverier, drap, svindel, etc.)

*dekriminaliser alt som nå er forbudt, men som ikke er rettighetskrenkende (for eksempel alt som har med narkotika å gjøre)

*avskaff alle støtteordninger spesielt beregnet for innvandrere (slik at de kommer inn under de samme støtteordninger som «vanlige» nordmenn – dette vil føre til at de innvandrere som kommer hit for å utnytte støtteordningene ikke lenger vil komme hit)

*avskaff alle ordninger som innebærer at arbeidsvillige innvandrere blir sittende på asylmottak i årevis for å vente på at byråkratiet skal avgjøre diverse søknader om opphold etc.

*avskaff alle ordninger som innebærer at folk må ha arbeidstillatelser for å jobbe

*gjennomfør kraftige forenklinger av skatte- og avgiftssystemet, spesielt for bedrifter i forhold til ansettelser

Hvis dette blir gjennomført vil kriminaliteten synke til praktisk talt null.

Er det noe håp om at dette vil bli gjennomført? Ja, men ikke før DLF er et stort parti. Inntil da vil de andre partiene føre en politikk som vil medføre stadig økende kriminalitet.

Dette er en overskrift i dagens VG, og de som står bak er vår nye storkoalisjon SV, FrP og Ap.

VG sier, sikkert helt korrekt, at ”Ap, SV og FrP pålegger Regjeringen å innføre en obligatorisk merkeordning for hunder”.

DLF vil bemerke til dette at byråkratiseringen nå går over stokk og stein. Selvsagt kan det være nyttig å ha et hunderegister (for eksempel i tilfelle hunder kommer bort fra eieren), men dette er absolutt ingen offentlig oppgave, slikt kan overlates til kennelklubber og lignende. De som bør betale for dette er hundeeierne som ønsker slik registrering av sine hunder, ikke skattebetalerne.

En annen ting ved den nye hundeloven som nå blir vedtatt er at enda en hunderase vil bli forbudt – med dette er fem hunderaser forbudt i Norge. Slike forbud er meningsløse og er kun symbolpolitikk. Forbudet har liten eller ingen hensikt da ”forbudte” hunder vil bli smuglet inn. Fokus bør være på eieren – eieren bør holdes ansvarlig dersom en hund blir farlig.

Det politiske skillet går mellom på den ene side å gi folk frihet og å holde dem ansvarlige for sine valg; og på den annen side å kontrollere folk ved hjelp av lover og regler, og ikke holde dem ansvarlige for sine valg. At SV og Ap er på kontroll- og ufrihetssiden har alltid vært opplagt, men at FrP – som fortsatt kaller seg et liberalistisk parti - slår seg sammen med kontroll- og reguleringspartiene kommer muligens som en liten overraskelse på enkelte. Men Carl I Hagen har rett: FrP befinner seg imellom Ap og Høyre, og er det nye Arbeiderpartiet.

En av presidents Bush´s begrunnelser for krigen i Irak var å befri folket i Irak. Irak under Saddam var et grusomt diktatur, og Iraks befolkning hilste derfor, naturlig nok, de amerikanske soldatene med jubel og begeistring da de ankom byene i Irak.

Frihet betyr respekt for eiendomsrett, men dette forutsetter at det finnes et maktapparat som kan håndheve og beskytte eiendomsretten. Saddams styre var tydeligvis så gjennomkorrupt at kort tid etter at krigen begynte hadde samtlige ansatte i Iraks adminstrasjon desertert. Også hele politistyrken var forsvunnet.

Mange av Iraks innbyggere så da sitt snitt til å «ta tilbake» noe av det som Saddams styre hadde tatt fra dem ved å plyndre offentlige bygninger for møbler og annet inventar, malerier, hvitevarer, etc.

Normalt skulle politiet ha hindret dette, men da politiet var forvunnet, og de amerikanske soldatene ikke reagerte på plyndringen, ble anarkiet fullkommet og bander begynte å plyndre alt og alle, inkludert private hjem, sykehus, og museer hvor uvurderlige kunstskatter ble oppbevart.

Det er meget kritikkverdig at den amerikanskledede okkupasjonsstyrken lot dette skje.

Nå kan man si at den USA-ledede koalisjonen besto av soldater og ikke av politi-folk, at motstanden den møtte var overraskende liten og derfor at behovet for å sette inn politistyrker kom langt tidligere enn forutsatt, men det amerikanske forsvaret burde ha taklet denne situasjonen langt bedre enn det har gjort.

Vi regner med at perioden med lovløse tilstander snart er avsluttet, men den skade som er forårsaket de siste tre dager kan vise seg å bli svært ødeleggende for både for Iraks og for verdens fremtid.

President Bush sa at han skulle gi folket i Irak frihet. Det de foreløpig har fått er anarki. Dette er fullstendig uakseptabelt.

Frihet er retten til å gjøre hva man selv måtte ønske så lenge man ikke initierer tvang mot andre menneske, dvs. så lenge man respekterer andres rettigheter.

Den som er tilhenger av frihet aksepterer at andre begår handlinger som vedkommende selv synes er uheldige, skadelige eller umoralske. DLF er tilhenger av frihet, og vi vil derfor godta at ulike grupper praktiserer forskjellsbehandling av mennesker, så lenge det foregår frivillig.

Dette gjelder også på spørsmål som for eksempel likestilling – enhver gruppe må ha rett til behandle menn og kvinner forskjellig (så lenge dette skjer frivillig). Klubber og sammenslutninger, for eksempel, bør kunne være åpne for bare menn eller bare kvinner, eller de kan forbeholde visse posisjoner for bare menn eller for bare kvinner.

Likestillingsombudet deler ikke DLFs syn på dette spørsmålet. VG forteller i dag at Likestillingsombudet nå ”Gransker kvinnesynet i alle store trossamfunn” og at ”Alt fra pinsevenner til muslimer og glad-kristne må nå stå skolerett for Likestillingsombudet og svare for hvordan de behandler menn og kvinner.” VG forteller videre at ”I løpet av tre uker krever [likestillingsombud] Kristin Mile konkrete svar fra 34 store trossamfunn som mottar statsstøtte. Den store kartleggingen av trossamfunnenes syn på likestilling - og deres praksis - kommer på bakgrunn av flere henvendelser om Den norske kirkes forhold til likestillingsloven”.

Nå vil Likestillingsombudet godta mangel på likestilling i et trossamfunn hvis den er religiøst motivert: ”Kan menighetene dokumentere at det er religiøse grunner til å forskjellsbehandle kvinner og menn, kan de unntas likestillingsloven. Kan de ikke det, blir trossamfunnene en ny og viktig arena å gå løs på for Likestillingsombudet.”

Likestillingsombudet sier at ”Vi tror det er en utbredt misforståelse at likestillingsloven ikke gjelder i det hele tatt i trossamfunnene. For det er påfallende at vi aldri får noen klagesaker derfra [dette skulle vel tyde på at det ikke er noe ”problem]”, og fortsetter ”- Nei, jeg vil først og fremst forsikre meg om at alle trossamfunn følger likestillingsloven, og at det er religiøse begrunnelser som ligger bak når de ikke følger den”, sier Mile.

VG skriver også at likestilingsombudet også vil ”vite om både kvinner og menn har lik adgang til samtlige posisjoner/stillinger i trossamfunnet. Hvis ikke, vil hun vite hvilke stillinger eller posisjoner - og hva som er begrunnelsen. Trossamfunnet må også oppgi om de har kjønnsdelte seremonier, undervisning eller lignende, og hva som er begrunnelsen for dette.”

DLF mener altså at trossamfunn – og alle andre sammenslutninger – bør kunne ordne sine interne forhold selv, så lenge ingen utsettes for initiering av tvang. DLF mener da også selvfølgelig at Likestillingsombudet er en totalt unyttig institusjon, og at det bør legges ned så snart som mulig.

Aftenpostens aftennummer brukte i går en stor del av sin førsteside på overskriften ”Klarer ikke stoppe barneranerne”, og visepolitimester Roger Andresen tillegges følgende uttalelse ”Det finnes ikke noe apparat for å ta imot dem”.

Over to hele sider innen i avisen beskrives problemet, og der finner man følgende interessante opplysning: Seks gutter står bak hundrevis av lovbrudd: hele 570! siden 1996. Aftenposten gir oss også en liste over disse seks’ meritter. Men mest interessant er følgende: Disses fødselsår er hhv. 1982, 1983, 1978, 1982, 1983, og 1982. Disse skulle da etter mine beregninger da være mellom 19 og 25 år gamle. Hva er grunnen til at Aftenposten omtaler disse som ”gutter” i en artikkel om barneranere? Så vidt vi vet er den kriminelle lavalder i Norge langt lavere enn 19 år. Dette betyr at forbrytere på denne alderen - 19 – 25 - skal behandles som voksne.

Kriminalitet er et meget stort problem, og grunnen er at fredelige mennesker blir utsatt for tyveri, ran, overfall og det som verre er. Dette må stoppes! Den eneste måte å stoppe dette på er å sette de kriminelle i fengsel! Det er altså ofrene for kriminalitet som er viktigst, ikke de kriminelle, og alt må gjøres for å redusere antall fremtidige ofre til null.

Årsaken til kriminalitet er ikke en vond barndom eller kjøpepress eller reklame, årsaken til kriminalitet er å finne i en ting: den kriminelles manglende respekt for andres liv og eiendom. Forebyggende arbeid er meget viktig, men dette skjer i familiene. Dersom slikt forebyggende arbeid overlates til ”samfunnet”, dvs. det offentlige, så ser vi alle omkring oss hva resultatet av dette blir.

Den eneste måte å få slutt på kriminaliteten er å sette de kriminelle i fengsel. Denne løsningen nevnes ikke i Aftenpostens artikkel. Det finnes ikke noe apparat å ta imot dem, påståes det – i så falle må det bygges flere fengsler! Denne løsningen, som på kort tid vil løse alle problemer med kriminalitet, er en av de aller viktigste sakene som DLF vil arbeide for i Oslo Bystyre.

Følgende to oppslag i Aftenpostens nettavis idag trenger vel egentlig ingen kommentarer:

"Ti år for drapet på Bastiansen. En 20-åring fikk i dag ti års fengsel for drapet utenfor Catwalk for vel ett år siden."

"Mann dømt til ni års fengsel for spritsmugling. En 47 år gammel mann er i Borgarting lagmannsrett dømt til ni års ubetinget fengsel for å ha smuglet over 500.000 liter sprit til Norge."

Ifølge norsk lovverk og rettspraksis det altså bare litt mer alvorlig å drepe noen enn å smugle sprit.

DLF vil endre på dette.

Pøbel fra Blitz-miljøet står igjen bak en voldelig demonstrasjon med hærverk i form av malingkasting og ruteknusing.

Som kjent er det Oslo Kommune som eier Blitzhuset, og grunnen til demonstrasjonen i går er at Byrådet ønsker å selge Blitzhuset, og at et forslag om dette ble behandlet av Oslo Bystyre i går.

Politkerne er dog som alltid det største problemet. Bakgrunnen for Blitz var en husokkupasjon i Skippergaten for ca 20 år siden. Pga. offentlig husleieregulering etc. sto en rekke bygårder tomme, og en del av disse ble iblant ”okkupert” av tiltaksløs ungdom som ikke hadde noe nyttig å bruke tiden sin til. Kommunen trengte en av de okkuperte gårdene, og isteden for å kaste okkupantene i fengsel, fikk pøbelen lov til midlertidig å bruke den bygningen som nå kalles Blitzhuset. (Dette var altså 20 år siden.)

Ordningen var ment å være midlertidig, men den har nå vart i 20 år. I hele dette tidsrommet har Oslos politikere snakket om hva man skal gjøre med blitzerne, men selvsagt har det kun være tomme ord og null handling.

I forbindelse med gårsdagens hærverk har byråd Anne Kathrine Tornås ifølge Østlandssendingen uttalt at Blitz-ungdommens demonstrasjoner og hærverk på Rådhuset i går var sjokkerende og pøbelaktig, og at Oslo kommune nå raskt vil vurdere om Blitz skal kastes ut av Blitzhuset.

Dette er intet annet enn ynkelig – det som må gjøre er å slutte å vurdere og begynne å handle: pøbelen må nå kastes ut så raskt som mulig. En stor del av verdens problemer kommer av at anstendige mennesker lar pøbel få herje fritt i for lang tid – folk flest er dessverre så naive at de tror at pøbel blir snille dersom man er snill mot dem. Sannheten er den stikk motsatte av dette: Pøbel må, som alle andre mennesker, møtes på den slagmark de selv velger. Den som argumenterer må møtes med argumentasjon, men den som bruker vold må besvares med vold og settes i fengsel – han må ikke tilgis og gis en ny sjanse; dette gjør bare vondt verre (som politikerne i Oslo bystyre i går fikk erfare.)

DLFs syn på dette er at de som begikk hærverk i går bør straffes med så streng straff som loven tillater (og DLF vil arbeide for strengere straffer), og Blitzhuset må, som praktisk talt alle andre bygninger i kommunalt eie, privatiseres så snart som mulig.

Nettavisen forteller idag at "Oslopolitiet vil forby barn under femten år å oppholde seg i kriminelt belastede områder av byen på kvelds- og nattestid."

Dette er helt grotesk. Det som burde skjedd var en fullstendig eliminering av kriminelle miljøer! (De eneste kriminelle miljøer skulle eventuelt være bak fengslenes murer.) Å nekte vanlig ungdom å oppholde seg visse steder fordi man ikke vil sette kriminelle i fengsel er intet annet enn idiotisk.

DLF vil at de kriminelle skal være bak fengslenes murer, og at alle fredelige mennesker skal kunne gå fritt og trygt der hvor de måtte ønske. Dessverre står DLF helt alene om dette standpunktet.

Den store og voksende kriminaliteten er selvfølgelig et stort samfunnsproblerm (dvs. at det angår svært mange individer).

Alle ser problemet, og alle foreslår ?løsninger?. De andre partiene har nå i lang tid forslått at det skal bli mer politi i gatene, og det siste er at enkelte partier går inn for at kriminelle skal fotfølges av politifolk, slik at de ikke får anledning til å begå nye innbrudd, ran, overfall .etc.

Selvsagt må kriminalitet primært forhindres med forebyggende tiltak, og det er kun ett sted dette kan skje: i familien. Alle barn må av sin familie oppdras til å respektere andre menneskers person, liv og eiendom. I dag, etter at det i flere tiår er blitt ført en politikk som har ødelagt familien, foregår slik forebyggende arbeid i alt for liten grad. Det forebyggende arbeidet er overlatt til offentlige institusjoner, som selvfølgelig nesten alltid leverer tilbud av svært dårlig kvalitet (i forhold til kvaliteten som ville ha vært i et system med kun frivillig samkvem).

En av grunnene til at politikerne har ødelagt familien, dvs. gjort det lettere å etablere en familie og vanskeligere å holde den samlet (høyt skattenivå, subsidiering for å splitte opp familier, etc.), er at politikerne har ønsket at all oppdragelse skal skje ikke i privat, men i offentlig regi ? og formålet har vært å gjøre alle til "gode samfunnsborgere". Resultatet er blitt et forfall (økende kriminalitet, en utbredt dårlig smak, hedonistisk livsstil, etc.), men vi skal la dette ligge poenget her.

Poenget her er at kriminaliteten skal bekjempes på en måte: ikke ved å ha flere politifolk i gatene, men ved å ha færre kriminelle der.

Kriminelle skal ikke fotfølges, men når de har valgt kriminalitet som sin løpebane, kan de ikke gå løse, da må de settes i fengsel. Så, den som begår en kriminell handling ? ran, innbrudd, overfall, etc. ? bør straffes strengt, dvs. ilegges en lang fengselsstraff. Dersom han begår en ny kriminell handling når han kommer ut igjen, da bør han idømmes en enda lengre fengselsstraff.

Den ordningen vil redusere kriminaliteten til praktisk til null. Dessverre er kun DLF er for dette, så kriminaliteten vil høyst sannsynlig fortsette å øke inntil DLF er blitt et stort parti. Vi får håpe at det ikke tar alt for lang tid før DLF er bitt et stort parti.

Dette er hilsener som vi alle har gitt hverandre den siste uken. Men uttrykket brukes også som en parodi på politikerprat – politikerne prater mye og gjør lite, de lover og lover og holder ingenting av det de lover.

Statsminister Bondevik tok i sin nyttårstale opp problemet mobbing. Det er selvfølgelig forferdelig å bli utsatt for mobbing, og det eneste som kan få slutt på det er å straffe mobberne strengt.

Man kan få inntrykk av at det er dette Bondevik nå tar et initiativ for å gjennomføre. Men han har vært statsminister i flere år og hva har han virkelig gjort med detet problemet i disse årene?

Nettavisen i dag forteller om et av dessverre mange mobbeofre:” Bondevik-regjeringens kamp mot mobbing hjelper ikke Siri Bjerkeseth (17). Etter åtte overfall har politiet henlagt sakene og avslått søknad om voldsalarm.

Nå behandler Politidirektoratet anken i spørsmålet om voldsalarm.
Siden november 2001 har Siri Bjerkeseth (17) blitt terrorisert av en ungdomsgjeng i Oslo. Hun er truet med kniv og pistol, svidd med syre og banket opp. Senest i september ble hun bortført og forsøkt voldtatt.

Men mamma Margrethe Bjerkeseth mener det er politiet som står for det største overgrepet av datteren. Hittil er sju av åtte anmeldte saker henlagt, og politiet har avslått søknad om voldsalarm. Bjerkeseth mener datteren ikke blir trodd.”

At det er politiet og de som styrer politiet, politikerne, som står for det største overgrepet er vi enige i. Forbrytere bør straffes, og politikerne fra de andre partiene er for feige til å gjøre noe som nytter med dette store problemet. Om ikke dette er ille nok, så snakker de om at dette er et viktig problem, og lover å gjøre noe for å rette på problemet, men de gjør ingen ting. Dette er intet annet enn hykleri i høyeste potens.

Så derfor er innholdet i alle politikeres løfter om å få redusert kriminaliteten et like tomt ønske som de fleste ”godjuloggodtnyttår” vi har hørt de siste dagene.

Vi har brukt denne tittelen tidligere, og grunnen til at vi bruker den igjen er at vi nå vil kommentere akkurat det samme fenomenet: politikerne ser et problem, gjør en masse for å lse det unntatt akkurat det som virkelig ville løst problemet.

”Voldsutsatte kvinner kan få ny identitet” sier en overskrift i dagens Dagsavisen. Og artikkelen fortsetter: ” SVs Inga Marte Thorkildsen og FrPs Siv Jensen går i bresjen for en ny, tverrpolitisk kvinneallianse som skal hjelpe kvinner som forfølges av voldelige menn. I går vedtok Stortinget flere nye tiltak.” Videre: ”Problemet med kvinner som forfølges av voldelige menn bekymrer meg mer og mer. Det er helt klart behov for et mer dyptgripende arbeid på dette området, slik at vi kan få til et system som fungerer og gir kvinnene reell beskyttelse, sier Siv Jensen til Dagsavisen”.

Selvsagt er dette - som all annen reell kriminalitet - et stort problem, men løsningen er kun følgende. Å sette de kriminelle i fengsel. Dette er den eneste måten å redusere dagens kriminalitet på. Å sette de kriminelle i fengsel er like selvsagt overhodet ikke nevnt i omtalen av forslaget fra de to naturlige alliansepartnerne fra Sv og FrP. De ser problemet, men de går som katten rundt den varme grøten og våger ikke gå in for det som er den reelle løsningen på problemet. Isteden for å sette den voldelige mannen i fengsel, foretrekker disse to å legge restiksjoner på kvinnens livsutfoldelse.

DLF går inn for strenge straffer for de kriminelle. Dette er ikke bare et uttrykk for rettferdighet, det er også det eneste som kan redusere sannsynligheten for at vanlige mennesker skal bli utsatt for kriminelle handlinger. DLF står alene om en slik politikk.

I de siste dager har vi lest i avisene, spesielt i Dagsavisen som avslørte dette, at organisasjonen Ungdom mot Vold, ledet av Farid Bouras, har mottatt store beløp i offentlig støtte for å arbeide mot vold, men i praksis har ikke organisasjonen gjort noe for pengene annet enn at Bouras har vært ofte på TV. (Publikum har for eksempel fått det inntrykk at Bouras og hans organisasjon har nedlagt mye arbeid i å megle mellom de kriminelle A-gjengen og B-gjengen. Disse gjengene har dog ifølge Dagsavisen ikke vært med på noen megling i Bouras’ regi.)

Sitat fra Dagsavisen: ”Barne- og familiedepartementet har innkalt Farid Bouras i Ungdom Mot Vold på teppet. Ungdom Mot Vold har siden 1998 fått 2,15 millioner kroner fra Barne- og familiedepartementet. De siste to årene har departementet bevilget en million kroner til Ungdom Mot Volds arbeid for å splitte gjenger og bekjempe organisert kriminalitet.” I tillegg har Bouras/Ungdom mot Vold mottatt store beløp fra Oslo Kommune.

Flere av de problemene som er forbundet med dette vil ikke ha eksistert dersom DLFs politikk hadde blitt fulgt. La oss nevne noen av disse.

1) Det offentlige har bevilget store midler til en person som hittil ikke ser ut til å være helt seriøs. Dette viser hvor liten kontroll som det offentlige har med sine utbetalinger dersom formålet er ”godt”.

Under DLFs styre vil det offentlige ikke dele ut penger hverken til personer eller organisasjoner – DLFs politikk innebærer at det offentlige kun skal finansiere politi, rettsapparat og militært forsvar. Det offentlige skal ikke som i dag være en slags naiv julenisse som deler ut penger i øst og vest til alle gode formål.

2) I de senere årene har det i stadig stigende grad vært en utvikling henimot mer kriminalitet, mer vold, og mer grov vold. Det er bevilget store beløp for å drive forebyggende arbeid for å hindre denne veksten. De ser ut til at det som hittil er gjort av forebyggende arbeid ikke har hatt resultater, og tilhengerne av denne typen politikk kan da selvsagt si at det er behov for enda mer offentlige penger, enda flere fritidskonsulenter, og enda mildere straffer for de kriminelle (de blir jo bare verre av å sitte i fengsel, påståes det).

Under DLFs styre vil praktisk talt alt forebyggende arbeid skje på det eneste område hvor slike arbeid kan ha noen effekt: i familien. Det er foreldrenes oppgave å oppdra barn, det er ingen andre som i betydelig grad kan utføre dette arbeidet.

De som tross en oppdragelse i familien ikke kan avholde seg fra kriminelle handlinger, de kan ikke gå løse – de må isoleres fra fredelige mennesker. DLF vil altså sette kriminelle i fengsel.

3) Familien er i løpet av de siste tiår svekker i den forstand at begge foreldrene av den skatte- og avgifts-politikken som er blitt ført er blitt tvunget ut i arbeidslivet, og denne tendensen er forsterket av at barnehaver er blitt kraftig subsidierte. Dessuten er innført støtteordninger som har gjort det langt lettere å være enslig forsørger.

Dette har ført til at stadig flere gutter har vokst opp med en svært mangelfull oppdragelse, dvs. med en oppdragelse uten en far i huset, og dette er en viktig årsak til den økende kriminaliteten.

Under DLFs styre vil det ikke være høye skatter og avgifter, barnehaver vil ikke være subsidiert, og det vil ikke være noen støtteordninger for enslige forsørgere. Dette er faktisk det beste grunnlag for å sikre at alle får en god oppdragelse.

Altså: forebyggende arbeid skjer i oppdragelsen i familien, de få som etter dette ikke kan la andres ting være i fred settes i fengsel. Da vil vi ha et samfunn hvor kriminaliteten er nærmest ikke-eksisterende, og fredelige folk kan gå på byen uten å risikere å bli bestjålet, overfalt, eller drept. Kun DLF går inn for en politikk som virkelig kan forhindre slike forferdelige ting.

Dette er en overskrift i dagens VG, og artikkelen fortsetter: "Full privatisering av drosjenæringen kan gi sentralene mulighet til å sparke udugelige drosjeiere.

Paradoksalt nok kan mindre regulering av drosjenæringen gi taxiselskapene mulioghet til å sparke ut drosjeeiere og sjåfører som oppfører seg dårlig mot kundene.

Med dagens regler kan en drosjesjåfør oppføre seg voldelig mot passasjerene sine, men samtidig få fortsette å kjøre taxi, så lenge vedkommende har politiets kjøreseddel". (Slutt sitat fra VG.)

Er kommentater overfødige her? Nei. VG skriver at det er paradoksalt at mindre reguleringer gir bedre forhold. Det som er sannheten er at alle offentlige reguleringer og inngrep totalt sett gjør ting dårligere, og best kvalitet får man på alt, dersom man har full frihet (dvs. et samfunn med full respekt for lockeanske rettigheter.) Enhver seriøs økonom vil bekrefte dette.

Denne helt utrolige overskriften kan man lese i dagens Aftenposten

Grunnen er at de har ”kunnskap om byen gjør at politiet selv er varsomme med å ta taxi alene i Oslo.” Avisen fortsetter: ”Politifolk er varsomme med å ta drosje alene når de er på byen som privatpersoner. Det har å gjøre med at politiet har stor kunnskap om hva som skjer på byen og hva som kan skje under en drosjetur, sier politiavdelingssjef Anne Rynning Aasen ved sedelighetsavsnittet i Oslo politidistrikt.”

Videre leser vi: ”Alle bør være varsomme og ta sine forholdsregler når de kjører drosje alene, spesielt unge mennesker. Hvis det er mulig bør man være flere jenter sammen som tar taxi, og selv om jenter absolutt skal få drikke alkohol, mener jeg de bør tenke seg om to ganger før de drikker seg sanseløse og setter seg inn i en drosje, sier Rynning Aasen.”

La meg først si at ingen noen gang bør drikke seg sanseløse, men grunnen til at folk er redde for å ta drosje hjem er at de fleste nordmenn i dag synes at det er inhumant å setet kriminelle i fengsel. Resultatet av dette må selvfølgelig bli at kriminelle får gå løse og terrorisere fredelige mennesker – i den grad at fredelige mennesker reelt sett til og med frarådes å ta drosje hjem om kvelden fordi drosjesjåføren kan begå en kriminell handling mot sin passasjer! Ja, det høres helt utrolig ut, men det er dessverre et resultat av ”nå må vi være snille mot de kriminelle”-holdningen, som de fleste nordmenn i dag deler. Resultatet blir at kriminelle går fri, mens fredelige mennesker er redde for å gå ut.

DLF vil at kriminell skal straffes strengt, og at de ska straffes strengt fra første gang de begår en kriminell handling. Spesielt skal voldsmenn straffes strengt.

Alle de andre partiene prater og prater og lover og lover å gjøre noe med dette store problemet, men hittil har de ikke gjort noe som helst for å bedre tilstanden. Vi garanterer at når DLF får innflydelse, da vil forbedringene bli synlige meget raskt, og det vil bli trygt for fredelige mennesker å gå ute hvor som helst og til alle tider på døgnet.

TV2 hjemmeside forteller i dag at ”Justisminister Odd Einar Dørum vil innføre strengere straffer for dem som er med på organisert kriminalitet.” (Med organiserte kriminalitet menes bander som smugler narkotika.)

Selvfølgelig er narkotika skadelig, og man bør absolutt ikke bruke slikt, men det er noen som ønsker å bruke slike stoffer. Politikerne i de andre partiene tror i sin tilsynelatende rørende, men egentlig livsfarlige naivitet, at dersom narkotika er forbudt, vil folk i langt mindre grad bruke narkotika. Men det er slik at mange av de narkomane er villige til å gjøre hva som helst for å skaffe narkotika, og dette betyr i praksis at de begår overfall, ran, innbrudd og tyverier for å finansiere sitt forbruk.

Dette betyr at et forbud mot narkotika vil innebære at folk flest i større grad vil bli utsatt for kriminelle handlinger. Når nå justisministeren vil øke strafferammene, vil dette føre til at prisene på narkotika blir enda høyere, og da må de narkomane i enda større grad begå kriminelle handlinger for å finansiere sitt forbruk.

Politikere i alle de andre partiene tror at man kan vedta lover etter innfallsmetoden: hvis de ser noe de ikke liker, så kan de bare vedta en lov som forbyr det. His de ikke liker t noen bruker narkotika, at noen selger konsertbilletter på svartebørs, at noen har sex for penger, at bedrifter velger kun menn til sine styrer, etc. så kan de bare forby det, og da er ”problemet” løst. Dette er dog helt feil. Dessuten er det slik at ingen i de andre partiene forstår at slike lover bare vil gjøre de reelle problemene enda større.

DLF er av den oppfatning at lover kun skal presisere og beskytte individers (lockeanske) rettigheter, dvs. lover skal kun beskytte folks person, liv og eiendom. Alle andre lover er, som Magnus Lagabøter så klokt sa det, ulover, ogde vil bare skape større problemer. Derfor vil regjeringens tiltak mot øket kriminalitet kun føre til mer kriminalitet.

Dagbladet forteller i dag at to fedre er straffet etter at de banket opp en 18-åring som hadde forbrutt seg mot dere to mindreårige døtre etter å ha dopet dem ned. Grunnen til at de gikk til affære var en velbegrunnet frykt for at overgriperen ikke ville bli straffet av rettsapparatet.

Det er grotesk hvis 18-åringen ikke blir straffet, men det er dessverre tegn som tyder på at de fedrenes frykt ikke var grunnløs. Selvsagt vil ikke DLF forsvare selvtekt, men den slags blir nødvendigvis resultatet når det offisielle lovverket ikke fungerer, dvs. når det fungerer på en måte som er i sterkt strid med hva folks oppfatning av rett og galt er.

Vi har flere ganger sitert Magnus Lagabøters ord om at ”med lov skal landet bygges, ikke med ulov ødes”. Dette kloke uttrykket sier at dersom lovverket er feil i forhold til rett og galt, vil landet ødes.

Hvis lovverket i for liten grad straffer forbrytere, slik det i alt for mange tilfeller skjer nå, vil folk begynne, som disse to fedrene, å begå selvtekt, og etter hvert vil vi få det rene anarki. Dette er selvsagt noe vi alle vil tape på. Den viktigste grunn til at forbrytere bør straffes er at straff er et uttrykk for rettferdighet. Men det er også viktig å straffe av hensyn til å opprettholde et samfunn hvor kriminaliteten er så lav som mulig. Man skulle tro at det å ønske å straffe forbrytere er et ukontroversielt standpunkt, men det er svært få av de norske partiene som hevder dette. DLF er det partiet som hevder dette sterkest.

Nettavisen forteller idag at "En 11 år gammel jente ble lørdag funnet drept i Steinkjer. En 39-åring som tidligere er dømt for drap, er pågrepet."

Dette er selvfølgelig en svært tragisk hendelse, men så lenge hverken politikere, akademikere eller det allmenne publikum er villig til å innse at drapsmenn hører hjemme i fengsel, vil vi stadig bli utsatt for slike grusomme hendelser, dessverre.

I alle vestlige land er salg og bruk av narkotika forbudt. Selvsagt vil ikke et slik forbud føre til at bruken av narkotika blir mindre, snarere tvert imot, men forbudet fører også til at grupper av narkomane samler seg på bestemte steder. I Oslo samler de seg på Plata ved Oslo S. Dette er meget plagsom for de som driver næringsvirksomhet i området, det er plagsomt for alle de menneskene som ferdes der, og det gir ikke togturister noe godt førsteinntrykk av Oslo.

Det er dog en fordel at de narkomane er samlet, det gir politiet mulighet til å overvåke problemet og til å ta seg av barn som kommer i kontakt med dette miljøet.

Løsningen i første omgang må være å samle de narkomane på et mindre synlig sted. Derfor bør politiet forstyrre alle narkomiljøer som danner seg på steder hvor de er lette å få øye på, og når de samler seg på et sted hvor de er noenlunde bortgjemt, bør de få være i fred. Miljøet bør overvåkes slik at barn blir hindret i å slutte seg til miljøet. Narkomane som begår innbrudd og andre kriminelle handlinger bør selvsagt settes i fengsel.

(Dette ble vedtatt som en resolusjon på DLF Oslos møte 20/9.)

«Vi skal ta bakmennene» sa en tilsynelatende forarget og bestemt justisminister Odd Einar Dørum på TV-nyhetene igår (saken gjeldt salg av falske pass i forbindelse med menneskesmugling til Norge). Også i andre saker (f.eks. salg av narkotika) er det snakk om å ta bakmennene. Grunnen til at man vil ta bakmennene er at de man får tak i er kun de som selger pass eller narkotika på gaten, og man ønsker ikke å ta disse i noen særlig grad fordi man synes synd på dem - man vil ta de virkelige skurkene, de som tjener store penger, de såkalte bakmennene.

Jeg er en ivrig avisleser, men jeg kan ikke huske at jeg noengang har sett overskriften «Bakmenn tatt». Det virker på meg som om man aldri noen sinne har klart å ta noen bakmenn.

Så, man vil altså ikke straffe de man klarer å ta, man sier til publikum at «vi jobber for å ta de store fiskene», men disser klarer man aldri å ta. Grunnen til at man sier at man skal ta bakmennen er da antagelig at man vil tilsløre det faktum at man ikke ønsker å straffe (i noen vesentlig grad) de småfiskene man klarer å ta. Det at man ikke vil straffe de kriminelle er virkelig et tegn på et samfunn i forfall. En filosof, som jeg riktignok sjelden er enig med, sa det slik «Det samfunn som ikke engang vil straffe sine kriminelle, er dømt til undergang».

Nå er det slik at de konkrete problemene her (salg av narkotika, menneskesmugling) er forårsaket av politisk vanstyre: narkotika bør være tillatt, menneskesmugling er resultat av at staten deler ut gratis penger som er stjålet fra befolkningen, men når disse tingene en gang er forbudt, så burde man straffe lovbryterne, selv om de bare er foran-menn. Og hvis man tar foran-mennen. vil man også ødelegge virksomheten for bak-mennene.

Statoil vurderer nå om det skal kreves erstatning av Natur og Ungdom p.g.a de merkostnadene som miljørorganisasjonen har påført Statoil i forbindelse med Snøhvitutbyggingen. Og vi vil si: det er sannelig på tide!

I flere tiår har miljøaktivister stått for denne type aksjoner, aksjoner som har forsinker en rekke utbyggingsprosjekter. Først ut var vel Alta-aksjonene i 1979, og den hittil siste er Natur og Ungdoms aksjon for å forsinke utbyggingen av Snøhvit. Ja, forsinke, de vet jo at de ikke klarer å hindre utbyggingen. Men slike aksjoner gir jo presseoppslag, og det er jo noe som denne type mennesker synes er viktig.

De ulike miljøorganisasjoner som gjennomfører denne type aksjoner, her i landet først og fremst Natur og Ungdom, er intet annet enn kriminelle. De har sitt syn, og det har de rett til å ha, men de har ingen rett til med vold å tvinge sitt syn på andre. Og det er det disse aksjonsgruppene forsøker når de legger seg i veien for anleggsmaskiner og nekter å følge oppfordringer fra eiere og politi om å flytte seg. Å legge seg ned foran anleggsmaskiner og nekte å flytte seg er vold!

For at et samfunn skal være sivilisert må det være organisert på basis av respekt for individers rettigheter. Det nest beste er et demokrati av den typen som finnes i de vestlige land idag. Her fattes beslutninger etter at det har vært store muligheter for alle, meningsberettiget eller ikke, innsiktsfulle ikke, kunnskapsrike eller ikke, til å gi uttrykk for sine meninger. Etter at denne prosessen er avsluttet, må resultatet respekteres. Kun dette er i samsvar med sivilisert oppførsel. Det er her miljøbevegelsen svikter når den med vold forsøker å hindre gjennomføringen av lovlig fattede vedtak Miljøbevegelsen setter seg over lov og rett: til tross for at de er et meget lite mindretall i befolkningen, så mener de at alt som gjøres i samfunnet skal være i samsvar med deres holdninger og ideer. Det miljøbevegelsen med slike aksjoner åpner for og legitimerer er at enhver gruppe skal kunne ta seg til rette uten hensyntagen til privat eiendomrett eller til almenne normer for lov og rett. Og dette er intet annet enn barbari.

Nå kan i ekstreme tilfeller sivil ulydighet forsvares, men de forutsetninger som da må være tilstede er aldri tilstede i de saker som miljøbevegelsen engasjerer seg i. Man kan forstå og forsvare sivil ulydighet når formålet er å hindre tiltak som direkte går ut over liv, helse og eiendom, men miljøbevegelsens tiltak har den motsatte effekten, det de står for vil skade liv og helse. (Lite kraft gir lavere velstand, noe som igjen er negativt for liv og helse.) Miljøbevegelsen har hverken etisk, moralsk eller videnskapelig begrunnelse for sin aksjoner. Det de står for og det de ønsker er et slags diktatur på deres egne premisser.

Det er å håpe at Statoil vinner frem med sitt søksmål mot Natur og Ungdom. I for mange år ha de som virkelig bygger landet og skaper velstand vært alt for forsiktige med disse kunnskapsløse og kriminelle pøblene som ikke er i stand til annet enn å legge hindringer i veien for produktive og verdiskapende mennesker. La oss håpe at Natur og Ungdom blir dømt til å betale så mye at de går konk. Dette vil være en styrkelse av alt som er godt: fred, frihet og velstand.

På lederplass søndag 16/6 kritiserer Dagbladet Justisminister Dørums forslag om å øke maksimalstraffen for særlig grove forbrytelser til 30 år. Det er ikke vanskelig å være enig i det som lederskribenten sier, men det er et par elementer som burde vært med. Et element er at det eneste aspekt ved straff som vurderes er dens preventive effekt. Lederen sier, etter vårt syn helt korrekt, at ”gjerningsmenn kalkulerer ikke med hvor mange år de må tilbringe bak murene før de hever kniven til hugg…”.

Men det er et par elementer som burde vært med i vurderingen, og som lederskribenten utelater.

Det er et velkjent faktum at noen få kriminelle står bak en meget stor andel av de forbrytelser som begås. Dersom disse hadde blitt idømt lange isteden for, som i dag, korte fengselstraffer, ville disse forbrytelsene ikke blitt begått.

Det annet poeng er at straff bør være et uttrykk for rettferdighet. Samfunnet må si klart ifra at visse handlinger – innbrudd, ran, tyveri, overfall, voldtekt, drap - er helt uaksptable, og at de som allikevel begår disse handlingene må straffes strengt.

Justisminster Dørum kommer nå med et forslag om å øke maksiminsstraffen fra 21 til 30 års fengsel. Han begrunner dette ved å henvise til folks rettsoppfatning.

Det er riktg at folks rettsoppfatning er i strid med det som praksis i vårt
rettsapparet, men dette forslaget er elt liksom-forslag som er ment å gi
inntrykk av å gi folk det de ønsker, men som ikke vil få noen reelle effekter
overhodet.

Det folk flest - og med god grunn - reagerer på er at drapsmenn slipper ut
etetr å ha sonet kun 5-7 år i fengsel. Det er her Regjeringen og Storinget
burde gjøre noe. Dvs. de burde øke minimumsstraffene, ikke maksimumsstraffene.

Man skulle tro at dette var slagordet våre etablerte politikere følger. Det siste utspill i politikernes kamp for å bedre de kriminelles arbeidsbetingelser er justisminister Dørums forslag om at vitner ikke skal være forpliktet til å legge frem det de vet i en rettssak.

Det bør være slik at vitner kan pålegges å fortelle det han eller hun vet om en forbrytelse. Justisministeren ønsker nå at politiet ikke skal ha denne muligheten til å avhøre vitner, dvs. han ønsker at det skal være opp til vitnet selv å avgjøre om han eller hun ønsker å fortelle det han eller hun vet om saken.

I en rettssak er det selvsagt viktig å få en rettferdig dom, og jo flere opplysninger som legges frem under rettsforhandlingene, jo større er sannsynlighten for å få en rettferdig dom. Opplysninger som legges frem kan ikke bare hjelpe til med å dømme skyldige, men også til å frikjenne uskyldige. Det å nekte å forklare seg er å hjelpe kriminelle, og dette har man ingen rett til.

Grunnen til at enkelte ønsker å oppheve det som kalles vitneplikten, er at vitner, etter at den dømte har sonet dommen, kan bli utsatt for trusler og det som verre er fra kriminelle. Men løsningen på dette problemet er å sette de kriminelle i fengsel i lang tid. Idag er straffene så korte at tyver og overfallsmenn ofte slipper ut igjen etter noen måneder, men hvis de kriminelle hadde blitt dømt til å sitte inne i en god del år, ville problemene med trusler etc. mot vitner falle helt bort.

Den eneste måten å redusere kriminaliteten på er å lære opp barn til å respektere andres liv og eiendom. De som ikke lærer dette som barn, og som når de er voksne begår forbrytelser, må sperres inne. Politikerne vegrer seg mot dette, som virkelig er den eneste løsningen, og det er intet annet enn kriminelt at politikerne lar denne typen mennesker gå løse slik at de kan terrorisere fredelige mennesker.

Kan man avskaffe barbari ved å dele ut brosjyrer? Vår regjering tror åpenbart dette.

Regjeringens nye handlingsplanen mot omskjæring består for det meste av informasjonjstiltak - brosjyrer, dikt, sanger, filmer, møter og konferanser. Kadra, som har tatt opp kampen mot omskjæring, kommenterte dette slik på TV2s nyhetssending igår: "[tiltaksplanen inneholder] veldig mye drøfting og dialoger og snakk og sånn, og det er veldig greit, men blant annet det med at imamene skal ha en plikt til å melde fra om omskjæring - hvorvidt de vil gjøre det vet jeg ikke".

Omskjæring er en barbarisk skikk, og kan best sammenligmes med livslang tortur. De som ønsker at jenter skal utsettes for dette, og de som foretar slike inngrep, er usiviliserte barbarer, og de bør settes i fengsel, lenge.

Regjeringens nye handlingsplane kommer til å ha svært liten effekt - fortsatt vil norske jenter kunne bli sendt til utlandet for å bli utsatt for dette, uten at gjerningsmennene blir straffet. (I de syv årene vi har hatt en lov mot omskjæring er ingen blitt tiltalt eller dømt etter denne loven.)

DLF ønsker at de som utsetter jenter for slik skal straffes strengt. Og de som utsetter jentene for dette er deres nærmeste familie, og praktisk talt alltid jentas far. Vi vil ikke synes at det er urimelig at dersom en norsk jente blir utsatt for omskjæring, så bør hennes settes i fengsel i f.eks. 15 år. (Den som utfører inngrepet burde også straffes, men inngrepene skjer sjelden i Norge. )

Barbari kan ikke stanses med brosjyrer og diktopplesninger, slik regjeringen i sin grenseløse naivitet tror, barbarer er uimottagelige for alle former for argumentasjon og fornuft, barbarer må kun uskadeliggjøres. Og å sette dem i fengsel er den eneste løsningen.

I forrige uke ble enda en kvinne drept av sin forhenværende ektemann. Ektemannen hadde i en lang periode vært voldelig og fremsatt trusler mot kvinnen, men til tross for dette var det ikke satt i verk noen tiltak som klarte å hindre ham i å skyte og drepe sin forhenværende.

I forbindelse med denne saken, som i så mange lignende saker fra de siste årene, fikk vi igjen se justisminister Dørum på TV hvor han innrømmet at staten hadde gjort for lite, men nå skulle tiltak setts i verk slik at vi ikke opplevde slike forferdelige ting i fremtiden.

Man ingen av de forslag som Dørum nevnte vil ha noen som helst effekt. Heller ikke kommentatorer i pressen eller i akademia innser hva den eneste tingen som vil løse dette problemer er. Det som foreslås fra disse tradisjonelle miljøene er at ektemannen blir ilagt besøksforbud, at familierådgivinigskontorer bør oppgraders, at de mange kvinner som er truet av tidligere kjærester/ektefeller blir utstyrt med voldsalarm, at de får ny identitet og ny bolig på et annet sted i landet, osv.

Intet av dette vil hjelpe. Det er kun en ting som vil føre til at slike tilfeller praktisk talt vil forsvinne helt: de voldelige mennene må settes i fengsel. Dette er det eneste sted hvor voldelig menn hører hjemme. Dett er det ensete sted hvor de ikke kan true/skade/endog drepe sin forhenværende.

Det er grusomt at et stort antall kvinner må bo i skjul eller ikke våger å gå ut av frykt for å bli overfalt av en forhenværende kjæreste. Det eneste som kan løse dette problemet er at ekskjærestene settes i fengsel.

Inntil denne ordningen er innført – og v frykter at det vil bli lenge til – vil et altfor stort antall kvinner bli utsatt for vold av sine forhenværende, noen av dem vil bli drept, og noen dager etter drapet vil vi se justisministeren (Dørum, og etter hvert hans etterfølgere) på TV med en ekte bekymret mine forklare at man må satse enda sterkere på voldsalarmer, besøksforbud, familierådgivning, etc. Men dette er å gå som katten rundt den varme grøten.

Det burde ikke være vanskelig å forstå et det er ett sted hvor voldsmenn hører hjemme: i fengsel. Ved første anledning vil Det Liberale Folkepartiet fremme forslag om dette. Vi får håpet at vi ikke blir det eneste partiet som stemmer for dette forslaget. Hvis slike forslag ikke blir vedtatt, vil volden mot kvinner fortsette, dessverre.

Ifølge dagens VG advarer nå politiet ungdom mot å bruke mobiltelefon på offentlig sted. Årsaken er mange ran. Ved å bruke mobiltelefon åpenlyst utsetter man seg for unødig fare, mener politiavdelingssjef Odd E. Thoresen.

Advarselen kommer ifølge VG etter flere ran av ungdommer. Gjerningsmennene er stort sett unge gutter mellom 15 og 20 år, og de fleste er blitt gjengangere hos politiet. Ofte ber de om å få låne telefonen av offeret sitt, men det hele ender ofte med at de truer til seg telefonen og stikker av.

DLF vil hevde at det er grotesk at fredelige og lovlydige borgere blir anmodet om å slutte å foreta helt normale handlinger. Det ville ha vært helt trygt å bruke mobiltelefon dersom de kriminele satt i fengsel.

Det er selvsagt ikke politiet vi vil kritisere her, politiet opererer etter et lovverk, et lovverk som er gitt av politikerne fra de andre partiene. Det som er grotesk er at Norges lover er slik at kriminelle - "gjengangere hos politiet" - får gå løse.

Selvsagt burde man kunne ringe fra sin mobil på offentlig sted uten å risikere å bli ranet - og dette ville vært mulig hvis de kriminelle ble satt i fengsel!

Det første DLF vil gjøre når vi blir representert på Stortinget er å forslå lovendringer som innebærer at kriminelle holdes islolert fra folk flest. Vi får håpe at vi får de andre partiene med oss!

Den noe uvanlige konstellasjonen FrP, SV og RV støtter ifølge Avis1 igår et forslag i Oslo Bystyre om å ta sosialhjelpen fra kriminelle narkomane. Arve Lønnum (FrP) sier at det er galt at disse som begår tyverier, innbrudd og ran attpåtil skal få en månedlig utbetaling finansiert av Oslos skattebetalere. Landets fremste ekspert på denne type sosialklienter. Liv Jessen, sier ifølge Avis1 at dette forslaget bare vil føre til øket kriminalitet: selv om sosialhjelpen utblir vil pengebehovet være det samme, og inntektsbortfallet vil måtte kompenseres med et øket antall kriminelle handlinger. Avisen førstesideoppslag er et bilde av Lønnum og teksten "Vil gjøre Oslo farligere".

DLF slutter seg til forslaget fra de tre partier, men konstaterer at det viktigste punktet mangler: de personer som om igjen og om igjen begår kriminelle handlinger må settes i fengsel - folk som stadig begår tyverier, innbrudd og ran kan ikke gå løse.

Nå kan ikke Oslo Bystyre gjøre noe med lovverket, men disse partiene burde instruere sine partifeller på Stortinget slik at det der kan fremmes og vedtas forslag om lovendringer som innebærer at vanekriminelle blir satt i fengsel.

Det er fullsetndig uholdbart at kriminelle får gå løse og terrorisere vanlige folk. Kriminelle hører hjemme ett sted og det er bak lås og slå!

«Er det rett og rimelig at voldtektsforbrytere skal få vesentlig mildere straffer enn momssvindlere?» spør Dagbladet på lederplass idag. Dagbladet antyder selv et svar (kvinneforakt), men dette svaret er helt feil.

Grunnen til at momssvindel etc. har strenge straffer er at de er forbrytelser mot staten (ofte feilaktig fremstilt som fellesskapet eller samfunnet), mens voldtekt (og tyverier, ran, overfall etc.) er forbrytelse som kun rammer individer, og de er derfor ikke regnet for å være fullt så alvorlige.

DLFs syn er at handlinger som krenker individers rettigheter (tyveri, ran, overfall, innbrudd, og selvsagt voldtekt) bør straffes langt strengere enn idag, mens handlinger som ikke krenker individers rettigheter, som f.eks. skattesnyteri og smugling bør straffes langt mildere enn idag, spesielt når skatte- og avgiftssystemet er så ekstremt komplisert som det nå har blitt.

Nettavisen forteller idag at "Utlendingsdirektoratet vil ha adgang til å varsle utenlandske kvinner mot voldelige norske menn. Bakgrunnen er at et økende antall utenlandske kvinner blir mishandlet av sine norske menn."

Det som skjer er altså at norske menn gifter seg og så mishandler sin kone, skiller seg, gifter seg på nytt og mishandler sin nye kone, skiller seg, gifter seg igjen, osv.

Det er selvsagt forferdelig å bli utsatt for vold, og spesielt ille er det at kvinner blir utsatt for vold.

Utlendingsdirektoratet ønsker nå altså å varsle kvinner not voldelige menn. Men problemet er at disse voldelige mennene går løse. Voldelige mennesker, og også mennesker som stjeler, begår ran, innbrudd eller overfall etc., de bør ikke gå løse, de bør fengsles. Disse kriminelle bør isoleres slik at folk flest kan få gå i fred.

Det er en skandale at lovverket tillater at voldsmenn går løse. Vår regjering og våre lovgivere er medskyldige i at kvinner mishandles - fordi de tillater at voldelige menn går fri istedenfor at de settes i fengsel.

DLF mener at kriminelle, dvs. personer som krenker individers rettigheter, bør straffes strengt, og hvis de forsetter sin kriminelle karriere etter at de er straffet første gang, bør de fengsles i en lang periode. Dette er den eneste veien å gå dersom man ønsker å få kriminaliteten ned på et minimum.