Stort frafall i videregående

I yrkesfag på videregående skole er det kun 40 % som fullfører på normert tid. Hvert år er det 10 000 elever som dropper ut av videregående. Frafallet er spesielt stort inne yrkesfag; der er det hele 56 % av elevene som trenger et ekstra år og som fullfører på fem istedenfor de normerte fire år. Disse tallene ble oppgitt i en reportasje på Dagsrevyen i går, og en av de "frafalne" sa i et intervju at hun syntes at der i skolen var veldig mye teori.

At så mange elver på en eller anen måte er misfornøyd med skolen er urovekkende. Slike forsinkelser og slikt frafall er først og fremst uheldig for elevene, og dernest er det kostbart for skattebetalerne; å betale for flere tusen elevplasser som står tomme er intet annet enn sløsing. (På den annen side vil antagelig lærerne ikke ha noe imot litt frafall - klassene blir mindre, og dette kan føre til at læreren får mer tid til hver elev.)

Vi har to hovedinnvendinger mot dagens system. For det første er det grunn til å tro at pensum er uheldig sammensatt. Pensum lages i praksis av politikere og skolebyråkrater (lærere blir rådspurt, men deres råd blir vektlagt i for liten grad.) Politikere og byråkrater er skoleflinke folk som aldri har hatt problemer med teori. Det de har problemer med er virkelighetskontakten. At disse lager pensa som i for stor grad favoriserer teori er vel da som forventet. Disse har også stor tro på egen fortreffelighet, og at de har for lett for å avvise råd fra de som har greie på hvordan elever er og hva de trenger, skulle ikke være overraskende. Mao.: siden pensum er laget av teoristerke folk med liten virkelighetskontakt er det for teoretisk.

Den andre innvendingen er at skolen er "gratis". Dette fører til at etterspørselen etter elevplasser blir større enn den ellers ville ha vært, og dette medfører overforbruk, dvs. mange melder seg på kurs de ikke har reelle planer om å fullføre. Den andre siden av dette er det at prisen er null vil føre til at de som "kjøper" (melder seg på en utdannelse) ikke i tilstrekkelig grad vedsetter det de får, og legger mindre arbeid i dette enn de ellers ville ha gjort ("Her har jeg betalt 20 000 så da må jeg jammen jobbe" - en som ikke har betalt noe vil neppe tenke slik.) Dvs. enkelte ville ikke ha begynt på den utdannelse de begynte på dersom de selv hadde måttet betale direkte og ikke som i dag hvor betalingen er skjult og skjer gjennom skatteseddelen.

Dessuten kommer slike poenger som at skolen er dårlig (i for stor grad er den preget av gamle og umotiverte lærere, gammelt og dårlig utstyr, forfalne skolebygninger, osv.).

Så noe må gjøres med skolen: Vårt syn er at politikernes innblanding må avvikles: de må ikke få lov til å bestemme pensum, de må ikke få lov til å blande seg inn i hvordan skolen finansieres, de må ikke få lov til å blande seg inn i krav som stilles til og som tilbys lærerne. Alt slikt må gjøres av skolene selv. Da er vi overbevist om at vi kan få en langt bedre skole enn den vi har i dag.

Er noe mer utførlig redegjørelse av vårt syn på dette kan man finne i vårt valgprogram:
http://www.dlf.info/program/program.html#SECTION001900000000000000000