Siste nytt i helse-Norge

Tidligere var det fylkeskommunene som drev sykehusene. Dette fungerte ikke godt og derfor valgte man – dvs. alle de store partiene ønsket – en annen løsning. Staten skulle overta sykehusene, og alle trodde faktisk at dette ville løse problemene. Det ble etablert et antall statlige helseforetak (i dag er antallet slike helseforetak redusert til fire), og de skal ha ansvar for sykehusene i hver sin geografiske region. Det kom selvsagt også en ny lov, helseforetaksloven (2001), som skulle regulere driften av sykehusene.

Helseforetakene er slik beskrevet i Wikipedia: ”Et helseforetak er et eget rettssubjekt med egen handlingsevne, rettslig og økonomisk, og med arbeidsgiveransvar for sine ansatte. På mange måter ligner helseforetakene på aksjeselskaper, med den vesentlige forskjell at staten hefter ubegrenset for foretakets forpliktelser. Helseforetakene kan således ikke gå konkurs.

Hvert helseforetak ledes av et styre og en administrerende direktør oppnevnt av styret i det regionale helseforetaket. Det er de regionale helseforetakene som selv fastsetter hvordan de ønsker å fordele tjenesteytelsen mellom sine underliggende helseforetak. Organiseringen av disse og arbeidsdelingen mellom dem kan derfor endres på kort tid.
Et helseforetak kan bestå av flere sykehus og andre institusjoner, men hver av disse representerer ikke egen virksomhet etter helseforetaksloven”.

Styrene består dels av personer som politisk oppnevnt, og dels av representanter for de ansatte. (Link til regjeringens side som forklarer dette er gitt nedenfor.)

Sykehusene er altså statlige, og under full folkevalgt kontroll. Politikerne har organisert dette akkurat som de ønsket seg det. Så da må enhver sosialdemokrat tro at dette må gå bra.

Men hvordan går det? ”I går [mandag 30/1] kastet helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen styret i Helse Midt-Norge. Kravet til alle styrer er full lojalitet”. Dette står å lese på forsiden av Dagsavisen i går. Videre lesere man følgende om andre ting som skjer i helse-Norge: ”Opprør blant fastlegene. Kaos rundt gigantsykehuset i Oslo. Strid om lokalsykshusene”. La oss også tilføye at mange av helseforetakene har pådratt seg stor gjeld, at tilbudet til behandlingstrengende i enkelte tilfeller er dårlig, at noen pasienter må vente lenge på nødvendig behandling, osv.

Vårt svar er at dette ikke går bra. Vi mener også at det ikke kan gå bra, dvs. så lenge man har statlige ordninger så kan det ikke gå bedre enn det gjør i dag. Og dette fordi det plasseres et ledd mellom tilbyder og forbruker.

Skal man ha en effektiv produksjon og et godt tilbud til forbrukeren må det være en direkte kobling mellom de to. Det har man hvis for eksempel Ola og Kari selv går i butikken og handler for sine egne penger. Da kan de selv velge hvilken butikk de vil handle i, hvor mye de skal handle, og hvilken kvalitet på varene de skal ha.

Hvis derimot staten har tatt pengene fra dem, gitt dem til en utvalgt butikkkjede, og sier til Ola og Kari at de kan gå til denne butikkjeden og hente det staten har plukket ut for dem, samtidig som staten reelt sett har gjort det umulig for dem å gå i andre butikker de heller villa ha kjøpt disse varene i, så må de ende opp med et dårligere resultat enn det de selv ville oppnådd dersom de kunne ha valgt selv.

Dette gjelder overalt, og det gjelder også innen felter som skole og helse.

DLF konstaterer at eksperimentet med offentlig helsetilbud er en fiasko. Vi vil at tilbudet skal reformeres slik at det kan gi et godt tilbud til befolkningen. Men skal tilbudet kunne bli bedre må alt ved helsevesenet privatiseres: sykehusene må bli private, ordninger som fastlegeordningen må bli private og helt uten statlige reguleringer og pålegg, og alle forsikringsordningene må tas ut av statens hender og overtas av private forsikringsselskaper.

Kun dette kan gi oss et effektivt helsetilbud, et tilbud som stadig vil bli bedre, og som er stabilt og forutsigbart over tid - dette altså i motsetning til det statlige tilbudet som er preget av kaos, underskudd, illojalitet og i altfor mange tilfeller en dårlig pasientbehandling.

.
.
.
.
.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/pressesenter/pressemeldinger/2008/n...