Finansiering av forskning

"Regjeringen bruker for lite penger på forskning" var kritikken som kom fra lederen i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Høyres Ine Marie Søreide Eriksen, i en nyhetsending på NRK i morges, og svaret fra ansvarlig statsråd, SVs Tora Aasland, var at de gjerne ville bruke mer på forskning, "forskning er investering i fremtiden", het det.

I dag er forskning en hellig ku som (nesten) alle ønsker mer penger til. Men også her har DLF et syn som avviker fra de andres. Vi er med på at forskning kan være en god investering, men vi har inntrykk av at en god del av dagens forsking, dvs. den som bedrives i offentlige institusjoner, er fra verdiløs til skadelig. Et eksempel på dette er den såkalte forskningen som skal påvise at menneskelig aktivitet påvirker klimaet på en katastrofal måte for derved å gi påskudd til å øke politikernes makt.

Å si at all forskning er investering i fremtiden dvs. i virksomheter, metoder, prosedyrer og produkter som skal gjøre våre liv bedre, er feil, men at mye forskning har dette resultatet er opplagt. Men hvem er best i stand til å vurdere hvilken type forskning som kan gjøre våre liv bedre? Er det politikere, som er dyktige til å gi tomme løfter og for hvilke det viktigste av alt er gjenvalg, eller er det folk som daglig arbeider med å utvikle produkter og metoder som folk vil etterspørre? Vi må også ta med her at politikere som investerer bruker andres penger, noe som alltid innebærer uforsiktighet og sløsing, mens private som investerer bruker egne penger i håp om å utvikle noe som folk vil sette stor pris på og som de kan tjene penger på.

Vi ser jo også at det er private som har utviklet nyttige ting innen felter som f.eks. medisiner og kommunikasjonsteknologi. Men bør ikke det offentlige få en stor del av æren for for eksempel kommunikasjonssatellitter? Romfart ble et prestisjeprosjekt for politikerne og det ble gjort nye godt arbeid i for eksempel NASA , men samtidig ble jo private som ønsker å etablere virksomheter på dette området stoppet av de politiske myndigheter. Og hva som hadde skjedd hvis dette området hadde vært fritt kan man spekulere om, men det er ingen grunn til å tro at resultatene hadde være dårligere enn de vi har i dag.

Man viktigst for vårt syn er at offentlig forskning er finansiert via skatter og avgifter, og dette er midler som blir tvunget fra folk under trusler om vold: "Betaler du ikke 50 - 70 % av det du tjener til det offentlige kommer politiet og kaster deg i fengsel". DLF mer at dette er en grunnleggende umoralsk måte å behandle folk på, og vi tar avstand fra en slik behandling, uansett hva formålet med de innkrevede pengene er. Vi mener at hvert individ skal ha full rett til å styre sitt liv, sin kropp, sin eiendom og sine penger! Tvungen finansiering av det offentliges virksomheter er klart i strid med dette grunnleggende prinsippet.

Vi er altså imot at forskning skal bedrives for penger innkrevet med vold (eller trusler om vold). Sagt på en annen måte: Vi er imot all offentlig finansiert av forskning (bortsett fra forskning innen politiet og militæret på områder som er relevante for de oppgave disse skal utføre, og hvor pengene er fremskaffet på frivillig vis.)