Bruden var strålende vakker og bar en fantastisk kjole. Brudgommen var stivpyntet i militær gallauniform. De var omkranset av prominente gjester fra fjern og nær, og de var midtpunkt i en meget påkostet seremoni som foregikk i overdådige lokaler - og det var parader og taler og blant gjestene var det mange som virkelig fortjente å være med på en så stor begivenhet. Seremonien ble fulgt av opp i mot to millioner mennesker som var til stede, og av to milliarder mennesker på live TV.

Vi snakker om bryllupet mellom Kate og William sist fredag. Var det noen grunn til at bryllupet ble fulgt av så mange? Vel, William er arveprins England, han er sønn av kronprinsen, prins Charles. Og Kate, eller Catherine, er hans utkårede.

Så grunnen til dette kolossale arrangementet var ikke at hovedpersonen, prins William, var en person som hadde gjort noe spesielt, han var bare født inn i en bestemt familie.

Det er god grunn til å ha seremonier og til å hylle mennesker som har gjort noe stort. Slikt ser man også forekomme stadig vekk. Når idrettshelter kommer tilbake til hjemlandet etter å ha høstet gullmedaljer i viktige konkurranser i andre land så møtes de på flyplassen av begeistrede tilhengere. Likeledes når vinneren av Melodi Grand Prix kommer tilbake til hjemlandet etter konkurransen.

Men slike hyllester forekommer også når det er et reelt grunnlag for det. Hvis vi går litt tilbake i tid så skjedde slike ting når oppdagelsesreisende/polafarere kom tilbake fra kanskje årelange ekspedisjoner, det skjedde når soldater vendte hjem etter en krig, det skjedde når kunstnere som har gjort suksess kommer på besøk eller vender hjem etter å ha gjort suksess i utlandet. Så hyllester og store folkemengder som møter frem for å markere beundring og støtte er noe som både er moralsk og riktig.

De som egentlig ble feiret i bryllupet i London var England selv, det som ble feiret var England, landets kultur, tradisjon og historie, og i mindre grad Kate og William. Det er all grunn til å feire et lands kultur og historie hvis det er en positiv kraft for frihet og individualisme, og England er tross mange feil et av de få landene som er på den rette siden i dette avgjørende spørsmålet.

Men monarkiet? De sentrale personene denne overdådige begivenhet var der pga tilfeldigheter. Har man et monarki er det tilfeldig hvem som blir statsoverhode; å bli statsoverhode er da bare noe man blir født til. DLF mener at dette er feil. Et land bør ha en formell politisk leder, men dette må etter vårt syn være en person som blir valgt til det av folket, og som kan skiftes ut med jevne mellomrom.

Dessuten er det galt at den som blir født inn i arverekken nærmest må velge et bestemt yrke (ja, han kan si fra seg tronen og velge et annet yrke, men dette er en svær og komplisert prosess), det vi mener er at det å bli født til å bli statsoverhode ikke kan være en god posisjon å havne i, og det er krenkende overfor vedkommendes frihet.

DLF er derfor imot kongedømme, vi er tilhangere av republikk.

Men siden utgangspunktet for denne kommentaren var bryllupet mellom Kate og William så la oss ønske den lykke til. Vi håper de får et langt og godt og lykkelig liv, at de får barn dersom de ønsker seg det, og at de kommer i produktive jobber hvor de kan drive verdiskapning slik alle andre anstendige mennesker gjør sitt beste for å kunne utføre!
.
.
.
.
.
.
.
http://www.vg.no/rampelys/prinsebryllupet/artikkel.php?artid=10092851