Når dommeren blir spiller

For noen tid siden ble det avslørt at det hadde foregått grove overgrep mot barnehjemsbarn på offentlige barnehjem over hele Norge. Politikerne satte straks ned undersøkelseskommisjoner som skulle finne ut hva som hadde skjedd og foreslå kompensasjonsordninger for de mange forsvarsløse barn som de ansatte ved barnehjemmene hadde foregrepet seg mot.

En av kommisjonene begynte sitt arbeid i januar, men allerede i dag har vi fått vite at kommisjonens mandat er blitt kraftig redusert i forhold til det man opprinnelig fikk inntrykk av var meningen.

Et av de krenkede barnehjemsbarna uttalte på NRK Østlandssendingen i morges at han følte dette som et nytt overgrep.

Hvorfor skjer slike ting så ofte? Hvorfor er det slik at når staten/det offentlige gjør en dårlig jobb, eller endog begår overgrep, så blir det aldri noen reell oppklaring? Hvorfor skjer det aldri at rette vedkommende blir pålagt ansvaret for det som er skjedd og straffet på en rettferdig måte?

Vi mener selvfølgelig at statens oppgave er å passe på at lov og rett opprettholdes, dvs. statens eneste legitime oppgave er å beskytte individers rettigheter ved å drive politi og rettsapparat (og militært forsvar).

Men når staten, som i Norge i dag, også deltar i det som burde vært et fritt marked med produksjon og salg, fører dette til at svært mange mennesker reelt sett blir offentlig ansatte, og disse vil da i stor grad forsøke å opprettholde det offentliges legitimitet. Dette fører også til at undersøkelseskommisjoner og dommere (og andre som skal etterforske når det offentlige har foretatt kritikkverdige handlinger) blir svært motvillige mot å dømme det offentlige.

Derfor ser vi stadig vekk at når individer, som staten har krenket, går til rettsapparatet for å få staten dømt, så taper de. Det er alminnelig kjent blant jurister at nesten uansett hvor urettferdig staten har opptrådt, så er det umulig for de krenkede å vinne mot staten i en rettssak. Dette er fordi dommerne føler seg som om de i alle sammenhenger må beskytte sin arbeidsgiver, staten.

Dette er selvsagt grovt urettferdig, det er svært skadelig for de som er blitt krenket (og som antagelig har hatt en naiv tro på at dagens norske rettsapparat er rettferdig), og det er ødeleggende for samfunnsmoralen. En illustrasjon på at det er slik som vi påstår her er det store antall saker som krenkede nordmenn har tatt opp i menneskerettighetsdomstolen, og hvor den norske stat har tapt.

At undersøkelsen som barnehjembarna ble utsatt for nå blir kraftig innskrenket, er et opplagt eksempel på dette samme prinsippet.

Slik må det går når dommeren også er spiller - dvs. når den som skal dømme i spillet og passe på at reglene blir fulgt, også deltar i markedet på samme måte som legitime aktører.

Også av denne grunn bør staten holde seg til sine legitime oppgaver: å beskytte individers rettigheter ved å drive politi, rettsapparatet og militært forsvar.

(NRK Østlandssendingen har samlet sine saker om overgrep på barnehjemmene her, under tittelen OMSORGSVIKT OG OVERGREP PÅ BARNEHJEM.)