Kriminelle går fri – hvorfor?

Enda en gang finner vi et oppslag i avisen som sier at kriminelle går fri. Overskriften er faktisk også "Tyver går fri" (Aftens forside 14/11). Ingressen på forsiden lyder som følger: "[Offeret] vet hvem tyven er, men politiet gjør ingen ting. Politiet har henlagt 87 butikktyverier med kjent gjerningsmann".

Inne i avisen leser vi følgende: "Tyven brøt seg inn to ganger og tømte kassaapparatet. Innehaver [NN] ga politiet navnet på tyven. Likevel henla de saken".

Vi synes at dette er forferdlig. Det er helt uakseptabelt at slikt forekommer, og i utgangspunktet vil mange si at politiet må prioritere annerledes, eller få ytterligere ressurser, slik at denne type henleggelser ikke lenger forekommer, dvs. slik at tyver blir satt i fengsel.

Hva er så politiets forklaring på dette? Under overskriften "Vi må prioritere" sier politimester Gjengedal at "Vi har ikke kapasitet til å ta alle saker. I valget mellom å henlegge en familievoldssak og et tyveri med kjent gjerningsmann, må vi velge det siste. Sånn er det, dessverre".

Vi har en viss forståelse for dette selv om vårt inntrykk er at heller ikke mht familevoldssaker gjør politiet en akseptabel jobb, men vi skal her la dette ligge. Mer interessant er følgende uttalelse fra politimesteren: "Vi følger retningslinjene fra Riksadvokaten og prioriterer liv, legeme og helbred, og vi er nødt til å ta store, tunge narkotika- og økonomisaker. Da blir mindre tyverier nedprioritert".

Så, fordi politiet prioriterer narkotika- og økonomisaker blir tyverier nedprioritert.

Hva slags saker er det da politiet prioriterer? Jo, det er antagelig smugling og salg av narkotika, og skattesnyteri, svart arbeid, momsunndragelse, smugling, etc.

Politiet lar altså være å etterforske tyverier for isteden å bruke ressursene på å hindre folk i å bruke de rusmidler de vil, og politiet lar være å etterforske tyverier for isteden å sørge for at folk som jobber skal betale store deler av det de tjener til det offentlige.

I et fritt samfunn vil denne prioriteringen ikke være nødvendig. Da vil politiet ikke ha noe arbeid med denne type "store økonomi- og narkotika-saker". I et fritt samfunn vil alle (voksne) kunne bruke de rusmidler de ønsker, og alle vil ha rett til å beholde det de tjener uten at staten som i dag tar opptil 70 % av det folk tjener i samlede skatter og avgifter. Mao. problemet med den voksende og svært plagsomme kriminaliteten som i dag skaper store påkjenninger, både økonomiske og psykiske, for de som rammes, vil ikke forekomme.

Men kan vi egentlig klandre politiet? De gjør jo bare det de må gjøre. Men hvem har da skylden? Jo, det har alle de som er tilhengere av forbudet mot narkotika, og alle de som ønsker at staten skal gi oss en mengde "gratis"tilbud finansiert med et skyhøyt skattenivå.

Mao., den som vil at kriminelle – virkelig kriminelle, dvs. tyver, svindlere, voldsmenn, drapsmenn, etc. – effektivt skal arresteres, dømmes og fengsles, må slutte opp om en annen politikk enn den som alle de andre partiene står for. Den veien de andre partiene kjører vil føre til at kriminalitet som rammer folk flest blir nedprioritert, og til at det som opprioriteres er etterforskning av personer som bruker rusmidler mange ikke aksepterer, og etterforskning av de som selv vil beholde det de tjener.

Det er dette som er valget: enten et fritt samfunn hvor politiet kun går etter reelle kriminelle, eller dagens system som innebærer at politiet prioriterer de som ikke vil følge de normene som flertallet setter eller som vil beholde det de tjener. Valget burde ikke være vanskelig.