Skolevalgene

Høyre og Ap frem, SV og FrP tilbake, DLF holder stand. Dette er de mest interessante resultatene i mandagens skolevalg. Alle resultater er å finne på linken nedenfor.

Hvorfor ble det slik? Slike ting er alltid enkelt å forklare i ettertid. SV står for en virkelighetsfjern radikalisme, og det verste som kan skje et slikt parti er at det kommer i en ansvarlig posisjon. Som vi har sett etter seks år med SV i regjering så vil omtaler av partiet alltid inneholde uttrykk som kamelspising, løftebrudd, splittelse, utmeldinger, osv. Mange SVere har opplevet at de kanskje vil føle seg mer hjemme i et annet parti, og de har gått over til Ap eller FrP eller Rødt. Som et resultat av at SV lekker i alle ender går SV ned, naturlig nok.

At FrP har gått tilbake er heller ikke overraskende. Partiet kaller seg iblant fortsatt liberalistisk, men når det vil satse mer på offentlige løsninger innen helse skole og pensjoner – som om problemene skyldes pengemangel! - så er det direkte galt å omtale partiet som liberalistisk.

Videre har partiets ledelse vært klønete i en rekke saker i det siste, i alt fra Birkedal-saken til at Oslo FrP snur ang. flyttingen av Munch-museet (fordi bygget museet skulle inn i var tegnet av en spansk arkitekt? – og derfor ikke passet inn i området??).

Videre har partiets grunnlegger Carl I Hagen (det partiet Anders Lange grunnla kan ikke betraktes som en forløper til dagens FrP) mislikt pensjonisttilværelsen og kommet tilbake i politikken. Nå er han ordførerkandidat i Oslo, og får derved en viss oppmerksomhet. Men han har ikke den samme teft som tidligere, og har gjør en del tabber. Blant hans utspill er forslag om et eget innvandrerdirektorat; tidligere har han foreslått et eget eldredepartement. NB disse regnes ikke med på Hagens tabbeliste; dette er politics as usual i FrP.

Ekte liberalister kan ikke ha noen respekt for slike utspill; men det er typisk FrP: de sier de er liberalister men vil ha offentlige løsninger på alle områder. Men alle velgere merker selvmotsigelsene og mister tillit til partiet.

At Ap har gått frem er ikke overraskende. Ap betraktes som et tungt og seriøst og styringsdyktig parti. Den lange listen med tabber og nederlag de siste årene ser ikke ut til å ha rokket ved dette. La oss bare ta med ett eksempel: de ulike typer støy innen det offentlige helseapparatet. At det er uro på vestlandet ifbm løftebrudd mht plassering av sykehus er velkjent, og for et par dager siden uttalte helseministeren på TV2-nyhetene at ”når vi gir garantier så mener vi bare at vi ønsker at det skal skje”. Dette er svært useriøst, men velgerne ser ikke ut til å ta til seg det som ligger i slike utsagn, Ap fosser frem.

Vi tror ikke at det som skjedde 22. juli har stor betydning for Aps oppslutning nå, men vi tror at måten hele Norge reagerte på dette på, med statsministeren i spisse, har ført til en viss økning i oppslutningen om Ap.

Høyre er nå så konturløst at det inngir tillit. Det har i sak etter sak i de siste årene gått inn for mer statlig styring og kontroll - blant de siste sakene er støtten til DLD - og velgerne ser ut til å gå på dette. Videre har Høyre ikke gjort noen store tabber, og siden FrP stadig tabber seg ut så vokser Høyre. Dette ser ut til å være veien til suksess: vær for stalig styring, vær forsiktig, og la konkurrentene tabbe seg ut.

At DLF bare holdt stand var ikke oppmuntrende. Men det er valget på mandag som teller, og vi venter at DLF vil gå frem da.
.
.
.
.
.

http://www.samfunnsveven.no/skolevalg/resultat/fylke/3

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2011/artikkel.php?artid=10090338