I det siste har vi sett flere reportasjer på TV som har tatt opp småflyplassenes situasjon. Vi er blitt spesielt gjort oppmerksom på Leirin flyplass, som ble etablert mot slutten av 80-tallet, og som i dag kun har et par avganger/ankomster pr dag. En av disse reportasjene viste at antallet som reiste til Leirin denne bestemte dagen var kun én, det var altså bare én passasjer som ankom Leirin denne dagen. Leirin lever således helt opp til sitt tilnavn ”den himmelske freds plass”.

Men det er svært mange slike små flyplasser i Norge, de er spredt over hele landet, dog i liten grad i innlandet i øst og sør, hvor det bor flest mennesker. Disse flyplassene ligger altså i hovedsak i vest og i nord.

I et innslag på Dagsrevyen i går 29/9 ble det intervjuet flere passasjerer som sa at de foretrakk å kjøre bil til og så reise fra den relativt store flyplassen Evenes heller enn å reise fra en liten flyplass som lå mye nærmere stedet de bodde. Grunnen var at det var mer behagelig å reise fra en stor flyplass, det var bedre tilbud på bakken (handlemuligheter), det var flere avanger å velge mellom, det var enklere å få billige billetter, osv.

Disse små flyplassene ble i stor grad etablert under Bortenregjeringen (1965-1971). Den som hadde hovedansvaret for flyplasser var samferdselsminister Håkon Kyllingmark (H), og de nærmest utallige småflyplassene han sørget for å få bygget i distriktene ble da naturlig nok kalt ”kyllingmarker”. Det er god grunn til å anta at disse mange småflyplassene førte til at Høyre fikk flere stemmer ved valg, men noen av dem hadde antagelig også en nyttig funksjon. I dag kjører folk bil til de store flyplassene, men da var veiene ikke så gode som i dag, og det var greiere å kjøre en kort vei til en liten flyplass i nærheten og så ta fly derfra.

Men i dag ser det altså ut til at disse flyplassene har utspilt sin rolle. Det ble opplyst i reportasjene at ved disse småflyplassene er hver passasjer subsidiert med 1000 kr. Hva bør man da gjøre med dem? La oss aller først si at slike flyplasser burde ikke ha blitt etablert med skattebetalernes penger. Som all annen kommersiell virksomhet bør også flyplasser også evt. etableres etter en vurdering av om det vil lønne seg. Dvs. private bør har frihet til å investere, og dette vil de gjøre hvis det er lønnsomt. Hvis det ikke er lønnsomt bør et tilbud ikke opprettes. Skulle et tilbud da gå fra på være lønnsomt til å bli ulønnsomt bør det legges ned.

Men dersom noen er finansiert helt eller delvis over statsbudsjettet blir fristelsen for politikere til å kjøpe stemmer for stor; da kan de ved å bruke skattebetalernes penger på tiltak som i uforholdsmessig stor grad tilgodeser visse grupper få både stemmer og velvilje, men dette skjer alltid på helhetens bekostning.

Som sagt var det muligens et reelt behov for noen av disse flyplassene, men nå er dette behovet i mange tilfeller borte, og hva gjør man da? Mange politiker vil kvie seg for å legge ned slike småflyplasser – gjør de det vil de miste stemmer, og det vil alltid være noen politikere som vil opprettholde alle mulige lokale tilbud hvis det kan gi dem stemmer. Så vi vil tro at det blir vanskelig å legge ned slike tilbud så lenge politikerne har mulighet til å bruke skattepenger for noe som reelt sett er å kjøpe stemmer.

La oss for sikkerhets skyld ha nevnt at DLFs syn er at det å drive samferdsel ikke er en offentlig oppgave, og mer spesielt: flyplassene bør privatiseres, og de bør ikke motta offentlige tilskudd. Dette vil føre til at kun de flyplasser det er behov for vil overleve. Og vi trenger ikke flere eller andre flyplasser enn dette.

Så det DLF går inn for et følgende; kyllingmarkene bør privatiseres. Da vil kun de av dem det er behov for overleve, og dette er de beste resultat vi kan oppnå.

.
.
.
.
.
.
Høstferie

Vi som skriver disse kommentarene tar ferie resten av uken. Neste kommentar kommer da mandag 5. oktober.