Forbud mot tigging

Oppslutningen om å innføre et forbud mot tigging fikk nye styrke i helgen etter at Høyres landsmøte vedtok å gå inn for et slikt forbud. (Ledelsen var riktignok i mot, men forslaget ble vedtatt med 184 mot 102 stemmer.)

Høyres leder Erna Solberg sier i Aftenposten i går at “det er problematisk å forby å be andre om hjelp [og] … et slikt forbud gir et sosialt ansvar, og kanskje må muligheten for å tjene penger for den enkelte utvides”. Men selvfølgelig vil antagelig heller ikke Høyre at politiet skal ta tiggerne, det er alltid de såkalte bakmennene som skal tas: “ … det viktigste er å slå ned på bakmennene”. (Det er disse politikere alltid sier de er ute etter når de vil ha forbud mot en rekke vanlige ting som ikke utføres av hardbarkede kriminelle: salg av narkotika, prostitusjon, gambling, etc. - men de sier dette kun for å gi sine forslag en mindre krenkende profil; vi har aldri sett noe oppslag som sier at bakmenn er tatt).

Men tilbake til en eventuell lovregulering av tiggingen: Solberg sier i Aftenposten at “et forbud gir et sosialt ansvar”. Dette må bety, hvis vi ser det i sammenheng med et forbud, at man skal stanse en ordning hvor individer ber om hjelp og hvor hver enkelt selv skal avgjøre om han vil gi hjelp eller ikke, og innføre en ordning hvor (noen utvalgte, og forhenværende) tiggere får hjelp av det offentlige, og hvor de pengene som disse eks-tiggerne mottar er tatt fra befolkningen med tvang i form av skatter og avgifter. Så Høyre vil altså fjerne en frivillig ordning og erstatte den med en tvangsordning.

Et av forslagene som har vært oppe er også at de kommunale myndigheter skal innføre en registrering av tiggere av; kun godkjente, verdige tiggere skal få lov til å tigge i kommunen. En avdeling innen kommuneadministrasjonen skal da åpenbart vurdere søknader om å bli godkjent som en verdig tigger. Ikke en god ide synes vi i DLF.

Videre må politiet ved et forbud ta fatt i enda en type saker hvor det ikke foregår reell kriminalitet. Dette vil føre til at politiets ressurser i enda mindre grad vil bli brukt til å ta seg av tyveri, innbrudd, overfall, svindel, voldtekt, etc.

DLF er imot alle offentlige restriksjoner på tigging. Hvis folk flest hadde vært imot, ville få eller ingen tiggere fått noe fra de forbipasserende, og tiggingen ville da ha opphørt. Men hvis noen vil opprettholde denne aktiviteten ved å gi til tiggerne så bør de ha all rett til dette. (Et annet moment i forbindelse med dette vil bli berørt nedenfor.)

Det ville selvsagt vært bedre om disse menneskene hadde vært i jobb heller enn at de holder på med tigging. Men antagelig har de ikke mange kvalifikasjoner, og da burde arbeidsmarkedet vært så fleksibelt at disse menneskene kunne tatt enkle jobber for lav lønn. Sannsynligvis er det bestemmelser om tarifflønn, arbeidsmiljø, etc. og pålegg fra fagbevegelsen (gjennomført av staten) som gjør at slikt er umulig å innføre. En full liberalisering av arbeidsmarkedet vil derfor i betydelig grad minimalisere dette problemet.

Muligens bor disse tiggerne under dårlige forhold, f.eks. i overfylte leiligheter. Men å ha en bolig i en by (hvor det meste av tiggingen skjer) er ikke billig. En full liberalisering av boligmarkedet – med fjerning av offentlige restriksjoner på bygging av boliger, fjerning av husleieregulering, fjerning av offentlige krav til kvalitet og standard, etc., vil gjøre enda bedre boliger tilgjengelige for folk som ikke har god råd.

Et problem med tigging er at tiggingen skjer på fortauene lange hovedgatene i de store byene, dvs. på grunn som er eid av det offentlige. Dersom disse fortauene hadde vært i privat eie ville det ha vært langt enklere å løse dette spørsmålet; da ville den private eieren av fortauet ha bestemt om tigging skal være tillatt på hans grunn eller ikke. Vi ser dette i de store kjøpesentrene, områdene mellom butikkene fungerer som private gater, og der er det sentereieren som bestemmer om det skal være tillatt å dele ut løpesedler, om det skal være tillatt å samle inn til gode formål, eller om det skal være tillatt å tigge. DLF mener at en tilsvarende ordning bør gjelde for gater og veier i byene.

Uansett, DLF mener at et forbud mot tigging er en dårlig ide. Problemene forbundet med tigging kan best minimeres ved privatiseringer og deregulering. Å gå inn for forbud og reguleringer er bare å gjøre problemet enda større.