Frankrike

De siste dager har nyhetssendingene på TV vist oss bilder fra streikene i Frankrige: sinte ungdommer og streikende fagforeningspamper under vaiende kommunistflagg har blokkerte bensinstasjoner og flyplasser og kastet stein på politiet. Hvorfor? De streiker mot regjeringens forslag om økonomiske innstramminger, dvs. de streiker imot offentlige sparetiltak. Viktigst av disse sparetiltakene er et forslag om å heve pensjonsalderen fra 60 til 62.

Det som har skjedd er at de offentlige utgiftene er blitt langt større enn de burde ha vært - og slik må de bli i velferdsstaten hvor politikerne må bruke skattebetalernes penger, og etter hvert ta opp lån på skattebetalernes vegne for å kjøpe stemmer – og da må det komme et punkt hvor man må foreta drastiske nedskjæringer.

(De foreslåtte nedskjæringene er langt fra drastiske, men dette er bare et lite første skritt i en lang rekke av kommende nedskjæringer – og dette er ikke spesielt for Frankrike, slik vil utviklingen bli i alle velferdsstater.)

Men tilbake til Frankrike: hva er grunnen til at sint ungdom og fagforeningspamper oppfører seg som barbarer? (Det er feil å tro at folk flest støtter disse aksjonene. Ja, det er riktig at tilliten til regjeringen er synkende, men folk flest støtter ikke disse voldelige aksjonene

Deres aksjoner har nærmest lammet store deler av Frankrike: det er trafikkaos med en rekke innstilte fly, en rekke bensinstasjoner er tomme for bensin fordi leveranser ikke kommer frem, ved havnene ligger det et økende antall tankbåter som ikke får losset. Alt dette fører til komplikasjoner for hele verdensøkonomen.

Det er flere grunner til demonstrasjonene, og her skal vi kun kort antyde noe få betraktninger om deres bakgrunn.

For det første baserer alle som er imot nedskjæringen seg på uholdbare økonomiske teorier. Disse teoriene sier reelt sett at man bare kan beskatte de rike litt mer, så vil man derved få nok inntekter til stadig å overføre mer penger til politikernes foretrukne pressgrupper: ungdom, offentlig ansatte, pensjonister. Disse teoriene er feil fordi de ignorerer de sterkt negative konsekvenser det får når man stadig øker beskatningen av de som virkelig er produktive: dersom byrden på dem blir for stor så slutter de å jobbe eller de rømmer til land med lavere skattebyrde. Og siden det er disse menneskene som produserer det man trenger og ønsker seg, så betyr dette at velstanden synker.

For det annet kan slike voldelige demonstrasjoner skje fordi det er aksept i samfunnet for at man kan bruke initiering av tvang og vold for å løse problemer. Dette er det aksept for i nærmest hele befolkningen, men det er få som virkelig utøver slik vold. Men det ville ikke vært mulig for en betydelig minoritet å utøve slik vold dersom det ikke hadde vært aksept for det i brede lag av samfunnet. Dette er ille fordi initiering av tvang og vold ikke kan løse noen problemer.

For det tredje er det tragisk at ungdom på 20 – 25 demonstrerer mot en økning av pensjonsladeren. Når man er ung burde man være opptatt av å få seg en produktiv karriere, ikke av å legge planer for en pensjonsalderen som ligger ca 35 år frem i tid . Å planlegge pensjonsalderen mens man fortsatt er under utdannelse er patetisk, og at det er så mange i Frankrike (og antagelig i resten av Europa) som er så opptatt av dette viser bare at Europa er et område hvor det som er premieres er å være student, byråkrat eller pensjonist. Å være entreprenør er ikke noe som mange ser ut til å mene er viktig og beundringsverdig.

For det fjerde ville alle disse problemene være unngått hvis man hadde hatt private pensjonsforsikringer – da ville enhver ha kunnet kjøpe den pensjonsforsikring med de betingelser han ønsket. Da ville det ikke ha vært noen økonomiske problemer forbundet med dette, og noen debatt om en felles pensjonsalder for alle ville det heller ikke ha vært. Men hvis man hadde hatt en slik ordning (konsekvent gjennomført på alle områder) ville politikerne ikke har noe å kjøpe stemmer for, og da ville de aller fleste politikere og byråkrater ikke kunne skaffe seg jobb, karriere og kjendisstatus ved å prate, gi tomme løfter, og sitte i møter verden rundt med likesinnede.

Så hvis man vil se inn i fremtiden for velferdsstaten så kan man bare se på det som skjer i Frankrike (og som i sommer skjedde i Hellas). Den økonomiske utviklingen som man nå ser resultat av i Frankrike har man også i alle andre lad i Europa og i USA. Eneste unntak er Norge, som pga oljeinntektene har et godt stykke igjen før man må innse de økonomiske realiteter.
.
.
.
.
.
.

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3865642.ece