Reaksjonene på flomkatastrofen i Pakistan

Kanskje så mange som millioner av mennesker er rammet av flomkatastrofen i Pakistan: mange er omkommet, mange har mistet slektinger, mange har mistet sine hjem, mange får ikke mat og vann, vannet som finnes er kanskje farlig å drikke, det finnes ikke nok mat: mange mennesker trenger ulike former for hjelp.

Pakistans myndigheter var meget sene med å reagere, og mht internasjonalt hjelpearbeid har som vanlig i slike situasjoner USA stilt opp med kolossale ressurser, men ellers har det vært noe tynt.

Ingen muslimske land – for eksempel Saudi-Arabia, som burde ha nok å ta av - har gitt midler for støtte hjelpeinnsatsen.

Og nordmenn, som vanligvis er svært generøse i slike situasjoner, har ikke gitt så mye som de pleier. Nordmenn ga mye til en tilsvarende katastrofe på Haiti for noen måneder siden, men givergleden overfor Afghanistan har vært lunken.

Hvorfor det? Pakistan – ordet betyr det rene land – er et muslimsk land, og er da preget av alt det som er vanlig der islam dominerer: det er ingen frihet, det er ingen velstand for folk flest, det er intet rettsapparat som er verd navnet, det er utbredt korrupsjon. Innen islam er det også dødsstraff for frafall fra islam, og det er dødsstraff for homofili. En ikke-muslimsk mann kan ikke gifte seg med en muslimsk kvinne (han må i så fall konvertere først). Det er tvangsekteskap, og det er og andre former for kvinneundertrykkelse. Et stort antall nygifte kvinner blir drept av sine svigerfamilier fordi hun ikke var det som mannens familie hadde ventet seg.

Det er kommet mange muslimer til Europa de siste årene, og vi vet hva det betyr: det kommer med krav om begrensinger i vår ytringsfrihet, de vil ha imamer i fengslene, de praktiserer i stor grad tvangsekteskap, de krever at kvinner skal gå i burka eller hijab, de krever å få bade i badebassenger i fulle klær (gjelder kvinner som ønsker å bade iført burka – dette skaper et stort hygieneproblem), de vil fjerne tegninger av griser fra barneavdelinger på sykehus og barnehaver, de vil ha egne boområder med egen justis – de vil ha sharia og vil ikke følge landets lover. Videre er muslimer kraftig overrepresentert i kriminalstatistikkene.
Dette gjelder selvsagt ikke alle muslimer, men det gjelder så mange at mange av de opprinelige innbyggerne har et inntrykk av at muslimer innebærer trøbbel. Kanskje det er derfor at givergleden er liten?

Venstrepolitikeren Abid Q Raja gikk nylig ut og sa at fordi andre gir så lite til hjelpeinnsatsen i Pakistan så burde vi gi mer. Og med ”vi” mente han ikke seg selv, og han mente ikke andre norske innvandrere, han mente at staten på vegne av skattebetalere skulle gi mer til Pakistan.

Vi er uenige i dette. Vi mener at det ikke er en offentlig oppgave å yte hverken hjelp eller nødhjelp til noen. Vi vil derfor si at alle som har noe å avse av egne midler bør hjelpe der det er behov. Så vår oppfordring til politikerne er følgende: Ikke bruk skattebetalernes penger på nødhjelp!

Og til skattebetalerne har vi følgende oppfordring: det er stort behov for hjelp i Pakistan og dersom du har noe å avse så yt det du kan.
.
.
.
.
.
.
http://www.nettavisen.no/nyheter/article2963969.ece
http://nrk.no/nyheter/norge/1.7249800
http://www.abcnyheter.no/verden/100812/ber-om-mer-til-pakistan
http://www.document.no/2010/08/pakistan_-_bruker_jordskjelvpe.html
http://www.document.no/2010/08/folkets_ra_rost.html
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10035685