La oss først gratulere Høyre og Arbeiderpartiet. Disse to gamle partiene ble valgets store vinnere. Dette er partier som har holdt på lenge, de har en viss størrelse og de har erfaring fra alle typer folkevalgte verv, og derfor har de alle typer ressurser som skal til for å gjøre gode valg; de har penger, de har dyktige mennesker, de har posisjoner, de slipper til i pressen, osv. De har også en politikk som ikke støter noen og som alle som betraktes som anstendige mennesker kan og bør støtte opp om.

Men hovedgrunnen til at de har gått så kraftig frem ligger utenfor dem selv. Det er omstendigheter utenfor deres kontroll som har gjort at de står frem som valget klares vinnere.

Etter det grusomme som skjedde 22. juli viste statsministeren at han var oppgaven som landsfader verdig, og dette skapte fornyet tillit til Ap. Et annet element som gjorde at Ap gikk frem var at SV er nedslitt av seks år i regjering. SV har satt verdensrekord i løftebrudd og kamelspising, og da er det naturlig at mange velgere som tidligere foretrakk SV går til Ap. At SVs leder Kristin Halvorsen, som har vært ansvarlig for den ansvarlige kursen som SV har fulgt de siste ca ti årene og som førte dem inn i regjeringskontorene, nå går av, er bare en helt naturlig følge av det som er skjedd med SV etter seks år i regjering.

På den borgelige siden var det i hovedsak FrPs mange tabber som gjorde at Høyre gikk så kraftig frem. Høyre er som nevnt et gammelt parti med store ressurser, og når konkurrenten snubler gang på gang så kan Høyre bare sitte og håve inn stemmer.

Det er altså FrPs mange tabber som er hovedårsaken til Høyres store fremgang. Hvorfor gjør FrP så mange tabber? FrP er et relativt nytt parti, og det er et vaskeekte populistisk parti. Det kan ikke da ha noen ideologi – eller man kan si at blant medlemmene er de mange inkonsistente ideologier, som er det samme som å si at partiet ikke har noen ideologi. (Det samme kan sies om Venstre, men Venstre gjør et poeng ut av å være slik, og Venstre er da heller ikke noe stort parti.) FrPs representanter inntar derfor en rekke sprikende standpunkter, og partiet kan da ikke ha noen intellektuell tyngde. Derfor er det umulig for partiet å bygge opp en kultur som gjør at utspill blir gjennomtenkte og konsistente.

Det var en rekke slike tabber det siste året som gjorde at velgerne sviktet. Nei, FrP var ikke bedre da Hagen var leder, men han var en så karismatisk orator at han kunne få folk til å tro at FrP hadde reelle løsninger på alle problemer. Men nå er den gamle gode Hagen borte, og den Karl I Hagen (ja, på TV2 i går var navnet stavet slik) som i slutten av valgkampen ga stadig skiftende beskjeder om hvorvidt han var ordførerkandidat i Oslo eller ikke, var kun en blek skygge av den Carl I Hagen man kunne se i hans glanstid.

DLF gikk som vanlig kraftig frem, men noe mindre enn forventet. DLF fikk 217 stemmer, og dette er en fremgang på 70,8 % i forhold til forrige kommunevalg, og på 27,6 % i forhold til stortingsvalget for to år siden (vi regner kun med tallene i Oslo).

Veien fremover? I de neste to årene vil skolen bli dårligere, eldeomsorgen vil bli dårligere, helsevesenet vil bli dårligere (bla. må de enorme underskuddene i helseforetakene måtte dekkes inn, og dette vil gå ut over pasientene), byråkratiet vil øke – alt dette til tross for klare løfter fra alle de andre partiene om at dette er viktige problemer som må løses. Men som DLF sier: disse problemene kan ikke løses innefor velferdsstaten, det er tvert imot velferdsstaten som er årsaken til disse problemene.

Valgkampen i 2013 vil altså være preget av de samme temaene og de samme tomme løftene som preget årets valgkamp. Men i 2013 vil DLF forhåpentligvis stille i innpå ca åtte fylker, så enda flere vil få anledning til å si at de vil ha noe helt annet enn det som Ap og Høyre og FrP og SV & co står for.
.
.
Edit: kl 1725 viser skjemaet 247 stemmer til DLF i Oslo!

.
.
.

http://www.regjeringen.no/krd/html/valg2011/bk2_3_1.html

http://www.dagbladet.no/2011/09/13/nyheter/politikk/valg11/18102703/