Det er nå bare noen få dager til de olympiske leker 2014 starter i Sotsji. Mer enn en milliard mennesker over hele verden vil følge verdens beste idrettsutøvere i fredelig kappestrid om hvem som går rasket eller hopper lengst på ski, hvem som scorer flest mål i ishockey, hvem som danser vakrest og mest stilfullt på skøyter, hvem som kjører raskest på kjelke, osv.

Lekene er ikke bare underholdning for et stort antall mennesker, de er også motivasjon for potensielle idrettsutøvere over hele verden; dersom en landsmann vinner en gren vil dette motivere mange unge i hans hjemland til å ta opp samme sport og forsøke å bli like god. Og sport og idrett i rimelig omfang er svært nyttige aktiviteter, selvsagt.

Det er ingen grunn til at slike arrangementer må skje med statlig deltagelse. I praksis har lekene de siste tiår så og si alltid blitt arrangert med store statlige bidrag, men noen er blitt privat finansiert og har gått med overskudd, f.eks. Los Angeles i 1984 og Salt Lake City 2002. (Men slike regnestykker er kompliserte: i hvilken grad skal man ta med etablering av ny og oppgradering av gammel infrastruktur, investeringer som må foretas selv uten OL, etc.)

Så de fleste OL-arrangementer har stor statlig deltagelse, og de er også blitt utsilingsvinduer for regimene i arrangørlandene. I dette tilfelle er OL i Sotsji et prestisje- og propagandaprosjekt for Putins regime.

Og Putins regime er ikke mye å skryte av: det er preget av stor korrupsjon, forfall på en rekke områder (økende alkoholisme, synkende befolkningstall, synkende levealder), opposisjonen blir trakassert eller satt i fengsel, undersøkende journalister blir iblant drept, forretningsmenn som tar opp konkurransen med Putins venner i forretningslivet kan bli satt i fengsel, eksentriske demonstranter (som f.eks. Pussy Riot) blir også satt i fengsel, homofile blir diskriminert – såkalt «homoseksuell propaganda» er i praksis forbudt, osv. Dessuten er Russland utsatt for terrorangrep fra militante muslimer; disse kjemper for å få innført egne regimer i områder hvor det er mange muslimer; Putin vil ikke tillate egne muslimske enklaver og han slår hardt ned på slike forsøk (Tsjetsjenia er mest i fokus). Terroristgrupper har lovet og vil antagelig forsøke å slå til under OL. Men Putin har garantert tryggheten til tilskuere og utøvere, og dette medfører en kolossal overvåking og sikkerhetskontroller hvor man enn går – det sies at det er engasjert ca 100 000 sikkerhetsvakter.

Det var syv år siden Russland fikk tildelt OL 2104 – Putin ville ha OL for å kunne vise hvor moderne og kapabelt Russland er blitt. Siden da har Putins regime arbeidet på spreng for å gjøre den daværende lille sovebyen Sotsji om til en sportsmetropol som kunne avholde et OL med de tilbud som en moderne OL-by må ha: Det ble satt i gang omfattende byggeprosjekter, og alt dette skal ha kostet omkring 300 mrd kr – som gjøre det til det desidert dyreste OL noensinne; det koster tre ganger så mye som OL i London i 2012. Men Putins Russland er svært korrupt, og det sies at mer enn halvparten er gått rett i lomma på forretningsfolk og byråkrater som ikke har bidratt med noe annet enn å fjerne unødvendige hindringer for utbyggingen. Men jo mindre fritt et samfunn er, jo mer korrupsjon vil det være.

Sotsji er i disse årene blitt utsatt for en kolossal ombygging, byen er ikke til å kjenne igjen sier de som var der før arbeidene ble satt i gang; det er anlagt modere idrettsanlegg, moderne hoteller, en moderne flyplass, moderne avfallshåndtering er etablert, gamle pittoresk og ofte forfalne bygninger er erstattet av strømlinjeformede hoteller og restauranter som ser ut akkurat som de som finnes i Aspen eller Telluride i USA.

Dersom alt er ferdig og alt virker som det er meningen vil dette være bra og nyttig under OL, men hva når OL er over? De som søker om å få arrangere OL sier gjerne at pengene som skal brukes er en investering for fremtiden og at det vil bli en betydelig etterbruk, noe vil gjøre pengebruken «samfunnsmessig lønnsom». De som sier dette tar som oftest feil; mange OL-byer ser i ettertid ut som spøkelsesbyer, de klarer som regel aldri å få i stand så stor bruk av hoteller og idrettsanlegg etter at OL er ferdig at det kan rettferdiggjøre de kolossale investeringene.

Men det er jo politikere som styrer, og de føler seg viktige i forberedelsene frem til OL, og under OL og det er jo skattebetalerne som får regningen og politikerne som kommer etter som får problemene. Så de er jo motivert til å skaffe OL til sitt land eller sin hjemby.

Vi håper at OL blir et vellykket arrangement, at vi får se store sportsprestasjoner i spennende konkurranser. Vi håper at det ikke blir noen dopingskandaler (fordi utøverne ikke har dopet seg), og vi håper at vi ikke får en gjentagelse av det som skjedde i OL i München i 1972 da palestinske terrorister drepte 11 israelske idrettsutøvere.

Vi er absolutt for at det skal avholdes slike arrangementer; de er åpenbart topp underholdning for svært mange mennesker. Men vi er imot at det skal brukes statlige penger på slikt, og vi er imot all ekspropriasjon og all tvang (både under lekene i Sotsji og under forrige OL i Kina ble eiendommer ekspropriert for å gi plass til nye anlegg, og «upassende» mennesker fjernet slik at de besøkende skulle slippe å se dem.)

Spiller det noen rolle hvem som går raskest på ski? Spiller det noen rolle om det er en svenske eller en nordmann eller en russer som går først over målstreken? Mange synes åpenbart det, og vi håper at de som synes dette er interessant får noen spennende og underholdende uker så lenge OL varer.