Politikk og kriminalitet

Noen ganger blir forskjellen mellom hva politikerne gjør (eller truer med å gjøre) og hva kriminelle gjør, ganske liten.

Avisene forteller i dag at tobakkprodusenten Philip Morris betaler til EU syv milliarder kr for å slippe rettssak. Grunnen er at EU anklager Philip Morris for storstilet smugling, og tobakksgiganten betaler pengene for for å slippe både rettssaker og innrømmelser.

Nå er det ikke slik at Philip Morris selv smugler, det som skjer er at store mengder tobakk blir solgt til EUs naboland, langt mer enn disse landene selv kan bruke, og så blir tobakken smuglet derfra og inn i EU.

EU-landene regner med at de taper flere hundre millioner dollar i året i tollinntekter på denne trafikken.

Nå har Philip Morris altså gått med på å gi EU og ti av medlemslandene tilsammen en milliard dollar, eller syv milliarder kroner de neste tolv årene. Avtalen kommer etter mange års forhandlinger og trusler om rettssaker. For tobakksindustrien er det viktig å rydde unna så mange konflikter med myndighetene som mulig.

Vi kan ikke se annet enn at dette er en ren utpressing fra myndighetenes side. DLF er tilhenger av frihandel; vi mener at enhver har rett til å frakte med seg over landegrensesene hva han måtte ønske av fredelige varer. Å hindre dette er rettighetskrenkende, og burde være kriminelt. Vi har mange ganger hevdet at lover og bestemmelser som innebærer krenkelse av rettigheter, fører til en sterk økning i den reelle kriminaliteten. Lover og regler mot smugling fører til reell kriminalitet, og til at politikerne kan drive ren utpressing mot lovlydige borgere og firmaer.

Det som skjer i denne og mange andre saker er at politikerne legger større og større byrder på de som produserer, og det vil etter hvert føre til at mer og mer produksjon blir presset over i den svarte økonomien, og at samfunnet da i stadig større grad vil bli preget av lovløshet. Og dette er en skremmende utvikling.