Sykelønn

Det har vært mye snakk om sykelønnsordningen i det siste. Til tross for en rekke tiltak er sykefraværet høyt, og etter en liten nedgang for noen år siden er det nå på vei oppover igjen. Statsministeren uttalte for ikke lenge siden at sykefraværet hadde gått opp med 10 %. Civitas Kristin Clemet har uttalt seg, og det har også FrPs Siv Jensen. Også kjøpmann Stein Erik Hagen er trukket inn i dette; han gir sine ansatte to månedslønner i bonus til jul dersom de ikke har vært borte pga sykdom i løpet av året. De ansatte er meget fornøyd med dette, men fagforeningspampene protesterer, naturlig nok; de hevder at det er urettferdig at de som er mye på jobb skal tjene mer enn de som er lite på jobb.

Grunnen til at dette er så mye omtalt er at dagens ordning er svært dyr. I en periode får den som er borte pga sykdom full lønn, og når han er borte bedriver han ingen verdiskapning, og da er sykelønnen en ren utgift, først for bedriften (som betaler sykelønn i en kort periode) og så for staten (som betaler etter at arbeidsgiverperioden er utløpt).

Stoltenberg sier i VG: ”Vi har den høyeste levealderen i verden, den høyeste levestandarden og de høyeste helseutgiftene i verden. Samtidig har vi det høyeste sykefraværet, ja ikke bare det; det er økende. Da må vi gjøre noe, sier statsministeren.

- Du sier det norske folk er for syke?

- Ja, vi er for syke i Norge. Jeg tror at den prosessen vi skal gjennom, vil kunne bidra til å gjøre noe med det, sier Stoltenberg.”

Et av hovedpoengene for Stoltenberg, Clemet og Jensen ser ut til å være at det er for mye unnasluntring, at arbeidsmoralen er for lav, og, for å si det som det er, at mange er borte fra jobben uten at de egentlig har en god grunn for det. ”Siv jensen har sagt på TV at det er mange som misbruker ordningen med egenmelding. Disse er ikke virkelig syke. De bare benytter sykelønnsordningen til å ta seg tre ekstra fridager” (sitert fra Arne Strands artikkel i Dagsavisen 7/1). Når hun blir bedt om å begrunne dette sier hun visstnok at mange vet at det er slik, dvs. hun henviser kun til anekdotisk materiale, noe som alle burde vite egentlig er uholdbart.

Mange har gått inn for karensdager; dvs. at den sykmeldte ikke skal få lønn for de første dagene han er syk. Men hvis vi går tilbake til da ordningen med egenmelding ble innført (med egenmelding kunne man da være borte fra jobben uten legemelding), førte dette til at køene på legekontorene forsvant, noe som utvilsomt var en nyttig ting.

La oss også ha sagt før vi går videre at det gir et noe merkelig inntrykk når statsministeren sier at sykefraværet har gått opp 10 %; det som er skjedd er at det er gått opp fra ca 7 % til ca 7,7 %. Stoltenberg har selvsagt sine ord på det tørre, men inntrykket han skaper blir feil.

Hva er DLFs syn på dette? Vi mener at ordninger om sykelønn skal avtales mellom den ansatte og hans arbeidsgiver, eller mellom fagforeninger og arbeidsgiverforeninger. Det offentlige skal ikke han noe med dette å gjøre i det hele tatt.

Noen bedrifter vil da ha ordninger med full lønn under sykdom, andre vil ha karensdager, og noen vil ikke betale under sykdom i det hele tatt, men til gjengjeld vil de betale mer til de som er på jobben. Og arbeidstagere får da muligheten til å velge den type ordning de vil ha dersom det finnes arbeidsgivere som tilbyr den.

Og eventuelle mistanker om unnasluntring er noe som må tas opp med den enkelte arbeidstager. Likeledes arbeidsmoral, dette er noe som anatte og arbeidsgivere må ordne opp i selv uten statlig inblanding.

Vi stiller oss også noe undrende til debatten: de store utgiftene som sykelønnsordningen medfører skjer pga langtidsfraværet, og dette kan man ikke gjøre noe med med de tiltak som nå diskuteres. At noen tar et par dager fri uten å være virkelig syke fører ikke til de store utgiftene, de store utgiften henger som nevnt sammen med langtidsfraværet.

Stoltenbergs forslag om at ”Arbeidsgiver skal betale mer av regningen når deres ansatte blir syke” vil bare gjøre det enda vanskeligere for enkelte bedrifter.

Antagelig vil dagens diskusjon føre til at man som vanlig overhode ikke går inn på reelle problemer og reelle løsninger, men bare skyver problemene foran seg og håper at oljeformuen rekker så lenge at man selv kan nye godt av den, dvs. at man i praksis velter problemene over på fremtidige generasjoner.

Som sagt, den eneste mulige løsning ligger i at slike ordninger avtales direkte mellom dem de angår, og at staten ikke kommer inn på noen måte (annet enn at rettsapparatet benyttes dersom kontrakter brytes).
.
.
.
.
.
.
.

http://clemet.blogg.no/1260191338_sykefravr_og_arbeidsm.html

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=592381

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=586552

http://www.dagbladet.no/2010/01/09/nyheter/politikk/stortinget/sykefrave...