Valget i Irak

Omstendighetene omkring valget i Irak er blitt akkurat som ventet: Mange Irakere deltok i valget med stolthet og glede, noe flere avisoppslag viser. f.eks. disse fra VG og fra Dagbladet på valgdagen, 30/1. For første gang på minst 50 år kunne irakere gi utrykk for sin mening i et reelt valg.

Valgdeltagelsen ble opp imot hele 60 %, noe som viser at irakerne i liten grad lot seg skremme av sunnienes terroraksjoner.
Sunniene fortsatte dessverre sine terroraksjoner for å skremme folk fra å stemme. Grunnen var at sunniene hadde stor makt under Saddams terrorstyre, og nå ikke er villige til å gi makten fra seg eller dele den med andre. (Vi er overbevist om at sunniens aksjoner kunne ha blitt forhindret eller kraftig redusert dersom USA og de allierte raskere hadde slått ned opprørene i Najaf og Fallujah tidlig i sommer.)

Pga. terroren har det, som norske kommentatorer igjen og igjen har nevnt, ikke vært mulig å avholde valgmøter slik det er vanlig i demokratiske land. Men det som kommentatorene ikke har nevnt, er at det har vært et stort antall programmet om valget på irakisk TV. Her har befolkningen kunnet bli kjent med kandidater fra de ulike valglister, så velgerne har ikke valgt i blinde, som norske kommentatorer har gitt inntrykk av.

Kandidater fra alle lister har sagt at de vil ha et Irak med elementære rettigheter for mindretallsgrupper. Et tegn på at de har ment dette er at ¼ av alle plasser i den nå valgte nasjonalforsamling er forbeholdt kvinner. Men det er allikevel grunn til å frykte at islam vil få en sterk stilling i det nye Irak. (I Afghanistan ble det etter at USA frigjorde landet fra Taliban-tyranniet vedtatt en ny grunnlov som sier at landet er en islamsk republikk, og dette skjedde beklageligvis med USAs godkjennelse.)

Et annet tegn på at vi ikke er udelt pessimistiske mht Iraks fremtid er det store antall TV-kanaler som viser vestlige og spesielt amerikanske programmet. Visningen av alt fra Baywatch til Oprah Winfrey vil fortelle irakere flest om hva som er mulig i land basert på vestens verdier, og dette vil svekke oppslutningen spesielt blant de unge om de gamle verdier som de ser ikke bringer annet enn elendighet.

Valget ble selvsagt ikke gjennomført med den samme grad av full demokratisk kontroll som valg for eksempel i Europa eller USA, men det kunne man heller ikke vente. Dette er det første valget i Irak på et halvt århundre, og at det forekommer til dels betydelige uregelmessigheter er unngåelig.

Selvsagt er det som har skjedd et skritt mot demokrati, men det er ikke nødvendigvis et skritt mot frihet. De nå etter valget dominerende gruppene i Irak, shia-muslimene og kurderne, er, selv om de lot seg velge på et stort antall ulike valglister, ikke utpregede frihetstilhengere. Vi vil allikevel våge å tro at med dette vil man være på vei mot et friere Irak. Frihet er den naturlige tilstand for mennesket - det er kun frihet som kan gi stabile og velstående samfunn. Men frihet er kun mulig dersom det finnes utbredt i befolkningen visse verdier som er en uunnværlig forutsetning for frihet. Disse verdiene er rasjonalitet (som impliserer at religioner står svakt) og rasjonell egoisme (som innbærer at målet for hvert enkelt menneske skal være å skape for seg selv et godt liv her og nå, og at dette skal gjøres kun med fredelige midler; målet for ens liv skal ikke være å ofre seg selv eller andre for en "stor" sak - Gud eller Allah eller nasjonen eller rasen).

Kun på basis av disse verdiene kan man få et fredelig og fritt Irak. Uten disse verdiene vil Iraks fremtid kan Irak bli preget av tyranni eller borgerkrig eller det som verre er.

Vi er moderate optimister. Vi gratulerer folket i Irak med at de trosset terroristene og at de har gjennomført et valg, og vi håper at Irak vil ta skritt i retning av større frihet.