Vi har hentet overskriften fra dagens førsteside i Aftenposten, og utsagnet tillegges lederen for Rettsmedisinsk kommisjon Randi Rosenqvist. Saken handler om mannen som drepte tre personer i Tromsø for et par dager siden. Mannen har vært psykiatrisk pasient, men var nå ute på fri fot.

Vi har noen kommentarer til denne saken. Overskriften sier at ”samfunnet” betaler prisen. Dette er en merkelig og distanserende måte å se det på; det som er skjedd er at tre levende mennesker, tre individer i sin beste alder, er blitt drept på en grusom måte. Dette er individer som led som direkte ofre for gjerningsmannen. Og de gjenværende, familie og venner, vil også lide pga dette i mange år fremover.

Dette er en svært høy pris, en pris som de involverte ikke selv direkte har valgt å betalte.

Hvem er denne drapsmannen (foreløpig er han formelt sett kun mistenkt)? Vi siterer fra VG i dag:

”- Siden 2007 er han tvangsinnlagt med politieskorte tre ganger, …

I desember i 1995 ble mannen i Asker og Bærum herredsrett dømt til to år og to måneders fengsel etter et ran av en Rimi-butikk i Asker. To ansatte ble truet med en leketøyspistol, bakbundet og ranet for 77600 kroner.

I 2000 ble mannen dømt i Arvika Tingsrätt, og senere Hovrätten, til fire års fengsel for blant annet en grov narkotikaovertredelse.

I april 2001 ble mannen igjen dømt i Asker og Bærum herredsrett, etter at han knivtruet en bileier til å undertegne en salgsmelding og kontrakt på en Ford Mondeo verdt ca. 135000 kroner.

Etter å ha presentert seg som lisenskontrollører fra NRK tok han i 2001 sammen med en annen person seg inn i boligen til en 69 år gammel mann, og truet ham med kniv og syl. Våpnene ble lagt frem på bordet, samtidig som ransofferet ble fortalt at de skulle skjære av ham kjønnsorganet, heter det i dommen fra Asker og Bærum herredsrett. Ranet gjorde at straffen han allerede sonet fra Sverige, ble forlenget med fem måneder” (sitat slutt).

Når Aftenposten i sin overskrift skriver at dette – altså denne type drap og vold og trusler - er prisen samfunnet må betale, så menes at dette er prisen man må betale for at farlige psykiatriske pasienter skal få ha sin frihet, dvs. at dette er prisen for at farlige psykiatriske pasienter skal slippe å sitte i fengsel – frihet er jo et stort gode.

Ja, frihet er et gode, men det er et gode som kun fredelige mennesker fortjener. Det er absolutt galt å la farlige mennesker gå løse. Farlige mennesker bør plasseres slik at de ikke kan ramme uskyldige mennesker. Mao. farlige mennesker, slik som den mannen som nå er mistenkt i trippeldrapet i Tromsø, burde ikke ha gått løs, han burde ha sittet i fengsel. Hans rulleblad, gjengitt fra VG over, tyder på at denne mannen er så farlig at han burde sittet inne svært lange. Mennesker som ham fortjener ikke frihet.

Hvis en fange/innsatt har psykiske problemer, så må han behandles mens han sitter i fengsel. Å la slike folk gå løse mens de er under behandling er fullstendig uansvarlig. Og dette er ikke det eneste slike tilfeller fra de siste år; i de siste år er en rekke personer blitt drept av farlige mennesker med psykiske problemer og som har gått løse.

Vi siterer fra en liste i Aftenposten:

Her er en oversikt over noen drap i Norge begått av psykisk psyke de siste årene.

3. august 2004 : Trikkedrapet
13. august 2004 : Knivstakk drosjesjåfør
5. januar 2005 : 17-åring drepte sin mor
29. januar 2005 : Leieboer drepte husvert
25. november 2005 : Drepte sin bror
29. mars 2006 : Asylsøker drepte lege
25. oktober 2007 : Drepte sin mor
16. desember 2008: Tobarnsmor drept
22. mars 2009 : Tre drept i Tromsø

DLF er til henger av strenge straffer for kriminelle. Mennesker som har brukt vold eller tvang mot andre mennesker fortjener lange fengselsstraffer. Og dersom de trenger behandling for ulike psykiske plager så må denne skje mens de er i fengsel.

DLF vil ha en slutt på slike voldshandlinger. Det vil også alle andre, men vi kan ikke se at de andre, de som mener løsningen ligger i en større innsats fra det psykiske helsevern, har noen som helst realisme i sine ønsker.

Igjen står DLF alene om et synspunkt (om å idømme voldsmenn lange fengselsstraffer), og vår påvirkning er liten. Derfor vil den praksis som er blitt fulgt i Norge de siste årene på dette området fortsette på samme vis som tidligere. Og derfor vil det i tiden fremover skje flere drap begått av farlige voldsmenn som går løse mens de er under behandling.

Og la oss igjen presisere: det er ikke abstraksjonen ”samfunnet” som må betale, det er levende mennesker med interesser, ønsker, verdier og planer, og som har familie og venner; det er slike som brått og grusomt får avsluttet sine liv, det er slike mennesker som må betale prisen for den vanvittige politikken som går ut på å la farlige kriminelle gå løse.