Naive Norge og ytringsfriheten

For en uke siden viste TV2 dokumentaren "Naive Norge". Filmen var visstnok en personlig beretning om å leve et år på Holmlia; filmmakeren, Christofer Owe, flyttet til Holmlia for å lage film om hvordan det er for en opprinnelig nordmann å bo et år i en bydel som er sterkt preget av innvandrere.

Filmen fortalte om konflikter som oppsto mellom Owe og hans innvandrernaboer, og den viste også et bilde av enkelte unge muslimer som ikke var særlig flatterende.

Vi er leie for at vi ikke kan si mer om filmen; vi har ikke sett den. Vi hadde planlagt å se reprisesendingen som var fastsatt til sist lørdag, men den ble stanset.

Hvorfor?

Filmen ga altså et negativt bilde av noen muslimske ungdommer, og i avisene kunne vi i dagene etter at filmen ble vist se hele eliten uttale seg om filmen, politikere, journalister, akademikere, TV2-ansatte, synsere, bloggere, Thomas Hylland Eriksen, m.fl., sparte ikke på kruttet og omtalte filmen som "en arbeidsulykke", som "kunnskapsløs og krenkende", som "amatørmessig", som "fordomsfull", som en "parodi", som "sjikanøst søppel", som "tidenes mest fordomsfulle TV-program", for bare å gjengi noen få av de karakteristikkene som ble programmet til del.

Hvis vi ser bort fra det opplagte faktum at alle disse karakteristikkene kan passe på ethvert program som vises på TV (med unntak av værmeldingene) så er det klart at filmen fortalte ting om islam/muslimer som kultureliten ikke vil at vi skal kjenne til.

Vi må også ta med følgende om den formelle årsaken til at filmens reprise ble stanset: Flere i kultureliten krevet umiddelbart etter sending at reprisen skulle stanses, men TV2 sto fast på sitt og sa at reprisen går som planlagt. Men en av de som hadde bidratt med filmopptak til dokumentaren sa at opptakene var brukt på en måte som var i strid med det hun var forespeilet da hun ga tillatelse til å bruke opptakene, og derved fikk TV2 en annen begrunnelse enn meningssensur for å stanse filmen.

Men det er klart at store deler av kultureliten ikke ønsket at vi skulle få se denne filmen. Har vi da ytringsfrihet i Norge? TV2 kjøper en film, viser den, den viser ting som kultureliten ønsker at vi ikke skal få se, og filmen blir stanset. Det er tydelig at kultureliten gjør hva den kan for ikke å si noe negativt om muslimer eller islam, og de bruker all makt de har for å stanse slike ytringer; eliten går altså frivillig inn i en dhimmistatus (en dhimmi er en ikke-muslim som lever i områder hvor islam dominerer, og som derfor har en langt svakere legal status og langt færre rettigheter enn muslimer har).

Så har vi da fortsatt ytringsfrihet i Norge? Til tross for det som skjedde med denen filmen vil vi Ja til dette. At en kulturelite nærmest unisont ønsker en film stanset og får gjennomslag for dette hos den ansvarlige redaksjonen, sier ikke at vi ikke har ytringsfrihet. Vi har ytringsfrihet siden det ikke finnes statlige forbud mot å gi uttrykk for visse meninger; alle typer meninger er tillatt ytret i Norge. Ja, det er enkelte former for meningsytring som er forbudt, og vil ville helst ha sett at disse forbudene ikke var der, men vi har ytringsfrihet i Norge. Dette betyr dog ikke at alle meninger er like velkomne overalt. Vi har i dag en kulturelite som gjør alt den kan for at kritikk av islam/muslimer ikke skal slippe til i vanlige media – praktisk talt de eneste fora hvor slik kritikk slipper til er i leserbrevspaltene og på Internett.

Uansett, "Naive Norge" burde ha blitt vist igjen. Ja, muligens blir muslimer fremstilt negativt på en urettferdig måte, men alle andre grupper er i et betydelig antall andre filmer fremstilt urettferdig i ulike sammenhenger, så hvorfor skal muslimer spesielt spares for slikt?

Siden TV2 åpenbart sensurerte denne filmen (selv om de hadde et halmstrå av saklighet å skjule seg bak), så får vi bare regne med at filmen snart blir gjort tilgjengelig på Internett, og at den da sannsynligvis vil bli satt av langt flere enn det antall som ville ha sett den dersom TV2 hadde vist den på vanlig måte og eliten hadde gjort det den burde ha gjort: sagt minst mulig.