I mange år var Sverige av praktisk talt hele verden betraktet som et ideal mht hvordan samfunn burde organiseres. I Sverige hadde man en stat som tok seg av alle fra vugge til grav, og velstanden var høy. Alle ble forstått; alle ble tatt vare på; alle fikk en sjanse til hvis dom gjorde bort seg; kriminelle ble ikke straffet, de fikk "vård" og en ny sjanse til å komme tilbake til samfunnet. (Mannen som i 1986 skjøt og drepte statsminister Olof Palme, Christer Petterson, hadde drept en gang før han drepte Palme, og sonet da ca seks år i fengsel for dette. Han fikk aldri noen endelig fellende dom for drapet på Palme.) Trygde- og støtteordningene var generøse - skattene og avgiftene var høye, men folk fant seg i dette. Denne vurderingen av Sverige som den perfekte modell ble illustrert på en rekke områder, bla. var det i en tid omløp vitser som gikk slik: Når en svenske dør og kommer til Paradis blir hans velstandsnivå satt noen få hakk ned. "Folkhemmet" ble dette samfunnet kalt.

I en del år fungerte altså den svenske modellen bra. Men så begynte det å bli problemer, og Sverige gikk fra ca 70-tallet igjennom flere hestekurer med store nedskjæringer i det offentlige tilbudet – i noen omganger ble velstandsnivået satt ca 10 % ned hver gang.

Og hva er det siste? VGs forside viste nylig en smilende statsminister Stoltenberg og tittelen: "Historisk! Norsk økonomi er størst: Nå er Sverige LILLEBROR". Norge, med ca 5 mill innbyggere, har nå altså et større BNP enn Sverige, et land med dobbelt så mange innbyggere. Når dette kan skje er det noe alvorlig galt med svensk økonomi.

Men det er også en rekke andre tegn på at det går galt i Sverige. Sverige har hatt en stor innvandring fra fremmedkulturelle, og integrasjonen er mislykket, slik det må gå i et land som har generøse støtteordninger og hvor det ikke stilles krav til innbyggerne. Flere steder, gjerne i storbyer sør i Sverige, er det ofte opptøyer og bråk, i hovedsak utført av muslimske ungdommer.

En gruppe som kaller seg Global Intifada satte nylig fyr på fire matvarebutikker i Södertälje, og hundrevis av ansatte mister jobben. Global Intifada hadde satt opp plakater omkring i området hvor de oppfordret til slike ildspåsettelser.

Fra Aftonbladet: "De senaste månaderna har två andra butiksbränder inträffat i Södertälje. Den 22 december bröt en brand ut på Coop Forum. … För en dryg månad sedan var det Ica Maxi i Södertälje som brann. Det vänsterextrema nätverket Global Intifada kopplas till bränderna. De har skickat ut hotfulla brev där de uppviglar till brandattentat mot butiker som säljer varor från USA.

Det er ikke bare varehus som brenner: "Två gånger i månaden brinner det i genomsnitt i en kyrka någonstans i Sverige. Och nästan tre gånger i månaden brinner det på en biograf, teater, ett museum eller bibliotek".

I denne sammenhengen bør det nevnes at noe av bakgrunnene er at ledende svensker ikke har noe forsvar å stille opp for den vestlige samfunnsmodellen: individuell frihet, individuelt ansvar: Mona Sahlin, leder for Sosialdemokratene i Sverige, uttalte en gang følgende: "Jag tror att … många svenskar [är] avundsjuka på invandrargrupper. Ni har en kultur, en identitet, en historia, någonting som binder ihop er. Och vad har vi? Vi har midsommarafton och sådana töntiga saker."

Man kunne ramse opp langt flere eksempler (mange arbeidsomme svensker drar til utlandet for å jobbe, den svensker kronen har lav kurs (100 SVK er i dag verd ca 78 NOK), men dette skulle holde. Det ser ut til at det mest går galt i Sverige, og at det ikke er noen tegn på at kursen vil snu.

Men slik er det utviklingen må bli i en velferdsstat. En velferdsstat er en samfunnsorganisering hvor innbyggerne betaler det meste av det de tjener til det offentlige i form av skatter og avgifter, og så skal til gjengjeld det offentlige (stat, kommuner) gi befolkningen det den trenger av skoletilbud, helsetjenester, pensjoner, trygder, veier og annen infrastruktur, osv. Vårt syn er at et slikt system ikke kan fungere, utviklingen i et slik system må nødvendigvis bli slik vi ser den i Sverige, og (foreløpig i mindre grad) i andre land i Europa og i USA.

Den eneste organisering som over tid kan gi et stabil, harmonisk og velstående samfunn er et fullt ut fritt samfunn hvor hver enkelt har ansvar for seg selv og ikke har noen mulig til å velte konsekvensene av dårlige valg over på andre (slik velferdsstatens kjerneidé er).
Når vil man kunne snu og unngå det sammenbrudd som velferdsstatene nå beveger seg imot? En politisk organisering bygger på visse fundamentale filosofiske ideer som dominerer i befolkningen. I dag dominerer kollektivisme, irrasjonalitet, selvoppofrelse/altruisme som etisk ideal, og ufrihet/statsstyring som politisk ideal. Så lenge disse ideene dominerer må utviklingen bli slik som den vi ser i Sverige.

Skal vi over på rett kurs må disse ideene skiftes ut med individualisme, rasjonalitet, rasjonell egoisme som etisk ideal, og frihet som politisk ideal.

Hvis oppslutningen om dagens dominerende grunnideer fortsetter i samme styrke som hittil er det ikke håp, da vil alle land i Vesten følge samme vei som Sverige mot sammenbruddet.