Reformer i det offentlige

NAV-reformen er den siste i den lange rekken av forsøk på å reformere offentlige tilbud som ikke fungerer godt. Hvordan går det med den? Vi får vite litt om dette i en artikkel i Aftenposten i dag. Vi siterer:

”Gråt og kaos for NAV-ansatte … Et hittil ukjent, internt notat avdekker store problemer og utbredt frustrasjon … Verste vi har opplevd av svikt i brukernes rettssikkerhet"

La oss før vi går videre si at det er svært ille at folk som trenger hjelp blir sittende og vente på kontorer eller i telefonen eller hjemme uten at det er fortgang i saken. Men dessverre er det slik at offentlige tilbud ikke kan fungere godt. Dvs. det offentlige kan ikke gi gode tilbud over tid; over tid så må offentlige tilbud nødvendigvis bli stadig dårligere.

Offentlige tiltak kan fungere noenlunde tilfredsstillende i begynnelsen, men etter hvert må de bli trege, byråkratiske ugjennomtrengelige. Når politikerne da setter i gang reformer, så blir ordningen gjerne enda dårligere og enda mer byråkratisk. Det finnes en rekke eksempler på dette: Reform 94, Kunnskapsløftet, Sykehusreformen og Politireformen er bare noen få ferske eksempler.

Men tilbake til NAV-reformen. Vi siterer igjen fra Aftenposten:

”Et hittil ukjent, internt notat om arbeidsforholdene på de første lokale Nav-kontorene avdekker store problemer og utbredt frustrasjon blant de ansatte. Blant annet understrekes det at mange av de ansatte blir satt til å gjøre jobber de ikke har fått opplæring i.

"Jeg fikk beholde 50 attføringssaker som jeg hadde fra før, i tillegg skulle jeg nå håndtere trygdeetatens regelverk (. . .), sosialtjenestens regelverk (. . .) i tillegg til alt Nav Arbeid jobber med. Brukerne står i kø for samtaler, og jeg aner ikke hvordan jeg skal begynne (. . .). Fikser ikke jobben, får ikke gjort det en skal, får ikke oversikt. Gleden ved å gå på jobb er borte. Det er fullstendig kaos her, fortvilelse, gråt og sinne."

Sitatet fra en Nav-ansatt kommer frem i et notat hovedverneombudet i Nav laget i fjor høst. Siden da er antall forsinkede søknader i Nav-systemet blitt doblet fra 8500 til snaut 18 000, og Nav-reformen er blitt et brennhett tema. Mens brukere ikke får pengene de har krav på, blir Nav-ansatte satt til å gjøre oppgaver de ikke har fått opplæring i.

Notatet ble laget etter at hovedverneombudet første halvår 2007 hadde samtaler med ansatte og sjefer ved såkalte pilotkontorer. Det var disse kontorene som kom i gang med reformen først.” (sitat slutt).

Man finner mer om dette i artikkelen, men vi vil si noen ord om hvorfor det må bli slik. Private aktører er, hvis vi har et marked som politikerne ikke stadig griper inn i og derved gjør ustabilt, opptatt av å tilfredsstille sine kunder. Derfor vil private aktører over tid ta seg godt av sine kunder og gi dem stadig bedre tilbud. (De som ikke behandler sine kunder på en god måte vil bukke under i konkurransen.)

Men i det offentlige er det annerledes. Det offentlige ledes av politikere, og det de er ute etter er å ha ting å slå i bordet med i valgkampen. Derfor vil de fokuser på ting som ”vi har skaffer så og så mange barnehaveplasser, vi har bygget så og så mange boliger, vi har redusert arbeidløsheten så og så mye, vi har etablert så og så mange sykehussenger, vi har opprettet så og så mange stilinger i politiet, vi har oprettet så og så mange saksbehandlerstillinger i NAV”.

Mht valgkampen så er det slike ting som teller - mao. kvaliteten kommer i liten grad inn i bilder. Og når noen tar opp problemer innen disse områdene så sier politiker at "det skal ikke skje, vi skal snu hver sten, vi skal sette ned et hurtigarbeidende arbeidsutvalg som skal se på saken, vi skal legge frem stortingsmelding som tar opp alle elementer" – eller, hvis det står virkelig ille til - "det skal komme med en reform!"

Vel- reformer blir alltid slik som NAV-reformen er blitt.

Hvem er medskyldig i dette? Medskyldige er alle de som stemmer på partier som lover enda bedre offentlige løsninger.

Skal man løse disse problemene så må man ha fullt ut private løsninger over hele fjæla. Kun dette kan gi tilfredsstilende tilbud innen skole, helse og trygd/pensjoner, etc.

Mht det som er NAVs oppgave så vil et system med private forsikringer og et fritt marked innen dette området gi et langt bedre tilbud mht sykepenger og attføringsordninger enn dagens system. Da vil forsikringsselskapene ha kunder som kan gå til andre selskaper, og da er det et press om at selskapene skal behandle kundene på en ansvarlig måte. I NAV er det intet slikt press, kundene/klientene kan ikke gå til konkurrentene, de kan bare vente (eller gå til avisene).

Som sagt, vi føler med både de som bruket NAV og de som er ansatt i NAV. Alle disse kommer i en stadig vanskeligere situasjon. Men så lenge folk flest mener at det NAV jobber med skal være et offentlig tilbud finansiert over skattseddelen, så støtter de et system som må bli stadig verre for alle, og de motarbeider det som kunne gitt oss et effektivt og godt system for de som ikke kan jobbe full tid.