Iran

Det som nå skjer i Iran kan være begynnelsen til slutten for det islamske diktauret, som har tyrannisert befolkningen siden 1979.

I 1979 ble sjahen av Iran avsatt i et opprør mot det regime han sto for, et regime som desverre undertrykte enkelte politiske opposisjonelle, og om også torturerte politiske fanger. Folket ønsket et alternativ, og det fikk langt mer enn de ba om. Befolkningen var nonelunde vestlig orientert, og hadde for det meste en stor grad av materiell velstand og kunne nyte de muligheter som er vanlige i byer i Vesten. Som leder eter sjahen ønsket de det de trodde var en fredelig og mild prest, ayatholla Khomeiny, som i flere år hadde levd i landflyktighet i Frankrike.

Fra nesten første sekund begynte Khomeini å innføre et islamsk diktatur, og et enormt antall mennesker som ikke passet inn eller ville innrette seg etter sharia ble henrettet på diverse bestialske måter (pisking, steining og henging foran store folkemengder var vanlige og mye brukte henrettelsesmetoder i Iran etter Khomeini).

Dette styret har nå vart i omtrent 25 år, og den frihetsstreben som ble styrket i dette området etter USAs avsettelse av Iraks tyrann Saddam Hussein, ser nå ut til å ha nådd Iran med styrke. I de siste år har det vært til dels betydelige demonstrasjoner mot prestestyret i flere storbyer i Iran, men nå er disse blitt så kraftige at man kan begynne å telle ukene som prestestyret har igjen å leve.

For å gi inntrykk av at det nåværende regime hat støtte i folket ble det 17. juni arrangert valg i Iran, men alt tyder på at det var omfattende valgfusk fra myndighetene, og svært liten valgdeltagelse. Mao. mullahene klarer nå ikke lenger engang å gjennomføret valgfusk slik at det ikke er opplagt at det skjer fusk! De offisielle tallene for valgresultatet har spriket enormt avhengig av hvilken kilde de kom fra. Irans myndigheter har til og med vært så inkompetente at når de på TV har vist ivrige velgere i kø foran valglokalene, så har dette vært opptak fra valg som har vært avholdt for flere år siden.

Dessuten har det i det siste vært arrangert flere store demonstrasjoner mot regimet, flere iranere skriver blogger som er tilgjenglige over hele Iran og over hele verden, radio og TV er langt friere enn mullahene skulle ønske, osv.

Vi håper inderlig at også iranerne snart får en kraftig økning av sin frihet.

Dessverre er det slik at det er noen militante muslimer som hater frihet mer enn noe annet, og det er mulig at disse vil kjempe mot øket frihet i Iran på samme måte som de nå kjemper not øket frihet i Irak: ved å utstyre seg med dynamitt, ta seg inn i en menneskemengde av tilfeldige sivile, og så fyre av dynamitten.

Dessverre er det grunn til å frykte denne utviklingen i Iran, men det er slik at når et diktatur faller så kommer det som regel til at de som mister makt og innflytelse med alle midler vil forsøke å ødelegge det nye samfunn som bygges opp. Dette er dessverre en uunngåelig fase, men vårt syn er at man allikevel må forsøke å innføre frihet. Derfor ønsker vi de som i dag kjemper for friket i Iran lykke til, og vi regner med at de vil få et alvorlig gjennomslag om ikke lenge.