Statsbudsjettet

Vanligvis har politikere en svært god unnskyldning når de skal unnskylde sine løftebrudd; de kan si at "vi fremmet forslaget i kommunestyret/Stortinget, men vi fikk ikke flertall, de andre stemte imot!" Men et parti/en gruppering som har flertall kan ikke benytte denne unnskyldingen - vi kom til å tenke på dette da vi så igjennom finansminister Halvorsens forslag til statsbudsjett, som ble lagt frem i går.

Halvorsen sitter som kjent i en flertallsregjering, så grunnen til det store antall løftebrudd må komme av at løftene var totalt urealistiske. Men jo flere løftebrudd sosialistregjeringen begår, jo bedre blir budsjettet, og jo bedre vil det gå for velstanden i Norge. Allikevel er dette budsjettet såpass i samsvar med en soialistisk politikk at resultatet vil bli sterkt negativt.

La oss først si at vi er meget gledelig overrasket over det største løftebruddet: det ser ut til at nesten ingen må betale større inntektsskatt i 2006. De som hverken har inntekter på aksjer eller stor formue vil til og med få skattelettelser til neste år. Tjener man omkring 400 000 vil man få en liten skatteøkning, og de som tjener mer enn en million vil også få en skatteøkning, men alle andre vil få skattelettelser. De som tjener mellom 750 000 og én million vil f.eks. få en skattelettelse på 4 000 kr (se tabellen i dagens Aftenposten, side 6). Men arveavgiften går opp, og skatt på eget hus går opp.

Men enkelte avgifter økes: Halvorsen trekker f.eks. tilbake Bondeviksregjeringens forslag om å fjerne avgift på sjokolade og sukker, og alkoholavgiften beholdes som i dag. Bondevikregjeringens forslag til økning i matmomsen fra 11 til 13 prosent opprettholdes, likeledes opprettholdes dagens grense for fritak for avgift på postordresendinger fra utlandet; denne grensen har vært på kr 200 i mange tiår, de rød/grønne ønsket i valgkampen å hevde denne, Høyre gikk imot at grensen skulle heves, men de rød/grønne har nå inntatt samme standpunkt som Høyre. Så dersom man kjøper på Internett noe fra utlandet som koster mer enn kr 200, må man fortsatt betale avgifter til staten.

På en rekke områder er budsjettet negativt mht verdiskapning, for eksempel vil arbeidsgivere nå måtte betale for ti dager dersom ansatte permitteres, i dag må arbeidsgiver betale for kun fem dager. Dette vil bety store merutgifter for virksomheter som er i bransjer hvor etterspørselen varierer. Regjeringen innfører også fordelsbeskatning av arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikring og sykdomsutgifter.

Skattefordelen for gaver til frivillige organisasjoner reduseres i forhold til Bondevik IIs budsjett, men selvsagt blir inntektsfradraget for fagforeningskontingent øket, til 2250 kr.

Til samferdsel har Halvorsen foreslått en reduksjon på 1 600 mill kr i forhold til Bondevik IIs budsjett; Bondevik-regjeringen gikk inn for å øke samferdselsbevilgningene med vel to milliarder kroner, men de rød/grønne øker med kun 400 millioner. Dette er et klart løftebrudd og en betydelig forskjell mellom det som nå foreslås bevilget, og det de rød/grønne tidligere har gått inn for i forslaget til Nasjonal Transportplan 2006 - 2015, og i Soria Moria-erklæringen. Med et etterslep på 11 milliarder kroner på drift og vedlikehold, monner det lite med de 278 millioner som regjeringen foreslår. På investeringssiden er regjeringens forslag om 175 millioner kroner et dramatisk brudd med tidligere løfter.

Regjeringen bevilger 500 millioner kroner mer til sykehusene i 2006. Dette skal være tilstrekkelig til at vel 20 000 flere pasienter vil kunne få behandling, sammenliknet med Bondevik-regjeringens budsjett.

Det mest overraskende løftebruddet er at kontantstøtten reduseres - i valgkampen lovet de rød/grønne at denne ikke skulle reduseres, men nå foreslår de allikevel en reduksjon på kr 354 pr mnd. Det er kjent at de rød/grønne er sterkt i mot dette tilskuddet, de rød/grønne liker ikke at foreldre er hjemme og selv oppdrar sine barn, de rød/grønne vil at barn skal oppdras i statsinstitusjoner. Den reduksjon som Halvorsen foreslår vil bety en merkbar forverring av økonomien til de som velger å bli hjemme og oppdra sine barn selv. Men antagelig er dette forslaget ikke alvorlig ment, antagelig vil Regjeringen under budsjettbehandlingen i Stortinget gi etter på dette punktet for å virke rimelige og menneskelige.

Vinnerne i dette budsjettet er de som arbeider i kommunal sektor, og de som lever på overføringer og støtteordninger. Kommunene får langt mer penger enn Bondevik II foreslo, og disse midlene vil bedre de kommunale tilbud på felter som skoler og barnehaver: skoler skal pusses opp, det skal bli flere barnehaveplasser, osv.

Regjeringspartiene har sagt at de vil avskaffe fattigdommen, men den politikken de står for vil føre til at flere blir fattige. De rød/grønne vil avskaffe fattigdom ved å gi de fattige penger, mnen dette vil føre til at de som mottar pengene passiviseres og at flere vil foretrekke å gå på trygd/motta støtteordninger enn å arbeide. Det som de fattige trenger, og det som de bør få, er arbeid. Dette vil føre til at de får øket selvrespekt, at de tjener sine egne penger, at de ikke ligger andre til byrde, og at de er med på verdiskapningen. Men for å få dette til må arbeidsmarkedet gjennomgå en kraftig liberalisering. Dessverre vil de rød/grønne gjøre det motsatte, så fattigdommen vil øke!

Alt i alt: budsjettet fører til at folk flest ikke vil få noen økning av sin direkte skatt, men en rekke andre skatter og avgifter økes, så folk flest vil få dårligere økonomi. Det kommunale tilbudet vil bli større, og selv om dette vil være bra på kort sikt for enkelte som nå trenger kommunale tilbud vil budsjettet føre til en svekkelse av norsk økonomi. Arbeidsløsheten vil øke, fattigdommen vil øke, norske bedrifter vil flagge ut, antall nyetableringer vil reduseres. Kort sagt: budsjettet vil føre til en forverring av norsk økonomi. Men slik går det alltid når sosialister styrer, så dette er som ventet.