Kontantstøtte

KrF ønsker enda høyere kontantstøtte, og muligens vil regjeringen - inkludert FrP - i de pågående budsjettforhandlingene gå med på dette.

Bakgrunnen for kontantstøtten er i hovedsak som følger: De som har sine barn i barnehage får med dette store subsidier fra det offentlige i og med at foreldrene ikke betaler hele kostnaden; en del av kostnaden dekkes av det offentlige. Men pengene det offentlige deler ut kommer fra skattebetalerne, så dette betyr at man betaler en del av kostnadene ved barnehaveplassen direkte, og en del indirekte via skatteseddelen.

(Nationen skrev ved en anledning følgende: Kristelig Folkeparti frir til barnefamiliene. I sitt alternative budsjett foreslår partiet kontantstøtte på 7.000 kroner for ettåringer. Dette skal blant annet finansieres med høyere skatter for høytlønte.)

I utgangspunkt var det slik at dette innebar en stor skjevhet; de som sendte sine barn i barnehaven fikk store subsidier, mens de som oppdro sine barn selv hjemme ikke fikk noen tilsvarende støtte.

KrF har da ønsket å utjamne dette, ikke ved å fjerne subsidiene til barnehavene, men ved å gi en direkte støtte til de foreldrene som ble hjemme med barna. Dette er opphavet til det som kalles «kontantstøtte».

Et par aspekter ved dette som er verd å nevne er dels at mange som sogner til KrF foretrekker å oppdra sine barn selv heller enn å sende dem til en barnehave, og derfor vil mange KrF-velgere tjene på en ordning med kontantstøtte. Et annet aspekt er at mange mener at innvandrerkvinner bør ut i arbeid for å bli bedre integrert i det norske samfunn, og at deres barn bør i barnehave for å bli lettere integrert og slik at de kan lære seg norsk lettere enn dersom de går hjemme. Dersom de derimot får kontantstøtte vil mange av disse kvinnene heller bli gående hjemme, noe som altså fører til at de kommer dårlig ut både mht språk og til integrering.

Kontantstøttens tilhengere sier at det er galt å gi et betydelig støtte bare til de som sender sine barn til barnehaven, og motstanderne sier at kontantstøtten gjør at innvandrerkvinner lettere blir isolert og at innvandrerbarn får større vennligheter med å lære seg norsk og å bli integrert.

Dette er enda et eksempel på den gamle sannhet om at noen inngrep i økonomien fører til skjevheter som krever flere inngrep som igjen fører til flere skjevheter som igjen krever flere inngrep, osv.

Ja, det er urettferdig at de som sender sine barn til barnehave mottar store subsidier, mens de som vil oppdra sine barn hjemme ikke får slike bidrag. Men løsningen på dette er ikke å utdele kontantstøtte, løsningen på denne urettferdigheten er å fjerne støtten til barnehavene!

Nå kan vi ha meninger om hva som er best for barna og hva som er best for innvandrerkvinner, men mer grunnleggende er vårt syn at det er galt av staten å legge føringer på slikt. Det er galt av staten å bruke støtteordninger for å presse borgerne til å oppføre seg på bestemte måter (staten skal kun hindre den type handlinger som innebærer initiering av tvang mot andre), og det er galt å påføre noen et økonomisk tap bare fordi de oppfører seg annerledes enn myndighetene vil.

Det eneste som er rettferdig, og det eneste som er effektivt, og det eneste som er moralsk, det er å fjerne alle statlige støtte- og subsidieordninger også på dette området.

DLF er imot all offentlig kontantstøtte, og vi er imot alle offentlige subsidier til barnehaver. Kun en slik ordning er rettferdig.

I forbindelse med regjeringsforhandlingene og budsjettforhandlingene er altså kontantstøtten et tema: Aftenposten skriver Kontantstøtten kan bli satt opp med tusen kroner fra neste år. Økt støtte til de kontantstøttebarna som allerede får 5000 kroner i måneden, kan bli en realitet. Det vil etter det Aftenposten erfarer, være KrFs fremste krav på området … Mens Ap og SV ønsker å avvikle kontantstøtten, vil de blåblå utvide ordningen.

At FrP nå vurderer å øke kontantstøtten, et FrP som har sin opprinnelse i et parti som gikk inn for sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep er ille, men bare som man kan vente seg av FrP …
Skjevheter bør kun rettes opp ved å redusere offentlige føringer, men det FrP vurderer nå er å øke slik offentlig innblanding. Dette er en typisk sosialdemokratisk tilnærming til et problem, og har ingenting med liberalismen å gjøre.
.
.
.
.
.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Kontantstotten-kan-bli-...

http://www.nationen.no/2012/11/15/politikk/krf/skatt/kontantstotte/knut_...