Høyre i svingdøren

Vi har tidligere skrevet at Stortingspresident Olemic Thommessen og utenriksminister Børge Brende, begge fra Høyre, har snudd 180 grad i sitt forhold til Tibet: de har begge vært ledere av støttekomiteen for Tibet på Stortinget, men nå vil de heller danse etter kommunistdiktaturet Kinas pipe enn å støtte opposisjonen i Tibet ved å møte fredsprisvinner Dalai Lama når han snart besøker Norge.

Men disse to er ikke de eneste som har snudd 180 grader i slike spørsmål. En annen fra Høyre som har gjort dette er nåværende statsminister Erna Solberg.

I sin bok «Mennesker, ikke milliarder» (som kom ut i 2011) skrev hun blant annet: Menneskerettighetene har en lei tendens til å tape for næringsinteressene. Det ser vi tydelig både når det gjelder nasjoners og firmaers forhold til menneskerettighetsbruddene i Kina … Hvis vi bare er opptatt av å sikre norske næringsinteresser, og ikke stiller tydelige krav til våre handelspartnere på dette området, gjør vi alvorlige feilsteg.

Dette var altså Erna Solberg mens hun var i opposisjon. Nå har hun snudd 180 grader.

Men dette burde ikke overraske noen. Konservativismen er en bokstavelig talt prinsippløs ideologi; det er en ideologi som er eksplisitt motstander av prinsipper.

Dette innebærer at de som sogner til denne ideologien ikke har det minste problem med å legge om kursen i motsatt retning dersom det tror at de åp noen områder vil få en kortsiktig gevinst på dette.

Det dette betyr i praksis er at slike mennesker ikke er å stole på i det hele tatt.

«Å møte seg selv i døren» er et kjent uttrykk som brukes om de som sier én ting og litt senere sier det motsatte. Men når det gjelder konservative så skjer slikt så ofte at det vel er mer passende å si at de befinner seg i en svingdør og endrer kurs hele tiden.