Nynorsk og demokrati

Det er nylig vedtatt at enkelte klasser i Oslo-skolen skal få anledning til å velge vekk obligatorisk skriftlig nynorsk.

Vi vil tro at disse valgene vil ende i at alle elever som får muligheten velger å ikke ha skriftlig nynorsk; svært mange østlendinger, og spesielt skoleelever, hater nynorsk.

Skriftlig nynorsk benyttes i dag av ca 10-15% av befolkningen. Allikevel er nynorsk og bokmål likestilt som offisielle språk, alle offentlige skjemaer blir trykt på begge språk, osv. Dette koster selvsagt skattebetalerne enorme beløp.

Hvordan kan slikt skje? Hvordan kan et så lite språk bli likestilt med det store språket? Det er mange grunner til dette som vi ikke vil gå inn på her, men vi kan bruke dette eksemplet for å illustrere det som kalles "demokratiets problem". La oss tenke oss at det er tre saker som hver har ca 20% oppslutning. I et demokrati vil da ingen av disse sakene bli gjennomført. Eller? La oss tenke oss at representanter i nasjonalforsamlingen for disse tre gruppene sier til hverandre; "Hvis du stemmer for min sak, stemmer jeg for din". Dette betyr at når sakene stemmes over i nasjonalforsamlingen, vil hver av disse sakene få ca 60% oppslutning, og bli gjennomført.

Dett er hovedgrunnen til at saker som i befolkningen har liten oppslutning, allikevel blir gjennomført, og dette er en av mange ting som viser at demokrati er en umulig styreform. Som kjent er demokrati - ubegrenset flertallsdiktatur - i strid med prinsippet om frihet. Demokrati er derfor også en umoralsk styreform. (Ja, det finnes i demokratiet bestemmelser som skal sikre mindretall, men disse betingelsene er vedtatt av flertallet, og da er vi like langt.)

Mht. den norske språkstriden mener DLF at Norge skal ha ett offisielt skriftspråk (som skal benyttes i lovverket og i alle andre offisielle sammenhenger), og at skoler kan undervise i hvilket språk de måtte ønske. I dagens offentlige skole går vi inn for å gjøre skriftlig sidemål til et valgfritt fag.