Fredsforhandlingene med Taliban

– Norge spilte nøkkelrolle i samtalene med Taliban. Hemmelige møter på norsk jord og Norges rolle som bindeledd mellom partene er viktige grunner til at det nå blir offisielle fredsforhandlinger med Taliban, sier utenriksminister Espen Barth Eide. Dette leser vi i avisen Dagen.

Det er nesten slik at man kan høre den stolthet som er i utenriksmisterens stemme når han sa dette, en stolthet som minner om den stolthet statsminister Neville Chamberlain viste da han i 1938 kom tilbake til England fra München etter å ha inngått en avtale med Hitler som skulle gi fred i vår tid.

Taliban er som kjent den islamistiske gruppen som tok makten i Afghanistan midt på 90-tallet, og som stilte seg solidarisk med og hjalp al-Qaida etter al-Qaidas angrep på USA i 2001. NATO gikk da til krig mot Afghanistan, dette fordi NATO-pakten sier at et angrep på et av medlemmene skulle betraktes som et angrep på alle. Etter kort tid var Taliban-regimet avsatt, men krigen har fortsatt helt til i dag. Vi skal si noe mer om dette lenger ned, men først skal vi si noe mer om Taliban.

Taliban vokste ut av gruppen Mujahedin, som med hjelp fra bla. USA kjempet mot Sovjets invasjon av Afghanistan på 1980-tallet. Sovjet gikk i oppløsning, trakk seg ut av Afghanisan, og Taliban tok makten. SNL: I 1996 …proklamerte [Taliban] Afghanistan som en «ren islamsk stat». Etter maktovertakelsen la [Talibans leder] mulla Omar hovedvekten på ytterst rigorøse religiøse forordninger med det erklærte mål å skape «verdens reneste islamske stat». De islamske sharialovene ble strengt håndhevet. Kvinnene fikk ikke lov til å arbeide utenfor hjemmet og måtte bære heldekkende burkadrakter. Alle former for underholdning, så som TV, musikk og sport (bortsett fra kampsport) var strengt forbudt.

Taliban etablerte altså et islamistisk diktatur, og alle vet hva det innebærer: dødsstraff for homofili, dødsstraff for frafall fra islam, lemlestelse som straffemetode, sterk og grov kvinneundertrykkelse, ingen politisk eller økonomisk frihet, etc.

Taliban ble mest kjent i Vesten da de sprengte i stykker de fantastiske Buddha-statuene, et verdenskjent kulturelt minnesmerke. (Wikipedia: Buddha-statuene i Bamiyan var to monumentale statuer av stående buddhaer skåret inn i en klippevegg i Bamiyandalen i Hazarajat-regionen i det sentrale Afghanistan. Statuene var fra det 6. århundre … Statuene, den minste bygget i år 507 og den andre og største i år 554, representerte det klassiske, blandede uttrykket som man forbinder med Gandhana-kunst … [Statuene] ble med hensikt sprengt og ødelagt av Taliban i mars 2001, på ordre fra lederen mulla Muhammed Omar, etter at Taliban-regjeringen erklærte at de var «avguder» (som er forbudt i henhold til sharia…)

Som nevnt har krigen mellom de allierte, ledet av USA, og Taliban pågått siden høsten 2001.

DLF støttet invasjonen av Afghanistan og avsettelsen av Taliban-regimet (og et tilsvarende angrep på Irak for å avsette tyrannen Saddam Hussein). Dette var i begge tilfeller legitim bruk av militær makt. Målet burde være å avsette de tyranniske regimene og å sende et signal om at dersom USA og Vesten blir angrepet igjen, så vil de ansvarlige regimer bli avsatt og lederne eliminert på en eller annen måte. Målet ved bruk av militære maktmidler bør være en fullstendig militær seier – slik Vesten oppnådde overfor Tyskland og Japan i 1945.

Men det er dessverre ikke slik Vestens ledere har ført krigen i Afghanistan (og Irak). I stedet for å oppnå en militær seier har de ikke bare fortsatt med en svak innsats å kjempe mot mindre Taliban-grupper (og sympatisører), de har drevet nasjonsbygging, de har forsøkt å innføre et sivilisert, demokratisk system etter vestlig modell i disse landene.

Det er dog slik at den politikken som blir ført i et land alltid er uttrykk for de grunnleggende filosofiske ideene som finnes i landet. Dette innebærer at dersom det er stor oppslutning om politisk islam, sharia, i et land, vil det være umulig å innføre et sivilisert demokratisk regime i landet. Men det er dette Vesten har forsøkt i Afghanistan etter at Taliban-regimet ble avsatt. Dette har ikke gitt de resultater som de politiske lederne i Vesten og USA ønsket, og de vestlige landene er nå, etter 12 år, krigstrøtte. De vil ut. Og de tror måten å gjøre dette på altså er å inngå en fredsavtale med Taliban.

Men Taliban vil sannsynligvis gå med på hva som helst for å få Vestens soldater ut og for å få løfter om milliardstøtte i hjelp og bidrag. Deretter vil de, så snart som mulig, dvs. etter at de har nedkjempet de lokale grupper som vil ha demokrati, innføre sharia igjen. Og Vesten kan da ikke gjøre annet enn å stå og se på.

Vi vil ikke bli overrasket dersom Vestens ledere nå virkelig tror at en fredsavtale med Taliban virkelig vil føre til et styre i Afghanistan som er vesentlig annerledes enn det regime som var før 11. september 2001. Vi tror det ikke.

Vi skulle ha ønsket at det var mulig for afghanerne å kunne leve i sitt land i fred og frihet, men så lenge fundamentalistisk islam står sterkt i landet, er dette umulig. Det at det har foregått fredsforhandlinger med, og sannsynligvis nå inngås en fredsavtale med Taliban, betyr at Vestens ledere tror at man kan få et sivilisert styresett i Afghanistan, men dette er bare mulig dersom Taliban går bort fra sharia, og dette er selvsagt ikke mulig.

Det som har skjedd er altså at Vesten og særlig USA har kriget i Afghanistan i mer enn ti år, og at denne perioden i det store og hele vil være bortkastet, både for de som har kjempet og blitt skadet eller mistet livet, og for Vestens skattebetalere som har måttet finansiere det hele. Men verst har det vært for alle de afghanere som har mistet livet eller blitt skadet, og spesielt for de som har trodd at landet kunne få et sivilisert styresett og som derfor har hjulpet de allierte på ulike måter i krigsinnsatsen.

Det som hadde skjedd dersom DLF hadde fått det vi ønsket, var som antydet over at Taliban ble avsatt, lederne eliminert, og at soldatene så ble trukket ut, samtidig som det ble sendt et klart budskap om at et nytt angrep på Vesten ville føre til at det neste regimet ville lide samme skjebne.

Ja, det er forferdelig at folk må leve under sharia, men det er ikke noen oppgave for Vesten og Vestens militære styrker å frigjøre folk andre steder i verden, Vestens militære skal beskytte befolkningen i Vesten.

Som nevnt er det praktisk talt umulig å frigjøre folk dersom ideene som dominerer blant dem innebærer ufrihet og undertrykkelse, slik sharia gjør.

Og mht. fredsforhandlingene og norske regjeringsmedlemmers stolthet over å ha vært med på noe så stort, så vil historiens dom over disse bli omtrent den samme som historiens dom over Neville Chamberlain og hans fredsavtale med Nazi-Tyskland. Å forhandle med Taliben er å gi dem seieren, stikk i strid med det som var formålet med å gå inn i Afghanistan.
.
.
.
.
.
.

http://www.dagen.no/2013/06/18/samfunn/internasjonale_styrker/taliban-ko...

http://snl.no/Taliban

http://no.wikipedia.org/wiki/Buddha-statuene_i_Bamiyandalen