Sosialisme i praksis

"Den hittil «hemmelige» delen av Fougner-utvalgets rapport om Valla/Yssen-saken inneholder sterk kritikk av LO som organisasjon … det [er] ikke bare Gerd-Liv Valla som får unngjelde" står det i Dagbladets artikkel om den fullstendige rapporten om bedriftskulturen i LO under Valla.

Videre fra Dagbladet: "Både ansatte og ledere i LO kritiserer nemlig en spesiell bedriftskultur som har vokst seg frem. ... Det kommer blant annet fram at folk er redde for å uttale seg i frykt for sanksjoner, at lederne heller er politikere enn profesjonelle ledere, og at det spilles på frykt og at du må vite hvem du kan snakke med."

Om Valla, som altså har vært justisminister og som har ledet LO i seks år, heter det: "Hun er ikke enkel å ta opp vanskelige ting med, og er ifølge utvalget «meget kontrollerende.» Det trekkes også frem eksempler på dette, blant annet hvordan hun har kalt inn til møter uten å fortelle hva det dreier seg om, og at hun på grunn av sin intensitet skaper en følelse av frykt, maktesløshet og hjelpeløshet og virker lammende."

"LO har ingen rutiner for behandling av arbeidsmiljøspørsmål [!!]." … «De sakkyndige påpeker at Valla har presset medarbeiderne og ansatte til å fortelle til henne hva andre har sagt om henne», blir det påstått i rapporten. Det nevnes et eksempel der en tillitsvalgt avslo en anmodning fra mediene om å kommentere Vallas lederstil.

«Kort tid etter ble han innkalt til Valla som ga uttrykk for at han burde ha sagt at hun hadde en god lederstil. Da han sa at det kunne han ikke, fordi medlemmer hadde klaget på lederstilen hennes, ble hun sint og forlangte å få vite hvilke medlemmer som mente dette.» (Sitat slutt)

Enkelte tror fortsatt at sosialisme/sosialister har som mål å arbeide for de svakes ve og vel. Det er dette sosialistspropagandaen sier, men sannheten er at sosialister flest er maktmennesker som har som høyeste ønske å styre og dirigere andre mennesker. Men skal man kunne få makt på denne måten må makten legitimeres åp en overbevisende måte, og da skyver sosislsiten de svake foran seg: "støtt oss", sier de, "fordi kun vi kan hjelpe de svake". I virkligheten er det de svake som lider mest under sosialismen og under sosialister. Dette har vi sett utallige ganger, vi ser det i de land hvor sosialister styrer, og vi ser det i organisasjoner som sosialister leder.

Sosialister er egentlig tilhengerer av en slags føydalisme, en føydalisme med dem selv som de nye føydalherrer. De misliker sterkt frihet, dvs. at folk skal ha muligheten til å klare seg selv uten deres hjelp og støtte – og derfor går de stadig inn for tiltak som vil redusere individers frihet: de var imot private radiostasjoner/nærradioer, de var imot utvidede åpeningstider i butikkene, de er imot at folk skal få jobbe så mye som de vil, de er imot at man skal kunne ta med seg varer fra utlandet uten å måte betale avgifter/toll for det, de er imot skattelettelser, de er imot privatiseringer – de er imot alt som vil øke den enkeltes mulighet til å styre sitt eget liv. (På enkelte punkter har venstresiden gitt opp sin motstand når slaget er tapt). Om den politikken de står for har negative konsekvenser – om u-hjelpen er skadelig, om den offentlige skolen blir dårligere, osv. – så er de allikevel imot å åpne for reelle privatiseringer.

Mao. sosialister har ingen respekt for vanlige folk, for deres verdier, for deres vaner, for deres preferanser. (Det er dette som er FrP-koden: FrP står i det store og hele for akkurat den samme politikken som de andre sosialdemokratiske partiene, men FrP har en respekt for vanlige folk som man aldri finner på venstresiden. Det er derfor FrP er det største partiet blant vanlige arbeidsfolk.

Aps viktigste velgergrunnlag er naturlig nok de som er ansatt i offentlig sektor; disse vil naturlig nok ha beskyttelse mot den stadige kvalitetsheving som reelle privatiseringer vil føre til - at reelle privatiseringer vil føre til at klientene får det bedre, legger disse offentlige ansatte liten vekt på, de viktigste for dem er å beskytte egne privilegier. Og de partier som best vil beskytte dem mot konkurranse, dvs., som vil beskytte deres priviligeier, er Ap og SV. Også her ser man deres føydale innstilling.)

La oss håpet at avsløringene i LO fører til at sosialismen svekkes ytterligere.