Systematiske løftebrudd

"Bryter makspris-løftet" er hovedoverskriften på Aftenpostens førsteside i dag, og artikkelen som følger begynner slik: "Nytt løftebrudd. Regjeringens løfte om full barnehavedekning innen utgangen av året er allerede brutt. Nå ryker også løftet om en makspris på 1750 kroner.

For dyrt. Begrunnelsen som gis, er at det rett og slett ville koste for mye sammenlignet med andre oppgaver Regjeringen ønsker å bruke penger på"(sitat slutt).

Disse løftene gjelder den rød-grønne regjeringen, men tilsvarende løftebrudd ville også en borgerlig regjering stått for, hvis vi skal dømme etter tidligere valg.

Er det noe overraskende i dette? Nei, det er det ikke. Det politikere må gjøre for å bli valgt er å komme med løfter: "stemmer dere på oss vil dere få bedre skole, bedre eldreomsorg, bedre helsevesen, billigere barnehaver, bedre veier, bedre vær, osv."

Men det som er noe overraskende er at folk flest gang på gang - faktisk hvert annet år – lar seg lure, og at politikerne i de store partiene er villige til å lure folk.

Folk flest husker åpenbart ikke at de valgløfter som ble gitt ved hvert eneste tidligere valg i betydelig grad er brutt. Politikerne, derimot, de må huske dette, de må vite at de store partiene som oftest har brutt de valgløfter de har gitt ved tidligere valg.

Da er det tre alternative forklaringer åp dette: 1) enten tror de at de denne gangen skal klare å holde løftene, eller 2) de bryr seg ikke om at de kommer til å bryte løftene, politikerne er bare interessert i makt og posisjoner og gjør det som må til for å oppnå dette.

Vi heller til det syn av SV stort sett faller inn under alternativ 1), mens politikerne i de andre store partiene stort sett faller inn under alternativ 2).

Men det er et tredje alternativ, og det er som følger: Politikerne i et parti tror at det er bedre at de får styre enn at de på den andre siden av grensen mellom sosialister og borgerlige får styre. Derfor sier de det de må for å bli valgt, og dette inkluderer å gi løfter de vet ikke vil bli holdt. Disse politikerne trøster seg med å si at "vi holder ikke våre valgløfter, men det gjør ingen andre heller, og det er tross alt bedre at vi styrer enn at de andre styrer".

Men dette er også skadelig på sikt, det skaper det inntrykk av at de som burde være rikets fremste kvinner og menn – de folkevalgte – er kyniske bløffmakere som ikke er å stole på. Det er ikke å undre seg over at valgdeltagelsen synker, at politikerforakten øker, og at den svarte økonomien vokser i omfang, noe som er svært skadelig for samfunnet på sikt.

Men la oss også korte vende tilbake til et poeng i Aftenpostens artikkel: "Begrunnelsen som gis [for løftebruddene] er at det … ville koste for mye [å oppfylle dem] sammenlignet med andre oppgaver Regjeringen ønsker å bruke penger på".

Det burde ikke være slik at regjeringen hadde penger å bruke [på vanlige tjenster]. De penger regjeringen bruker er tatt fra borgerne i form av skatter og avgifter, og når regjeringen får mer, får hver enkelt mindre. Dersom folk hadde fått beholde pengene sine, ville hver enkelt kunnet prioritere etter egne verdier og egne vurderinger. I dagens system, hvor de fleste betaler ca 50 – 70 % av det de tjener i samlede skatter og avgifter til det offentlige, er det politikernes vurderinger som bestemmer hvordan pengene skal brukes, og disse er som vi har sett annerledes enn de de har omtalt i valgkampen.

Dette innebærer at praktisk talt alle kommer dårligere ut enn de ville ha gjort dersom de som har tjent pengene hadde fått beholde dem selv. (De eneste som kommer bedre ut i dagens høytskatteregime er politikere og byråkrater, og dette gjelder også bare på kort sikt. På lang sikt er dagens system også skadelig for dem.)

Det som best kan sikre et samfunn preget av fred, harmoni og velstand er et system som bygger på full individuell frihet og fullt individuelt ansvar for egne handlinger. Det er et system hvor statens eneste oppgaver er å beskytte oss mot kriminelle (og invasjon /angrep fra andre land) og hvor staten da kun driver politi, rettsapparat og militært forsvar.

Dette systemet, et system med full individuell frihet, kalles laizzes-faire-kapitalsime. Kun dette systemet kan sikre stigende velstand på sikt, og kun i dette system vil vi i hver valgkamp slippe overbud før valget og brutte løfter etter valget. Kun i dette systemet kan vi unnslippe den oppfording til og støtte til umoral som dagens system innebærer.