Skolen har vært topprioritert for alle de store partiene ved alle valg de siste tiårene. Ved hvert valg har partiene lovet en bedre skole, og dette skal gjennomøfres å øke lærerlønningene, ved å rehabilitere skolebygningene, ved å utdanne flere lærer, ved å gjøre pensum bedre, og ved å organisere skolen bedre. (Slike løfter sitter løst i enhver valgkamp.)

Alle de store partiene har lovet slike ting. Da skulle man tro at skolen ble bedre og bedre og at elevene som gikk ut av skolen ble flinkere og flinkere.

Men hva er der som har skjedd?

Aftenposten forteller på sin forside 28/8 at ”300 000 kan ikke lese ... En av ti voksne nordmenn leser så dårlig at de har problemer med å klare seg …”. Dette er altså personer som har gått ut av skolen og som ikke kan lese.

Vox forteller at ”430 000 voksne i Norge mangler grunnleggende ferdigheter i lesing og tallforståelse”.

Dagsrevyen forteller 31/8 at 1 av 3 kommuner får elendige resultater på en undersøkelse av kvaliteten i skolen. Reportasjen forteller også at i en totalvurdering av kvaliteten på skolene i kommunene er det kun 19 kommuner som får karakterene 5 eller 6, mens 148 kommuner får karakterene 1 og 2.

Videre ser vi reportasjer på TV om forfane skolebygninger. For noen år siden beskrev VG forholdene ved en skole slik: ”[skolen har] muggbefengte, trekkfulle og stygge klasserom med dårlig luft”

Vi får høre at enkelte skoler jukser med prøver som skal teste elvene ved skolen får å sammenligne dem med elever fra andre skoler: ”… På kort varsel kalte kunnskapsminister Kristin Halvorsen inn til et hastemøte med lærer-, elev- og foreldreorganisasjonene og Kommunenes sentralforbund, etter at Dagbladet den siste uka har skrevet om juks og elever som nektes å delta i de nasjonale prøvene. Debatten begynte med Magnus Marsdals bok «Kunnskapsbløffen», hvor det hevdes at disse prøvene fører til et resultatjag som går ut over elevene”.

SV har nå sittet i regjering i seks år, og det som var viktigst for dem var å få ansvaret for skolen, Hvordan er dette gått? Sittende kunnskapsminister må avvise at hun har gitt opp:”Kristin Halvorsen avviser kategorisk er hun fører en skolepolitikk som ikke er forankret i programmet SV gikk til valg på i 2005.

– Det var bred enighet om det viktigste i Kunnskapsløftet fra 2004. Tidlig innsats, mer praktisk og relevant ungdomsskole, bedre yrkesretting og økt gjennomføring av videregående utdanning er SVs hovedområder, sier kunnskapsministeren.

Hun er svært uenig i påstandene om at SV ikke har fått gjennomslag for sine tradisjonelle hjertesaker.

– SVs viktigste hjertesaker har vært full barnehagedekning, tidlig innsats, mer praktisk og relevant skole – som følges opp i ungdomsskolemeldingen.

Hun mener Aftenposten har nøyd seg med å trekke ut noen få enkeltsaker, og målt SVs politikk i regjering opp mot disse.

– En grundigere gjennomgang av manifestet vårt fra 2004 viser at det er langt mer å vise til av gjennomført politikk enn det som er trukket ut.”.

Men allikevel skriver kommentatorer ting som dette: ”SV-skolen som forsvant. SV har hatt kunnskapsministeren i hele den rødgrønne regjeringsperioden, men har knapt greid å gjennomføre en eneste av partiets hjertesaker på skole. Det var kun én ministerpost Kristin Halvorsen var krystallklar på at SV måtte ha i den rødgrønne Regjeringen – kunnskapsministeren. Fordi skole var en av hjertesakene til partiet – og fordi SV skulle sette sitt buemerke på norsk skole.
I dag, seks år senere, viser en gjennomgang Aftenpostens har gjort av skolepolitikken SV har stått for i den rødgrønne regjeringen få likheter med innholdet i «SVs skolepolitiske manifest 2004» og «SVs partiprogram 2005-2009».

SV skulle fjerne karakterene i ungdomsskolen og i videregående, avvikle eksamen, fjerne de nasjonale prøvene, innføre gratis skolemåltider, gratis SFO m.m. Ingenting av dette er gjennomført. Og det etter at partiets mest markante politikere – Øystein Djupedal, Bård Vegar Solhjell og nå Kristin Halvorsen – har styrt Kunnskapsdepartementet siden 2005.”

Og dette altså til tross for reformer som Reform 94, Reform 97, Kunnskapsløftet, og til tross for at politikere fra alle de store partiene sier at de skal prioritere skolen.

Men når de store partiene sier at de skal prioritere skolen så betyr dette at politikere fra disse partiene skal bestemme skolens innhold og sette betingelser for og krav til drift.

Vi i DLF mener at politikere er udugelige til det meste, også til skoledrift. Vi mener at skolen ville ha blitt mye bedre dersom politikerne ikke hadde blandet seg inn.

Mer konkret mener DLF at skolen bør styres av skolefolk, og ikke av politikere og byråkrater. Skolefolk – primært lærere og andre som er ansatt ved den enkelte skole – kjenner hvor skoen trykker, de kjenner fagene, de kjenner elevene og de vet hva som må gjøres for å hjelpe den enkelte elev.

Men nå er skolene lesset ned av ulike typer pålegg fra myndighetene, mange av disse ikke bare unødvendige, men direkte skadelige i og med at de tar tid fra undervisning, de sliter på lærerne, og de fører til redusert kontakt mellom lærer og elev. Vi siterer fra vårt program som kort beskriver hvordan det bør være:

”I første omgang bør hver enkelt skole fullt og helt styres av et råd valgt av lærere ved skolen og foreldrene som har sine barn som elever ved skolen. Dette rådet kan da selv bestemme skolens pensum, undervisningsopplegg, regler for opptak, faglige og pedagogiske krav til lærere, osv. Vi har full tillit til at lærere og foreldre kan styre skolen svært godt, og vi mener at skolen vil bli langt bedre dersom de som er direkte involvert i skolen -- lærerne og foreldrene -- ikke blir underlagt de politiske myndigheter og byråkratene i Kunnskapsdepartementet.”

Da vil skolen selv kunne bestemme pensum, valg av lærebøker, valg av pedagogisk metode, betingelser for ansettelse, antall timer i ulike fag, hvilken vekt de skal legge på ulike typer prøver, osv.

Noen andre elementer som veier positivt ved et slikt system er at foreldrene vil legge mer arbeid i å finne en skole som passer til deres barn, foreldrene vil antagelig følge mer med på hva som foregår på skolen og evt. flytte sitt barn til en bedre egnet skole dersom den skolen barnet går på ikke fungerer godt. Og mht mobbing vil en skole som tolererer mobbing miste sine elever.

DLF sier et kraftig JA! til en bedre skole, men en slik utvikling forutsetter at skolen overtas av skolefolk, og at dagens ordning med en politiker- og byråkratstyrt skole avvikles. DLF mener at dette er den eneste veien til en bedre skole.

Skolen er alt for viktig til å overlates til politikere og byråkrater. Den bør overlates til folk som liker å undervise, til folk som synes undervisning og opplæring er viktig, til folk som er glade i fagene sine, til folk som liker og respekterer elevene, til folk som står på og gjør en god jobb for sine elever: kort sagt; dagens skoler bør overlates til lærerne.

Det er dette som må gjøres med skolen.

.
.
.
.
.
.
.
.

http://www.dagbladet.no/2011/08/31/nyheter/skolepolitikk/utdanning/regje...

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article4213319.ece

http://www.vox.no/no/global-meny/Presse/Pressemeldinger/20-millioner-eks...

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=534436

http://stemdlf.no/stortingsprogram#SECTION001900000000000000000