Offentlig armod, privat velstand

Igjen bruker venstreorienterte (SVs Djupedal i Dagsavisen i dag) dette faktum – at det er offentlig armod og privat rikdom – som en begrunnelse for å øke skattene. Men uten å forstå hva årsaken til fenomenet er, vil man derfor heller ikke kunne foreslå korrekte løsninger på problemet.

Problemet er at siden det er det offentlige som driver skoler, sykehus, pensjonsordninger, vil den offentlige armoden føre til at skoler etc. har en til dels langt lavere kvalitet enn det som ønskes. Enkle mennesker vil samtidig se at det er privat velstand, og derfor komme med det geniale forslag om at ”da lar vi staten ta mer fra de som har mye penger, og således kan vi løse problemene som er resultata av offentlig armod”.

Så vidt jeg vet ble uttrykket ”offentlig fattigdom, privat rikdom” benyttet allerede omkring 1960, i boken ”The Affluent Society” av pseudo-økonomen John Kenneth Galbraith. Også han komme med det forslaget som nevnt ovenfor: løs problemet ved å øke skattene på de rike.

Men problemet er ikke at det offentlige har lite penger – det offentlige i alle vestlige land har langt mer penger nå enn de hadde for 40 år siden, men problemene er allikevel ikke løst.

Problemet kommer av at det offentlige ikke er i stand til å bruke penger på en økonomisk og fornuftig måte, det offentlige ikke bare sløser, men må sløse, enorme beløp på en del områder, og bruker alt for lite (vil mange si) på andre områder. La oss ta kun ett eksempel fra Norge: I hvor mange år har man klaget over forfalne skolebygninger med avflasset maling og mugg i krokene? Og problemene er der fortsatt.

Problemet kommer av følgende opplagte faktum: Folk bruker sine egne penger på en mer økonomisk og sparsommelig måte enn når de bruker andres penger. Med andre ord: det offentlige vil alltid sløse med de pengene de har. Private vil sjelden sløse i samme grad, og hvis de gjør det, vil de som hovedregel sløse bort sine egne penger, og det betyr lite for andre. Det offentliges ansatte, derimot, de sløser bort skattebetalernes, altså andres penger, og det er skadelig for oss alle.

Hva er da løsningen? Problemet er ”offentlig armod, privat velstand”, løsningen er å overføre mest mulig av de oppgaver som det offentlige nå driver – sykehus, skoler, pensjonsordninger, etc. - til privat drift! Dette vil løse de problemer som Djupedal og andre er opptatt av.