Den dom som ble avsagt mot Anders Behring Breivik i går var for ham den verste han kunne få, og sett på denne måten er vi ikke så veldig misfornøyd. (Vi er selvsagt klar over at det som rettspsykiaterne kom frem til og som ble lagt frem i går ikke er en dom, og at den ikke er endelig, den skal vurderes av Den rettsmedisinske kommisjon).

Dagbladet oppsummerer slik: ”Konklusjonen fra de sakkyndige er at Anders Behring Breivik er strafferettslig utilregnelig. Anders Behring Breivik var psykotisk 22. juli, og i tillegg psykotisk under intervjuene med psykiaterne. Det ble klart under en pressekonferanse med Inga Bejer Engh og Sven Holden, som er statsadvokatene som skal føre terrorsaken i dag. Rettpsykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim konkluderer i sin rapport med at Breivik gjennom en lengre periode har utviklet sykdommen paranoid schizofreni.”

Denne dommen er det verste Breivik kunne få fordi det den gjør er å si til ham at etter hans ni års forberedelser, etter hans omfattende planlegging, etter hans innkjøp av alt fra materiale til å bygge en bombe, etter hans våpentrening, etter hans konstruksjon av noe som så ut som en politiuniform, etter hans sprengning av regjeringskvartalet og etter hans massemord på innpå 80 hovedsakelig svært unge mennesker, og etter at han hadde satt sammen et manifest på 1500 sider med en slags begrunnelse for terroraksjonen og massemordet for å forklare det han gjorde – etter alt dette så blir han fortalt at ”Du er en tulling som ikke er verd å lytte til i det hele tatt!”.

Kjennelsen, hvis den blir stående, vil sørge for at Breivik aldri vil bli straffet for de grusomme terrorhandlinger han begikk 22. juli, han vil bare bli pålagt psykiatrisk behandling inntil han blir frisk. Hans tilstand skal jevnlig vurderes, og dersom en slik vurdering ender med at han blir friskmeldt vil han bli sluppet løs. Men dersom han ikke blir friskmeldt vil han kunne sitte inne til behandling i en psykiatrisk institusjon resten av livet.

VI i DLF synes dette er ille. Breivik burde ha blitt stilt for retten som en forbryter (nå vil han være å betrakte som en pasient), og han burde ha blitt idømt den strengeste straff det er mulig å finne hjemmel for i Norges lover. Etter vårt syn er det slik alle forbrytere bør dømmes.

En forbryter som er dømt på denne måten er tatt på alvor, han er vurdert som et voksent menneske som har tatt et (galt) valg, og han får møte konsekvensene av det han har gjort. Videre vil han bli idømt en bestemt dom, og han vil vite når dommen er ferdig sonet.

En som blir pålagt behandling på ubestemt tid (slik Breivik nå sannsynligvis blir) vil ikke ha noe av dette.

Vi er ikke i tvil om at de rettspsykiaterne som ble satt på saken har gjort en god jobb ut i fra sine forutsetninger, men vi mener det er helt feil å slutte av Brieviks svært eksentriske og fullstendig virkelighetsfjerne politiske ideer – at europeiske politikere har inngått en avtale med muslimske land om å gjøre Europa muslimsk slik at de europeiske landene skal få billig olje (det er i hovedsak dette Eurabia-teorien går ut på), at han (Breivik) er kommandør i en tempelorden, og at han en gang i fremtiden kan bli regent i Norge – at han er syk, at han ikke er tilregnelig.

At psykiaterne har kunnet slutte dette viser at psykiatrien som videnskap er en meget ung videnskap som som er i en tidlig fase og som har få svar å gi og at dens konklusjoner er lite å bygge på. Breiviks meninger er svært ekstreme og helt uten virkelighetskontakt, men dette gjelder ganske mange som har engasjert seg i politikk (og på andre felter), og dette betyr ikke at de er psykisk syke eller utilregnelige.

Videre, å bli stempel som ”gal” (som ikke er en term som brukes i psykiatrien) kan bety at man har et verdihierarki som er svært forskjellig fra det som dominerer i det samfunnet som finnes omkring en. Og la oss også nevne at under Sovjet-tiden ble enkelte opposisjonelle langt inn til psykiatrisk behandling; der var man mentalt syk dersom man ikke støttet opp om sosialismen og det sovjetiske maktapparat.

Denne kjennelsen er et uttrykk for en dessverre utbredt tendens: siden det er vanskelig å forholde seg til moralske utfordringer så kan man late som om enkelte ting blir enklere hvis problemstillingene skyves over i en kategori som er enklere å ha med å gjøre: medisin er enklere å forholde seg til enn moral. (Vi sier ikke at dette er en eksplisitt motivasjon for psykiatere, vi sier at dette er en tendens innen faget og at fagfolk flest tar dette for gitt på en måte som er så fundamental og grunnleggende at det ikke faller dem inn at det kan være annerledes.)

De som er skjedd er at Breivik er skjøvet fra kategorien moral og over i kategorien medisin: ”Det han gjorde var svært umoralsk” er blitt til ”Han var psykisk syk”.

DLF har alltid ment at de som begår kriminelle handlinger skal stilles for retten og dømmes som kriminelle. Vi er imot at en eventuell psykisk sykdom (for personer som fremstår som normale) skal føre til fritak for straff eller at man ikke skal stilles for retten. Dersom en som blir dømt er syk så skal han eventuelt ha behandling mens han soner sin straff.

Etter vårt syn er det kun dette som er en rettsstat verdig: også forbrytelser bør tas på alvor, de bør behandles som ansvarlige mennesker som tar valg og som tar ansvar for sine valg, og gjør de noe galt (begår de reell kriminalitet) skal de straffes strengt.
.
.
.
.
.

http://www.dagbladet.no/2011/11/29/nyheter/innenriks/terrorangrep/anders...

http://www.dagbladet.no/2011/11/28/nyheter/innenriks/terror/terrorangrep...

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10024016