Lov og rett – eller mangel på sådan?

Dagbladet forteller i dag at to fedre er straffet etter at de banket opp en 18-åring som hadde forbrutt seg mot dere to mindreårige døtre etter å ha dopet dem ned. Grunnen til at de gikk til affære var en velbegrunnet frykt for at overgriperen ikke ville bli straffet av rettsapparatet.

Det er grotesk hvis 18-åringen ikke blir straffet, men det er dessverre tegn som tyder på at de fedrenes frykt ikke var grunnløs. Selvsagt vil ikke DLF forsvare selvtekt, men den slags blir nødvendigvis resultatet når det offisielle lovverket ikke fungerer, dvs. når det fungerer på en måte som er i sterkt strid med hva folks oppfatning av rett og galt er.

Vi har flere ganger sitert Magnus Lagabøters ord om at ”med lov skal landet bygges, ikke med ulov ødes”. Dette kloke uttrykket sier at dersom lovverket er feil i forhold til rett og galt, vil landet ødes.

Hvis lovverket i for liten grad straffer forbrytere, slik det i alt for mange tilfeller skjer nå, vil folk begynne, som disse to fedrene, å begå selvtekt, og etter hvert vil vi få det rene anarki. Dette er selvsagt noe vi alle vil tape på. Den viktigste grunn til at forbrytere bør straffes er at straff er et uttrykk for rettferdighet. Men det er også viktig å straffe av hensyn til å opprettholde et samfunn hvor kriminaliteten er så lav som mulig. Man skulle tro at det å ønske å straffe forbrytere er et ukontroversielt standpunkt, men det er svært få av de norske partiene som hevder dette. DLF er det partiet som hevder dette sterkest.