Det går ikke alltid et tog

Nylig skulle samferdselsministeren være med på åpningen av en ny jernbanestasjon. Det var viktig at hun ankom tidsnok, og derfor valgte hun klokelig nok å ikke reise til arrangementet med tog, hun reiste med bil.

Dette er typisk. Alle snakker pent om toget, men det viser seg gang på gang at tog er forsinket eller innstilt, til stor irritasjon og ergrelse for passasjerene som står og venter i verste fall i flere timer, på et tog som kanskje ikke kommer. De stadige forsinkelsene fører også til store tap for næringslivet; at folk kommer for sent på jobb eller til møter er meget skadelig.

Men slik har det vært i alle år, og dette til tross for at politikerne har gjort alt de har kunnet for å rette å på problemene. . VG hadde nylig en overskrift som sa ”Ti år med krisemøter om togkaos” – men som sagt, til tross for dette blir problemene stadig større.

Og slik skjer ikke bare i Norge. Før jul ble noen tusen passasjerer som skulle ta toget under kanalen mellom London og Paris sittende i et strømløst – og dermed mørkt og kaldt - tog nærmere et døgn midt under kanalen. I den forbindelse ble alle tog på denne ruten innstil i tre døgn. De som skulle benytte togene i den perioden hadde ingen alternativer, og fikk ikke sin juleferie.

Tog er muligens et greit transportmiddel i områder hvor det ikke er kaldt og hvor det er noenlunde flatt. Men med kulde og tunneler oppstår det nødvendigvis problemer. Kjører toget når det er kaldt danner det seg is menge steder på toget, og når toget så kjører inn i en tunnel smelter denne isen og lager kortslutninger. Og da står toget. Et annet problem er at tog iblant ikke kan kjøre forbi hverandre. Ofte er det enkle spor, og dersom et tog blir stående kan ikke andre tog kjøre forbi, og å omdirigere dem kan være ekstremt vanskelig. Dette er annerledes enn alle andre transportmidler: bil, buss, bår og fly kan alle kjøre rundt hverandre og komme forbi.

Men togtrafikk kan gå godt, spesielt når det ikke er kulde. Man de fleste steder er det staten som driver togene (dette er dog blitt noe bedre de siste årene), eller enkelte selskaper har fått monopol: Dette gjelde Norges Statsbaner (som nå er delvis ”privatisert”), Sveriges Järnvägar, og det amerikanske AMTRAK. Alle slike selskaper har et image som ikke er særlig beundringsverdig; i USA er ordet AMTRAK nærmest synonymt med kaos og rot.

Vårt syn er at tog er en god ting når det ikke er forsinket, men at i svært mange tilfeller er alternativene - bil, buss, fly - langt bedre, men at tog er problematisk når det er kaldt.

Hvordan kan disse problemene løses? Alt som har med transport å gjøre må privatiseres fullt ut. All offentlig innblanding må opphøre. Da vil vi antagelig få noen få gode linjer som er trafikkert av effektive togselskaper. En rekke mindre stasjoner vil antagelig miste sin jernbaneforbindelse (så de som reiser fra disse må nok kjøre bil eller buss til større knutepunkter), men totalt sett vil tilbudet bli langt bedre.

Vi vil også tro at det i visse perioder – for eksempel når det er kaldt og det er viktig at man kommer frem i tide - vil det være lurt å velge andre reisemåter enn tog slik samferdselsministeren nylig gjorde.
Men under dagens hel- og halvoffentlige og gjennomregulerte system må nok fortsatt svært mange togreisende finne seg i å vente lenge på tog som kanskje ikke kommer.

.
.
.
.
.
.
.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=586307

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3459700.ece