Kontroll av Internett

Internett har på alle vis hittil vært fritt, dvs. uten statlig regulering. Dette har ført til at det er blitt både billigere og bedre, og mengden informasjon som nå kun er noen tastetrykk unna, er enorm.

Internet brukes ikke bare til informasjon og kommunikasjon, via nettet kan man delta i ulike typer underholdning (spill), og man kan også visstnok se ulike typer naturstudier og man kan visstnok også se på mennesker som gjør ting voksne gjør.

Selvsagt finnes det også kriminelle/rettighetskrenkende elementer på nettet; barneporno er et område. Slike elementer brukes av makthavere som påskudd for å regulere Internet, men vi vil anta at hovedgrunnen til ønsker om statlige reguleringer er et annet.

Under den nylig avholdte konferansen om informasjonsteknologi i Genève var det mange land som reelt sett gikk inn for at Internet må reguleres på verdensbasis, og da er det selvsagt FN som skal være reguleringsmyndighet.

"This situation is very undemocratic, unfair and unreasonable," sa Sha Zukang, Kinas ambassadør om dagens situasjon; Kina har i disse dager innført nye regler som vil sørge for at kun nyheter som er “sunne og siviliserte" skal kunne leses av nettbrukere i Kina.

Blant de land som ønsker å kontrollere Internet er Kina, Brazil, Sør-Afrika, Iran, Saudi-Arabia, og Sveis, Russland og (selvsagt) Norge. England og USA står heldigvis på den riktige siden og ønsker fortsatt frihet på nettet.

Grunnen til at mange diktaturer ønsker å kontrollere Internet er selvsagt ønsket om politisk sensur, og grunnen til at siviliserte land som Norge ønsker å sensurere Internet er en mistro til alt som ikke er gjennomkontrollert og gjennomregulert av politikerne selv. Dessuten er det slik at det er de som befinner seg til høyre i det politiske spektrum som dominerer Internet. Liberalistiske og konservative nettsteder, bloggere og kommentatorer dominerer Internet i enda større grad enn de på venstresiden dominerer de informasjonskanalene som er gjennomregulerte og kontrollert av myndighetene (TV, aviser, akademia). Antagelig er det et ønske om å redusere den store overvekten av pro-frihetlige dominansen på Internet som liger bak mange politikeres krav om regulering av Internet.

Siden hvemsomhelst kan legge ut informasjon på Internet, betyr dette at kvaliteten på det materialet som finnes der varierer. Men svaret på dette er selvsagt ikke en statlig forhåndskontroll av det som legges ut, svaret er at brukerne må være påpasselig med sin kildekritikk. En god skole ville ha vært et godt instrument her, men med dagens stadig dårligere offentlige skole, vil dette bli et stigende problem.

DLF mener selvsagt at Internet bør være uten politisk kontroll. Selvsagt skal staten, og gjerne i form av internasjonalt samarbeid mellom stater, avsløre og straffe de som f.eks. bruker Internet for å spre barneporno, men dette er ikke til hinder for at Internet bør være fritt.