Kriminaliteten … går den opp eller ned?

For noen uker siden holdt politiet en pressekonferanse hvor hovedpoenget var at kriminaliteten går ned. I en artikkel i Nettavisen i går bekreftes denne fremstillingen: Det ble i fjor [2013] anmeldt færre forbrytelser. Politiets tall viser en nedgang på 1,6 prosent sammenlignet med 2012, og en samlet nedgang på 2,7 prosent fra 2009.

Politidirektoratet la i midten av januar frem statistikken for 2013 på en pressekonferanse i Oslo. Kriminaliteten i Norge går ned, sa politidirektør Odd Reidar Humlegård på pressekonferansen.

La oss nevne før vi går videre at det politiet sier er at antall anmeldelser går ned. Men er dette det samme som at kriminaliteten går ned?

I samme artikkel i Nettavisen finner vi også følgende: - Oslo handelsstands Forening (OHF) foretok en egen undersøkelse i 2011. 100 butikker i Oslo deltok for å få frem et bedre faktagrunnlag, sier sikkerhetssjef ved OHF, Janne Holtet Westbye. Butikkene fylte systematisk ut anmeldelser for alle tilfeller av naskerier og tyverier. I løpet av 12 uker var det en sum på 554 anmeldelser. Det vil si opp mot 120 000 saker i hovedstaden i løpet av ett år. Men registrerte anmeldelser hos politiet samme året var kun 5200. - Det er ingen grunn til å tro at dette er noe annerledes i dag. Tvert om melder våre medlemmer et antall tyveri som bare øker. Dette til tross for dyre sikkerhetstiltak og vakthold, sier hun.

Så dette tyder på at politiets statistikk ikke er helt dekkende for de faktiske forhold.

I artikkelen linkes det også til en annen artikkel, og i den leser vi følgende: Politiet gikk ut med tall som viser nedgang i antall anmeldelser forrige uke. - Det er færre som anmelder, mener voldtektsoffer. Politiets tall viser en nedgang på 1,6 prosent sammenlignet med 2012.

Tuva S…. som selv har blitt voldtatt, blogger åpent om hva hun mener er viktig i en såpass tung prosess. Hun er enig i at mange saker ofte blir henlagt og at mange derfor ikke tar seg til bry å anmelde.

- Jeg velger å tro at de siste års trykk i media, og det fokuset som samfunnet har på å redusere antall voldtekter, hjelper. Men samtidig vet jeg at saker henlegges, sier hun til Nettavisen.

Ifølge bloggeren, mottar hun mange eposter fra fortvilte jenter som har vonde historier. Mange av dem har valgt å anmelde hendelsene, men får dessverre ofte saken henlagt på grunn av bevisets stilling.

Så også dette tyder på at politiets statistikk ikke forteller hele sannheten.

Liberalister hevder at velferdsstaten medfører en stadig økning i meningsløse lover, og at dette fører til en redusert respekt for alle lover, også de lover som bør finnes. Velferdsstaten fører også til ansvarsfraskrivelse, og til ettergivenhet overfor kriminalitet, og dette er også medvirkende til at kriminaliteten må øke.

Politiets tall viser dog noe annet, men som artikkelen i Nettavisen forteller er det er god grunn til å reise tvil om politiets tall er dekkende for utviklingen. Men i det små, over korte tidsperioder, kan det finnes trekk som er i strid med den langsiktige tendensen.

Så la oss kikke på den langsiktige tendens. Her er SSBs statistikk over utviklingen fra 1956 til 1992: http://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/8-8-4t.txt , den perioden hvor velferdsstaten virkelig begynte å vokse sterkt.

Hvis vi ser på antall tilfeller så er utviklingen slik:
1956: 27 172
1966: 48 630
1976: 91 925
1986: 164 890
1992: 234 992.

De fleste vil nok se at dette er en økning. Tallene angir Forbrytelser etterforsket av politiet. Altså ikke antall tilfeller av kriminalitet, ikke antall anmeldelser, men antall tilfeller som politiet har etterforsket.

Hvis vi skal se på antall tilfeller av kriminalitet - og ikke bare antall saker som er etterforsket - er nok antallet enda større.

La oss for orden skyld også se på ferskeste tallene: For 2011 er antallet
363 189, hvis man regner alle typer lovbrudd.

Dette er altså offisielle statistikker. Det er opplagt at kriminaliteten øker, men hvor pålitelige er tallene? Er det mørketall her? De to artiklene vi siterte fra over sier at mange lar være å anmelde kriminalitet de er blitt utsatt for fordi det ikke er noen vits, sakene blir ofte bare henlagt allikevel

Og et par ting til om grunnlaget for statistikken. La oss nevne et par tilfeller: For noen år siden ble det avslørt en meget omfattende svindel i taxinæringen. TV2 forteller: 99 prosent av de avhørte i taxisvindel-saken i Oslo har tilstått …, og hvor mange dreier dette seg om? De 300 siktede fra drosjenæringen har … tilstått svindel av til sammen en halv milliard kroner. Så her har 297 personer tilstått skattesvindel/trygdemisbruk. Teller dette i statistikken som én sak eller som 297 saker?

Et annet eksempel: I de siste årene har det skjedd et økende antall bilbranner i Norge. TU skriver: Rekordmange bilbranner i 2013.

Forsikringsselskapene må i år ut med nesten 220 millioner kroner i erstatning etter bilbranner. Rundt 3 600 biler vil ha brent opp i 2013.

Nå vet ikke vi hva som er årsaken til bilbrannene. Det hevdes at dette har å gjøre med den avanserte elektronikken i nye biler, men eksperter vi har snakket med sier at det ikke er noen grunn til at slike biler plutselig skal selvantenne.

Dessuten, åtte av ti bilbranner skjer på østkanten av Oslo. Hvert år brenner mellom 100 og 120 biler i Oslo. Til nå i år har 82 prosent av brannene skjedd øst for Akerselva.

At høyteknologiske biler med avansert elektronikk skal ha langt større sannsynlighet for å selvantenne dersom de er parkert øst for Akerselva, virker merkelig. Det er all grunn til å tro at en betydelig andel av disse brannene er resultat av ildspåsettelse. Men teller disse tilfellene med i kriminalstatistikken?

Poenget er at det er betydelig antall tilfeller av kriminalitet som ikke kommer med i de statlige statistikker. Det er derfor politiet kan hevde at kriminaliteten går ned.

Med bakgrunn i dette er vi altså sterkt i tvil om politiet har rett når de hevder at kriminaliteten går ned. Det er all grunn til å tro at den er økende. Og over lang tid er den opplagt økende.

Hva må gjøres for å bekjempe kriminalitet?

Meget kort om dette: Lover som har andre formål enn å beskytte den enkeltes frihet må fjernes. Dette innebærer i første omgang at næringslivet og arbeidsmarkedet må dereguleres, at frihandelen må styrkes, at skatter og avgifter må settes kraftig med, og at narkotika, prostitusjon (også kjøp) og gambling må legaliseres. Innvandringspolitikken må liberaliseres slik at problemene med menneskehandel forsvinner. (Mer om dette kan man finne i vårt program.) Videre må straffenivået for de som begår reell kriminalitet heves kraftig (reell kriminalitet er innbrudd, ran, tyveri, svindel, overfall, voldtekt, drap, etc.).

Dette vil føre til at politiet får frigjort kapasitet til å ta seg av reell kriminalitet, det vil frigjøre fengselsplasser, og det vi øke respekten for lov og rett fordi det er kun ekte forbrytere politiet går etter (og ikke folk som spiller poker eller jobber mer enn arbeidsmiljøloven har bestemt eller folk som tar med seg mer over grensen enn er tillatt eller folk som har sex på andre betingelser enn de staten har godtatt).

Kun en utvikling i denne retningen vil føre til at kriminaliteten vil gå ned.

.
.
.
.
.
.

http://www.tu.no/industri/2013/12/27/rekordmange-bilbranner-i-2013

http://www.nrk.no/ostlandssendingen/atte-av-ti-bilbranner-skjer-i-ost-1....

http://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/8-8-4t.txt

https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/lovbrudd...

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3748195.ece

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3746357.ece

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/krim/rekordmange-tilstaaelser-i-taxi...