FN-fiasko

Aviskommentatorer og FN-tilhengere er skuffet over FN. "Overfor Aftenposten fortalte den norske statsministeren rett ut hvor skuffet han er over at de ambisiøse målene som verdensorganisasjonen satte seg for dette toppmøtet [fredag 14/9], har endt i et tannløst og utvannet slutt-dokument.

- Vi er skuffet. Dette er dårligere enn vi hadde håpet, men det er kanskje bedre enn vi fryktet, sier Bondevik.

- Avisen New York Times skriver på lederplass at verdens stats- og regjeringssjefer som er samlet her i New York, bør skamme seg over å ha misbrukt denne muligheten. Er du enig?

- Det er et veldig sterkt uttrykk, men innholdsmessig så er jeg enig, sier Bondevik til Aftenposten." (Sitat slutt fra Aftenposten.)

Uttalelsene handler om resultatet av forrige ukes toppmøte i FN, et møte som hadde satt seg som mål å bekjempe fattigdom. Resultatet ble, som statsminister Bondevik så treffende uttrykte det, et "tannløst og utvannet sluttdokument".

Vi er selvsagt ikke overrasket over dette. FN er en gjennombyråkartisk og korrupt pratekubb, og det er kun de ekstremt naive og virkelighetsfjerne som tror at FN kan utrette noe positivt i viktige saker. (Det er dog svært mange slike i norsk politikk og i norsk presse.) FN er en pratkubb som har som har som mål å bli en sosialistisk verdensregjering, og vi setter pris på at FN er så ineffektiv som den er.

Hva var det FN forsøkte på denne gangen? Jo, de skulle bekjempe fattigdom. Vi siterer fra Aftenposten: "Mer skuffende er det at FNs annonserte kamp mot fattigdom er blitt mye mindre forpliktende enn mange hadde håpet. Planen var å etablere et prinsipp hvor rike land gir 0,7 prosent av sin bruttonasjonalinntekt i bistand, men til slutt ble forpliktelsen erstattet med mer tåkete tale om at dette er et mål. Bare fem land i verden gir 0,7 prosent eller mer i dag, og Norge er blant dem.

- Jeg bærer med stolthet dette inn i FN i dag, sier Bondevik, og viser frem et hvitt armbånd som er et internasjonalt symbol på fattigdomsbekjempelse." (Sitat slutt fra Aftenposten.)

FN skal altså bekjempe fattigdom med u-hjelp, støtteordninger, og formodentlig også med handelskvoter, tollbeskyttelse, oppbygging av offentlig byråkrati i de fattige landene, osv.

Men slike tiltak vil ikke redusere fattigdom, tvert i mot. Så vi er glade for at FN endte opp med et "tannløst og utvannet sluttdokument".

Selvsagt er vi imot fattigdom; vi mener at velstand er et høyverdig moralsk gode, og at flest mulig burde være mest mulig velstående.

Hvordan oppnår man velstand? Velstand har en eneste kilde: produksjon, verdiskapning. For at de fattige landene skal bli velstående må de ha mulighet for produksjon, dvs. mulighet for stabil verdiskapning over tid. For å få dette til må det i samfunnet være ansett som moralsk høyverdig å drive produksjon, dvs. samfunnet må være dominert av rasjonelle moralske verdier. Dessuten er det slik at produksjon forutsetter privat eiendomsrett: den som skaper noe må være sikret at han kan beholde/disponere det han har skapt. Det er kun i et system med privat eiendomsrett at man kan være sikker på dette, og derfor er privat eiendomsrett en forutsetning for velstand. Privat eiendomsrett innebærer at det ikke finnes statlige inngrep i individers frivillige handel, og at staten ikke konfiskerer deler av det som skapes i form av skatter og avgifter. Dessuten må det finnes et rettsapparat som beskytter eiendomsretten, dvs. politi og domstoler må effektivt hindre forbryteres virksomhet. I tillegg må bedrifter ikke ha kunstig beskyttelse mot utenlandske konkurrenter, og de må kunne eksportere til andre land.

Dette er oppskriften på hvordan fattige land kan bli velstående, og historien viser entydig at alle land som følger denne oppskriften blir velstående, og at de land som ikke følger denne, de blir, eller forblir, fattige.

De vanlige tiltak som har som mål å avhjelpe fattigdom går kort fortalt ut på å overføre midler til de fattige. Bortsett fra i rene nødssituasjoner er dette skadelig. Slike overføringer forteller mottagerne at det ikke er nødvsmdig å arbeide for å skape verdier, de kan kun motta - mottakerne av slike midler blir derfor naturlig nok passivisert. Dessuten vil slike overføringer gjøre det vanskeligere for de som driver verdiskapning på stedet, fordi de som mottar hjelpen vil få en konkurransefordel i forhold til de som ikke mottar hjelpe (eller mottar mindre hjelp).

La oss til slutt kontrastere denne korrekte oppskriften for velstand mot den som følges i de fleste vestlige land i dag. La oss benytte statsminister Bondevik som eksempel. Han er kristen, og kristendommen anser ikke velstand som moralsk høyverdig, for de kristne er fattigdom idealet. Bondevik er tilhenger av høye skatter, av støtteordninger og overføringer, av omfattende regulering av næringslivet, av et ineffektivt rettsapparat som ikke legger stor vekt på å bekjempe kriminelle, av beskyttelsestoll, av oppbygning av byråkrati i u-landene, osv. Vi ser at han på alle punkter er tilhenger av tiltak som vil øke fattigdommen.

Praktisk talt alle i FN har de samme verdier som Bondevik, så vi er glade for at FN får gjort så lite. Sosialismen har alltid ført til fattigdom og vil alltid føre til fattigdom, og hele verden vil bli fattig dersom FN får det som den vil. Det beste ved FN er at denne organisasjonen er så ineffektiv.