En nesten vanlig helg

Det er mandag morgen, og vi har en nesten vanlig helg bak oss. Tre mennesker ble myrdet, og fire ungdommer mistet livet i trafikken etter villmannskjøring. Noen typiske meninger har kommet til uttrykk etter meningsmålinger eller lignende: en gruppe som skal styrke barns lesekyndighet utrykker uro over at så få gutter leser og at guttene er mindre flinke enn jentene på alle nivåer i den obligatoriske skolen, en meningsmåling viser at ca halvparten av oss tror at det foregår mye uregelmessigheter i næringslivet, og noen innvandrere klager over at av de midlene som politikerne bevilger til integrering - ca tre milliarder kr per år - får innvandrerne selv kun disponere ca 5%. Altså en relativt normal helg i det detaljstyrte sosialdemokratiske Norge.

Vårt syn er at alle disse problemene er forårsaket av at folk har for liten reell frihet og for lite ansvar - frihet og ansvar hører som kjent sammen - og at de har overlatt for mye av sine ansvarsområder til det offentlige.

I Son ble en 16 år gammel jente drept i sitt hjem, muligens av noen gutter hun tidligere var blitt truet av. Jenta var alene hjemme, foreldrene var bortreist. På gata i Oslo kom en mann i klammeri med noen narkomane, han ble dyttet, falt, og døde antagelig av å slå hodet mot asfalten. På Sørlandet ble liket av en mann funnet i en leiebil som var utleid til en "kjenning av politiet". Hvis foreldrene hadde tatt ansvar for sine barn, hvis narkotika hadde vært tillatt, og hvis kjenninger av politiet hadde sittet i fengsel, ville helgen muligens blitt annerledes for disse tre.

Fire ungdommer kjørte med stor hastighet på glatt føre med dårlige dekk. Hvis disse hadde fått lære ansvar noe sted - de fikk åpenbart ikke lært det på skolen eller i hjemmet - ville de muligens vært i live i dag.

At gutter er blitt mindre lesevillige og mindre flinke på skolen kan ha mange grunner, men den viktigste kan være at enkelte "pedagoger" for en del år siden ville forandre det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret ved å hindre gutter i å lese guttebøker. Det var for en del år siden vanskelig for gutter å få lest om Hardyguttene eller Hjortfot. Jeg kan ikke si at de ble pålagt å lese om frøken detektiv, men resultatet var at gutters interesse for å lese sank til nærmest null.

At næringslivet trikser er de blitt nesten nødt til: de er nå utsatt for et så ugjennomtrengelig villniss av lover og regler at de bokstavelig talt må skjære igjennom for å kunne gi folk arbeid og produsere det vi trenger. Mange forsøker å følge reglene, men disse vil da ofte se at bedrifter som kutter hjørner går forbi. DLF går inn for en kraftig reduksjon av alt byråkrati og en enorm opprydding i regelverket som hindrer bedriftene å i skape og produsere, og dermed gjøre livet bedre for både ansatte og kunder.

Og de tre milliardene til integreringstiltak ville blitt bedre brukt hvis de ikke var tatt inn av staten, men blitt disponert av de som tjener dem. DLF mener at det offentlige ikke skal drive noen integreringspolitikk, det offentlige skal på alle vis drive en ikke-diskriminerende politikk: alle, både folk som er født i Norge og de som oppholder seg her og som er født i utlandet, skal behandles likt av det offentlige.

Dagens Norge har store problemer. DLF mener at løsningen er at individer får mer frihet og større ansvar, at vi får i stand en kraftig avbyråkratisering, og at alle holdes ansvarlige for sine egne valg. Hvis ikke, vil det som skjedde denne helgen bli mer og mer vanlig.